Max flex i 2006

[Sollien]

Jeg har skrevet en lang årsrapport fra året som gikk og ettersom jeg ikke fant noen egnet kategori, Rapportkonkurransen??, og for tiden bor i Oslo, ble det her den havnet. Ettersom det er en aktiv tråd og dette er god lesning, blir det vel ikke helt feil. Skulle det være helt bak mål, så får den heller bli flyttet.

Da har jeg lagd en liten oppsummering av året som gikk, et fiskeår som har gitt meg og noen gode venner og kunder uforglemmelige fighter og finfin flex så vel i skumring som gryning. Første halvdel av året ble tilbrakt i Catalunya. I juni flyttet jeg tilbake til Oslo.

Tidlig i februar fikk jeg besøk av en fiskeglad fetter som flyktet fra kulde og fokk for å få seg litt spansk vin og midtvintersflex. Vi la opp til to dagers fiske med en overnatting, men kjørte ambisiøst med håp om den aller største. Etter å ha kjøpt inn en 25 kilos sekk med pellets og div. annet av nødvendige ingredienser, satte vi oss i Segre, på plassen som året før hadde levert den spanske rekordkarpa på 28 kilo. Vi markerte to områder med gummibåten og fikk så rodd ut agn, for og tackler. Etter to timer gir vi opp, da det er bitende kaldt og strømmen i elva er hard nok til å flytte på alle tacklene nesten med en gang de er lagt ut. Segre drenerer Pyrineene og vannet er under 4 grader på vinteren, stuntet var kanskje lite gjennomtenkt, men en måned senere gjentar jeg prosjektet med broderen og det leverer big time. Jeg og fetter Fredrik flytter oss ned mot munningen av Segre og fisker der på dyp ned mot 15 meter resten av dagen og neste dag. Vi kjører to mallestenger og to karpestenger, men det er fortsatt iskaldt, minus, og null action. Ved siden av oss sitter det noen spanske karpefiskere som har trua etter å ha fått karper opptil 24 kilo på samme plassen året i forvegen. De sliter selv, men med til sammen åtte stenger ute lander de tre karper i løpet av helga, alle under ti kilo.

Noen få uker senere har det blitt midten av mars og vi er nettopp ankommet Mequinenza på nytt. Denne gang er det broderen og en god kompis som skal feire eksamen med en heisatur til Barcelona. De blir fort overtalt til å ta heisaturen til Mequinenza og bytter ut drømmen om frekke fruer med slimete madammer og angrer nok ikke på det. En liten time etter at det første tackelet er rodd ut, flater nesten den ene stanga ut i holderen og kaoset er i gang. Det blir fire bra maller i løpet av den dagen på 54, 60, 63 og 78 kilo.. Det ble mye hardt arbeid, men en utrolig fet start på den nye sesongen og gutta var langt over skyene. Neste dag blåser det skumtopper på Segre og elva piskes kakaobrun. Vi sitter på den eneste plassen med noe le og broder får en stor fisk til på 77 kilo før vi nesten bokstavelig talt blåses tilbake til Barcelona. Heftigere dagstur, dog med en overnatting, får jeg nok ikke igjen på lenge. Ingen andre fikk fisk i Segre disse dagene og vi fikk noen svært fornøyde tilskuere. Tid og sted.

