Randsfjorden 7-9.08.15 - Røyetreff med NTF

[erik]

Karl Johan og undertegnede var tradisjonen tro med på Randsfjorden og røyetreff med Norges Trollingforbund.

Jeg har demontert trollingbaren bak i båten, så Frøken Evada er uten dyprigg om dagen. Trolling etter røye i overflaten har jeg null (0) tro på, så vi tok med oss den sosiale biten av treffet men trollet ikke. Båten lastet vi opp med vertikal- og spinnfiskeutstyr.

En ting er sikkert, det blir mye bedre plass i bilen uten dyprigg og planerboard...

Fredag

Turen opp begynte med å hente KJ på Bussentralen i Oslo. Så hjemom på Høvik for å hente båthengeren, en tur på Biltema for å handle litt dingser før vi endelig kom frem til Storøen for å ta opp båten fra Tyrifjorden.

Siden HSS-hengerens vippe roterer rundt akslingen til den ene rullen på hengeren, tilfeldigvis den rulla som får størst belastning i det båten skal opp på hengeren, slites den rulla endel. Akkurat det kommer ikke som noe sjokk, men det kjipe er at rulla har en lei tendens til å låse seg. Når rulla stopper blir det tungt å få opp båten, og rulla ryker som regel slik at gummien bokstavelig talt skrelles av. Dette skjedde selvfølgelig igjen nå. Heldigvis får jeg nesten si, for det er mye lettere å fikse slike ting når man er to. Løsningen ble midlertidig, siden reserverullene lå igjen hjemme. KJ fikk jobben med å tape rundt rullen med det jeg hadde tilgjengelig, nemlig gjengetape. Langt fra ideelt, men det fungerte faktisk over all forventning. Med tapen ble rulla så glatt at det ikke gjorde noe at den låste seg enda en gang, båtens kjøl skled så fint over rulla at det var en fryd å se på.

Litt vind når vi skulle ta opp, men heldigvis fra "riktig" retning og med en mann på hengeren og en som kan holde er det uansett en lek å få henne opp på hengeren. Vi kom oss derfor fort på veien, og etter en kort handletur i Hønefoss for å bunkre litt vått og tørt var vi på vei til Jevnaker og båtslippen der.

Når vi skulle sette ut gjorde jeg en aldri så liten generaltabbe. Kroken på båndet hoppet av, men jeg gadd ikke å feste den igjen. Vanligvis går Frøken Evada så stille og rolig av hengeren at det heller er snakk om å dytte litt ekstra enn å bremse med vinsjen. Men det var ikke tilfellet i dag. Om det var tapen som gjorde utslaget vet jeg ikke, men på et punkt fikk hun skikkelig fart og gikk i vannet med et plask. Jeg hadde et tau å holde igjen med, men det var ikke så langt og jeg klarte ikke å holde igjen siget i båten. Bare å hoppe etter, til KJs latterbrøl fra land. Neste gang gjør vi det på en annen måte. Neste gang skal KJ holde tauet... (Neida, neste gang skal kroken sitte der den skal hele veien.)

Vi logget litt rundt flytebryggene, og så ga vi gass nordover mot Sandøya nord for Røykenvika. Der lå det allerede endel båter, men Sverre stilte villig opp og tok i mot tauet så vi fikk vår etterhvert vante plass.

Lørdag

Morgensteming, vi var selvfølgelig først ute av soveposen. Vi våkner til flott vær, men det var kjølig nok til at Eberspacheren fikk gå litt.

Vi pakker sammen soveposene og kommer oss fort avgårde. Vel utpå første plassen som skulle testes kan vi se bakover mot øyene, der folk så vidt begynner å våkne.

Frokosten ble inntatt på vannet mens vi fisket. Det ble forresten "second breakfast" også, og lunsjen. Hvorfor kaste bort tiden på land når man både kan fiske og spise samtidig? Etterhvert kom solen for fult og det var blikk stille store deler av lørdagen. Knallvær etter alle definisjoner. I de fleste varianter av fiske er skyfritt og blikk stille en ulempe rent fiskemessig, men for røyene virker det som det er best når det er finvær.

Kaffepauser må man ha, men min pose Nescafe fikk ligge i fred da KJ disket opp med denne lille dingsen. Helt topp med førsteklasses kaffe i båten, så den skal han få lov til å ta med på neste tur også.

Fisk skulle det også bli, selv om det gikk en stund mellom nappene. Vi brukte mye tid på å teste spinnfiske langs land etter gjedde og abbor, noe som ga absolutt ingenting. Røyene var stort sett lite interessert i jiggene våre, men jeg var heldig nok til å få en. Den tok en svart og blå Savagear shad med 25g hode.

