Jump to content
Fiskersiden

Hvor mye leppefisk i en 200liters tank


Recommended Posts

Jeg kommer til å være15 år når jeg starter ordentlig som fisker, har jo ikke båtsarfikatet da. Det jeg synes er rart er det at det står at man må være 15 år gammel for å være i fiskermanntallet. Det sier jo seg selv at man trenger en skikkelig fiskebåt da. Da nytter det ikke med en trebåt på 10fot og 10hk. Man får jo egentlig ikke kjøre større båter enn det er man ikke 16 år. Er det sånn at man får kjøre større båter hvis man er i fiskermanntallet, hvis man er 15 år?

Link to comment
Share on other sites

Quote

Man får jo egentlig ikke kjøre større båter enn det er man ikke 16 år. Er det sånn at man får kjøre større båter hvis man er i fiskermanntallet, hvis man er 15 år?

Nei, det kan du ikke. Grunnen til 15-årsgrensa er at det ble åpnet for at ungdommer kunne fiske og levere fisk som sommerjobb. Du får ikke kjøre rundt med en rib med en 150-hester på hekken for det.

Men hvis du har en mer saktegående båt av typen jeg nevnte, med en diesel på rundt 20 hk, så er det lettere å få toleranse for det, selv om det er litt i overkant i forhold til reglene

Link to comment
Share on other sites

26 minutter siden, KrabbeMaen Idsø skrev:

Krabbeteiner er svindyre også. Skulle man ha fått tjent noe på det måtte man ha solgt kokt krabbe selv på kaia.

Tillatelse til det ordner du deg fort. Så er det bare å skrive en annonse i lokalavisa/Facebook at du selger krabbe på en eller annen brygge fra kl12 til 14 lørdags formiddag for eksempel

Link to comment
Share on other sites

Det finnes ingen nedre aldersgrense for å kjøre båt, men er du under 16 år er det tre betingelser som må være oppfylt for at du skal kunne kjøre båten.

  • Båten kan ikke være lengre enn åtte meter
  • Båten kan ikke ha større motor enn 10 hk
  • Båten skal ikke gå fortere enn 10 knop

Da kan du jo kjøre en sjark på 22-25fot :)

Sjarkfiske etter fisk og skalldyr er i allefall realiserbart, det er ikke leppefiske sånn reglene kommer til og bli. 

Link to comment
Share on other sites

46 minutter siden, KrabbeMaen Idsø skrev:

Kjøper jeg en sjark er det ikke sikkert jeg tjener det sjarken koster, dorging etter makrell, krepsefiske, krabbefiske tjener man ikke godt på

Tjener ikke godt på kreps? Han ene som leverer her som jeg leverer, fisker kreps for 20 000kr i uka, det er 80 000kr i mnd

I tillegg er teinene billigere, man jobber mindre, man har tryggere båt, man har MYE lavere drivstoff utgifter, man får en båt med varme som gir at man kan fiske hele året. 

Men nå har jeg sagt mitt i den tråden her. Jeg har kommet med mange tips og råd, men du er fast bestemt, så uansett hva jeg sier eller gjør så vil ikke det hjelpe deg noe mer. 

Det eneste jeg kan si nå er: lykke til med oppstart av eget firma, investering av båt og utstyr, og helt til slutt

Skitt fiske

Link to comment
Share on other sites

Hei

 Ingen årsak, det er en stund siden det var en så interressant tråd her. Hvis du lurer på noe, så bare spør.

Bare sånn i forbifarten, en liten sjark med dorgeutstyr for maktrell tar lett opp tusen kilo på en god kveld. Det er kanskje noe å tenke på? Og den sesongen starter omtrent når skoleferien begynner.

Og til sist, du har vel ikke tenkt å være 14 år hele livet?

Link to comment
Share on other sites

Nei ikke 14 men 15 hele livet. Er det ikke på denne tiden krepsen er best å fiske elle? Og hadde jeg hatt en slik kunne jeg ha fisket makrell om sommeren og litt krabbe, og resten kreps, og kanskje litt torsk om vinteren. Det er vel best med garn da. Tror nok ikke jeg kan dra alene til Lofoten som 15-åring hehehe.

