erik
-
Innholdsteller
5 586 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
610
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av erik
-
-
I "stangskogen" min er det typisk en 10` Berkley Series One 3-15g jeg bruker til sjøørret. Stangen er underklassifisert, og er i praksis nærmere 5-20g enn 3-15g. Siden denne stangen har utpreget toppaksjon, bruker jeg den også mye til fiske med jigg etter abbor, smågjedde og gjørs (sistnevnte har jeg skjønt at er det dårlig med i din del av verden) og popperfiske. Ikke minst er den min favoritt til havabbor og makrell, men de fiskeslagene er neppe heller aktuelle for deg? Den er dog med meg på "vanlig" ørretfiske også, på steder hvor jeg er avhengig av lange kast eller skal bruke ørretbombe. (Ellers er det en 1-7g på 6`6`` det går i) Den fungerer også greit til ymse former for meite, selv om en stang med dypere aksjon sikkert hadde vært enda bedre. Jeg har for eksempel brukt den til meite etter ørret, diverse karpefisk og flyndre, altså kan den brukes til alle former for lett meitefiske.
I prakis er denne stangen den stangen jeg bruker mest, så for min del er jeg ikke i tvil om at stangklassen dekker svært mye.
-
Tapping er vell også en av strategiene for å bli kvitt blågrønne alger?
Det stemmer, men det er altså ikke derfor det har vært tappet nå. (Tappingen er foreløpig avsluttet, det rant i hvertfall ikke i elva sist helg). Den tappingen du refererer til foregår tidligere i sesongen. Om det er "tappetaktikken" eller alle de andre tiltakene som har vært gjort, som virker er meg ukjent, men vannkvaliteten i Vansjø i sommer var bedre enn på mange år.
-
Du har sikkert fått de utelukkende på utseendet, Erik... ;-)
Ahh. Smiger kan bringe deg langt her i verden......
Får tolke det som et "nei".
-
Ser at jeg har fått tre +/- på profilen min. Kan jeg se hvilke innlegg det er som er karaktersatt? Vil gjerne vite hva det er jeg har skrevet som folk reagerer positivt eller negativt på.
-
Hvor satt dere ut båten?
Var i Vansjø for 2 uker siden, og der jeg pleier å sette ut båten kunne jeg ikke sette den ut nå, grunnet stor "vannmangel"
Hvorfor er vannstanden blitt så redusert nå på høsten?
Familien har hytte i elva ved Nedre Vrangen, med egen slipp og vinsj, så det gikk fint. Ellers pleier slippen ved Dillingøya (rett etter at du har kjørt forbi brua som leder over til øya) å fungere også på lavt vann. Men har du stor/ tung båt er 4WD fort kjekt å ha, siden det ligger et rimelig sleipt algebelegg der vannet var før. Går også ann å teste båtslippen til båtforeningen nede i Mosseelva ved Øre. Er sikkert andre også, som jeg ikke kjenner til.
Vansjø blir alltid hardt tappet på høsten, sikkert for å være føre var på vårflommen. Jeg har sett henne enda litt lavere enn nå, så dette er normalt. Eneste problemet er alt fjellet som kommer frem, akkurat som det ikke var nok å passe seg for fra før.....
-
Målet for helgen var egentlig bare øl og sosialt samvær, men når YR meldte fare for opphold litt utpå lørdagen, måtte jeg prøve en kort tur. Siden tiden tilgjengelig var begrenset av fotball på kopekassen, holdt vi bare på et par timer før vi satte nesen mot nærmeste pub....
Området vi fisket i var Mosseelvas øvre deler, fra Elverhøy og nedover til Nesa til Nils. Vannet holdt 7 grader, og utstyrsvalget var pilking med shadjigg og balanse. Forbausende nok var det bra fart i fisken, selv om de fleste nappet veldig forsiktig. Etter diverse napp uten kroking, satte jeg på en ekstra treblekrok på shaden, og dermed ble krokingen vesentlig lettere. På kort tid kom det opp et par abbor, to smågjedder og en gjørs. De fleste fiskene tok helt ved bunnen, på 5-7 meters dyp.
På vei hjem fra puben klarte jeg forresten å finne et "nytt" skjær. Vannstanden er nå ca 1,5 meter under sommernivå. Resultatet var en kasserbar propell.
-
Du kan ( til ein viss grad) justere vinkelen på stanga med avløpsrøyr også, ved å feste røyret henholdsvis kort eller langt frå ripa.
