-
Innholdsteller
135 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
16
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Alt skrevet av Kenngu
-
Takker, hyggelig å høre at den underholder og gir info! Bare å glede seg, jeg drømmer tilbake. Ikke umulig at det blir det i år! Det er veldig lett terreng fra Måsvatn og innover, ikke er det altfor mange høydemetere heller. Det er ikke mange menneske stier, men noe "dyr sti" sannsynlig rein som lagd de. Husker jeg rett så er det generelt enkelt terreng der oppe. Da jeg var på den turen var jeg meget godt trent, men det var fordi min mentalitet og ønske var å ha ekstra energi til å ha kapasitet til å fiske mange timer. Selv etter mange timer gåing med sekk. Jeg hadde heller ikke på den tida råd til lett utstyr, så fikk ikke presset vekta på sekken noe mer ned enn 27kg. Jeg er kort og veide på den tiden 59kg, så jeg hadde ingen valg enn å bli top form for å få den turen jeg ønsket. Når jeg tenker meg om så tror jeg man ikke må så veldig langt inn, men jeg personlig ville gitt minimum 5 timer inn. De fleste gidder ikke mer enn par timer, færreste 4, så hvis du kommer deg 5+timer inn. Så er det høy sannsynlig at du ikke møter noen fisker, og fiskene ikke har blitt fisket på. Hvis du drar ca starten av Juli. Når på sommeren har du tenkt å dra? Har du flere spørsmål så er det bare å fyre løs!
-
Polarisering teknologi har vel ikke endret seg noe særlig, så hvis det ikke har kommet noe helt nytt som jeg har missa. Så tror jeg ikke effekten av polariserng i seg selv alene, ikke er markant bedre på 2k+ enn biltema. Kanskje med dyrere briller får de mer presis filter, etc under produksjon som gjør det noe bedre. Men ikke noe sånn wow. For å røre litt i grøten så må man se på hele pakka for briller. Polarisering fjerner egentlig bare mye hvit lys vertikalt. Kombinerer man det med filter på foran og bak med antireflekt, kontrast, renere materiale for å minske forvrengning når man ser i vann. Så får man mindre forstyrrelser i det man ser, og i det gjør at 2k+ briller "ser mer"
-
Low-light vil være mer behagelig ved lite lys forhold, så under de forholdene skal de oppleves mer behagelig da det ikke blir så mørkt. Det går jo helt an på, jeg er sikker på at man finner briller fra 500-1000 kr som sikkert gjør det samme som 2000+ Noen merker legger all fokus på selve linsen, så mindre på ramme. Og da merkes det, men om man må tviler jeg på. Det jeg merker størst forskjell på er hvor lang tid det tar før linsene begynner å få riper. Hvor klart glasset er, og mer kontrast. Har et par polarisert Oakley briller og de funker bra, men Smith brillene er bare hakket bedre i alt i forhold til å se.
-
De der var fete, vurdert de der bare i brun glass. Ser ut som de blokkerer mye lys da det dekker hele øyet. Jeg har veldig lite peiling på ekkolodd, men de fleste "ute" skjermer har polarisering filter. Kanskje de har det også? Da blir det dobbling med lys filter, så kan være derfor den blir veldig mørk.
-
utstyrsstørrelse på ørretfiske på under en kilo
topic svarte i Kenngu sin Ole Morten Reid i Ørretfiske
Personlig er jeg ikke overbevist over at fisk generelt bryr seg om fortom når det kommer til sluk fisket. Fortom er mer for ekstra sikkerhet mot tenner, stener etc. Multifilament har alle andre fordeler som overlegent bruddstyrke, null minne, mindre diameter men er dårlig på slitestyrke. Så en vil gjerne bruke flurocarbon som fortom for sikkerheten og thats it. Søren at jeg ikke så varslingene før nå etter som du alt har kjøpt fireline. Hadde anbefalt egentlig at du går for braid som f.eks PowerPro fromfor Fireline. Fireline fliser veldig fort da det er smeltet line og ikke flettet som braid. Braid koster litt mer men du får det igjen på holdbarheten og varighet. En rull holder ca 2 sesonger alt etter hvor mye du fisker. Skal gi deg oppsettet mitt, og da kan en rull vare vell så lenger. Tipset mitt er å bruke backing på haspel snella, muligens du har hørt om dette for fluefiske men det er kan også brukes for haspel! Å fylle haspel snella med braid, så bytte ut hele hver sesong kan fort koste litt. Mener dette er helt unødvendig for ørretfiske. Det du gjør er at du fyller snella med ca 50-75m med en tykk billig braid 0.22mm fra f.eks biltema som backing. 60m med Powerpro braid 0.10mm-0,15mm, som hovedline. 1-1,5m fortom i 0,17mm-0,22mm med flurocabon mot snap svivel. Alt etter hvor slitt/flisete hovedlinja blir så bytter du ut kun den delen. På en spole kan man fort få 2-4 sesonger alt etter hvor mye du fisker Fordelen med dette er at du alltid vil ha fersk braid da det er mindre kostbart å bytte. Det vil alltid være nok line i spolen så du slipper krøll da linen legger seg riktig. Du får litt mer distanse da snøret kommer ut av spola lettere, spesielt på shimano sneller. -
utstyrsstørrelse på ørretfiske på under en kilo
topic svarte i Kenngu sin Ole Morten Reid i Ørretfiske
Hvis det snøret kom med stang og snelle er jeg rimelig sikker det er mono snøre. Det er litt gammeldags og de har masse minne i forhold til multifilament snøre. Er snøret også spolet på motsatt retning fra spole mot snelle lager det også en vridning i snøret. Det er denne spente vridningen som lager krøll når du kaster. Ta et mono snøre, hold i hver ende og rull de i finger tuppene. Du kommer til å merke at snøret vikler seg i hverandre på midten mellom hendene dine nesten med en gang. Tror det er det som skjer for deg her. Nå tipper jeg du bruker en UL eller L stang med at du har strl 1500 på snella, min anbefaling er deretter. Skaff deg nytt multifilament snøre, bruk alltid gode swivler på enden mot agnet. Ved påspoling av nytt snøre, prøv å finne ut retning og spol med. Retning finner du ved å dra ut litt snøre fra spolen, da krøller de seg naturlig en retning pga minne. Bra snøre fra god produsent kan det komme ut av spola nesten uten krøller, da er det bare å kjøre på Snøretvinn på multifilment er minimalt og sjeldent problematisk hvis det er noe (til en viss grad) Du kan også sjekke rolleren til snelle armen, den hjelper også med å minske tvinn ved innsveiving. -
Stemmer som @Gabriel skriver, nå har jeg brukt de begge en stund og merker at jeg faktisk bruker low-light mest. Kan fint bruke de når det er klart eller lettere sol, bare tilpasser med å dra capsen litt lenger ned, som hjelper også med gjenskinn fra innsiden. Var en del i Rena I fjor rundt starten av mai. På morra kvisten hvor sola akkurat hadde stått opp så var low-light helt overlegent. Spotta helt sjukt mye fisk, var først da jeg skjønte alt fusset med Rena
- 21 svar
-
- 1
-
-
Haha da har vi samme mening. Nå må jeg endre det da jeg og min bror konkluderte med at det var bare dum mening og idioti av begge. Så nå har jeg også vadestav på ønskelista! Studs og vadestav, da blirre mer effektiv og vågal fiske
- 2 svar
-
- 1
-
-
Ute å fisket etter sjøørret forleden og begynte plutselig å tryne vilt mye mer. Alle stener var såpe glatte og det var ikke rart, sjekka under skoa og oppdaget at flere studs mangla. Må nok kjøpe nye, men vurderer å påføre litt aquasure så skru de nye inn. Er dette noe vits? Føler at såla må blitt litt ødelagt der studsa har blitt skrudd og trenger noe mer å holde i.
-
Guideline har en line siktet mot sjø fiske som heter Coastal Evolve WF. Har ikke prøvd det selv, men det har fått skryt fra veldig mange!
- 1 svar
-
- 1
-
-
Det å spørre om fiskeplass er nesten blitt tabu, men jeg tar sjangs likevel da jeg begynner å bli desp og frustrert! Jeg foretrekker å bare vite sånn ish hvor, så kan jeg lete og utforske litt selv. Planlegge etter egen teori og erfaring, så lykkes med det er noe jeg liker best. Som f.eks "Hey prøv Kragerø, så sjekk ut Jomfruland" Og hvis du er ekstra grei og ikke har noe imot å dele mer detaljert tar jeg gjerne imot dm. Jeg får ikke lenger tid til å mange turer som krever 8 timer bil til en plass, så utforske der 4-6 dager. Dermed havner i situasjonen her å må spørre om hjelp! Håper det er noen som er snille og har lyst til å dele litt
-
Nei har vært veldig lite pleier som regel å se en del jaging og aktivitet på denne tida. Var ute i går på Lindøya der så jeg bare to jag på noen timers fiske fra kl 18-20:30 Håper det tar seg opp snart
-
Var ute på lørdagen ved kongelungen og bevitnet noe av det sykeste jeg har sett på lenge. En diger jæv... av en havabbor som jagde kilos sjøørret helt ved land, ørreten hoppet to ganger før den fikk ristet den av seg. 20 min etter jager den eller annen HA noe mindre bytte fisk, man kunne virkerlig høre det høye ploppet når den gappet etter byttet. Har ingen fluer på den størrelsen så fikk dessverre ikke trigget interessen til havabboren som jagde der ute :S Blir nok en tur tilbake ganske snart!
