Konkurranse.

[sølvreven]

Ganske stor variasjon på denne tråden etterhvert

Og hva veier så denne feite Gaula-laksen ? Tatt på gulltuben oppi Storhølen side vest 15.juni 2001 med flue/dupp og 10 meter fortom 0.40. Og det var en meget snill og grei laks.

Og hvor gammel er disse 2 Bustenskjoldkarene tilsammen akkurat nå ?

[MP]

Laksen er 11,1kg og gutta er 112år tilsammen

[sølvreven]

Veldig nært, men litt ned på begge.

[Nils Master]

Går for at laksen er 10,5

Tvillingan er jeg usikker på, men tipper 106

[Aristokraten]

Går for 10300gram og 100år tilsammen

[sølvreven]

Går for at laksen er 10,5

Tvillingan er jeg usikker på, men tipper 106

Må si denne er nærmest, iallefall på laksen.

10,4kg.

Men de ivrige fluefiskere er gamle klassekamerater fra den tiden John F. Kennedy ble myrdet. Så da er de 110 år tilsammen.

Grøss og gru !

Og det mest komiske var at jeg ikke hadde sett dem siden da, inntil de dukket opp på valdet "mitt" for et par år.

Og vi fisket sammen i 3 uker. Kjente dem ikke igjen, syntes de så ut som gamlinger, kremt, kremt.

Endret February 19, 2008 av sølvreven

[Nils Master]

Jasså, så du har gått i klasse med "Hørgårdtvillingan" du.

Da tar vi denne da.

En normal laks og en "2007-laks" Hvor tunge er de?

Endret April 4, 2008 av Nils Master

[mao]

11.4kg til sammen

Endret February 19, 2008 av mao

[Nils Master]

11.4kg

Jeg tenkte vi skulle ta begge jeg, men OK vi kan godt kjøre sammenlagt. Mao`s tips er iallefall for høyt.

[h1rik]

På bakgrunn av de bildene dere setter inn forstår jeg godt at det blir harde restriksjoner på elvefiske fremover.....

Det er videre ikke noe rart at jeg har fått så lite gjennom årene, slik som dere har tømt "havet" for edelfisk.

[Nils Master]

På bakgrunn av de bildene dere setter inn forstår jeg godt at det blir harde restriksjoner på elvefiske fremover.....

Det er videre ikke noe rart at jeg har fått så lite gjennom årene, slik som dere har tømt "havet" for edelfisk.

Så,så,så.......

De fiskene jeg har satt inn her har vel et sprang på over 25 år

Det at det figurerer flere lakser på endel bilder, har med hvor jeg bor og hvordan jeg fisker å gjøre.

Jeg bor fem minutters kjøretur unna valdet mitt, er ofte innom og sjekker forholdene. Har jeg trua og forholdene er riktige, så fisker jeg. Da blir det ofte mere enn en laks.

Har jeg ikke trua, så kjører jeg hjem igjen (langt de fleste gangene)

Har de siste årene også drevet utstrakt C&R på frivillig basis.

Endret February 19, 2008 av Nils Master

[mao]

Jeg tenkte vi skulle ta begge jeg, men OK vi kan godt kjøre sammenlagt. Mao`s tips er iallefall for høyt.

SORRY.

4,8-5,3=10,1

[sølvreven]

2,4kg. og 4,9kg.

Tatt på en blåfrossen dag i juli ?

Stilig med den gamle ovnen, mange slike langs elvekanten som er kastet ut fra gamle gapahuk og hytter

Et lite tips for de som samler på gamle Jøtul-ovner

[Tequila]

2,7 og 5,2 altså 7,9.

[Nils Master]

2,7 og 5,2 altså 7,9.

2,9 og 5,0 altså 7,9

Rett på totalen til Tequila.

2,4kg. og 4,9kg.

Tatt på en blåfrossen dag i juli ?

Stilig med den gamle ovnen, mange slike langs elvekanten som er kastet ut fra gamle gapahuk og hytter

Et lite tips for de som samler på gamle Jøtul-ovner

En blåfrossen og vindfull dag i juli ja

Den gamle Jøtulen kommer faktisk fra hytta mi på Nerskogen. Ungene elsker å tenne opp i den når de er med i elva. Ikke det at det blir noe særlig varmere av det men......

[Nils Master]

satt i griseværet og bladde litt i gamle fiskedagbøker, og der kom jeg over en laks, hvis historie må nedskrives før den går i glemmeboka. Tenkte jeg skulle ta en vri, og poste historien i denne tråden, så kan vi jo dra igang konken igjen hvis det er interesse.......