Og så skulle det bli et par økter til på kort tid. Først skulle jeg fiske et pass sjøl med Brandvals store sønn, leder Børresen. Torsdag 27 april til søndag 2 mai skulle vi prøve igjen og Segre var planen. Vel oppe på kveldinga fikk vi gjort nødvendige innkjøp og bestemte oss for å fiske en plass litt høyere opp i Segre, hvor jeg året før hadde bra fiske etter karper og fikk min største, veide malle til nå på 78 kg. Pumpehuset er velkjent og plassen er godt definert, så i mørket rodde vi ut for, markerte og fikk opp stengene, før det ble mat og god natt. Så ble det god morgen og vi ble fort litt satt ut. Jeg hadde aldri sett Segre med så lite vann og strømmen var mye sterkere enn sist jeg fisket plassen. Da det i tillegg var duket for fritt "gress-slipp", skjedde det samme som i februar, at tacklene ble vasket nedstrøms før vi hadde rodd tilbake til land. Helt håpløse forhold. Vi testet med stein som søkke, men gresset pakka seg på sena til bruddlina gikk og alt måtte omarrangeres. Så Segre hadde nok engang tatt innersvingen på oss og selv om erfaringene med vårfiske i Ebro var labre, innså vi kjapt at vi måtte flytte oss dit. Så noe senere var vi på en plass noen kilometer nedstrøms for Mequinenza. Jeg hadde fiska her før og fått både malle og karpe, så mulighetene burde være til stede. Så det er pån igjen med rigging, foring, markering og venting. Det skjer sjelden noe særlig første dagen så det var ingen overraskelse at det begynte tregt, men det fortsatte også tregt. Vi fikk etter hvert litt fart i karpene og landet fisk opp til ti kilo. Jeg fikk også en utrolig smekker fullskjella speilkarpe på 8900g, min første og til nå eneste fra elva. Børresen knøt tackler og ble sakte, men sikkert mer inneslutta, et psykologisk tegn på elendig fiske som kun kan kureres med fisk. Det ble noen fine karper på han også, tett oppunder ti kilo, men mallene uteble. Så kroket jeg en stor fisk tredje kvelden og lander turens eneste malle, en strøken fisk på 60 kilo som får meg til å bade euforisk med seg i 5 graders vann i bekkmørket. Dette ble min største malle i 2006, en kjempefisk. Embalse de Riba Roja, som dammen ved Mequinenza heter, var så tappet at vi satt på en gammel grunnmur av et hus som til vanlig er oversvømt.

Vi dro ned igjen på søndag og allerede mandag morgen var det duket for hva som skulle vise seg å bli årets hardeste tur. Jeg skulle guide Peter Pasnow, en gammel kjenning fra København, og kompisen Johnny. Begge er specimenfiskere og Peter er kanskje den personen jeg har møtt som fisker mest. Kun ved helt spesielle anledninger gjør han noe annet enn å fiske og jeg kjente presset lenge før de hadde landet i Barcelona. Det ble ikke bedre av at elva nå var på rekordlavt nivå og fisket var elendig. Men, turen var bestilt i god tid å det var ikke annet å bite tenna sammen. Det var igjen Segre som skulle knekkes. Vi kom oss trygt ut av Barcelona og et par timer med røverhistorier senere var vi sent, men godt på plass ved Segre. Elva var pakket med folk. 95 stenger ute, fordelt på nesten femti gubb, igjen fordelt på et strekk på under en kilometer, det er hva som møtte oss på Europas heftigste elvestrekk for store maller, specimengalskap av beste sort. Tyskere, italienere, engelskmenn, nederlendere, dansker og nordmenn i skjønn psykotisk forening med to ting i hodet: Kjempemaller og 20-kilos karper. Tre døgn senere, nesten uten fisk på land for noen, var det knapt et vennlig ord å oppdrive på noe kjent språk. Vi var heldige da vi kom og fikk plassen som hadde levert fisk i mars, dette kunne ikke slå feil. Og det kan være at det hadde levert Big time om marginene hadde vært på vår side. I løpet av de tre, fire dagene vi fisket plassen, fikk vi to fisk. En karpe på rett over 15 kilo og en malle på noen og tredve. Men vi bommet på tre mallehugg som kunne vært kjempefisk. Siste kvelden vi fisket Segre kom det to glade tyskere syngende oppover veien. De satt på plassen nedenfor oss, men adskilt av en krapp sving på veien og noen store trær. De lo og sang, drakk baier og var på en annen planet enn de fleste andre. På det digitale fotoapparatet de hadde med seg var det avbildet en fisk de hadde fått samme morgen. I all stillhet hadde den ene tyskeren landet et monster av en malle på 102 kilo, en fisk som senere ble publisert som uoffisiell Ebro rekord. Vi hadde vært så nær, så nær.. Denne fisken, samt en annen malle på 60-70 kilo og en standard Ebro-karpe var alt vi hørte om eller så noen få på det hardt fiska strekket disse dagene. Elva som uken før hadde vært unormalt lav, var omsider på vei tilbake til normal vannstand, men fisken virket utrolig lite interessert. Vi måtte gjøre noe drastisk for å redde turen og ble enige om at action skulle stå i fokus. Så vi flyttet oss ned til Ebro for å prøve lykken der. Plassen som jeg og Arnt Aage hadde fisket var opptatt så det måtte tenkes kjapt. Rett på andre siden av elva lå svaret, om ikke det eneste rette. Så vi flyttet oss dit og kort oppsummert ble det noe mer fisk, men ingen maller. Det som leverte var tackler til karpa fisket en halv meter fra land, inntil et noe utstikkende sivbelte. Det ble ingen fisk over ti kilo, men rundt ti karper på et par dagers fiske og mye mer action. Vi måtte på mange måter se oss slått av omstendighetene, men dro hjem med mye erfaring og gutta fikk noen fine fisk tross alt. Min første tur som fulltids guide var overstått med blandede følelser, men motgang er sunt og vi skulle komme sterkere tilbake.