-
Jeg mistenker trådstarter da bruker noe som sjøørret wobbler eller langt kastende som kan veie opp mot 30g. Ellers veldig enig, jeg går utelukkende kun med UL stang 3-7g wobbler eller sluker etter ørret på fjell og elv.
-
Begge stengene du nevner er gode på alt, har selv parabellum bare i 3-16g og den har jeg brukt til alt fra sjøørret til gjedde. Til og med en tur til lofoten, men det var på grense land. Snelle vil jeg anbefale ultegra, stradic evt vanford hvis budsjett kan presses. Lest og sett utallige anmeldeser og vanford virker som det hotteste på markedet for mange når det kommer til verdi for penga.
-
Valdres: Jeg har vært på tur, har jeg rapport? Om a!:)
topic svarte i Kenngu sin Kenngu i Ørretfiske
Veldig gledelig å få slike tilbakemeldinger! Utgangspunktet var å rapportere alle turene til et viss punkt. Tanken var å rapportere så det lå en "database" av all kunnskap og info, slik at andre kan få nytte. Da mest rettet mot yngre, uerfaren eller nybegynnere som har lite tid. Følt at jeg har rapportert til et punkt at jeg ikke har så mye å mer å komme med som andre kan få nytte av som jeg alt har delt. Men kan nesten ikke slutte når det er gøy at det gleder noen! Dont worry, det kommer flere!- 11 svar
-
- 3
-
-
- flue
- møresildanordlys
-
(og %d fler)
Merket med:
-
Skulle bare mangle, gøy å dele info om slikt så andre får kanskje nytte av det. Jeg skulle ønsket jeg fant ut dette om briller tidligere, sånn typ 5 år tidligere. Etter at jeg fikk low-light brillene skremmer langt ferre fisk helt inntil land ved solnedgang og overskyet vær. Litt hardt å svelge at jeg kanskje har skremt fisk hele tida under disse forholdene alle disse årene Smalt også en stor jiggy i bakhodet som gjorde langt vondere enn jeg forestilte meg. Da slo tanken "tenk om jeg fikk den i øyet, hadde garantert blitt blind" det vekket noe i meg! Low-light igniter ser gult ut, men de har fått til noe som jeg har vansker med å beskrive. Når jeg tar de på meg, så er det ikke så gult. Det er som det er mer lyst, men alt har en mer varm tone.
- 21 svar
-
- 1
-
-
Jeg gikk til anskaffelse av begge brillene, for de som er interessert i å vite så holder polarchromic ikke mål for veldig overskyet vær. Low-light igniter dekker alt mørkere etter overskyet, alt lysere dekker polarchromic. Med begge brillene er alle forhold dekket, og ser ganske mye mer gjennom fiske dagene. Å kunne ha solbriller på hele dagen under fluefiske er også betryggende forsikring for øynene
- 21 svar
-
- 1
-
-
Myrans agat, farge gull og svart, evt kobber med røde prikker. Så bytte ut treble kroka med enkel da den går ganske dyp, da får du fisket dypt uten at den setter seg. Ganske effektivt når det er veldig varmt og fisken står dypt i fjellvann. Elv: vibrax og mepps!
-
Vurderer ny fiske briller mest rett mot overskyet vær, polarchromic virker veldig interessant. Planen var low light igniter, mye godt om den for overskyet vær. Problemet er at man da må ha med seg to par da den ikke er god mot sol. Det mest optimale hadde vært kun et par som dekker alt. Noen som har brillene som vil dele sin erfaring med de?
-
Antar du muligens alt har skaffet deg snøre, om ikke så anbefales SA/Scientific Angler Volantis. Jeg personlig bruker den med intermediate og flyt, fordi jeg kjøpte den rett før full intermediate kom ut. Ellers hadde jeg gått for full intermediate. SA Titan er også et godt snøre, så begynner det også å bygge opp bra inntrykk på Rio Premier Outbound short. Synkegrad må du nok undersøke litt for hva som passer for ditt fiske og område. Selv tror jeg full intermediate er mest all-round. Hvis jeg vil dypere ned litt fortere bruker jeg fast sing polyleader
-
Hvis du skal ha en sjøørret stang for Norge, hvilken klasse hadde du gått for? 6# for mer feeling og lettere stang? 7# for å kaste større fluer?
-
Finnmarksvidda Jeg lovet rapport av min Finnmarks tur og her kommer den 1 år forsinka. Grunnen er at jeg skrev rapporten nesten ferdig, men så krasjet pc’en og alt ble borte. Jeg orka ikke å skrive alt på nytt, siden det var en del. Nå har jeg endelig skrevet den ferdig, i tillegg redigert og lagt til filmsnutter. Håper noen kan få nytte av rapporten, eller kan vel nesten kalle det en blogg innlegg? Uansett hva det er for noe, så inneholder den info om så og si alt av min 14 dagers fisketur i Finnmarksvidda. To av dagene går til reise må jeg bemerke. I denne kan du få info av fisket, fiske teknikkene mine, fiskeplasser, erfaringer, hvordan jeg kom meg dit, hvor mye hele turen kosta etc. Ja så og si alt. Jeg deler også nesten alle vanne jeg er ved, for jeg tror ikke de er noe ukjente. Og skulle denne rapporten bli så populær at det gir trykk, noe jeg tviler sterkt på. Så tror jeg vannene tåler litt mer trykk. Det er nok også bare oss spesielt interesserte som også gidder. Dag 1: Starter som alltid med avreise, denne gangen litt spesielt for meg. Det blir fly for første gang på lenge, og med fullpakket sekk pluss fiskestenger for 14 dager! Mitt pakketips til stenger og flyreise, det er å pakke stenger slik at de ikke får flytta på seg i et hard rør eller "bazooka" Jeg brukte en hard papp rør, som jeg beholdte fra da jeg importerte stang fra USA. Hadde i stor bobleplast nederst som jeg dytta hardt ned til bunn, så med stang i stang trekk ned. Ny bobleplast på toppen, så forsegle. Så stappa jeg hele denne tuben på sidelomma/vannflaske lomma. Teipet rundt hele sekken og røret, og sjekket inn alt som spesial bagasje. Husk å la gass og brensel ligge hjemme. Fort gjort å glemme seg! Fly tur/retur med ekstra spesial bagasje ble på ca 3000kr. Jeg måtte endre ankomststed fra Lakselv til Alta som kosta 1500kr. Så totalt for fly relatert for meg ble på ca 4500kr. Flyet var bestilt 2 mnd før avreise. Når alt var pakket og sjekket inn, var det avreise. En mellom stop i Tromsø så var det videre. Over Tromsø¸ så det ut som snø¸ og is overalt, men ting bedra seg ved ankomst Alta. Ved ankomst skjedde det jeg frykta, sekken min kom ikke med flyet. Og på grunn av det, ble det en natt i hotell. Sur start på turen, en dag på hotell betyr en mindre fiske dag! Ta vare på alle papirer hvis du skulle være like uheldig. De er viktig for dokumentasjon, og for at du skal få igjen på forsikring. Det var bare å bite i det sure eplet, finne leiebilen og så finne seg hotell. Bilen var leid av en privat person, fra en Facebook side kjøp og salg Lakselv. Veldig hyggelig kar som leide meg bil, og redda turen! Mye billigere enn Rent-a-wreck også! Kan jeg anbefale det, ikke helt. Det er en stor risiko for bedrageri. Og skal du prøve deg på noe slikt, så tar jeg null ansvar!!! Grunnen til at det ikke ble Ren-a-wreck var at de “plutselig” ikke hadde bilen jeg hadde bestilt. De større bilene de hadde igjen var altfor dyre. Før jeg gikk med på leie bil av en ukjent person, søkte jeg han opp på google, facebook og alt som var. Han hadde mye ros, og ting så godt ut. Tross for det var jeg skeptisk og diskré Hotell ble tilbakebetalt av forsikring. PS! Visste du at ved bagasje forsinkelse mer enn 4 timer gir reiseforsikringen din inntil 4000kr å handle for. Hadde jeg ikke landet på en søndag, hadde jeg brukt noe av denne summen på utstyr og ikke bare hotell! Dag 2: Dagen etter våkna jeg med sår hals, og tett nese. Yes da herlig start på livs fisketuren min dette! Det var ikke noe å grine over, tilbake til flyplassen for å hente sekken! Rart det går an å rote bort bagasje ved innlands flyvning! Så var det bare å kjøpe gass, kart, og en god whiskey også reise asap til paradis! Etter ca 4 timer kjøring på asfalt, svinger jeg inn til land vei. Og i retning mot store-Måsvatn. Planen er å kjøre langt inn, parkere ved starten av Mohkkejávri. Men før jeg kommer noe særlig inn, treffer jeg på en bom og litt skilting. Statkraft står det på et stort skilt med info om kraftverk. Bommen åpner ikke for privatpersonen før 27.juli. Jeg blir oppgitt og undre på om jeg må endre