Leaderboard

Siden det er så pass stille på forumet, benytter jeg anledningen til å gjengi mitt "beste" pulk-minne. I gamledager, før familielivet la sin klamme hånd på fritiden min, tilbrakte jeg flere år en uke vinterstid i Femundsmarka på jakt etter røye. Vi besøkte da gjerne flere vann, og skulle vi et stykke av gårde, tok vi skiene fatt. Siden jeg stort sett har rollen som sherpa og i tillegg disponerte en pulk, så dro jeg på denne, mens kameraten min slapp unna med en mindre sekk. Til gjengjeld gikk han ofte foran og brøytet vei. På en av disse turene, der vi hadde besøkt et mindre vann og var på vei tilbake til leiren, var rollene nettopp slikt fordelt. Kammeraten foran og jeg bak med pulk. Føret var lett og det gikk greit unna. Rett som det var satte kompisen ned en bakke i ungdommelig fryd. Elegant svingte han skiene på hver sin side av en gammel furu-stubbe midt i bakken. Inspirert av det gode føret, satte jeg etter med samme iver. I det mitt skipar befinner seg på hver sin side av av furustubben, slo tanken ned i meg; har ikke du pulk på slep? Hundredeler senere markerte stubben revir og rikket seg ikke en millimeter da pulken kom seilende. Resten lar jeg være opptil fantasien, men jeg kan avsløre at kameraten min fikk seg en god latter i skadefrydens navn ...

Pulkens grunnflate var egentlig avgjørende, den skal passe inn i bilen ved siden av min større pulk, og være dyp nok til at lette ting ikke ramler ut (feks to flytedresser på vei inn og ut til fiskeplassen). Vi har ikke funnet noen kjøpepulk som passer, så da ble det selvbygg. Nå har vi testet den to runder i dyp snø, og så lenge hun går bak meg (som da brøyter unna det værste med min pulk) klarer denne seg veldig fint. Her min pulk på en litt ekstra tung dag...