Gå til innhold
Fiskersiden

Hvordan gikk det i Årungen?


Gabrielsen
 Share

Recommended Posts

Hørte det var tatt gjedder opp mot 8 kg, et par fine, store karusser, suter (0,5kg), og noen vælvoksne sørv.. Det er anslått at 84% av gjeddene i lengdeintervallet 75-95cm var utfiska. Jeg ønsker dem til lykke med resten..

Sjekk ut sidene til ÅsJFF, og last ned PDF-notatet for mer info..

http://www.asjff.org/Fiskeutvalget.htm

Jeg aner ikke om det som står der nå er oppdatert nylig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm,registrerer at utfisking av såkalte "Store gjedder" mere minner om en generell utfisking av gjeddepopulasjonen spør du meg. Fisk på 2 kilo kan jo ikke være gammel. Maks 3-4 år. Hvordan de skal øke predasjonen på mort ved å ta ut disse gjeddene er for meg et under. Det må jo nettopp være disse gjeddene som gjør det største innhugget. Det de har gjort nå er jo rett og slett å reduserer den generelle gjeddebestanden. Galemattias!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare det å si i all seriøsitet at 84% av gjeddene i en viss str er fisket ut, må jo være tidenes villskudd. Hørte jeg noen si en ukvalifisert gjetning? Hele dette prosjektet lukter av eksperimentering. Slike påstander gjør ihvertfall at jeg mister all troverdighet til prosjektet. Selv ikke Gud, hvis han hadde eksisteret, kunne hatt så stor kontroll på en bestand av fisk. Latterlig, trist og ja, bare latterlig trist egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg skriver noe mer må jeg understreke at jeg er skeptisk til utfiskingsprosjekter som det i Årungen. Problemet i de fleste norske vann i lavlandet er at det er for lite predatorer i forhold til antall byttefisk. Når et er sagt, ideen bak utfiskingen er at en tett bestand med små gjedder (<2kg) beiter mye mer effektivt på små byttefisk (små mort) enn en tynn bestand med store gjedder. Og siden de store gjeddene foretrekker store bytte vil disse heller kannibalisere på sine mindre artsfrender enn å gå løs på morten. Konsekvensen er at de store gjeddene er til hinder for en mer effektiv nedbeiting av småmorten, så paradoksalt det enn kan høres ut. I flere vann i utlandet hvor man har hatt liknende forhold som i Årungen har faktisk utfisking av større gjedder fungert etter hensikten....

Likevel er jeg usikker på om ting kommer til å fungere etter planen i Årungen, fordi man ikke bare sliter med overbefolkning blant mort, men også abbor. Og i forhold til denne er ting slett ikke så opplagt. Den svenske fiskebiologen Lennart Persson har jo gjennom sine omfattende studier vist at den mest effektive predatoren på tusenbrødrebestander av abbor er storvokste rovabbor. Så i stedet for å fiske ut gjedde hadde det kanskje vært en bedre ide å sette ut store abbor? I praksis er det dog enklere å sette ut noen garn og tynne ut en bestand, enn det er å fiske opp nok store individer med ruse i et annet vann, og så flytte de...!? Et annet problem i Årungen er det grumsete vannet. Hvor effektiv predator på mort er egentlig gjeddene på slike steder? Hadde det vært bedre med gjørs for eksempel? Det er mange flere spørsmål enn det er svar pr i dag, og man burde jo brukt mye ressurser på å opparbeide kunnskap og forståelse for dynamikken og økologien i slike lokaliteter. Men næringsrike lokaliteter i lavlandet er en salderingspost innenfor norsk fiskeriforskning! Det mest positive med 'eksperimentet' i Årungen er at det kan gi oss ny kunnskap om kultivering av slike lokaliteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Bendik

Ble lei meg da jeg hørte at flere moster sørv på 1kg + ble tatt.

Jeg går ut i fra at de måtte bøte med livet!?

Like synd med karussene hvis de var store og feite

[ :D ]

Dobbelt synd i disse tilfellene. Men likefullt spennende informasjon.[ :D ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av avkroken

Og hva med suterene.

Er vi sikre på at denne fisken ble drept. Har ikke noe peiling på gharnfiske, men kan det tenkes at fisken ble satt ut igjen?