hele ruteplanen. Jeg tar en sjekk på bommen, og den er faktisk ikke låst. Nå står jeg og undrer på hvorfor. I mens jeg tenker så kjører det flere gjennom bommen. Som om den skulle vært åpen. Og med det bestemte jeg meg for å kjøre på. Følge planen og tar risikoen. Jeg kan ikke anbefale å gjøre slikt, men samtidig er det vanskelig å vite hvor det er bom eller ikke bare av kart som jeg har brukt. Ifølge en finnmarking så kan det bli mange tusen i bot, om de finner bilen. Det tar ca 30-45 min til jeg er framme. Og da var det bare å ta siste sjekk av sekken. Så traske på, prøve å komme seg så nærme Dollajávri som mulig. Været er grått, og det er merkbart kaldere enn hjemme på Hedmarken! Noe jeg er glad for, perfekt når sekken er såpass tung. Jeg går mot Gorsagaesjávri, og klarer ikke å la være å pakke ut stanga. Jeg måtte fiske litt i det lille vannet. Etter et par kast ser jeg noe følge. Tredje kaste sakter jeg ned innsveivingen, og det smeller på noe langt der ute! Det raser avgårde non-stop lenge! Snella lager en ukjent lyd, som jeg fikk høre for første gang. Første gangen den har fått kjenne virkelig utras, og så lenge. I stillheten her oppe, så var det musikk i mine ører! Med en gang den stopper gjør den mange ville, harde, raske head shakes og den røsker seg fri. Jeg står igjen å måpe, og tenker "okei...Det er såpass ja" ante ikke hva jeg skulle gjort der, ble rett og slett paff. Kjente på bremsen og den var relativt stram, men jeg strammer to klikk til. Snøret er suffix nanobraid på 0.4mm med bruddstykke på 2.8kg så det skal holde. Selv om det er Finnmark, så tviler jeg på fisk over det. Ikke at de ikke finnes her, men såpass flaks har jeg ikke! Dette er noe jeg angrer på i etter tid, men greia er at jeg har brukt dette for ørret i alle år. Det funker og jeg kaster sinnsykt langt med såpass tynt snøre. Ryker veldig sjeldent, men her oppe er jo fisken i et annet kaliber. I dag skulle jeg ønsket at jeg gikk for 0.6 og oppover for Finnmark. Og hvorfor får du vite i innlegget! Noen kast til så trasker jeg videre, det er bare dag en. Og sjansen på stor fisk har jeg flere av. Været blir kaldere, og det små regner. Tross det tar jeg noen 300g i noen navnløse vann. Det blir camp i det øverste vannet i Coarvvosoaivi. Dag 2 ble ikke som jeg hadde håpet på, men fra nå var det bare å glede seg fremover! Dag 3: starter med litt bedre vær, tåkete, vindstille og fortsatt veldig kaldt. Det starter også med fisk før morgen kaffen! Min aller første røye ble også tatt! Det er ønskelig med røye til frokost, men det frister mer å komme seg langt inn til Dollajávri! Jeg fisker i det minste vannet, som ligger mellom camp og Coarvvosoaivi. Her er det på mange mindre fisk, nesten hvert kast. Og en sværing, men som selvfølgelig glipper under ut ras. Klør meg litt i hodet, og begynner å analysere hva jeg må prøve å gjøre annerledes på neste sværing. Jeg må nevne at jeg kun bruker enkelt kroker, når jeg ikke fisker for mat. Været slår om, og jeg får ekstremt mye kald vind fra nord. Godt tegn for å begynne å gå mer! Jeg kommer inn nord enden av Dollalouppal, til vindstille vær. Det skifter fort her ja! Ute i det stille vannet ser jeg to steiner som stikker opp. Av erfaring så pleier det å ligge fisk bak slike steiner. Bra bakholdsangrep posisjon på slike, så jeg kaster mot. Det skyter ut noe med en gang sluken lander, og jeg rekker bare to sveiv før den sitter på! Det røsker og drar hardt, men den gjør ikke så lange utras. Mer tung ploging bortover lenge. Jeg får et nakke grep på den, og det blir feiring og dans! Røye nummer to på dag to, blir en plugg på 1,2kg! Vanvittig start! Det er altfor tidlig for lunsj, og jeg har “policy” å ikke spise noe større enn 700g. Den får en nuss, og friheten tilbake. Det er to steiner der, så jeg tenker det kanskje kan stå en til der. Kaste bak hver stein er noe jeg har gjort før, og fått bra resultat av det. Røya ble tatt bak steinen på venstre side, da ble det nytt kast på høyere side. Akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen helt ville ut ras. Nei, brutale u tras!! Bremsen er allerede ganske stram, men nå måtte jeg kjøre to klikk til. Har justert slik at ved sjette klikket, så vet jeg det kanskje ryker. Tilstramminga føles ikke som til nytte, den drar som den vil. Tenkte dette må da være en to kilos eller noe. Vi driver på en stund, og til min overraskelse så er det en lik fisk som den forrige! Det er en pen kilos ørret! Jeg skal ikke skrive alle gangen jeg er bavian og feirer som en idiot. Det skal jeg bare si med en gang ble ofte på turen her Denne får også friheten, de fleste på turen gjør det! Alle gode ting er tre, så jeg tar et nytt kast. Det blir ikke noen på, det er tross alt bare to steiner og ikke tre. Jeg tok dessuten to sværinger på rappen, det er bare å begynne å gå fornøyd nå! Regnet kommer tilbake, og det gjør ingenting så lenge slike fisker biter! Det blir en krysning over bekker som kommer fra Silisluoppal. Og ja, vi snakker ut os eller forbindelse mellom to vann aka god sannsynlighet for fisk stående. Det renner rolig ut fra elva flater sakte utover Dollalouppal, vinden har også roet seg helt. Det byr seg for fluefiske, og er det mulighet for det så tar jeg alltid det! Det er kaldt og kjølig, nesten ingen insekter i sikte. Så noe tørrflue blir det ikke, dermed fester jeg på en gullhodenyfme. Tredje kaste blir det kjenning! Følsomheten med fluesnøre og stang er en anna liga, det er nesten så jeg kan kjenne at fisken krokes. På fluestanga har jeg tykkere fortom, og innhenta litt mer selvtillit etter og ha landa par kubber. Så jeg kjører fisken mye hardere. Jeg veier fisken på 1.02kg enda en sværing. Vi snakker to stk over kiloen, en ikke så altfor langt unna på dag to, i rusk vær ja livet er bra nå! Jeg fisker meg nedover vannet her, uten noe flere kjenninger. Det er helt greit, med tre slike fisker er jeg mer enn fornøyd. Nå vil jeg faktisk bare ha en 300 grammer til mat. Jeg går meg til starten av Dollajavri, og finner meg en camp rett ved vannet og selvfølgelig ved starten av elva som binder Dollalouppal med Dollajavri. Her sånn berger jeg middagen, men fortsetter å fiske litt til. Jeg fester på en 10g møresild, kaster langt ut. Rett ved land er det en ordentlig sværing på, jeg ser hele fisken i det blanke vannet. Og det er en tømmerstokk av en ørret, den røsker rett og slett bare sluken rett av og stikker! Jeg kan banne på at den var like brei som begge hånd flatene mine! Jeg står å måpe lenge, før jeg sjekker snøret. Røyk rett og slett tvers av, og med det var det på tide å smake på Finnmarks aura! Hvile seg, og prøve å tørke det jeg kan. Dag 4: Får jeg det samme været som gårsdagen, og det er litt mer ubehagelig kaldt. Nå må jeg faktisk dra på meg en våt og kald bukse, uggen start på dagen. Jeg var uansett i Dollajavri, og etter å ha bevitnet stor fisk. Ble ting gjort relativt fort, frokost slukt ned, påkledning raskt som brannmenn til utrykk! Jeg fisker fra start av og ved der Dollajavri er smallest. Det smeller på, jeg får de samme fæle ut rasene igjen. Det er bare å glise, leve livet, kjøre fisk, en skikkelig feiting blir landet. Jeg har fått roet meg, kan ikke si jeg er vant til å dra opp stor fisk. Men skjerpet virkelig på bavian oppførselen. 