Og det går fint an å vinkle de også. Men de kan ikke justeres uten å ta de av og feste de på nytt ved hver justering.
De fleste stangholdere for båtbruk har mulighet for å gjøre dette i et ledd mellom festebraketten og selve stangholderen, de litt bedre variantene kan du justere vinkel på uten verktøy. Uansett så hadde jeg startet med rørvarianten, og så heller kjøpt vanlige stangholdere hvis du synes rørene gir for få justeringsmuligheter.
-
Det er to varianter som går igjen blant de Allyeierne jeg har sett:
Den ene er den Chironomus er inne på, altså et rør som du fester med strips el liknende. Enkelt, greit og billig. Bruker du et rør med diameter som bare er litt større enn håndtaket på stangen din, kan røret fint sitte på hele tiden. Du får fortsatt plass til alt i pakksekken. I likhet med løsning nummer to, festes røret i et tverrspant.
Den andre er en "vanlig" stangholder beregnet for å festes på rails i båt. (rails= rekkverk). Som regel er disse festene beregnet på litt grovere rør enn de som er brukt i en Ally, så du må fore opp i mellom. Jeg brukte biter av en sykkelslange, som også hindret stanholderen i å gli rundt røret. Denne løsningen gjør at du kan justere vinkel på stangen i forhold til vannflaten, men er også litt mer knotete enn rørvarianten, særlig med mye bagasje i kanoen.
-
1
-
-
Har hatt tre ulike flytedresser, og jeg har testet alle i det våte element. Den første dressen min husker jeg ikke merket på, med den har rundtet 15 år nå så det spiller forsåvidt ingen rolle. Min erfaring med flytedresser er enkel; jeg drar ikke på tur uten! Selv midt på sommeren er dressen med i båten, selv om jeg ikke tror jeg trenger den.
De to siste dressene mine har vært Nordmark, henholdsvis den billigste og den nest billigste modellen. Begge har holdt meg flytende i vannet, og selv om de ikke snur meg er det i hvertfall lett å snu seg selv. Det siste kan faktisk være litt keitete hvis dressen er altfor stor, så selv om en dress skal være romslig, bør den ikke være av typen som kan brukes som telt... Den første dressen jeg hadde var altfor stor når jeg fikk den (en far som mente at jeg sikkert kom til å bli STOR gutt en dag), og det var ikke ideelt. I alle flyteplagg bør det stå hvor stor løftevekt de har. I en flytedress, eller en flytevest for den saks skyld, er denne ofte ganske lav, så du flyter tilsvarende lavt i vannet. Jeg har derfor brukt en HH gassvest (sånn som blåser seg opp selv) utenpå dressene mine de gangene jeg har vært ute i båt i skikkelig ruskevær. Du er IKKE lett å se i vannet når sikten er dårlig og bølgene høye. I mer moderat vær stoler jeg "blindt" på dressen.
Jeg har også gått igjennom isen med dress, og uten. Erfaringen der var (ikke overraskende) at dress er overlegent skallbekledningen. Vannet trenger igjennom uansett, men saktere med en dress med neoprenmansjetter/ stram borrelås ved hender og føtter, enn med skallbekledning som får en solid glippe mellom jakke og bukse idet du treffer vannet. De fleste dresser er laget i en eller annen nylonvariant, som "glir" godt mot iskanten når du skal opp igjen.
Siden de fleste dressene har et ytterlag i nylon (som ikke er vanntett), vil de begynne å trekke vann når de har vært brukt en stund. Det har gått fint å maskinvanske de dressene jeg har hatt, selv om du bør gjøre dette på 30-40 grader og med et vaskemiddel beregnet for impregnert tøy, for å beholde mest mulig av fabrikantens impregnering. Det er heller ikke ideelt å maskinvanske for ofte, hageslange mens fiskesloet fortsatt er vått tar det verste. Jeg har brukt både impregnering til å vaske inn, og sprayvarianter. Jeg anbefaler sprayvariantene, gjerne de beregnet på teltduk etc, og helst med silikon eller et tilsvarende stoff i. Dressene puster som regel dårlig uansett, så det er ikke noe poeng å bruke impregnering beregnet for Gore-tex el, det gir bare dårligere resultat.