Jeg vet ikke om de store sørvene og suterne (som vel veide mellom 0.5 og 1 kilo?) ble satt ut igjen. Malle hadde jo vært spennende. Arten har jo trolig ingen mulighet til å formere seg i Årungen, men voksne maller vil heller ikke ha noe problem med å overleve. Og de kan bli både gamle og store! Og de tynner effektivt ut bestander av småvokst karpefisk. Ulempen er jo at de kan bli FOR store, slik at de slutter å spise hektosmort, og heller går over til å spise kun fisk som veier mer enn en kilo...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Frisch

sitat:Opprinnelig postet av Bendik

Ble lei meg da jeg hørte at flere moster sørv på 1kg + ble tatt.

Jeg går ut i fra at de måtte bøte med livet!?

Like synd med karussene hvis de var store og feite

[ :D ]

Dobbelt synd i disse tilfellene. Men likefullt spennende informasjon.[ :D ]

Dobbelt så synd.

Karuss på rundt 2kg da... Hadde jo nesten vært norgesrek det, for ikke lenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur nok det meste de fikk i garna som ikke var abbor blei tatt på land. Veit ikke hvordan sørven er definert, (denne har vi fått ved meite i blant, så lenge jeg kan huske), men suteren blei ansett som uønska/ikke naturlig, og derfor tatt!

I medlemsbladet for ÅJFF blei det mana til at folk ikke gikk og spredde fisk rundt i vassdraga (til egen vinning), hvilket jeg forøvrig er enig i!

I Årungen finnes det næringsstoffer i bunnsedimentene i store mengder fra langt tilbake, som sammen med annet har gitt sjøen status som superdupermegaeutrof [xx(]. Dette er med på å gi ekstremt godt næringsgrunnlag for morten. Jeg tror det må mer enn uttak av noen hundre gjedder for å få bukt med mortebestanden..

Har sett på Avkroken sine sider om utsetting av ål og massiv tråling etter mort fra Tunevannet. Ser dette ut til å funke? Tråling er vel mer el. mindre umulig i Årungen, da wirene til robanene er spredd over absolutt hele sjøen. Spesielt i disse OL-medaljetider..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Cato hadde noen visdomsord om disse fiskene for en tid tilbake. Enten var de bare fake, eller så var det samme fisken som ble oppbevart i en dam og matet opp gjennom flere år.....

Når det gjelder Årungen så sier jeg som flere andre, Europeisk malle. Da hadde vi hatt interessant sportsfisk i str orden 20-50 kilo innen 10 år. Spørs riktignok om man da ikke måtte supplere byttefisk bestanden litt etterhvert ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av avkroken

Ja, hvorfor satses det ikke mer på gjørs.

Eller enda bedre malle :-)

Gjørs ble vel forsøkt i Årungen, men det slo ikke til. Nytt forsøk burde kanskje gjøres. Hvorfor skal det ikke lykkes der, når det gikk så bra i Akersvannet? Det ligner jo en del på Årungen (grunt, grumsete etc.)

Du får vel neppe malle til å leve i Årungen. Det er for kaldt i Norge, den sliter jo selv i Skåne/Småland i Sverige. De må vel også ha relativt store elver for å formere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Isgalt

Du får vel neppe malle til å leve i Årungen. Det er for kaldt i Norge, den sliter jo selv i Skåne/Småland i Sverige. De må vel også ha relativt store elver for å formere seg.

Chris, som jeg også skriver kan malle neppe formere seg i Norge, men det ville jo heller ikke være ønskelig. Å sette ut arter som ikke kan formere seg er jo egentlig en slags 'garanti' for at man unngår negative økologiske effekter. Og i en innsjø med så lite nedslagsfelt som Årungen ville jo potensielle skader være så lokale, at risikoen egentlig er ignorerbar. den er uansett MYE mindre enn skadene påført innsjøen av annen menneskelig aktivitet!

Poenget med en malleutsetting ville jo vært todelt; 1) å sette ut fisker som kan beite ned de uhorvelige mengdene mort, og dermed forbedre Årungen som fiskevann, og 2) etablere et nytt tilbud til sportsfiskerne. Å sette ut maller som er store nok til å klare seg i Norge i et passende antall ville MULIGENS (vi vet ikke før vi har prøvd!) gitt oss begge disse gevinstene. Utfordringene blir jo hvor store mallene må være for å klare seg, og hvor mange man måtte sette ut for å oppnå noen effekt. Utsettingene måtte jo eventuelt suppleres dersom det var ønskelig. Og som jeg skrev tidligere, den største utfordringen knyttet til malleutsettinger i Norge er hvorvidt mallene faktisk beiter på de artene vi ønsker at de skal beite på. Hvis mallene vokser seg store nok, er det jo en fare for at de 'dropper' morten, og heller beiter på større fisk (gjedde og abbor?)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.