0,88kg feit jævel rett og slett! Litt fotografi så slippes den ut igjen. Noen kast litt lenger ned, så sitter det søren med på en til. Og denne kjennes lik forrige. Jeg får nakkegrep på den rett ved land, men mister tak. Kroken spretter av, jeg kunne kjenne at den var av samme kaliber. Det er litt surt, men jeg er egentlig fornøyd for hele dagen Løpet av dagen får jeg grei antall i mindre størrelse, dom drar på bremsen dom også. Sjelden gang i blant er det også på røye, som gjør fisket litt mer variert og spennende. Jeg får en skikkelig feit 600g ørret som jeg kakker, har jo tross alt belaga hele turens lunsj på fisk. Fisk som skal spises må være under 700g, ta kun så det dekker behov, alt over slippes ut. Lita catch and release regel for meg selv. Unntak er de som blir stygt kroka, for det kan skje selv om jeg bruker enkelt kroker. Jeg får øye på hytta som jeg har hørt om, men ikke vet så mye om. Jeg tar meg en tur innom, og finner ut at den er fri til bruk for første mann til mølla. Det er ingenting her, så jeg tar det som at jeg er førstemann. Det passer perfekt, for da før jeg tørka alt! Dagen ender med at jeg går tilbake og pakker ned kamp, flytter meg inn på hytta. Her blir ørreten stekt, ting satt til tørk. Natta blir tilbrakt i madrass, luksus når man er ute på tur! Dag 5: Står Vuolimus Lavnnjosjavri for tur. Det blir mest gåing, noen få kast blir det i Dollajavri. Har aldri fått noe særlig med fisk på altfor store og åpne vann. På enden av Dollajavri tar jeg en pause fra gåing, og fisker litt. Det blåser mye, og det er vanskelig å kaste motvind. Tross det, og store bølger får jeg på noen ok fisk. Fikk også på en grei røye, men den glapp jo selvfølgelig rett før landing. Det ble kaldt og vått, mot angrep mot slik er å bare begynne å gå få igjen varmen. Ved ankommelse til Vuolimus Lavnnjosjavri blir jeg ikke like ivrig, vannet så veldig grunn og næringsfattig ut. Noen kast blir det uansett, og det er noen små som er på. Jeg håper at det ikke er slik vann med bare små fisk. Jeg fisker meg til ut oset, der Lavnnjosjohka slutter. Her paner det ut rolig vann, bredt med litt virvler her og der. Må være perfekt for flue, bare å dra opp fluestanga! Jeg ser det er grunt, så det blir Montana som blir festa på. Bare noen få kast, så smell det på. Historiene kommer til å gjenta seg, ville ut ras, klikk ørret, veiing, foto, slippe ut, også skrikende meg! Det blir først en på 0,78kg så nr to ganske langt ut på 0.81kg for en dag! Ta slik fisk på flue er så sjukt moro, at jeg bestemmer meg for å ta meg lenger inn i elva. Det er en lita lomme på venstre side av elva her som jeg må prøve ut. Der kroka jeg en pen 500g som sikra Lunj/middagen. Videre bortover elva er det et skikkelig fall, så det nesten blir en veldig lav mini foss. Under der måtte det da stå stor fisk! Og ja her var det stor fisk, to sværinger fulgte sluken. Men snudde nærme land, nå var de i det humøret. Jeg gadd ikke å prøve noe mer på dom, var sulten nå. Var bare å få opp camp og stekt seg en ørret. Etter mat og gjøremålene er gjort, fortsatte jeg fisket. Startet der jeg hadde sværingene følgende etter. Det ble ikke en av dem på kroken, men heller en pen 400g. Det blir et par små fisk på flue, før jeg kaster inn håndkle. Jeg er fornøyd, og blir enda mer når jeg endelig ser sola titte litt frem. Og når jeg er tilbake til camp, en vakker solnedgang. For en avslutning på dagen!! Dag 6: Får jeg sol og nesten vindstille vær, kroppen har klimatisert seg bra. For bare litt sol nå ble alt litt for varmt! Neste destinasjon blir Gaskkamus Lavnnjosjavri. Jeg fisker de samme kulpene i elva oppover, og får på en grei en på flue som glepper. Det blir mye gåing, og noe fisking fra Vuolimus Lavnnjosjavri og elva som binder med Gasskamus. Det blir bare noen små, og en sværing som får rista seg løs. Nesten blitt en stygg trend som må vendes! Jeg kommer til en rolig parti i elva hvor det står mye vakende fisk. Her blir jeg stående og ta endel små med tørrflue. Alltid gøy å få til tørrflue! Det er den fiske formen jeg er dårligst på, men som jeg desidert syns er artigst! Været snur om fort, det kom store vindkast, og regn. Været har nesten blitt en sånn alarm, som påminner meg at det er på tide å gå for å nå neste destinasjon. Jeg slår opp telte langt høyre i elv-enden i Gaskkamus. Det er skikkelig dårlig vær, og vinden presser telte to hode høyder ned. Alle barduner er satt, men er litt nervøs for det. Jeg stoler på produsenten og telte, og går for å fiske. Rett ved leir har jeg en sværing på, på første kast. Det kjennes øyeblikkelig at dette er noe annet kaliber! Den drar oppstrøms, jeg strammer bremsen med fire hakk men det har null påvirkning. Jeg må bare løpe etter den. Det blir en heftig kamp og mye løping i dette fæle været, helt til sværingen tar en rask vending og svømmer nedstrøms. Da får den såpass stor fart og krefter, at det ryker. Kanskje turens største, hardt nederlag å tape! Sliten vender jeg snuta tilbake til telte. For nå blåste det virkelig og jeg begynte å bli nervøs for om telte fortsatt står. Tilbake ser telte helt forferdelig ut, jeg kan ikke miste både stor fisk og telt. Så resten av dagen blir å pakke ned, finne lunere plass. Plassen blir på Bajimus Lavnnjosjavri, og REAL turmat til kvelds. Dag 7: Er det mye mindre vind, fortsatt tåkete og grått. Kaldt, men ikke nærheten av gårsdagen! Jeg Går tilbake til der jeg hadde på den svære, men det er ingen kjenning. Litt skuffa går jeg videre ned, og kommer til der elva flater ut. Her var jeg en rask tur innom i går, men da var det ganske dødt. I dag, noe helt annet. Vakende head & tail, fem stk ganske tett på hverandre! Når jeg jeg ser slikt begynner hjertet å pumpe, og en Adams tørrflue blir knyta på. Det er fortsatt vind, men det hindrer ikke meg. Jeg bruker den siden det blåser ganske retning med strømmen. Så det var bare å kaste litt høyt, la vinden “kaste” for meg. Den lander ikke helt der jeg vil, men nok til at fisken tar. “Takk skal du ha” tenker jeg i hodet før jeg gjør tilslag. Rutine jeg har begynt med, lært fra serien Lars Lenth, og Bård fra da de var i Argentina. Første på tørrflue blir en på litt over halv kiloen, fy søren så moro! Jeg satt meg ned litt, prøvde bare å ta til meg alt. Innse hvor bra jeg hadde det, før jeg speider etter ny vakende fisk. Jaggu de vaker fremdeles, null påvirkning fra forrige fisk! Jeg gjentar kaste som jeg gjorde på forrige, denne gangen treffer jeg perfekt. En rødnebbterne stuper ned og prøver seg på flua! Jeg skriker “NEI! Husj! ha deg vekk!” Og fekter med fluestanga mot den. Er ikke rart fisken tar flua når til og med fugler prøver seg! Nytt kast, og en fisk tar den utrolig forsiktig. Nesten som om den bare nusser flua. Jeg gjør samme rutine, og i det jeg kjenner kroking. Så fyker den hardt nedstrøms! Det blir en lang fight, uten tvil største jeg har hatt på med tørrflue! Den blir landet og veid på 0.91kg! Ny pers på tørrflue, livet ass!! Et av de sprekeste ørreten jeg har tatt, og det kan sees på formen på den! Etter denne ekstremt fine og atletiske ørreten måtte jeg bare sette meg ned, og roe meg. Nyte det hele, for nå kjente jeg meg ordentlig lykkelig. Var ikke kald lenger, henda glovarme fred og stillhet. Noen sipper whiskey, i mens jeg speider etter hvilken neste vakende fisk jeg skal kaste på. Jeg syns det er oppriktig kleint å legge ut filmer av meg selv, skåle og prate når jeg er emosjonell. Men når jeg ser på klippet, så frisker det opp minnet om hvor virkelig lykkelig og glad jeg var der jeg satt. Fiske i Finnmarksvidda er magisk rett og slett! Når jeg får samlet meg igjen, får ut et lenger og penere kast akkurat på den jeg har valgt. Den sipper i seg flua rolig som meg, når jeg sipper whiskey. Vekta stopper på 0,81 kg dermed blir det ikke lunsj på meg enda. Alle ble sluppet ut igjen Vakinga gir seg, så jeg bytter om til sluk. Fugla er på plass igjen og stuper etter den. Første gangen jeg har opplevd det. Møresilda nordlys fargen oransje lurer fugler, men det er ikke de jeg prøver å lure. Tilbake til der jeg glapp den svære dagen før, prøver jeg noen kast. Jeg får på en bra en og håper faktisk litt at det er en halv kilos, for nå hadde jeg lyst på mat! Heldig var jeg da den kom på overkant av 600g, perfekt, rød og fin vart den! Etter maten tar jeg meg en liten blund før jeg fisker meg opp Bajimus. Oppover ser det veldig pent ut, med rennende rolig vann. Det er litt lite vann, men hadde det vært mer. Så skal jeg banne på at det hadde stått mye pen fisk oppover her, og fint å fluefiske oppover. I en kulp ser det veldig lovende ut, og den