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...
Den 21.10.2017 at 16.18, Aristokraten skrev:

Her har du litt informasjon;


Forberedelser med hovedvekt på biltransport:
⦁    Tankene gjennomgås slik at alle overflater er glatte og uten spisse kanter.
 Det bør være en form for skjul i tankene (se bilde). Dette bidrar til å senke stressnivået hos fisken og er gunstig ved mye bevegelse.
⦁    Erfaringsvis gir mørke tanker med lokk en mindre stresset leppefisk, men dette vil sannsynligvis være tilfellet ved alle biltransporter.
⦁    God vannkvalitet i tankene er viktig! Se mer spesifikk informasjon om O2 og CO2 sist i denne veilederen.
Oksygeneringssystem med automatisk justering og helst logging monteres. O2 -verdiene skal ligge mellom 80 og 100 %. For å opprettholde gode oksygenverdier i mindre tanker kan det likevel være nødvendig å stille innblandingen på opp til 125 %. Verdier både over og under dette er uheldig. Andre verdier kan føre til stressreaksjoner og etter en tid utløse sykdom og død. Luftesystem for utlufting av CO2 monteres. CO2 er en større utfordring i sjøvann enn i ferskvann, og har nær sammenheng med pH-verdier. Logging av pH kan derfor benyttes for å overvåke CO2. CO2 bør ligge under 15 mg/l og pH over 7. Høye CO2-verdier kan føre til stressreaksjoner, og etter en tid utløse sykdom og død.
⦁    Ha utstyret på plass før sesongen starter og lær å bruke og forstå det.
⦁    Ved avtale om transport skal følgende være avklart på forhånd:
⦁    Kontakt må være opprettet mellom kjøper, selger og transportør
⦁    Mengde fisk som skal kjøres i hver tank; maks antall pr. art
⦁    Hvilken dokumentasjon som skal foreligge, og hvem som er ansvarlig. 
⦁    Krav til vann (temperatur og salinitet), overvåkning underveis (O2, pH, temp.)
⦁    Vann og fisk må hentes fra smittefritt område; avklares mellom leverandør og kjøper 
⦁    Fisk som lastes skal være ferdig sortert på art og størrelse
⦁    Transportør og kjøper skal vite antallet av de ulike artene før lasting starter 
⦁    Kjenn regelverket. Link til forskrift for transport av akvakulturdyr finnes under «Vedlegg».    

Transport-forskriften
⦁    Gjennomføring:    

Lasting:
⦁    Bilen må fylles med vann av god kvalitet: Helst full sjø, men minimum 25 promille salt. God sikt, og minimalt med innslag av humus (biologisk materiale, grums). Temperaturen i transportvannet bør ikke komme over 18 ᵒC, og må gradvis tilpasses temperaturen hos mottaker. 
⦁    Bruk kun våthåv ved håndtering under lasting av fisken. Ta ikke for mye fisk i gangen.
⦁    Leppefisk skal ALDRI ligge tørt, det svekker den og kan føre til sykdom.

Transport:
⦁    Under transport skal O2 og pH logges. Det bør være automatisk justering av O2, men det kan også justeres manuelt dersom en til enhver tid har oversikt over nivået. 
⦁    CO2-luftere må tas i bruk dersom pH går under 7.
⦁    Ved store temperaturforskjeller mellom der fisken hentes og dit fisken skal leveres, må en vurdere å skifte ut vann underveis med vann av lavere temperatur for å akklimatisere fisken (OBS saliniteten). Store temperaturforskjeller kan gi store stressreaksjoner og i verste fall sykdom eller akutt dødelighet.

Lossing:
⦁    Levering må være avklart mellom transportør og mottaker, og det må foreligge en plan for lossing.
⦁    Tankene på bilen tappes ned slik at mest mulig vann fjernes før lossing. Det må likevel ikke tappes så mye at leppefisken går tørr. 
⦁    Oksygen bør være på under nedtapping frem til lossing starter.
⦁    Fisken losses fra bil med slange ned i en brønn på båten, eller i tanker på dekk.
⦁    Hvis mulig bør avsilingssystem benyttes for å unngå blanding av vann av ulike kvaliteter (blandingssoneproblematikk)
⦁    En må sikre at det ikke hoper seg opp med leppefisk i vinkler av losseslangen, og samtidig passe på at trykket i slangen ikke blir for høyt slik at leppefisken får for hard medfart. Det må ikke bli stående leppefisk i slangen når en bytter mellom ulike tanker.
⦁    Mottakerenheter må ha god vannutskifting i tråd med anbefalinger for transport med båt. 