Allerede neste helg fikk jeg overtalt madammen om en rolig dagstur langs Ebros øvre bredder. Med en kommende tur i tankene satte vi lørdag morgen kursen mot Aragon og området rundt Caspe, dammen oppstrøms for Mequinenza by. Jeg tok selvfølgelig med et par stenger, men planen var mer å kikke litt rundt i et nytt område enn å fiske. Og da madammen har lite til overs for meitefiske, som hun mener er både bortkastet tid og utrolig kjedelig, så ble det pakket ned noen jigger. Jeg gjør mye på magefølelse og da vi omsider hadde kommet opp, kjørte vi av på et par avstikkere ned mot elva for å ta en titt. Den første plassen var kjedelig, men den andre var fin, så der kunne det være en god ide å grille pølser. Vannstanden var allerede på vei ned etter den verste snøsmeltingen og det var en ganske gjørmete elvebakke vi kom inntil, men for en idyll! Det tok ikke mange sekundene før de første karpene hadde vist seg og da mallene er kjent for å like gytende karper, tok det heller ikke spesielt lang tid før den første jiggen satt klar på stanga. Mens jeg satte sammen utstyret og begynte å småkaste, instruerte jeg madammen i feltkjøkkenkunst og vips var både pølsene i panna og jiggen i kjeften på ei sulten malle. Pølsene ble svidd og jeg slimete mens stakkars madammen sklei rundt i gjørma for å komme på rett foto hold. Men spinnmalla på rundt 30 kilo var et faktum og sulten forsvant som dugg for solen, i hvert fall min.. Så vi suste ikke lenge etterpå på vei mot Barcelona og skulle rekke en "veldig god film" som begynte om en time, 30 mil unna. Det ble en stille kveld og madammen har ikke mast om å bli med på fisketur etter dette.

Dette er ikke madammen, men hva vi så ved første avstikker..

Andre avstikker.

Så stod det ekstremmetallister og film på kalenderen, men først ble det en tur nordover til hjemlige trakter. Glomma, Svartfossen ble besøkt en tidlig morgen i midten av april og i selskap av Dr. Jørgensen ble det landet noen finfine vårbuk og stam. Ingen store, men gamle trakter svikter aldri.

Med regissør Nilssen bak linsa hadde det blitt underholdning selv med gørtregt lauemeite i Noret på Kongsvinger. Hvordan han betraktet en ukes malle-bonanza og hyppig karpeaction i Embalse de Mequinenza gjenstår å se, men oddsene for at dette kan bli noe av det råeste som er filmet av nordmenn på fisketur, er rimelig gode. Det ble 25 maller opp til 48 kilo og en del karper opptil litt over 11 kilo. Ingen monster, men vi mista fisk som voldtok stengene og nærmest slepte oss på hæla mot vannkanten. Pakket inn i vill, våreksplosiv natur, ekstreme mengder mygg og uavbrutt plasking og rulling av elvas beboere, bare må det bli bra og vi venter i spenning.