Mens vi spinn- og vertikalfisket tøffet trollingbåtene rundt oss. Dette virket helt uproblematisk, bortsett fra at vi fikk litt støy på ekkoloddet hver gang noen passerte. (Såkalt crosstalk.)

Inne ved land så vi plutselig en abborstim på ekkoloddet. KJ var først i vannet med jiggen, men abboren hans datt av. Jeg slapp ned en jigg jeg også, og kunne notere min første Randsfjordabbor. Dessverre ødela den jiggen jeg fikk røya på.

Jeg fikk også en microgjedde i samme område, da jeg kastet vertikaljiggen inn mot land. Muligens den minste gjedda jeg har fått noen gang, noe som var like greit siden jeg ikke hadde noen gjeddefortom på.

Vanligvis er det litt keitete at to stykker vertikalfisker samtidig fordi det blir vanskelig å se hva som er kompisens jigg, og hva som forhåpentligvis er en fisk på vei mot jiggen din. Men ved vertikalfiske på så dypt vann som dette, og med mye bevegelse opp og ned med jiggen går det helt fint.

På bildet over ser du to jigger i aksjon, og en fisk som stiger mot den øverste jiggen før den går ned og ut av ekkoloddkonen. Synd, for det ser ut som en brukbar fisk. Du kan også se dybdekartet fra dybdekart.no og noen detaljer fra interfacen mellom min Lowrance HDS og Motorguide Xi5. I kartplotterbildet ser du et ankersymbol der vi er, som betyr at vi bruker "Anchor lock" på Motorguiden. Dette innebærer at den holder oss på plassen ved hjelp av sin innebygde GPS og innebygde elektroniske kompass. Øverst ser du en svart info-bar, som sier det samme.

Hvis du ikke har skjønt det allerede; KJ blanket altså på lørdagen. Han var riktignok i kontakt med både røye og abbor, men når det nærmet seg middagstid var vi begge enige i at vi skulle komme oss inn til øya igjen. Vi var begge sånn passe kokt etter en lang dag i solen. Vi fikk vår vante fortøyningsplass ved stranden, og kom oss på land. Mange hadde kommet, og stadig flere strømmer til.

Fløtegratinerte poteter, løk og soppstuing med indrefilet på gedigne kulegriller. Harry nevnte at båten hans hadde vært tung å få i plan på vei til Sandøya på fredagen, og det skjønner jeg godt for det er ikke måte på hva han disker opp med. Mat nok til en bataljon, to partytelt å sitte under, langbord, griller og sikkert masse annet. All ære til Harry som ordner absolutt alt, og har du ikke smakt maten hans har du virkelig gått glipp av noe.

Søndag

Søndag morgen er alltid litt tyngre enn lørdag morgen på røyetreffet. Passe med alkohol og antydning til søvnmangel gjør sitt. Vinden var ikke akkurat plagsom, men siden den snudde i løpet av natten var jeg uansett oppe et par ganger for å sjekke at alt var slik det skulle.

Til info er det sand- og gjørmebunn rundt Sandøya, så skål- eller spadeanker er et mye bedre valg enn den tradisjonelle dreggen. Med slike bunnforhold bruker jeg et femkilos spadeanker fra Biltema, og det sitter som støpt. Pass på at et slikt anker må slippes tidlig, for det må ha en meter eller fem på å grave seg skikkelig ned. Men så sitter det til du kommer over ankeret så du får brekt det løs fra bunnen. (Dette ankeret er håpløst på steinbunn, der sklir det rundt som Bambi på isen.)

I dag kom første fisk mye kjappere enn på lørdagen. Vi hadde satt baugen sørover mot Jevnaker, tanken var å fiske av noen plasser på veien nedover. Rett syd for Røykenvika nappet det til på jiggen akkurat mens jeg flyttet båten noen meter mot dypere vann. Kanskje vi kan kalle det slowtrolling med jigg? Ny pers på røye, men i feil ende av skalaen.

Like etter var det KJs tur, og denne var i hvertfall litt større. Fortsatt en bit å gå på før vi kom i nærheten av Jon sin vertikalrøye på 3,3 kg dagen før. Jon var ikke med på treffet, men det hindret ham tydeligvis ikke i å gruse Team Colibri. KJs røye var litt mindre....

I 13-tiden var vi tilbake ved slippen. Da hadde vi vertikalfisket, spinnfisket og slowtrollet litt gummi langs kantene i sydenden uten noe mer action enn et par bunnapp. På vei tilbake til Tyrifjorden fikk Frøken Evada en grundig vask som vanlig før hun fant båsen sin på Storøen.

Med det var det slutt for denne gang, det skal MYE til for at Team Colibri ikke blir å finne på Røyetreffet igjen i 2016.