Utkjøring til merd med tanker på dekk:
⦁    Det bør i størst mulig grad planlegges slik at fisken fra én tank på bilen kan fraktes videre i én tank på båten.
⦁    Mengde fisk i hver tank må tilpasses ut fra type fisk, størrelse på tanken og vannkapasitet. I tanker på 1000 L bør utskiftingskapasiteten være 200 L/min – da er hele tanken utskiftet på ca. 5 minutter. Oksygennivået må ikke komme under 80 %.
⦁    For å få nok vann til alle tankene, kan det være nødvendig med et depotkar der båtens spylepumpe brukes til oppfylling, mens en del mindre pumper fordeler vann til tankene derfra. Dette er praktiske hensyn som må tilpasses i hvert tilfelle.
⦁    For oversikt over mengde fisk i tankene; se under avsnittet "Transport med båt". 
⦁    Dersom antallet fisk i tankene på bilen overstiger anbefalt mengde fisk i tankene på båten, kan fisk fordeles videre med en våthåv. Se under veilederen for mottakskontroll mht. evt. telling.


Utkjøring til merd med brønnbåt:
⦁    Ved bruk av brønnbåt gjelder samme prinsipper som ved transport med båt. For lossing fra båt til merd kan både våthåv og pumpe benyttes. Ved pumping må det gjøres en vurdering internt med tanke på fiskevelferd for leppefisken. Leppefisk tåler ikke store løftehøyden, og er mye mer ømfintlig for trykkforskjeller enn laksen.  

Transport med båt:
⦁    Mange av punktene under «Forberedelser» gjelder også for transport med båt.
⦁    Ha romslig fiskebrønn med kontinuerlig sirkulasjon.
⦁    Mengde fisk i tankene: Den sikreste måten er å kontrollere oksygennivået, som ikke skal gå under 80 %. Kan dette ikke måles, brukes tabellen under som veiledende. Denne viser mengde fisk på korte transporter (30-60 min.) og lengre transporter.


 

⦁    En god oppbevaringstank må bestå av flere rom eller ha perforerte skillerister for å holde de ulike leppefiskartene atskilt.  Dette er også fornuftig for å dempe bevegelsen i vannet. Vær imidlertid oppmerksom på at slike rister bremser vannsirkulasjonen, slik at hvert rom bør ha egen vanntilførsel.  
⦁    Gode oksygenforhold i oppbevaringstanken er viktig. Montering av pumper som sikrer gjennomstrømning og utskifting av vann (200 liter/ minutt/m3) kontinuerlig inn i hvert rom i tanken, gir erfaringsmessig gode oksygenforhold for leppefisken.
⦁    O2- verdiene må ligge på min. 80 % metning. Oksygen bør måles og logges kontinuerlig.
Ha oksygenlogger på plass før sesongen og lær å bruke den.
⦁    Stor pumpekapasitet (back up-system).
⦁    En fiskebrønn med lokk senker stressnivået til fisken. Den bør være mørk innvendig, 
⦁    Skjul i brønnen roer ned fisken. Bruk f.eks. tangklaser/kunsttare eller lignende.
⦁    Det bør være mulighet for oksygentilsetning under transporter ved høye temperaturer; alternativt må fiskemengden tilpasses nøye.
⦁    Fisker bør forbys å gå mot stor sjø (stamping) med fisk i brønnen. Dette for å unngå at fisken skades og utvikler sår noen dager etter transporten.


  

Vannkvalitet ved transport:
Bilen kan ses på som en forenklet variant av et resirkuleringsanlegg. Den største forskjellen er at fisken ikke blir fôret, og at den sultes i forkant av transporten.
 


Om oksygen (O2):
Oksygennivået er det relativt greit " å holde styr på". Med litt finstilt manuelt utstyr, eller med automatikk med sensor, er det enkelt å måle, og verdier mellom 80 % - 125 % går greit å holde. 
⦁    Fiskeren bør kunne dokumentere oksygenforholdene i fiskekummen. Det optimale er kontinuerlig logging av oksygen, men som et minimum bør oksygen måles ved høye vanntemperaturer og mye fisk for å gi en oversikt over kapasiteten til fiskekummen i fangstbåten. En tommelfingerregel kan være at oksygennivået aldri bør falle under 80 % metning.
⦁    Oksygenbehovet til fisk øker med sjøtemperaturen. Samtidig synker oksygenmengden i sjøen ved høye temperaturer. Dette er det viktig å ta hensyn til.
⦁    I perioden juli - oktober has den høyeste temperaturen og de laveste oksygenverdiene i sjøen. Dette sammenfaller med tidsrommet for da fangstene av leppefisk er best. Dette betyr at det da kan fraktes betydelig mindre leppefisk (lavere tetthet) enn tidlig i sesongen.
⦁    Leppefisk blir lett stresset under transport og håndtering, noe som kan føre til store fall i oksygenet i fisketanken. Bare ved å fjerne lokket til fiskekummen har man sett at oksygenet i vannet har sunket betydelig i løpet av et lite øyeblikk.