Helga etter fikk jeg besøk av Tore og som seg hør og bør dro vi en dagstur til Barcelonas beste turistattraksjon, Ebro. Vi ankommer plassen som vi hadde fisket uken før litt sent, rundt halv ett, men setter kjapt sammen stengene og skyter ut noen løse pellets for å trigge matsuget til mallene. Før den tredje pelletsen har tatt vannflata, ruller det en malle stilrent rundt tredve meter utenfor. Og ikke lenge etter er rodpoden min og to mallestenger halvveis uti vannet. En sint, sulten fisk hadde slurpet i seg agnet og lagt på full svøm ut i elva. Baitrunnern var skrudd til litt for hardt og da spolen ikke rakk å gi etter kjapt nok, ble hele oppsettet lyn hurtig dratt uti vannet. Heldigvis satt vi ikke langt i fra og jeg klarte så vidt å få fatt i butten på stanga med fisk og fikk snart kontroll over situasjonen. Malla var illsint og freste av gårde med line, men med bremsen skrudd på max og all tyngden på hæla fikk jeg omsider kontroll og ikke lenge etter dro vi malla på land. 48 kilo prikk og like stor som den største fra uka i forvegen. Det slo meg at dette faktisk skjer ganske ofte, den største tar først. Etter dette fikk vi tre muligheter til, men klarte av en eller flere grunner ikke å kroke fiskene. Det ble med den ene, men vi var godt fornøyd og dro happy tilbake til Middelhavet for å få oss noe god vin og en bedre middag.

Sjøkneler?? I hvert fall jævla bra camo! Mye rart å se.

Så var det duket for avskjed med sol og sommer, lettkledde mennesker, god og billig mat, samt mye, mye mer. Vi skulle flytte til Oslo.

Det ble en lang og varm sommer også her og i korte trekk skulle jeg gjerne fisket mer, men det ble noen fine kveldsturer og noen få overnattinger.

Først ble det noen turer med flytebrød til Glomma. Et utrolig fett fiske i deilige omgivelser. En augustdag i medvind slurpa en god-stam i seg brøbiten, ikke langt fra Glommas utløp. Etter en nervepirrende fight på lett utstyr sitter jeg med Glommas flotteste fisk i nevene, et eksemplar på 2430g. Det var flere av de der fisken tok. Plogene gikk heftig inne på et lite område, akkurat så langt fra land at det ble vrient å få til et presist fiske med brød. Det sto 1. august på kalenderen og sommeren var på sitt tørreste, den tørreste på en god mannsalder.

Dr. Jørgensen gikk hard inn for vederbuken og ble belønnet mot slutten av dagen med en fin fisk som dro vekta sakte over tokilosmerket.

Vamma sto for action på et par sene kveldsturer og metoden var aldri så klassisk, brød på og under overflaten, med og uten dupp.

Vamma

Brødsulten stam i krig om godsakene.

Over til øya gikk man tørrskodd i sommer, sikkert lenge siden sist!

Rett under to kilo stoppa vekta i Vamma for min del.

Brodern i skumringen.

På vei ned ble det en tur innom Solbergfossen, et spennende område.

Så et par turer til Drammenselva. Første turen tar jeg med broderen og målet er brasme. Han få en på 2,8kilo til slutt, men jeg får bare mengder med vederbuk, en del småfin stam, masse abbor og ååååål. Tror jeg perset på sistnevnte, den var rett under kiloen og råsterk. Broderen har noen hissige napp i kveldingen og til slutt sitter det en skikkelig bra fisk i andre enden. Fisken er sterk og går tungt nedstrøms og inn mot land, vi aner stam. Og ganske riktig ligger det til slutt en utrolig fin, tofarget stam i håven som vi veier til 2550g, nydelig fisk.

Noen dager senere er jeg der med Viggo og lurer til slutt opp denne, på litt over to kilo.

I Storelva regner vi bort. Tore og Dr. Jørgensen melder om brygger og lystbåter i fri drift ned Drammenselva og jeg og Viggo spiser pølser og fisker abbor i håp om at et av de hissig nappene skal være en kjempebrasme, men den gang ei, det skjer kun i drømmeland.