byr på fisk etter noen kast. Denne fisken er av det slaget "voldsom" og det digger jeg! Sett på lyd og hør ut raset! Denne satte forventningene oppover vannene her, det var kanskje litt dumt. For det blir noen her og der som følger sluken helt til land før de snur bare. Det er ikke før jeg ankommer starten av Buksajavri på øst siden, ved 12 tida det hugger på en sværing. Jeg har glemt tida, og bedriver natt fiske plutselig. Er jo da sværingene kjem ut, så var ikke rart denna på 1 kg blankt satt på! Par kast til etter utslipp av denna sitter det på en ny en. Og den er svær den og med vekt på 850 gram er på ingen måte noe å kimse av heller. For en natt, for en dag! Når det ikke blir mørkt her oppe, og en drar slike ørreter så kan en fort glemme tid og seg selv. Jeg hadde nå fiska siden kl 09 til 02:00 med en liten blund og mat i mellom. Kjente jeg var greit sliten i ryggen og sulten, så det var på tide å komme seg tilbake til leir. Tilbake i leir bestemmer jeg meg for å våkne tidlig, pakke leir, gå lengre inn og fiske i vannene i Buksajavri. Dag 8: går ikke som planlagt, forkjølelsen har ikke gitt seg. Og jeg presset kroppen litt hardt i går, og dermed klarer ikke å stå opp tidlig. 10 tida pakker jeg ned, spiser og fisker meg opp og lenger inn i Buksajavri. Det er mye sol og vind som ørreten ikke er humør for. Det blir null kjenninger oppover. Ikke før på kvelden at det sitter på noen mindre fisk, men fortsatt fine Jeg møtte også på en Finnmarking som jeg fikk artige og gode tips fra. Fisket var i følge han, veldig dårlig i år. Jeg ble veldig overrasket da jeg har hatt mitt livs beste fiske. Kunne ikke tenke meg hvordan det er når det er bra her oppe. Han avslører noen gode fiskeplasser, men de er for langt unna og krever for mye av mine planer. Jeg takker uansett for praten, tips og fiskeplass avsløring. Dag 9: forflytter jeg meg videre mot Suoidneláddot, fisker meg som alltid i alle vannene oppover. Planen er opp mot dette, så tilbake ned og satse på hytta i Dollajavri. Det er meget pent vær, men som ørreten viser seg å avsky eller bare blir mer sky av. Jeg kaster meg vifte vis bortover, og bytter sluk etter hvert tiende kast. Det ender på en 10g Møresild Nordlys farge oransje som trigger! En plugg av en ørret hogger til, og kjemper voldsomt! En stutt plugg på 0,66kg landes og slippes fri! Skulle tro denna var tyngre! På sør sida av Suoidneláddot får jeg på en pen kilos røye. Denna var skikkelig atleter, som dro sakte på bremsen, men lenge. Det byr seg en ekstra utfordring når jeg kjører denne. En fugl kommer nemlig modig nært, og prøver å ta en røye som jeg hadde tatt tidligere, planlagt som lunsj. Det blir flere mindre røyer, og noen ørreter. Godt at fiske bet tok seg opp! En fisk ryker også snøret på, og med det markerer jeg vannet for tilbake besøk før jeg går videre. Jeg setter opp camp der jeg satte camp på dag 3 ved starten av Dollajavri. Det blir litt mat og hvile, før jeg fisker ned hele Dollajavri, og innom Dollajokha. Det blir overraskende endel mindre fisk i Dollajavri. Jeg ble faktisk litt skuffa. Om det var stor fisk å få, så måtte det jo være på dette store vannet. Når jeg kommer til starten av Dollajohka blir det bratt nedover, nesten fossefall og “canyon” Her ser jeg det fyker flere digre ørreter på sikkert 3-5 kilo jagende etter mindre ørreter. Det er noe av det sjukeste jeg har sett i mitt liv, og det går utrolig fort! Det frister å gå for dem, men det er så bratt ned at det blir bare idioti. Så jeg sitter å bare nyter synet og livet Lenger nede flater det ut, og her stod det “fisk garanti” og jaggu var det! Det var digg å endelig få en sværing etter så mange kast og timer på Dollajavri! Denne blødde litt, men kom seg veldig fort fordet. Rakk ikke å pumpe den, før den skøyt ut av hendene mine! Det blir noen hogg til, men omsider stille. Klokka begynner å bli litt så jeg kjører på med planen. Fiske meg opp Dollajavri, satse på at det er kvelden de store kommer ut. Har vist seg å være litt greia her oppe har jeg merka. Det blir ikke flere fisk fra Dollajavri. Jeg har enda ikke smakt røye, for den som jeg skulle ha til lunsj fra Suoidneláddot. Den hadde blitt blitt stjålet av noen griske fugler. Så jeg bestemmer nå for å prøve å gå for å fange meg en røye. Suoidneláddot står markert på kartet, så jeg tar meg dit. Det skal ikke mange kast før det gir tegn til fisk. Røya her følger sluken helt inn til land, og rett før de skal gå for den ser de meg og snur. Det skjer med 3 fisker, og for hver fisk så går jeg to skritt bakover. Det er god rutine å stå et stykke unna vannkanten! Dette er noe som skal sitte, men glemmer meg noen ganger! Det betaler seg med skjerpings og justering, en fin røye tar sluken rett ved land. Det er en meget pen fasong og form på denne, perfekt for smaksprøve! Røye smakte utmerket, men må være ærlig å si jeg liker ørret litt mer! Ved camp får jeg også på en sværing, men som ryker når jeg prøver å lande den. Når jeg får på ny sluk, er det på en ny sværing, eller beist….jeg aner ikke. Den raser ut non-stop, og jeg strammer til klikk etter klikk, men det lar seg ikke affisere. Jeg vet at på det sjette klikket så er det bruddstyrke punkt for snøret, men har ikke noe valg. Siden jeg kjenner snøret skraper i noe der ute, og den har dratt ut nesten all snøret mitt. Jeg måtte få stoppa dette uendelige utraset på et vis. For å sette perspektiv på ut raset, så har jeg altså 100m mainline nanobraid, og 150m fyll backing på haspel snella. Kastene jeg får til med oppsettet er 60-70m. Normalt klarer ikke ørreten å ta backing på haspel snella. Men her måtte jeg stramme til sjette klikket, og da røyk snøret. Jeg banner høyt og blir forbanna “Det er så sjukt naivt og idiotisk å bruke nanobraid på en slik tur som detta, hva tenker du med Kenny!” går det i huet på denne gulingen! xD Det blir en følsom natt, og med det la jeg meg for å ruste meg opp for neste dag. Dag 10: Er planen opp til Dollaluoppal, fiske litt der, så fiske seg videre til Silisjávrrit. På morgenen ved camp vaker det endel, og jeg får tatt par ørreter med streaking caddis og en på sluk, utrolig artig! De blir frokosten, før jeg pakker og vandrer mot Dollaluoppal. Ved ankommelse av Dollaouppal kommer jeg til synet av en røye som kruser rolig nærme land og overflaten. Jeg kaster fra meg sekken, og kaster på den. Sluker vekker interesse hos den, og den snur og jager! Det ble nesten for lett, her måtte jeg fiske litt. Vannet her byr på røye og ørret i glissent antall i variert størrelse! Det er bra bet, noen av fiskene er såpass på hugget. At de svømmer med ryggfinnen skjærende på overflaten som en hai mot sluken, før de hogger til hardt, sinnsykt moro! Jeg får på også en som gjør noe lignende ut ras som beistet i går. Med en gang tenker jeg “Stramming til klikk 5, så bare håpe” Denne her gir seg, heldigvis etter anslagsvis 70-85m ut ras, før jeg bare kan sveive og pumpe den inn. Jeg syns det er noe merkelig ved dette. Måtte jo være en sværing, men den kjennes jo så lett. Jeg får synet av en 700g røye, kroket i halen. Dollaouppal er et vann jeg kan anbefale godt, det byr på litt utfordring men ikke så mye at det blir kjedelig. Fiske størrelsen er som sagt variert også. Når fiske bettet stopper blir det gåing for å komme seg raskest til Silisjávrrit. Veien dit er litt bratt og små tung, men kanskje mest fordi all gåing og fisking tæret litt på kroppen nå. Silisluoppal byr på en tynn fisk, med stort hode. Den slappeste ørreten jeg har fått hittil. Så det var bare å gå videre fra dette vannet. Elva Silisjokha er liten, så jeg skipper å fiske i den og bare går. Jeg når enden av Silisjávrrit omsider sliten. I dette vannet er det endel vak, men ingen som er interessert i sluk denne dagen. Vakene er for langt ute for fluestanga, det er da jeg angrer på å ikke har tatt med bombarda duppen. Så jeg kvelder tidlig for å hente igjen krefter for morgen dagen. Dag 11: På morgenen