Om karbondioksid (CO2):
CO2 er mer utfordrende, og det er ekstremt stor forskjell på ferskvann og saltvann. Brønnbiltransporter med fisk i ferskvann(eks. laks) har oftest gått greit uten CO2 lufting. Saltvann, derimot, inneholder svært mye ioner (leder strøm veldig godt), samtidig som CO2 er et skeivt ladd molekyl (polart). Slike molekyler løser seg ekstremt godt i det ionerike saltvannet. Samtidig er CO2 svært vanskelig å fjerne fra saltvann. Med en god lufter kan det likevel fjernes en del, og nok til å «holde det i sjakk». 
Når CO2 i saltvannet øker, reduseres pH. Måling av pH kan derfor brukes som en god målemetode for å måle CO2. Som tommelfingerregel skal pH være større enn 7,0. Da er det godt under 15 mg CO2/liter sjøvann. 

Om ammoniakk: 
Svært forenklet skiller en fisk som spiser mat ut mye ammoniakk, mens en fisk som er sultet skiller ut svært lite. Derfor er problemet kraftig redusert dersom fisken sultes før den skal transporteres. Ammoniakk (giftig)står i likevekt med ammonium (ugiftig) i vannet på en slik måte at andelen ammoniakk øker med stigende pH. Derfor skal en være forsiktig med å heve pH. Ved pH 7,0 - ca 7,3 vil svært lite foreligge som giftig ammoniakk. 

Det er et godt kompromiss å kjøre lufterne slik at pH ligger i overkant av 7,0. Da has tilfredsstillende verdier for CO2, samt lave verdier for ammoniakk, og fisken vil ha det så optimalt som mulig. 

En tankbilsjåfør har da følgende å passe på: 
⦁    Oksygendosering - (80 % - 125 % metning). Kan helautomatiseres.
⦁    Ha CO2  - luftere, og mål pH i tankene. pH 7,0 - 7,3 gir optimale forhold.
    
⦁    Registrering:    
⦁    Temperatur og vannkvalitet (O2 og pH) under transport med bil.
⦁    Oksygennivå under transport med båt.
⦁    Annen dokumentasjon som er avtalt mellom kjøper, selger og transportør.    Eks på mottaksskjema /kvalitetskontroll
⦁    Avvikshåndtering:    
Alle avvik skal håndteres:
⦁    Alle ting som har skjedd i forbindelse med lasting / transport eller levering av fisken, og som kan ha hatt negativ effekt på fisken eller ført til redusert kvalitet på fisken, skal registreres i en avviksrapport. Allerede iverksatte tiltak for å redusere konsekvensene av avviket, eller foreløpige tiltak for å hindre at avviket gjentas, beskrives også i rapporten. Der beskrives også varige (korrigerende) tiltak som er iverksatt, eller som planlegges iverksatt, for å hindre at tilsvarende avvik skal skje igjen.  Rapporten arkiveres.
    

Fiskevelferd: 
Svært mange av punktene nevnt i selve veilederen angår nettopp fiskevelferd, og anbefalingene er i stor grad gitt med tanke på å sikre god velferd og dermed god kvalitet på rensefisken. Dette er også avgjørende for at rensefisken skal kunne fungere etter hensikten i sjøanlegget.
Rømmingssikring: 
⦁    Riktig minstemål på fisken
⦁    God sikring og kontroll ved lasting og lossing
⦁    Varsle sjøanlegget og avtal ankomst for levering av rensefisken. Følg anvisninger fra sjøanlegget

Jättetack för svaret. Det var precis den här informationen jag var ute efter. Jag och min man ska starta ett aksjeselskap och odla upp yngel i takar inomhus tänkte vi. Sedan flyttar vi ut dem i större dammar för att växa till sig. Om någon har mer info eller inlägg att göra här, så tas all information tacksamt emot. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.