I september var vi på ferie i Nordspania. Vi hadde ti dager, så et par dagers fravær kunne vel ikke skade. Jeg og fetteren til madammen satte kursen for Rio Esla og dammen Embalse de Ricobayo. I fantastiske omgivelser med Iberisk særpreg, omgitt av hasselnøtt-trær, og goldskap fant vi omsider området jeg hadde sett meg ut, akkurat der Rio Esla passerer broen Puente quintos og vier seg ut og blir Embalse de Ricobayo. Her svømmer en solid bestand black bass til over to kilo, gjedder til over ti kilo, barber (comun) til over fem, lauer av uante dimensjoner, karper av ukjent kaliber og sikkert noen flere, flotte arter jeg ikke vet om. Barbene og karpene stod i fokus for oss. Da vi kom frem til plassen vi tenkte å teste, etter altfor mye bæring og slit i solsteiken, var det første som møtte oss synet av smattende barber i trekilosklassen. De stod midt inne i vasspesten, var urovekkende lange og tynne, men fremfor alt kule og utrolig lokkende. Det ble uansett til at vi fisket i dyprenna midt i elva til å begynne med, i håp om større fisk på oksygenjakt. Dette gav null respons og ettersom vi i tillegg foret opp på nærdistanse fra første stund, flyttet vi til slutt alle stengene, kun tre, nærmere land og fisket helt inntil vasspesten. Da ble det action, men forholdene vant. I løpet av det siste døgnet mistet vi fem større fisk, et par av dem virket veldig bra, men hvis ikke krokfestet røk, så ble sena kuttet av på stein eller så ruste fisken med maxfart inn i vasspesten til det stod bom fast. Med litt mental forberedelse for dette og små justeringer på rigger, teknikk og taktikk, skulle vi nok ha landet noen skikkelig fine fisk, men resultatet ble at madammens fetter ble lauemeiter på heltid og at jeg til slutt landet en flott spansk speilkarpe på nesten 6 kilo fra et nytt vann, tatt på to kikerter. Jeg er overbevist om at dammen har et potensiale for mye større fisk. Den er over 60 meter dyp ved demningen, flere mil lang og har stort sett vært omgitt av stupbratte bergskrenter i nesten 80 år. At det svømmer fine barbus comun, eller vanlige barber på godt norsk, i dammen og i elva er velkjent, spesielt blant fluefiskere som tar de på tørt, ofte maurimitasjoner, i området hvor vi fisket. Nærmeste større by er Salamanca og Portugal ligger kun et par mil unna. Et ekstra kick fikk vi av naturen rundt på natterstid. Ettersom vi kom på et tidspunkt av året da hasselnøttene begynte å falle av trærne, var det masser av villsvin på andre siden av elven om natten. De fråtset i nøtter, gryntet og drakk vann for å gjøre seg større og saftigere til høstens jakt. Vi hørte heldigvis ingen i nærheten av oss, men så spor i gjørma på morgenkvisten. Det var også noen enorme flaggermus i området som gav en ekstra piff til stemningen.

Det kokte av laue i elva og ettersom man må lære å gå før man tar trikken på egenhånd, ble fettern til dama, som ikke er vant med stang og snelle, foræret en provisorisk lauestang som selv skudal hadde fått mye moro av. Det ble etterhvert så intenst at det var umulig å få mannen til å spise, drikke eller sove, han var totalt i lauas vold.

Så bar det hjem, det begynte å regne og den norske høsten kom. Da dro vi for å prøve oss på Storsjøharren, men den var ikke lett å lure. Min gode venn og fluefisker Tore Halle fikk lurt opp en kilosharr på en druknet kropp av en Superpuppan uten hackel, men bortsett fra dette ble det tre dager med mye frisk luft og altfor god whisky.