Når det gjelder utformingen på dressen, så er dette noe du må prøve på. Ta på deg dressen, med glidelåsen lukket og hetten på, og sjekk at den ikke er for kort i overkroppen når du bøyer deg. Den bør heller ikke være for lang i beina hvis du vil bruke den til isfiske, siden isvann og snøslaps har en lei tendens til å bygge seg opp som store klumper nederst. Dressen bør ha en god hette, som går godt foran ansiktet og med en god "hals". Ingenting røsker mer i skjegget enn grov glidelås/ borrelås/ våt nylon rett på kald hud. Noen dresser har en forsterket kant med ståltråd el i på hetten, noe som er en fordel siden hetten da ikke siger ned i ansiktet ditt når den er våt. Neoprenmansjetter er kjekt å ha når det regner, det bør i hvertfall ikke være helt åpent i ermene slik at vannet renner rett inn når du har hendene oppover. (Noe du ofte har når du sitter på rompa og pilker eller kaster fra båt.) Glidelås langs bena er en fordel også, siden du da kan ta av og på deg dressen uten å ta av deg støvlene.
En flytedress gjør det langt mindre ubehagelig å være sportsfisker når været viser seg fra sine mindre sjarmerende sider. For min egen del har jeg i hvertfall aldri sett meg tilbake, og det har heller ingen av kompisene mine som har kjøpt egne dresser etter å ha lånt av meg heller. Du venner deg fort til å være varm og tørr....
-
1
-
-
Hvis du googler "vertical Jigging" vil du se at "isfiske" er en mye brukt metode året rundt. Selv pilker jeg en del etter abbor, gjedde og gjørs året rundt, og dette er en av de mest effektive metodene jeg vet om. Særlig kan dette være bra når fisket ellers er litt tregt, typisk når vanntemperaturen gjør at fisken står dypere enn det som er praktisk å fiske på med vanlig kasting. Jeg bruker primært shadjigg eller agnfisk montert på et jigghode i sommerhalvåret, rett og slett fordi jeg mister mindre fisk med dette enn med balanse. Litt avhengig av hva jeg har tilgjengelig, bruker jeg enten en vanlig kastestang (ikke for stiv) eller en pilkestikke med en liten haspel- eller multiplikatorsnelle på, tilsvarende til det jeg bruker til ismeite/ tyngre isfiske om vinteren.
Langstangfiske etter røye fra land er et annet eksempel som er endel brukt. I prinsippet foregår dette på den samme måten som om vinteren, men du bruker en lang (teleskop-)stang for å nå ut til røyevarp som ligger innen rekkevidde fra land.
-
Tar også mot tips på noen gode gjeddeplasser med stor glede da jeg er relativt fersk i gjeddefisket...
Glomma er det bare å glemme ( men det har du sikkert sett allerede siden du er særping.)Du kan alltids prøve Vansjø. Se rapporten min fra forrige helg. Der finner du også en plass som leverte bra med fisk for oss.
-
Bør i hvertfall ligge unna denne: http://www.havkom.se/virtupload/news/RS2009_02.pdf
-
Grattis med ny PB på gjedde
Hvor i Vansjø fisket dere?
P.S. Må si dere dro noen store gjedder i Visterflo get
Takk.
Når elva går, konsentrerer jeg som regel fisket mitt på området Nåløyet-Minatangen. Hvis du tar en kikk på bildet der Karl Johan holder en gjørs, kan det hende at du drar kjensel på dette stedet: -
Som beskrevet i denne tråden var planen å teste nedre deler av Glomma denne helgen. Lettmatros Karl Johan var med på en liten oppdagelsesreise, så lørdag morgen ble båten sjøsatt ved Visterflo. Mye og sterkt farget vann i Glomma, kombinert med vind på 10 m/s gjorde at det ble svært vanskelig å fiske effektivt. Vi startet med å dorge langs dypkantene i elva, fra Visterflo og oppover og nedover. Det ga ikke et napp, verken på riggen eller noe annet. Kastefiske med wobler, jigg og popper ga heler ikke noe annet enn bunnapp og et par trær. (Mye vind og lette poppere er ingen presis kominasjon
) Vi trakk mot Visterflo igjen, for å komme unna strømmen. Ved utløpet fikk jeg et par små abbor på jigg.Derfra dorget vi innover i Visterflo, siden bølgene var litt mindre plagsomme der. Til gjengjeld var bunnforholdene vanskelige, så vi mistet utstyr for 400-500,- med kun disse to å vise til:
Ikke akkurat "drømmegjedda"....
Ikke denne heller.