Årstallet er 1982, Juli 1982 og det er slett ikke mye som minner om sommer. Det er iskaldt og regnet bøtter ned. Kvelden er i anmarsj, og så grått som været er, blir det faktisk ganske skumt. Jeg er gjennomblaut og frossen, ja rett og slett blåfrossen. Faderen har vært innom med mat til meg, og det manglet ikke på forsøk på overtalelse om å bli med hjem. Hjem? Jeg skal da vel ikke hjem, når jeg har skoleferie og det er laks i elva.... "E det nå fesk å sjå da?" Spør faderen. "Æ har itj sjett en spol på heile dan`" sier jeg som sant er.

Fadern mumler noe om pågangsmot og "måte på optimisme" før han gir opp å få med seg avkommet hjem, setter seg inn i den varme bilen og kjører avgårde. Jeg angrer ikke et øyeblikk, der jeg står frossen til margen, og ser bilen kjøre av gårde. Sommerferie og hele valdet klin aleine, går da vel ikke an å dra hjem da, bare fordi man er litt våt og kald....

I det jeg setter til livs den siste brødblingsen, som faderen var så grei å komme med, får jeg se en paraply som nærmer seg oppe i traktorveien. Det er gammelgubben på gården som er ute på sin daglige tur ned til elva. "Hærregud sitt du her i grisværet" sier han "Det e itj nå vits i å fesk når skodda hæng nerri Vassfjellet".

"Æ ska nå prøv en runde te læll æ da" sier jeg. "Ja, du får no ha skitt feske da" sier han , og stabber seg hjemover til varmen foran vedovnen igjen.

For å være helt ærlig med meg selv, så frister det egentlig ikke så voldsomt med en ny runde uti den iskalde elva. Vadebukse har jeg ikke, og etter alt regnet som har øsa ned over meg hele dagen, så er det ikke så rent lite vann nedi vaderne heller.

Vel, blaut er jeg allerede, og skyssen hjem har jeg takket nei til. Det er ikke annet å gjøre enn å manne seg opp til en runde til i elva.

Det virker ikke som om det står laks på valdet for tiden, så fiskinga har i hele dag blitt konsentrert om "Midtøra", ei ør som ,som navnet antyder, ligger midt i elva. Dette er den sikreste plassen på valdet, når det gjelder å treffe fisk som er på oppgang midt i fleisen. Det er litt vanskelig å komme seg på midtøra på halvstor elv, eller rettere sagt, det er vanskelig å komme seg utpå øra, men det er enda verre å komme seg i land igjen. Grunnen til dette er den forholdsvis dype og strømharde innerrenna som må krysses. Når man skal utpå øra, så går det på et vis, i og med at man vader skrått nedover, med stømmen. Innover igjen derimot..........

I det jeg påbegynner vadeturen for desidert siste gang denne dagen, merker jeg at noe er forandret. Det var da slettes ikke så stri strøm her i stad..... Når jeg får karra meg i land på øra, ser jeg det. Elva har steget. Ikke så rent lite heller. Egentlig bør jeg vel bare returnere til land med en gang, men har jeg først vadet over, så må jeg bare ta noen kast. Jeg starter øverst på øra, som allerede har blitt merkbart kortere av det stigende vannet. Jeg fisker meg kjappt nedover. Flytter meg 3-4 meter for hvert kast. Det er den nedre enden av øra som trekker. Her er godplassen.

Vel framme på enden av øra, begynner jeg med "dette er det siste kastet" Regnet fortsetter å hølje ned, fingrene klarer bare så vidt å håndtere snella, men allikevel blir det sikkert femti "siste kast" Men nå får det være bra. Dette er det desidert siste "siste kastet". Den sølvfarga førtigrams kostersluken flyr for siste gang denne dagen i bue ut over elva og tar vannet i den bortre strømkanten med et lite plopp. Jeg strammer opp og kjenner hvordan sluken vrikker seg i bue over elva. Når sluken når strømkanten nedenfor meg, blir den hengende der å vrikke forførerisk på seg, er det laks i nærheten, så må jo sluken være like fristende for laksen, som jentene som vrikker seg nedover Nordre gate er for oss unguttene.

Strømmen nedenfor øra her er slik at sluken kan henge der og fiske nærmest i det uendelige. Riktignok var dette det siste kastet, men jeg sa jo ingenting til meg selv om hvor lenge kastet skulle vare......

Det høres kanskje merkelig ut, men jeg har i helt siden jeg vadet utpå øra siste gangen hatt en følelse av at noe skal skje, og det er vel derfor jeg nekter å sveive inn.

Ett lite kakk i sluken er forvarselet. Så kommer ett rykk som nesten river stanga ut av stivfrossne never.