våkner jeg til klekking, det vaker voldsomt og nå endelig også nærmere land. Jeg klarer ikke å observere hva de går for, men slenger ut en streaking caddis. Flua rekker så vidt å lande før en ørret sluker flua! Jeg får noen til, men de er små. Nå har jeg blitt såpass bortskjemt at slik fisk ville jeg ikke kaste mer tid på. Så fluestanga blir pakka ned, og målet for dagen fiske seg opp så langt som mulig i dette vannet. Det er langt mellom hver fisk, og de er ikke like “Chunky” som de andre fiskene jeg har fått i Finnmarksvidda. Veldig fine var de, det skal de ha, røde prikker og veldig gul! Jeg virkelig elsker at det også kommer innslag av røye i ny og ne, selv om det er ørret jeg mest vil ha og er ute etter. Det blir lenger og lenger mellom hver fisk, og etter røya stopper det opp helt. Jeg bestemmer meg for å snu, dra tilbake til Dollaouppal. Jeg er tilbake i Dollaouppal seint ettermiddag. Jeg fisker selvfølgelig de plassene jeg har fått fisk før, men med null hell. Det er ganske pent vær, lite vind og masse sol. Og som tidligere erfaring, så virker det ikke som ørreten her oppe liker det. Det er først når sola begynner å gå ned jeg får på en bra fisk, endelig! Den er litt slapp og kjemper ikke helt, tillegg har den litt stor hode og litt rufsete finner. Virker som en litt eldre fisk eller noe? Friheten får den tilbake, før jeg fisker meg mot vest sida av Dollaouppal. Etter å ha satt opp camp blir jeg meget sulten, jeg er litt for dårlig på å spise lunsj. Nå er det rundt middagstid uansett, så det blir heller på jakt etter 600 grammer eller mindre. Det tar litt tid, men det smeller på en. Jeg kjenner at det øyeblikkelig ikke er noe liten fisk. Det er et luksus problem jeg sjeldent har, men jeg fikk rett og slett ikke små nok fisk. Snitt størrelsen her i Finnmark må være rundt 700g. Den får friheten, og dermed blir det real turmat til kvelds. Jeg satser fullt på at jeg både får og at det mindre fisk de to siste dagene. Dag 12 Våkner jeg til pent vær, det er utrolig deilig å våkne til. Jeg misliker ikke pent vær, men når fisken biter sjeldnere under pent vær. Så skal jeg innrømme den er litt mindre velkommen, trodde jeg. Ørretfiske er som det skal være, plutselig fra intet så likte de pent vær allikevel. Det er en liten stripe med øy eller hva en skal kalle det i Dollaouppal. Jeg tar meg ut til den, så jeg kan fiske på begge sider. Det er øst sida av denne det gjelder, har får jeg på mange! Her får jeg mange i variert størrelse, fra 300-800g helt perfekt. Det er en som stikker seg merkbart ut blant dem, og kanskje alle jeg har fått her. Det er kanskje den feiteste ørreten jeg har holdt i. Den var bare så ufattelig bred over ryggen!! Neste er ikke noe slank den heller! Fisket er så bra det bare kan bli, jeg slipper ut mange helt til jeg kjenner litt på sulten. Denne gangen kan jeg ikke tabbe meg ut, og kakker en halv kilos til lunsj. Etter lunsj setter jeg planer for hjemreise. Jeg har ikke lyst til å fiske og kose for mye, så stresse med å dra hjem. Jeg vil heller fiske meg rolig tilbake, dermed pakker jeg og begynner å gå mot Coarvvosjavri. Planen er å ligge der en natt, utforske de vanna rundt der kanskje. Så mot Gorsageasjarvi, og tilslutt være såpass nærme bilen at når det er på tide å dra. Så bare drar jeg uten å stresse, med god tid. Jeg har ikke glemt at jeg har kjørt gjennom en bom, og den regner jeg med egentlig ikke er oppe når jeg skal ut hehe. Når jeg kommer til Coarvvosjavri fisker jeg meg sør og vest sida, motsatt av når jeg kom inn. Det er veldig steinete her, så jeg mister flere sluker. Hadde jeg ikke hatt enkelt kroker på, så hadde jeg nok ikke turt å fiske her en gang. Det er langt mellom hver fisk her, og de er ikke så store. Det er helt greit, for da ble det lunsj på meg. Jeg får også på en merkelig røye som jeg tipper synger litt på sitt siste vers. Tross det, så er den sulten og går for sluken. Der det er fisk å få blir det ofte camp, så naturlig nok ble det camp her til en vakker solnedgang. Finnmarksvidda er det masse camp muligheter. Det er mange flate områder perfekt for telt eller lavvo, og heller ikke altfor steinene så det er umulig å sette ned plugger. Mot kvelden får jeg noen greie fisker, og ved bekken som kobler sammen det lille vannet og Coarvvosjavri. Får jeg på en del pene fisker. Det blir en god fiske dag, som ender med grei fangst til kvelds også. Dag 13 Blir det forflytning og fisking, sånn går nå dagene her men det er perfekt for meg. Det fine været holder seg, og det motiverer mye mer å stå opp å komme i gang. Jeg får stort antall med mindre fisk i det lille vannet som er i midten her. Det er noen sværinger som følger på, og prøver å nappe ut sluken som sitter på de mindre fiskene jeg har på. Jeg lar de være selv om det er svært fristende å bli, fiske på de lenger. Jeg fisker i alle vannene mellom Coarvvosjavri og Gorsageasjarvi uten kjenninger. Jeg finner en fin camp plass i Gorsageasjarvi, planen er å campe her og bare gå fiske vannene rundt. Det er et navnløs vann som jeg syns ser veldig interessant ut på kartet, som jeg setter mål som å fiske meg til. Selv om jeg har spist opp mesteparten av sekken, så er den fremdeles tung. Uten den kan jeg gå og fiske mye lenger mer effektivt. Før jeg når det navnløse vannet jeg hadde som mål, kommer jeg borti et navnløs vann før det. Når jeg ankommer ser det veldig lovende ut her. Det skyter også ut endel små fisk utover når jeg tråkker for nærme vannkanten. Det for meg kan være gode tegn for sluk fiskere, og kanskje huse stor fisk. Jeg fisker meg bortover, og BAM! Det hugger hardt til, og røsker voldsomt! Det er en pen 700 grammer, og i mens jeg avkroker og fotograferer hører jeg plasking. Det er voldsom overflate aktivitet som jeg aldri har sett før. Det ser ikke ut som vaking, men litt mer som lek og jaging. Det er over hele vannet, ørret rygg finner overalt. Jeg kaster ut sluken mot noen finner jeg ser kruser, og i det sluken treffer vannet fyker det 3-4 etter som haier. En ordentlig sværing kroker seg på, men fyker høyt i lufta og får rista seg løs. Jeg tar nytt kast og akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen kjører jeg fisken med stang tuppen nedover. Jeg får denne omsider opp, og det er en pen 900 grammer! Det gjentar seg når jeg kaster ut, men den neste som kroker seg tar et slik beist ut ras. Non-stop 100m ut, før den bare gir helt opp. Jeg pumper den inn uten utfordring, har jeg kroken en i halen igjen? Det kjennes tungt, men lite liv i andre enden. Jeg klør meg i hodet og lurer på hva det er, og det er ikke før den nærmer seg og jeg får se den at det går opp for meg. Det er den desidert største fisken jeg har på hittil. Den har kun gjort ett langt ut ras, så tviler på den var klar for landing. Og jaggu stemte det, for når den så meg så skøyt den ut og snøret røyk. Jeg blir irritert, men orker faktisk ikke å bruke tid på å uttrykke det for meg selv. Det er fortsatt aktivitet der, så jeg får på en ny sluk. Jeg får fisk på hvert eneste kast, og det er på noen sværinger som rister med seg eller av sluken. Det har nesten blitt vanlig nå, at jeg bare sveiver inn fort for å få på en ny sluk. Jeg mister tellinga på antall, men det blir et sjukt fiske i en times tid før det stopper opp helt som en lysbryter. Jeg er helt skjelven, og prøver bare å fatte hva som akkurat skjedde. Klokka er mye, og det er et stykke herfra til camp. Det er lite fristende å dra tilbake nå, men jeg bare måtte. Tilbake I camp blir det lett bestemt, at det blir opp tidlig å fiske litt i dette vannet før avreise hjemover. Dag 14 Er jeg gry tidlig oppe, og når vannet i god tid. Jeg fisker her i 3 timer med kun en kjenning, det er bare å kaste inn håndkle. Tross alt et fly å rekke, tillegg var det jo denne bommen som kunne låse meg fast. Når jeg kommer til bommen så er den nede og låst. Jeg er ikke overrasket, men må innrømme jeg håpet veldig på litt flaks. Det var noen Finnmarkinger