Vi tok en relativt tidlig kveld, og fikk båten på land. Problemet var bare at porten til marinaen nå var låst! Bil, henger og båt stod sikkert trygt på innsiden av porten, men det hadde ikke gjort noe med et lite skilt som sa at porten ble låst uten forvarsel... Etter å ha ringt på diverse dører i nabolaget fikk jeg endelig tak i en lokal helt med nøkkel, og vi kunne kjøre tilbake til hytta ved Mosseelva.
Søndagen var det mindre vind, og vi la inn ekspressfart for å komme oss opp i Vansjø. Håpet var å gjenreise stoltheten etter gårsdagens fadese. Det gjorde vi til gangs.
Abboren var definitivt i farta denne dagen, og vi fikk sikkert 25-30 av disse etterhvert:
Etter en haug med abbor og et par gjedder i 1-2 kilosklassen la vi oss til og pilket litt ved en dypkant som har gitt bra med fisk før. Karl Johan dro opp tre gjørs i rask rekkefølge:
Vi drev inn mot land, og et kast med jiggen gav et prakteksemplar av en gjedde på 4,5 kg:
Ikke den største i vassdraget, men det tok den igjen i "fighting spirit". Luftige sprang og skikkelige utras var artig.
Vi dro ut til dypbranten igjen, hvorpå Karl Johan begynte å nappe opp småabbor. Så sa det bang på jiggen min, og en sterk fisk dro av gårde i et skikkelig utras. Jeg skjønte fort at det var en fin gjedde, og den var i upåklagelig høstform! Nok en skikkelig fight før jeg kunne sette hånden på plass og ønske damen velkommen ombord.
Ny pers med 200 grams margin, gir 7,2 kg med knallfin høstgjedde. Bare å løfte på hatten for en morsom opplevelse og slippe henne pent tilbake igjen. Håper vi sees ved en senere anledning.
Nok en knallfin dag i Vansjø.
Neste gang jeg tester Glomma blir det med litt mindre vind og vann, og ovenfor Sarpefossen... -
gleder meg til fangstrapport allerede
Er usikker på om det blir Glomma eller Vansjø, men rapport blir det uansett.
-
Bilder og tips er fint !!
Sjekk www.nettakvariet.no Der er det flere eksempler på folk som har laget "norske" saltvannsbiotoper.
-
Sitter og prøver å bli klok på fiskereglene i Glomma. Ser på www.ngofa.no at fiskekort for "hele området" koster 400,- per døgn!!! Hvis vi ser bort i fra den latterlige prisen, hva er "hele området"? Stopper laksen i Sarpefossen, slik at jeg kan fiske gratis ovenfor fossen? Dersom "hele området" ikke er fra sjøen til Sarpefossen, hvor starter og stopper dette området? Kan jeg fiske fritt opp til Sandesund bru?
Hjelpe meg for en elendig nettside. Hva er galt med et kart som viser hvor man må ha kort? Jeg skal IKKE fiske laks.
@Aristokraten: Takk for tipset. Blir nok gutsing etter gjedde primært. Selbak har jeg faktisk vært ved/ på før.
Var rundt i det området jeg kastet litt som guttunge. Rolvsøy er vel bare navnet på området på andre siden av elva ikke sant? Visterflo er innen grei båtdistanse så begge områdene står nå på listen over plasser som må sees nøye på. -
Takker og bukker. Sjøørretplassen var relativt langt fra munningen. Nå har jeg heldigvis båt som "fløtter seg", men hvordan er det med plasser nærmere utløpet? Er det forresten noen som har gjort noen skikkelige forsøk på dorging i området? Størrelsen tatt i betraktning, bør det være en viss oppgang av både ørret og laks i Glomma?
Edit: Så nå at all villaks i Glomma er fredet fra 1. august.
-
Hva skal du fiske etter? Regner med gjedde...eller?
Tja, det kommer egentlig an på anbefalingene jeg måtte få.
Har ikke helt bestemt hva vi skal fiske etter enda, men det blir rovfisk i hvertfall. -
Hei.
Det er meldt regnvær og vind til helgen, så jeg tenkte at jeg skulle benytte helgen til å teste mer skjermede farvann enn vanlig. Som guttunge fisket jeg litt i Glomma ved Fredrikstad, og tenkte jeg skulle teste disse farvannene igjen nå. Men det er 15 år siden sist jeg vætet snøret her, så jeg kunne trengt noen tips.
