erik

i luke 15 viser Erik deg det du trenger å vite for å lage gratis dybdekart via C-Map Genesis med Lowrance, Simrad eller B&G.

Vi beveger oss tilbake til kjent terreng i luke 14.

Dette er kanskje ikke en ønsket utvikling, men defintivt en bevisst utvikling. Vi har visst i flere tiår at spesielt vannkraft og o-næring dreper laksen, men de negative (økonomiske) konsekvensene av av å handle basert på kunnskapen er så store at vi kollektivt later som ingenting og lar det skje. Jeg er også helt overbevist at atlanterhavslaksens dager i Norge er talte, arten vil dø ut.

I luke 13 ligger det knallhard intern konkurranse:

I luke 12 går Vera og jeg gjennom isfiskepulkene våre. Både hvorfor vi har de pulkene vi har, modifiseringer og hva vi typisk har med oss i pulkene.

I Team Colibris julekalender 2023 og luke 11, viser vi deg hvordan du kan laste ned gratis dybdekart til din Lowrance, Simrad eller B&G kartplotter.

I luke 10 blir ved Lars på isfiske etter røye. (Vi beklager litt dårlig lyd i starten på filmen.)

I luke 9 går vi gjennom hvordan vi kystmeiter i Oslofjorden. Her går det i lettere utstyr enn mange andre steder, og du kan sannsynligvis bruke det du har fra før.

I Team Colibris julekalender 2023 og luke 8, tar vi deg gjennom hvordan vi rigger jigger for fiske etter abbor, gjedde, gjørs og røye. Vi viser det praktiske, men snakker også om teorien rundt hvorfor vi rigger som vi gjør.

7 slag til jul må man (visstnok) ha, og i luke 7 går Lars gjennom sine 7. Baits for abbor altså.

Takk! Det kommer nok litt an på hva det skal fiskes etter. For klassisk "borr deg ihjel"-fiske etter tusenbrødre så er min rigg helt ubrukelig og man kan diskutere om ekkolodd egentlig er noen fordel i det hele tatt. Jeg tipper at svaret blir nei, fordi tiden man bruker på å pause og starte ekkoloddet, samt flytte giveren, gir tapt fisketid som ellers hadde gitt mer fisk ved raskere forflytning. For fiske der man uansett bruker mer tid per hull vil jeg påstå at det gir like mye eller mer fisk. Feks fiske etter røye eller sik, der jeg uansett sitter rimelig stille eller kanskje borrer 10-ish hull i løpet av en dag. Da er informasjonen jeg får fra ekkoloddet kontra tiden det "stjeler" å bruke det bedre. Ikke minst fordi dette er fisk som gjerne kan være der men ha bettperioder og jeg blir da sittende ved et hull jeg vet det er fisk under - selv om de ikke biter nå, kontra å flytte meg fra et hull med potensiale.

I luke 6 får Erik nerde fritt. Her snakker han om mobile ekkolodd generelt, viser han frem sin egen mobile rigg og andre alternativer. Riggen hans er den samme riggen du har sett i utallige filmer og artikler, og som brukes til det meste av testing av elektronikk, og selvfølgelig til isfiske.

I luke 5 viser Lars frem noen favoritter innen oppbevaring:

Jepp. Du kan hoppe over oppdateringer og gå rett på den siste.

Luke 4 viser hvordan man oppdaterer på Lowrance sine enheter.

I luke 3 i vår julekalender tar vi deg med ut på Oslofjorden for å meite litt mens vi venter på fjordisen. Vi ser på taktikk, arter, agn og takler for kommende isfiske.

Et uvurderlig triks ved meite med hel agnfisk skuler seg bak luke to.

Ta-da! Første luke er publisert. Fremover publiseres det en ny luke på vår Youtubekanal hver dag klokken 07.00.

Jeg har nok hatt stoltere øyeblikk, men hva gjør man ikke for litt likes?

Da er filmen i linken over åpen. Så alle som sikkert har sittet og bitt negler i ukesvis i påvente av denne avsløringen kan nå la neglebåndene hvile.

Jeg har fått røye på krøkle i både Tyri- og Randsfjorden, men da under trolling med dyprigg. Men det er nok lengre mellom hver fiskespisende røye enn hver fiskespisende ørret, sånn generelt sett. I dette vannet har jeg aldri fisket med agnfisk.

Takk! Krøkle er prima agn for ismeite. I dette vannet har jeg aldri lyktes med å få noe særlig mengder av de dog. I innsjøer hvor jeg får tak i de i litt mengde (fisker da med sabiki og en maggot per krok) som Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden, bruker jeg de til ismeite etter for eksempel ørret. I nesten alle vann med bestand av krøkle får du større fiskespisende individer, så lenge fisken får lov til å bli gammel nok til det. Her er det ikke bare snakk om tilgang på mat (krøkle) men også fiskepress og regler rundt uttak (maksmål) som virker inn.

Vera og Erik kjører lengre enn langt for å være sikre på å finne røyevann med god is allerede i november. De finner is, men finner de røye?

Stenger til ismeite etter gjedde er ikke dyre, de koster noen få hundrelapper, selv Biltema har alternativer. Har du multiplikatorsneller fra før, kan de sannsynligvis gjenbrukes på ismeitestengene. Det går også an å bruke haspelsnelle, selv om det ikke er optimalt. Den dyreste enkeltdelen av utstyret du trenger for å ismeite gjedde, er typisk isboret. Du trenger er et borr på minimum 170mm, helst 200 eller mer. Er borret mindre enn det må du borre det man kaller «Mikke Mus hull», dvs tre hull i et triangel. Det går du fort lei av, så skaff deg er skikkelig borr. Dette kan være verdt å lese: https://teamcolibri.blogspot.com/2021/01/ismeite-etter-gjedde-160121-hvordan.html?m=1

Oslofjorden er ødelagt. Vi mennesker har ødelagt den, og en skulle tro at vi gjorde det vi kunne for å bøte på egne synder? 7. november 2023 kom siste utgave av "Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden", en statusrapport for Oslofjorden og arbeidet (eller mangel på arbeid) som gjøres for å bedre tilstanden for dette området. Les mer på bloggen: Om å brolegge med gode intensjoner... (teamcolibri.blogspot.com)