Tømmen renner av snella, der laksen legger seg på strømmen. Ikke nødvendig med noe mothugg her nei gitt! Strømmen er hard her, og jeg får virkelig brynt meg på denne laksen. Jeg vurderer å vade over innrenna for å få sidepress på fisken, men motstrøms vading med vann helt oppunder kanten på vaderne og storlaks på stanga i tillegg. Nei takk! Jeg får prøve å klare meg der jeg står.

Etter hvert begynner laksens ville turer nedover strømmen etterfulgt av min pumping opp igjen, å ha sin virkning på fisken. Den blir stadig spakere, og utrasene er ikke fullt så lange og hissige lenger. Nå får jeg også det første glimtet av den speilblanke fiskesiden ute i strømkanten. Jeg begynner å se meg om etter et egnet sted å avslutte kampen på. Da kommer sjokket! Jeg står i vann til anklene. Hele øra er borte!

Makan til idioti! Vade seg ut på ei ør midt ute i ei stigende Gaula. Jeg burde da jaggu ha ant dette, etter det været som har vært i hele dag. Vel, det er ikke mer tid til å spekulere over dette. Laksen er ferdig, og noe må jeg gjøre. Jeg får buksert laksen inn på det grunne vannet innpå øra. Nå får det briste eller bære. Jeg legger fra meg stanga i vannet og setter meg skrevs over laksen. På en eller annen måte får jeg opprettet en form for kontroll over laksen, og strekker meg etter en passelig stor stein for å avslutte dramaet. Men laksen vil det annerledes! Den greier med en siste kraftanstrengelse å vri seg ut av klypa

mellom knærne mine og setter kursen mot dypere vann. Før jeg får summet meg er laksen på full fart ut i hardstrømmen igjen, med stanga mi på slep. Med et tigersprang en RBK-keeper verdig, får jeg kasta meg over stanga i siste øyeblikk. Laksen har fått nye krefter og presterer enda et par anstendige utras, men nå er det slutt! Denne gangen legger jeg meg regelrett langflat oppå laksen nede i vannet, og får omsider gitt den de tre daskene i skallen.

Sliten,blaut,kald,oppspillt og lykkelig. Følelsene er mange, men størst er faktisk redselen. Redselen for den vadeturen som venter meg for å komme i land. Jeg slår raskt ei løkke rundt spolen på laksen, her er ingen tid å miste i den stadig stigende elva. Den andre enden av løkka binder jeg rundt håndleddet. Går jeg på elva, så skal jeg i det minste ha med meg laksen!

Med fiskestanga som vadestav og laksen hengende i strømmen begynner den farefulle ferden mot trygg grunn. Strømmen skovler opp rundt vaderene og fyller dem sakte men sikkert til randen. Det er mulig at det er de breddfulle blytunge vaderene som berger meg, men jeg kommer meg iallefall til lands på et vis.

Et kvarters tid etterpå står jeg dryppende våt og ikke så rent lite stolt inne på kjøkkenet på gården og spør om å få låne telefonen. Gubben humrer borte ved ovnen "Jasså, du nækta å gi dæ du da, ja den laksen der va iallafall fortjent, det ska vårrå bra sekkert ja" "Åsså med skodda hængan nerri Vassfjellet da gitt"

Det var historien. Så kan jo den som har gidda å lese hele storyn, prøve å gjette hvor tung fisken var.

Endret April 4, 2008 av Nils Master

[mao]

flott historie.tja 9,65kg

[Nils Master]

Ikke værst tippet det Mao, men jeg synes vi må litt nærmere.......

[Tequila]

9,32 og 98 cm

[MP]

9,1kg

[Nils Master]

Vi har en vinner!

Tippemester Tequila slår til igjen!.

Endret April 4, 2008 av Nils Master

[Karl Inge S]

Det var da pokker til bilde av en 9kg nygått laks

Jaja, det er jo evigheter siden

[Nils Master]

Det var da pokker til bilde av en 9kg nygått laks

Jaja, det er jo evigheter siden

Den laksen var nok en snartur i fryseboksen før bildet ble tatt ja

[Tequila]

Vi har en vinner!

Tippemester Tequila slår til igjen!.

Flott historie og flott laks - men er faktisk mest glad for at du ikke druknet.

Helt alene på stigende elv ikke gamle karen og helt sikkert uten redningsvest.....

Hvor lang var den, vet du det?

[Nils Master]

Det var nok så som så med vett og forstand når laksefeberen herjet i ungdommen ja. Har nok blitt adskillig mindre tøff med årene når det gjelder ekstremvading.

Hvor lang laksen var har jeg beklageligvis ingen opptegnelse om.