November var fiskeløs og desember likeså helt til jeg nok en gang stod med beina godt plantet i Mequinenza. Ettersom dette ligger så nært i tid har nok mange allerede sett og hørt hva som skjedde og det ble til slutt en meget vellykket tur. Selv skulle jeg egentlig ikke fiske, men da vi hadde lite å tape etter en fiskeløs dag, lot vi stengene ligge ute i håp om at noe skulle skje. Og da alarmen brå hylet midt på natta, kom jeg meg fort ut av posen og gjorde tilslag på en tung fisk langt ute i elva. I halv søvne, i regnet, i et par hullete underbukser, fightet jeg en fisk som gikk tungt nede i dypet. Den tok en dobbel DD crustie boilie og jeg var ikke sikker på om det var verdensrekord (i min lille verden) på karpe eller en halvstor malle. Den kom omsider inn og avslørte seg med halen da den snudde for siste gang fem meter fra land. Første malla på plassen er et faktum natt til torsdag og vi skulle fiske frem til søndag, dette kunne love godt. Jeg satte fisken i bånd for å vise fangsten til Eirik og Aage og gikk tilbake i posen. En time senere vekkes jeg på nytt og denne gang av en skikkelig hyler (ikke av det danske slaget). Denne gang var det pelletsen og etter nok en seg match i nattens mulm og rikelig med flex på klingen, sklir min hittils største karpe over nettkanten. Da gutta kommer på morgenkvisten, veier vi fiskene og konstanterer i overkant av 30 kilo til malla og 16,1kg til karpa. Jeg hadde nok ikke fortjent det, men resten av sjowet står Eirik og Arnt Aage for og vi lander til sammen 7 maller opp til 70 kilo, fire over femti kilo og ni karper med kun to under ti kilo.

SÅ ble det jul igjen. Og vi stiller med blanke ark og flexkåtskap før året som kommer.

Max Flex!

Endret January 12, 2007 av Sollien

[ThorEH]

Må vel betegnes som ett bra år det Øystein

Forøvrig tror jeg dette :

er en slags gresshoppe...

[Atle I]

Herlig lesning.

Flotte fangster som det står respekt av!!

[Gjest los]

Flott skrevet ,og de fiskene da

[Karl Inge S]

Herrrligt

[lurven]

Helt rått!!!

[asmund aa]

Årets Rapport!

Glad jeg skal nedover til Ebro igjenn....

[kim andre]

knallbra! frister med tur til utlandet, utrolige muligheter

[Gabrielsen]

Fantastisk rapport !

[Audun]

Fyttikatta Øystein, det er vel ingen som klarer å overgå dette... Respekt!

[vm]

Kanon rapport Øystein.Høyt elitenivå her.

I 2007 skal vi slå tilbake og gjøre Storelva utrygg

[SMS]

Drøyeste årsrapporten jeg noen gang har sett, særdeles tett mellom drømmefiskene her!

Takk for at du tok deg tid til å skrive denn rapporten, til glede, misunnelse og inspirasjon.

[ford prefect]

Fet rapport, masse bra bilder og noen saftige flexer

Kjenner ikke akkurat til mallefiske, men flexen og kroppsspråket taler for seg

[Ray]

Dette var rå lesing! Rett og slett fett

[Sollien]

Takk for responsen, bra det fallt i smak. Det ble mye tekst, men det er digg å skrive hvis man har noe å skrive om. Det geniale med nettet er jo også at det er ubegrenset plass til bilder og tekst. På trykk ville det til nød vært mulig å få med fire, fem bilder og kun halve teksten. Og bilder ble det hundrevis av i år, så at noen ble bra skulle nesten bare mangle. Gode motiver må ta mye av skylda for kvaliteten og dyktige fiskere som har vært med på tur har en stor del av æren for at de gode motivene kom på land. Det er uansett hyggelig med ros, så fortsett med det, da kommer det nok etter hvert flere rapporter

[Pikopath]

Takk for responsen, bra det fallt i smak. Det ble mye tekst, men det er digg å skrive hvis man har noe å skrive om. Det geniale med nettet er jo også at det er ubegrenset plass til bilder og tekst. På trykk ville det til nød vært mulig å få med fire, fem bilder og kun halve teksten.

Begynn å fisk laks, så får du en hel haug med nummer til rådighet hvert år

Kanon rapport! Bra skrevet og bra bilder

Tenkte at det var litt mye tekst, helt til jeg begynte å lese, da kunne jeg faktisk tenkt meg litt til...

Michael

[Remy]

Helt konge, overlegent

[balder]

Dødsfet knallrapport er det mest nærliggende å skrive her.

B.

[Ginny]

Svært underholdene lesing og mye frekke bilder...

[toppknot]

Erection selection