som var på tur, og de var svær hjelpsomme med å ringe fjellloppsynet som kom å åpnet bommen for meg. Finnmarkinger er veldig trivelige folk!!! Rimelig flaks på slutten der! Og med det rakk jeg flyet og kom meg trygt hjem, 3 bukse størrelser mindre, litt stiv i rygg og ganske god sliten. Hvis du elsker ørretfisk, så er Finnmarksvidda som mange sier "ørret eldorado" eller "paradis" her får du sterk ørret av ypperst kvalitet! Men før jeg skryter det til værs, så er det noen ting jeg syns er viktig jeg nevne før jeg selger det helt. Utstyr: Du trenger ikke fjellreven bukse og jakke til 8.000kr eller ekspedisjons telt til 10.000kr, men helt klart et telt som er godt nok for stygt vær oppi der. Den kaldeste dagen jeg hadde der var på 2 grader, men med den sterke kalde vinden, regn, pluss noe våte klær føltes det som -2. Det kan fort bli litt farlig om en blir våt, det er stygt kaldt vær, og et telt som rives av stormen. Mygg toleranse: Hvis du ikke tåler to never med mygg oppi ansiktet hele tida, så rust deg opp før du drar. Jeg ble selv utfordret, og jeg har vært på utallige fisketurer med masse mygg. Finnmark tok kaka når det kom til mygg for meg. Du kan gjerne smøre deg, men det er ikke alltid mygg bitt som er det verste. Det er at du har så mye oppi deg hele tida, som gjør en gærn. Økonomi / penger: ja det koster litt å reise dit! Anslagsvis så kosta turen meg 12.000-13.000kr Fiskekort 1330kr, Reisekostnader fly 4500kr + billig leiebil 4000kr + 400kr drivstoff, mat ca 1100kr, diverse som gass+kart etc 300-400kr Det hjelper veldig mye på, om man f.eks er to som spleiser på en leiebil. Da halveres det, og ofte billigere flybilletter også å reise som par. Tid: Ha rikelig med tid er gull verdt, det er ikke alltid alt går som planlagt. Ha litt spille rom, og muligheter gir også mest ut av fisket. Grei form: Jeg trener i hele vinter, 3-5 ganger i uka for å forberede meg til fisketurer i sommer. Mentaliteten min rundt form og fiske er at jeg vil fiske når jeg vil. Jeg personlig føler ikke jeg får maksimalt ut av fiske turene mine, hvis kroppen alltid skal si "Hei stopp, jeg orker ikke mer". Fisket handler mye om rett plass til rett tid, da er det litt kjipt å være for sliten da det er bra bett! Å være grei form til du skal reise på en slik tur vil gi deg mye mer for penga, og tida du bruker på en slik tur! Ellers så er Finnmarksvidda noe av det beste ørretfiske jeg har vært borti. Det er alltid vemodig å reise fra gode fiskeplasser, men jeg fikk klump i halsen da jeg satt på flyet på vei hjem. Jeg drømmer bokstavlig talt, fremdeles i ny og ne om finnmarksvidda. Og jeg prøver hele tida å finne ut når jeg kan dra tilbake!
-
Det er noen her jeg vet, som liker rapporter. Og jeg vet jeg hadde noen da jeg var i Hardangervidda, og det virka stas for noen. Mye skjedde med meg som ørretfisker fra i fjor. Jeg ble vesentlig bedre, og hentet mye mer kunnskap! Både på hvilke vann jeg velger, hva jeg fisker med, hvordan jeg fisker, osv. Har vært på så mange bom turer, og mye av den tida er jo ikke sløst. Men skulle ønske jeg hadde noen som kunne veiledet litt, så tida ble mer effektiv brukt. Jeg deler hvertfall min erfaring, og ja nesten alt. Så gjerne flere som starta som meg, kanskje slipper alle bomturer. Også er det jo litt gøy å skrive, skravle og å boaste litt her da Vestre - Slidre: 2 dags tur med kano Dag 1: Starta reisen på en onsdag, fikk meg fri torsdag og fredag. Så måtte bare utnytte sjansen! Dagen ble mest forflytning, kjøre hjemmefra til plassen så fort jeg var ferdig fra jobb. Jeg var ikke framme før 01:30, været var grått og tungt med yr. Så natta ble tilbrakt i bilen, nedtur men det sparer tid for morgen dagen. Dag 2: Våknet jeg 06:00 til regn, og tykk tåke. Så ikke vannet en gang, og det frista lite å begynne å montere kano. Regnet ga seg etter 15min, og været løsna litt. Da var det bare å utnytte sjansen, droppe frokost. Bare å skynde seg å pakke! Ferdig montert kano og klar pakket dro jeg kanoen ned. Tipper det var rundt 200m, og det virka greit å bare skli kanoen ned bakken i lyngen. Dog visste jeg at hjemover kommer til å bli slitsomt å dytte kanoen opp, denne bratte strekningen! Alt ble gjort på cirka 1,5 time, har blitt litt mer rutinert med ally montering Jeg sjøsetter, og øyeblikkelig ser jeg en head & tail vak 50m unna meg. Så en til, og en annen og mange andre små forsiktige! Stengene var alt rigga, så jeg starta å kaste med en gang. Første som ble satt på var en møreungen nordlys B 7g, blitt en av mine favoritter etter sist Hardangervidda tur! Men denne lurte ingen ørreter her, og jeg spottet hva de vaket etter....fjærmygg, små størrelse 16-18. Jeg prøvde fluestanga med alle mygg fluer jeg hadde, men de ville bare ikke ta. Frustrert gikk jeg tilbake til sluk, og startet med forskjellige sluker fra topp til tå i sluk mappa. Jeg fisket veldig høyt, siden de vaka, og i mitt hode var det logisk framgangsmåte. Men av erfaring er ikke ørretfiske alltid logisk, så nå lot jeg den synke til bunn. Og siden jeg har begynt med enkelt kroker, så var det mindre frykt for å sette seg fast ( kunnskap og tips hentet rett fra bloggen til @Bjarne Heyerdahl Sætrang ) Jeg rykker to ganger med stanga, sveiver to ganger og BAM! Turen er alt berga, meget pen 610g kroket pent i nesa med en lilleauren classic i gull! Ørret til frokost hadde vært luksus, men den er altfor pen. Enkelt kroken popper jeg av smooth, og denne slippes ut igjen med god samvittighet! Det er farlig med pang start, for nå fikk jeg litt andre forventninger Jeg fortsetter med samme fiske, men ingenting skjer. Så jeg padler meg ut i det åpne vannet, og bestemmer meg for å prøve litt dorging. Det ryktes at i dette vannet, så går ørreten på fiske diett. Så fort den er stor nok, og slik størrelse vil jeg gjerne hale inn Jeg slenger ut en rapala wobble med ørekyte mønster, enkelt kroker på denna og! Jeg padler noen få tak, og snella skriker. "*****, er det så grunt her?!" tenker jeg, og sveiver inn. Det slakker i snøret, og jeg undrer hvorfor. Så skvetter jeg, og skjønner at det er en som er på, men som svømmer mot meg! Var bare å sveive fort, en liten grisk en var i båt! Dette lover bra, om de går for sluk og wobbler i denne størrelsen. Så skal det ikke være altfor vanskelig å få seg greit antall ørret! Jeg fortsatte dorging i en times tid, men uten hell. Jeg har dorget endel med møresild sluk i Gausdal, men det funker bare med enkelt kroker. Og nei jeg reklamerer ikke for enkelt kroker, bare fakta for meg at det er umulig å dorge med sluk med treble kroker. Setter seg bare fast med en gang! En møresild i 10g ørret farge blir hengende bak kanoen, og BAM! Det tar ikke lange tida, jeg trodde det var en skikkelig sværing. For fy søren for en måte de hogger til, vanvittig!! Det var langt i mellom hver fisk, nå var det ørretfiske som jeg var kjent med. To av dem ble kakket, jeg måtte bare smake på dom. Nå var jeg sulten, det var bare å komme seg inn og sette camp. Siden frokosten ble droppa, ble det smakfull ørret med rødt kjøtt til lunsj. Tillegg et fint stykke ytrefilet av svin fra kiwi. Skal sies med en gang, fersk ørret fra Vestre-Slidre slo fileten fra kiwi glatt! God og mett fylt med energi, gjør jeg meg klar for å fiske mer. Det begynner å vake utenfor camp, og det betyr bare å starte å kaste! Comboen jeg bruker er en 8 fot Daiwa Presso ULS802 0-7g, kombinert med en Shimano stradic ci4+ 1000FB, spolet med 0.10 nanofil (men jeg vil heller anbefale 0.4 sufix nanobraid. Om du finner det) 30-40cm med flurocarbon fortom i 0.18mm. Dette er ørret comboen min for land, og kaster veldig langt. Tillegg utrolig artig å kjøre all fisk fra 200g og oppover! Jeg kaster langt ut, sveiver inn. Nesten rett ved land. Fyker det en fra intet på, jeg får en følelse av at noen jager meg. Og drar nesten opp sluken i frykt, merkelig greie jeg vet! Men denne committer, og tar sluken i overflata nesten som en popper! Jeg