Bør vi sjøsette ovenfor eller nedenfor Sarpefossen? Båtramper? (Om det er gebyr gjør ikke noe, men det er en fordel om man ikke trenger traktor.) Hvordan er vannføringen nå? Hvis vi skulle finne på å jakte sjøørret helt nederst i Glomma eller ved utløpet, hvilke odds er det for fangst og er det noe spesielle regler/ fiskekort? Avhengig av forholdene, er vi ganske tilpassningsdyktige på utstyrsiden.
I praksis er jeg rimelig noldus på kjennskap til Glomma, så alle tips mottas med takk.
-
Men er det ikke nettopp vissheten om en mulig ekstraregning som er drivkraften bak forbedringer i enhver næring?
Jeg tror ikke at vi noen gang kommer til å bli kvitt anleggene rundt omkring, snarere ser jeg det som sannsynlig at vi må regne med at de kommer til å ligge i ALLE fjorder på sikt. Noe av problemet synes å være at oppdrettsfisken selges altfor billig, siden produksjonskostnadene ikke gjenspeiler de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene. Slik jeg ser det, er den eneste muligheten for å demme opp veksten i næringen å sørge for at prisene øker, og derigjennom at etterspørselen synker. Siden staten viser null interesse for å avgiftsbelegge næringen for å kompensere for skadene, kunne et alternativ vært at oppdretteren selv var ansvarlig for å betale for skadene grunnet privat søksmål fra feks en av de ideelle organisasjonene du tenker på.
Har det noen gang vært forsøkt å ta ut søksmål mot noen del av næringen på grunnlag av tapt inntekt i feks nærmeste lakseelv? Hvis jeg forstår kritikerne av næringen riktig, bør det ikke være veldig vanskelig å underbygge et slikt krav. Fangststatistikk langt tilbake i tid finnes for flere elver, og noen må da ha sett på om det er statistisk grunnlag for å si at et fangstene i en gitt elv har falt merkbart etter at det dukket opp mærder i fjorden elven renner ut i?
Våre politikere kan alltids gjemme seg bak ulne formuleringer om "flere hensyn" som må tas, men et dommerpanel tar ikke hensyn til eventuelt tap av inntekter for en næring. De vurderer kun ut i fra lovens bokstav, ikke hensynet til hverken sysselsetting eller næringen generelt.
-
Jeg er rimelig noldus i spørsmål vedrørende oppdrettsanlegg, men en tanke slo meg:
Når det skal bygges et kraftverk i et vassdrag er som regel spørsmålet om utbyggers kompensasjon til sportsfisket et tema. Enten i form av utsetting av fisk, tilskudd til den lokale foreningen eller krav om minstevannsføring. Har det noensinne vært aktuelt med noe tilsvarende når det er snakk om oppdrettsanlegg? Og i tilfelle, hva har argumentene for og i mot vært?
-
Slutter meg til de som mener du bør opp på en 4er... Ring agdar så får du sikkert en 9f GL Lpxe kl 4 (firedelt mod) til 2400 Dette er en helt nydelig stang...
Støttes. Jeg har en LPXe 8`6`` i klasse fire som jeg er kjempefornøyd med. Hadde muligheten til å teste tre-fire firerstenger før jeg kjøpte og den var klart den jeg likte best. Når det gjelder snelle til herligheten, har jeg ikke noe annet innspill enn at den bør være lettest mulig for å beholde gleden ved en stang som veier "ingenting". Jeg vet andre er litt uenige med meg her, men brems vil alltid være andreprioritet for min del på så lette stenger.
-
Enig med Potbelly her. Jeg har både en #3 og en #4 (og #6, #8 og #10 forsåvidt). Jeg brukte treern endel i Oslomarka før jeg kjøpte en #4, men nå har treern støvet ned i boden de siste to sesongene. Størrelse på fisken er i praksis et minimalt problem, jeg har tatt gjedde på 4kg og sei på 2kg på treern uten andre problemer enn at det blir mye sveiving etter at fisken endelig har stoppet.....
#4, eller #5 hvis det er fare for litt vind, er min anbefaling også.
Hva kan jeg bruke ei SØ stang til?
i Spinnfiskeutstyr
Skrevet
I så tilfelle bør du selvfølgelig ha en stang som er beregnet på multi. Generelt sett er det lettere å unngå snørevase med multien når stangen ikke har toppaksjon, og da faller Series One bort. (Selv om det finnes flere multistenger i den serien). Fra Berkley er det Lightning Rod som jeg synes fungerer best med multi, bare skygg unna billigvarianten, den har lett for å være vel vinglete. Billigvarianten har dårligere karbonmiks i stangemnet. Men det finnes selvfølgelig andre merker enn Berkley da...