Leaderboard

nice. Det var på tide at forbannelsen din ble brutt. Gratulerer med pers på lange, men jeg tror ikke den kommer til å bli stående lenge

Av og til i er alt bare helt perfekt. Jeg har jobbet ekstremt mye i det siste, men nå var det endelig fri. Helt totalt fri! Har lovet meg selv å ikke sjekke epost en gang. Det tikket inn en melding fra Kristian på Campelen om jeg vil bli med ut å fiske i helgen. Det sier jeg selvsagt ja til. Selv om jeg fisket mye med Kristian når vi var unge, så har vi aldri fisket sammen i voksen alder. Jeg husker han var helt oppslukt av fiske allerede når vi var snørrunger. Han var den ene som kunne alle knutene, og viste navnet på fisken vi dro opp, og den som måtte fikse rot, knuter og backlash når vi andre surret det til. Han var egentlig en ganske god tilrettelegger for at vi andre skulle få en god fiskeopplevelse allerede da, men jeg skjønner nå at dette er en rolle han har perfeksjonert videre. Jeg viste ikke helt detaljene om når og hvor vi skulle møtes. De tikket inn mens jeg var godt nede i første øl på vei ut i hyggelig lag på fredag.... "Du må møte 06.30 på togstasjonen i morgen". Her ligger alt til rette for en skikkelig flause. Jeg var litt tørst, og det rykket fryktelig i fyrefoten siden finværet har ankommet byen etter en lang, mørk og kald vinter. Det skulle vise seg å bli en prøvelse i disiplin, som jeg for en gang skyld kom seirende ut av! Det ble ikke mer en 2-3 timer (dårlig)søvn og jeg var nok ikke helt edru når vekkeklokken ringte 05.00. Men jeg sto klar på togstasjonen 06.25 med et stort smil om munnen. Her skal det fiskes! Vi tok buss-for-tog til Arna og ble plukket opp av en ekstremt hyggelig mann ved navn Christer. Herifra gikk turen utover fjorden i båten hans, hele veien ut i havgapet sør for Fedje. Jeg har ikke vært så mye ute i båt i voksen alder, og i hvert fall ikke ute i havgapet. Jeg tenkte ganske mye på hva vi måtte gjøre hvis jeg måtte skikkelig drite i løpet av dagen. Driter man bare over ripen, eller må vi inn til land? Kommer jeg til å ødelegge dagen for de andre fordi jeg må på do? Tenk om jeg er dårlig i magen etter gårsdagen? Jeg slapp heldigvis å få svaret på noen av de spørsmålene. Været kunne vel knapt vært bedre, selv om det var sjokkerende mye strøm i det øverste vannlaget. Det var ikke helt enkelt å ligge akkurat der vi ønsket, men med en stødig kaptein bak roret så gikk det ganske så bra. Christer og Kristian har sine steder lagret på GPS´n og i dag var det blant annet lyr og torsk de var nysgjerrige på. Det var heldigvis også litt mumling om å fiske litt etter lange også. Jeg hadde nemlig en drøm om å fange nettopp en lange. Jeg har drømt mye om å ta en lange på ca 5kg. (Ikke 20 eller 30+ som Kristian har tatt mange ganger) Men heller å begynne med en på 5kg. Jeg tipper den største fisken jeg har fått i mitt liv er rundt 3-4kg, så det hadde vært perfekt å gå litt over det, og gradvis få større fisk. Så kan jeg jobbe meg oppover Kristian disket opp med alt av utstyr til meg i dag, så jeg følte nesten jeg var på sånn betalt guidet tur Eller kanskje enda mere som en sånn rik, feit, hvit ekkel man som skyter løve i innhegning i Afrika. Her fikk jeg sikkert noe av det ypperste utstyret man kan fiske med ferdig montert med jigg og det hele. Det var bare å kaste uti å dra opp fisk! Men i kjent stil så fikk jeg ikke fisk. Mens både Kristian og Christer dro opp fin lyr og sei så hadde jeg ikke et eneste napp. Og selv om de prøvde på alle de kjente metodene som "vil du heller stå her å fiske?, vi kan bytte plass?", "Du kan prøve denne jiggen her hvis du vil?" så var resultatet det samme. En følelse jeg begynner å bli litt for vant til. Heldigvis var det så sterk strøm at det var vanskelig å få jiggen ned dit vi ville. Det var også litt mindre fisk på ekkoloddet en vanlig, så vi reiste videre for å fiske lange. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg ELSKER å fiske med agn på bunnen. Jeg har bare gjort det fra land, så humøret var omtrent på max når Kristian ladet opp en hel makrell som agn med to kroker gjennom for meg. Jeg tror kanskje det er første gang jeg prøver å fiske med multiplikator snelle og til og med uten sånn som legger snøret for deg på spolen. Og jeg må si jeg elsket det! Det var helt nydelig å bruke tommelen som brems mens jeg kjente det nappet. For en følelse Og nappet gjorde det! Masse! Det var noe av det gøyeste jeg har opplevd! Kanskje ikke i livet, men definitivt innenfor fiske. Jeg får faktisk puls bare jeg tenker tilbake på det. Og plutselig så smalt det! Så innforjævlig! Jeg fikk på et monster! Jeg jobbet og slet, og det føltes som en senebetennelse i skulderen var i anmarsj. De andre holdt på å le seg i hel av alle de dumme frasene jeg skrek ut. Adrenalinet var ca på max, og absolutt alt annet i hele verden var helt totalt ubetydelig. Men så... ble det plutselig lett å sveive inn... "den kommer nok flytende opp" kom det støttende fra Kristian. Men den gjorde ikke det. Den glapp bare 40-50 meter fra overflaten. Hva det var, og hvor stor den var, får jeg aldri vite. Men det er greit. Det var helt rått likevel. Ikke så lenge etterpå så klarte jeg å sette meg fast i bunnen, og siden Kristian er den gentlemannen han er, så byttet vi utstyr. Han sitter fast, mens jeg får en stang som ligger på bunnen med to gode kroker makrell. Og så smeller det! Og det smeller skikkelig. Kristian fisker sikkert på noe av det letteste utstyret som er der ute, så hele stangen står jo som en U, rett ned i sjøen. For en opplevelse. Og denne gangen så kommer den fan meg helt opp også! Og tror du ikke det er en flott lange på akkurat 5,5kg?? Akkurat som bestilt! Akkurat det jeg drømte om! Og da var forbannelsen brutt! Etter dette snudde det, og plutselig var det jo nesten jeg som dro opp mest fisk! Flott brosme, lyr og sei over en lav sko. De klarte å finne frem et sted der det var så mye fisk at hele ekkoloddet bare brøt sammen. Det var bare en eneste stor rød skjerm med litt vann i topplaget. Det ble nesten for meget. Utfordringen var å prøve å unngå å få på de små. Her smalt det igjen på noe veldig bra, som jeg dessverre klarte å miste. Men jeg fikk et lite kurs i hvordan mann skal kjempe med større fisk. Når man skal la den gå litt, når man skal sveive osv. Det er noe jeg aldri har lært meg før, og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk bruk for det når det smalt på en ny fin lyr av litt størrelse. Kanskje ikke like stor som den jeg mistet, men likevel. Det var faktisk på det berømte "siste kastet" også. Bedre avslutning kan man vel nesten ikke ha. I det vi var ferdige med fiske og satte kursen hjemover så merket jeg plutselig at jeg var fyllesyk, trøtt og sliten med en fin hodepine. Det er rart hvordan dette var totalt fraværende hele dagen mens vi var i fiskemodus. Det ble et lite kurs i hurtig-filetering på kaien, og jeg var så heldig å få med meg all fisken hjem siden de andre har fulle frysere. Nå blir det bakt lange til middag i kveld, og så blir det både brosme og lyr de neste dagene. Jeg har nok ikke helt kommet ned etter opplevelsen i går. Det er faktisk litt sånn tåre i øyekroken for det var så perfekt. Været, selskapet, naturen og opplevelsene. En må ikke ta sånne ting for gitt. Jeg klarte også å lære en ting eller to om fiske som jeg tar med meg videre. Og ikke minst fikk jeg langen jeg drømte om, og fiske-forbannelsen ble opphevet. Og jeg kan vel nesten ikke rose Kristian og Christer nok for at jeg fikk en så enkel, hyggelig og tilrettelagt start på havfiske livet heller. Dette er en dag jeg kommer til å huske veldig veldig lenge! (vurderte å skrive lange)

Det er mange år siden jeg har hatt noen særlig innflytelse på «hvor skapet skal stå», så dette er skapet til øl-sjappa inne på Storosenteret i Oslo. Vel verdt et besøk om man er i nærheten og er metabolsk handikapet …