skriker "Å fy *****!" En meget pen og sterk en på 450g sitter på, plassen her får snart merke "hit må jeg tilbake" i min bok Jeg setter meg i kanoen igjen, og dorger litt. Kaster litt, plukker noen små her og der. Så stilner det helt, og det vaker helt vanvittig, sluken blir helt uberørt i lang tid. Jeg gir opp sluken, og setter meg som mål å få minst en på flue. Har jo tross alt kjøpt helt ny, både stang, snell og snøre! Jeg prøver x antall tørrfluer, men får dem ikke til å ta. Jeg begynner å bli frustrert, så jeg fester på intermediate fortom og pælmer streamere. Jeg setter meg og tenker litt, prøver å roe ned frustrasjonen. Jeg tenker "Marflo er det sikkert her, noe som dom sikkert spis hele tida ellers" Fester på en slik en, kaster inn mot land. Og herfra vet du sikkert hva som skjer, men jeg må si det likevel BAM! Denne er akkurat slik jeg liker ørreten skal være, hvis vi tenker spirit og fight! Denna er en jeg kommer til å huske! Tar flua som et tog, og svømmer hardt imot for livet. Hopper høyt om den ble presset til overflata. Og ved landing, kjempe hardt for å komme seg dypt ned! Den får et nuss på toppen, og friheten tilbake. Det ble et par til på flue, og med det sa jeg meg fornøyd. Hjertet har fått banket greit i dag! Tilbake til camp blir været bedre, tåka legger seg. Og jeg kan endelig se fjelltoppene, fy søren det er vakkert her! Det blir en ny filet fra kiwi til kvelds, under vakre omgivelser. Dag 2: Våkner jeg av meg selv rundt 06:15! Det for varmt under posen, og for lyst i telte. Jeg står opp nesten med en gang, og føler uthvilt og spretten. Jeg drar opp glid låsen, og blir møtt med et helt annet vær enn i går! Vi snakker sol, med få svake vindkast! Det var bare å kaste i seg havregryn frokosten. Kle på seg fort, og sprette ut i kanoen! Denne gangen ville jeg teste en annen wobble, en original med bass farge. Ligner litt på ørekyte. Jeg dorget lenge, kanskje i to timers tid før denne satt på. Jeg ble litt lei av å padle, så jeg tar meg inn til land cirka der jeg fikk ørreten. Så litt sånn fint ut her og, litt siv rundt. Lita mini øy rett ved, og en side med litt steinete bunn. Spotta også flokker med ørekyte, tenkte her kan jeg prøve noen kast fra land. Jeg kaster med 10g møresild ørret fargen, som ga fisk gårsdagen. Jeg kjenner noen hugg, men ikke hel committment så de sitter ikke. Kjenner jeg slikt, pleier å gå for noe mer shiny. Down size litt på sluken, for det var jo også ørekyte her. Så smeller jeg to fluer i en smekk, classic'en i 7g gull blir festa på igjen. Og jeg kan bare si, her fra, eller mer eksakt kl 9:11 begynte det et bonanza! Jeg fikk fisk på nesten hvert eneste kast! Mista også par stk, men det gjorde ikke så mye. For det var jo nesten for bra nå! Jeg vet ikke med andre, men jeg går ikke lei selv om det noen ganger er for lett! Så jeg bare dro og dro, til det kom to store vind kast. Og borte var dom alle, så fort kunne det snu! Men jeg var stor fornøyd med dette antallet på sluk, nå var det flue som ble satt i mål. Vil marflo flua funke i dag og?! Det hadde vært for godt til å være sant om den også hadde funka. De neste timene ble stille, med fisk. Selv om de vaket over alt, jeg klarte bare ikke å lure dom lenger. Frustrasjonen bygget seg igjen. Klokka bikker mot lunsj, og jeg tar samme rutine som alltid, før jeg tar pause fra fisket. "fem kast til" blir ofte 15, men er ofte fem kast jeg sier i hodet alle fall Og etter x-antall kast, så har jeg alltid den "Okei, et siste kast". Siste kaste er mot land, nærme en stein. Jeg røsker til, og det er så typisk at man sitter fast på det siste kaste. Bare for å toppe frustrasjonen, jeg padler bort for å løsne sluken. Når jeg er nærme steinen, så kommer det et stort skvulp. "Ah det var sikkert en sværing, hadde vært så kult om den tok sluken" og jaggu var det det! Eller måtte være det! For det røska i stanga, og bremsen hylte! Turens største hittil! 0,8kg vi snakker 200g unna kilos fisk, på årets første ordentlige fisketur! Og med den, fikk denne plassen "hit skal jeg tilbake!" Jeg noterer meg noen ganger på kartet, eller på telefonen. Hvor jeg får fisk, størrelse hva den tar etc. Plassen her ble notert, så var det å utforske mer. Jeg var innom enden av vannet her dagen før, men da virka vakene små. Og jeg fikk ikke noe fisk der, så jeg brukte ikke mye tid der. Men med litt studering av kartet var det noe som likevel viste seg interessant der. Så jeg padler ned igjen, kjørte samme prosedyre som bonanza episoden. Parkerte kanoen på land, rundt habitat som kunne virke likt. Viste seg at ørreten liker seg litt rundt slik plass! Ble ikke helt bonanza, men likevel artig! Denne gangen var det møresilda nordlys B 7g som var det uimotståelige! Det interesant jeg så på kartet var en store "bekk" eller connection, mellom dette vannet her og en annen. Det pleier alltid å stå bra fisk, på den siden hvor vannet renner ut. Ørret pleier å stå der, og få maten servert gratis som kommer med strømmene. Hvertfall det jeg har erfart, innom og utos.....er bra Utoset viste seg på grei størrelse, og ga bra rifler og drift i vannet. Det dytter nok vann, men flater også rolig ut på venstre side. Det virka lovende, her må det da stå en fisk. Med slike os, liker jeg å kaste flua. Den synker ikke så fort som sluken, og kan få drifte midt i oset, lenge. Og jeg kan nappe litt i snøret, dra litt sakte i det så jeg er klar for kontakt. Jeg knyter på en montana i størrelse 8, grei størrelse. Kunne nesten tatt en stor streamer, siden fisken her er såpass på'n. Men jeg syns det er greit å start rolig. Jeg starter med å kaste nærmest oset, hvor det er sterkest strøm. La flua drifte, før jeg striper den sakte inn. Jobber meg nedover, og står godt stykke unna. Tredje kaste mitt, kaster jeg flua over nesten på andre siden av strømmen. Så den tar tak i flue snøra. Så lar jeg den bare dra flua med, det gir også tid for flua å synke litt på andre siden. Når flua har blitt dratt til midt parti av strømmen striper jeg den med små korte rykk, med noen kort pauser. På det ene rykket mitt kjenner jeg motstand, og jeg får den følelsen at jeg må tisse samtidig frysning i ryggen. Jeg gjør som Lars Lenth sa til Bård når de var i Argentina "Takk skal du ha" så løfte stanga. Jeg kjenner noe tungt bare røske ut av strømmen, den bruker strømmen og svømmer med. Så snur den plutselig, og svømmer full fart motstrøms, og opp som en tulling! Det går så fort og, at jeg ikke rekker å trekke inn all flue snøret. Snøret gikk slakt og jeg tenkte "der var det kjørt, helvete". En liten kvist floker seg også i snøret jeg har på bakken, jeg trekker inn snøret. Brekker av kvisten, og bare håper og ber fisken fortsatt sitter på. Og det gjør den! Den er sliten etter å kjempet både meg, og strømmen. Så jeg får styrt den ned, og for å gjøre ting litt dramatisk. Så har jeg også glemt igjen håven, men det går fint. Det er en fin mose kant, som jeg kan dra den opp på. Lite glamorøst, men hva kan en gjøre? Jeg får den opp på land, og det er ny pers på ørret! 1,2kg tatt i tillegg på flue, så da har jeg tatt både ny pers. Og nådd ene målet mitt, som var å ta kilos på flue. Jupp, jeg er forelsket i denne plassen nå! Fy ***** for en plass! Jeg ler, skriker og er helt bavian og jeg bryr meg ikke om det heller. For hvis ikke dette gjør meg bavian, da vet jeg ikke hva! For å bare ta litt dessert etter noe så ekslusivt, så tar jeg en 0,7kg rett etter på samme måte. Den er like spinnvill som den første jeg tok på flue på marflo flua, bare større. Dra opp slike pene ørreter på flue, i disse landskapa er livet! Yup, jeg hadde det luksus! Og med den var jeg mer enn fornøyd, nå var det bare å vende snuta hjemover. Kanoen ble dyttet opp bakken, som var slitsomt men verdt det. Så ble det tilbrakt et siste måltid. Før det var farvel og hade, vi snakkes igjen, til fantastiske Vestre - Slidre!
- 11 svar
-
- 9
-
-
- flue
- møresildanordlys
-
(og %d fler)
Merket med: