Gå til innhold
Fiskersiden

Jeg vil være friiiiiiiii


 Share

Recommended Posts

http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article778695.ece

Ikke veldig overraskende egentlig, mtp hvor tomme olaksen jeg har fått generelt har vært i magen. Flere har også hatt tang i magen. Samtidig er det klart at endel av fisken overlever pver både lang og kort tid, og selv få prosent av flere hundre tusen blir mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken følge vil det ha om o-laksen formerer seg med vill-laksen?

Hva skjer om vill-laks genet blir utvasket og det vokser frem en ny laksestamme med blandings gener... både vill-laks og o?

Er det så ille?

Komplisert spørsmål.

Kort sagt:

Oppdrettslaksen mangler tilpasningen til det enkelte vassdrag som den lokale stammen har.

Oppdrettslaksen har mindre variasjon i genmaterialet.

Trond:

Avkommet blir ikke sterilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komplisert spørsmål.

Kort sagt:

Oppdrettslaksen mangler tilpasningen til det enkelte vassdrag som den lokale stammen har.

Oppdrettslaksen har mindre variasjon i genmaterialet.

Får den ikke evnen til å tilpasse seg det enkelte vassdrag samt variasjon i genmaterialet med blanding av vill-laks da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får den ikke evnen til å tilpasse seg det enkelte vassdrag samt variasjon i genmaterialet med blanding av vill-laks da?

Avkom av oppdrettslaks som er klekket i en bestand av villaks har dårligere overleving enn villaks og hybrider i tidlig livsfase.

Avkom av oppdrettslaks vokser bedre enn villaks i et naturlig laksehabitat, og avkom av oppdrettslaks er vist å kunne fortrenge avkom av villaks fra oppveksthabitatet.

Enveis genstrøm fra oppdrettslaks vil redusere diversiteten mellom ville populasjoner. Enveis genstrøm øker tapet av både nøytral og selektivt fordelaktig genetisk diversitet innenfor populasjonen. Genstrøm fra oppdrettslaks er vist å kunne redusere produktiviteten i en laksebestand.

Naturlig seleksjon vil til en viss grad motvirke immigrasjonen av oppdrettslaks, men vi kjenner ikke styrken av denne kraften, og vi kjenner ikke i hvilken grad naturlig seleksjon vil motvirke immigrasjon av individ med lavere fitness.

Fant det her: http://www.laksefakta.no/content/view/304/83/

Endret av Trond
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgisk Blue får parre seg med norske elger - du får noen blandingsgener, mer kjøtt pr felt elg under jakt, men er det ønskelig.....

Tja.... om Belgisk Blue allerede hadde vært i våre skoger ser jeg vel egentlig ikke noe galt i det.

Men den finnes vel ikke, noe o-laksen allerede gjør (riktig nok ikke skogen - men du skjønner hva jeg mener).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk meiter, de liker feite puddingfisker :D

Men nei, det blir ikke helt korrekt dette med tilpassning Trym. Bla fordi den laksen som kommer til elva kommer seg dit som et resultat av at den har overlevd mange år i elva og 1+år i sjøen. Olaksen som kommer til elva har ikke overlevd annet enn kar og merd med foring-men allikevel kan olaksen være flere, og komme igjen år etter år. Ikke fordi den tilpasser seg og overlever-men fordi den rømmer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som typisk meiter gir jeg egentlig beng i vill-laks kontra o-laks...

:)

Her bare undret jeg meg over om "faren" ved o-laks virkelig er så stor som det typiske-ikke-meitere skal ha det til...

En stamme laks som takler gyro i stedet for de pinglene som ikke gjør det er mitt noe enkle syn å foretrekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som typisk meiter gir jeg egentlig beng i vill-laks kontra o-laks...

:)

Her bare undret jeg meg over om "faren" ved o-laks virkelig er så stor som det typiske-ikke-meitere skal ha det til...

En stamme laks som takler gyro i stedet for de pinglene som ikke gjør det er mitt noe enkle syn å foretrekke.

En gyroresistent laxestamme finnes vell ikke i norge.Innen den tid er det vell ikke igjen en villax igjen.Om genforrurensingen er det største problem så er vell ikke lusproblenene mye mindre.Så har vi sykdomsspredning , div avsetting av avfall på bunn osv.

Sikkert for seint men får vi landbaserte annlegg kan vell det være ett lite håp. :blink:

Synd at du som "stangsvinger" ikke ser verdien av en frisk laxstamme.Dette gjelder også sjøørretstammen,som også går i dragsuget. :)

Mais spiser vi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gyroresistent laxestamme finnes vell ikke i norge.Innen den tid er det vell ikke igjen en villax igjen.Om genforrurensingen er det største problem så er vell ikke lusproblenene mye mindre.Så har vi sykdomsspredning , div avsetting av avfall på bunn osv.

Sikkert for seint men får vi landbaserte annlegg kan vell det være ett lite håp. :blink:

Synd at du som "stangsvinger" ikke ser verdien av en frisk laxstamme.Dette gjelder også sjøørretstammen,som også går i dragsuget. :)

Mais spiser vi. :)

Nei, vi har ikke gyroresistente laksestammer i Norge, men vi har individer som er tolerante ovenfor gyro innen laksestammer i Norge. Ergo starten på en stamme som kanskje blir resistent om noen tusen år (Jmfr. Sverige) hvis seleksjonspresset trykker denne veien.

Det er ikke sikkert at o-laks innblandingen på lang sikt (tusener av år) har noe som helst å si for laksen som art.

Den blir satt tilbake i sin individuelle tilpasning til hver enkelt elv osv., men dette kan naturen fikse selv på etpar tusener år.

Du skal ikke så sinnsykt mange generasjoner tilbake før du finner ren villaks i o-laksstammene i Norge.

Laksen som art kan alternativt dø helt ut etterhvert som utarmingen og utblandingen av villaksgenene skrider fram og o-laks gener tar over (pga elendig motstandsdyktighet mot sykdommer og naturlige episoder.)

Ingen vet med sikkerhet hva dette utfallet blir.

Synes det er en sjanse å ta. Drive slik gambling med den atlantiske villaksen til fordel for cowboy-oppdretterne.

Hasard-næring spør du meg.

Få greia på land, eller finn på noe lurt

(programerte mini bomber i alle o-laks, som utløses når fisken er etparhundre meter fra mærden

:))

Fatter ikke at det skal gå an å rømme fra disse mærdene i en slik skala som vi hører om hvert år.

Her må det være noe muffens.

Det skjer jo overhodet ingenting (i praksis) for å få ned disse rømningstallene heller. Grøsser dessuten når jeg tenker på mørketallene i dette kaoset.

En useriøs aktør i denne bissnissen er en for mye..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan!

Villaks og O-laks - vel, O-laksen er i hovedsak krysset fram for å optimere vekst. Dette kan bety større avkom ved krysninger med villaks, som kan fortrenge mer saktevoksende villsmolt. Kontrollerte forsøk i Guddal viser at O-laks er forplantningsdyktig med til dels større avkom, så da så. Forsøkene vil i årene framover vise om de også har økt overlevelse, siden stor smolt gjerne klarer seg godt. Blir spennende når resultatene publiseres!

Når det gjelder genetikk er det vel ikke en eneste lakseelv i Norge som ikke har "genetisk forurensning" på grunn av kultiveringsarbeid. På vestlandet ble selvsagt Vossolaksen forsøkt krysset inn med omtrent samtlige stammer der aktivt kultiveringsarbeid har pågått. Det samme gjelder for Altalaksen nordpå, og flere kunne vært nevnt! Målet var større laks i elvene, derfor ble storlaksstammene brukt. Vi skal huske på at dette arbeidet pågikk i årtier - noe som helt klart kan karakteriseres som aktivt arbeid for å fremme genetisk utvanning av stedegne, mer småvokste stammer. Dessuten er det en del feilvandrere ute og går, helt opp til 15-25% avhengig av vassdrag, som kan formere seg i andre elver selv om deres genetiske profil kan være svært forskjellig fra de lokale laksene den parrer seg med.

Forsvarstale for O-laksen? Langt i fra; poenget mitt er at "genetisk utvanning" av lokale laksestammer slett ikke er noe nytt - om det nå er mennesker som driver aktiv kultivering og innkryssning av nye stammer, villfisk som forviller seg opp i fremmede elver og blir der eller O-laks som rømmer og formerer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feilvandring er forøvrig ansett som vktige for å bringe nye gener til stammer, så litt "ny" fisk er ikke nødvendigvis et onde nei.

Den store forksjellen er selvsagt at olaksen ikke trenger ha gode egenskaper for å komme seg gjennom livet før den skal opp i elva, den er gratispassasjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med O-laks er vel ikke at NOEN få individer klarer å formere seg i det fri. Som sagt er en liten genetisk innblanding bare gunstig for å motvirke innavlproblematikk. Problemet er MENGDENE. Når det er omtrent like mye eller mer o-laks enn villaks i elvene snakker vi om genetisk forurensing. Og med i størrelsesklasse en halv million rømte o-laks hvert år, så er det vel det siste som dessverre er realitetene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med O-laks er vel ikke at NOEN få individer klarer å formere seg i det fri. Som sagt er en liten genetisk innblanding bare gunstig for å motvirke innavlproblematikk. Problemet er MENGDENE. Når det er omtrent like mye eller mer o-laks enn villaks i elvene snakker vi om genetisk forurensing. Og med i størrelsesklasse en halv million rømte o-laks hvert år, så er det vel det siste som dessverre er realitetene?

Sant nok. I elver med smålaksstammer, f. eks. Storelva i Gratangen (Troms), kan dette bli spesielt ille. Her er størrelsen på det aller meste av laksen moderat. Etter en rømming av slakteklar fisk der oppe, var elva stinn av fjøslaks. Vi halte opp så mye vi kunne, og tro meg, det var plenty til alle, men noen ble selvfølgelig værende på elva utover høsten. Gjett hvem som vinner i kampen om å befrukte hunnenes egg når normal villfisk veier 1-1,6 kg, mens O-fisken som gikk på elva var 4-6 kg. Min største på utfiskingen var en overlevende fjøsfisk-hann fra en langt tidligere rømming. Denne veide veide hele 8 kg... Nei, i denne elva var oppdrettsfisken hølsjefer dette året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare utvanning av laksestammen som er den store negative effekten av oppdrettsnæringa. Årlig fiskes det 1,5 mill tonn med tobis, øyepål og kolmule for å lage for til 500 000 tonn med oppdrettsfisk. Bestandene av disse fiskene er allerede på kanten av forsvarlig uttak. Disse artene er jo nøkkelarter i næringskjeden i havet! Jeez, snakk om å pisse i buksa i -42! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare utvanning av laksestammen som er den store negative effekten av oppdrettsnæringa. Årlig fiskes det 1,5 mill tonn med tobis, øyepål og kolmule for å lage for til 500 000 tonn med oppdrettsfisk. Bestandene av disse fiskene er allerede på kanten av forsvarlig uttak. Disse artene er jo nøkkelarter i næringskjeden i havet! Jeez, snakk om å pisse i buksa i -42! :D

Selvsagt - men da er vi på viddene i forhold til utgangspunktet i tråden...

Forresten har kolmule til alt hell hatt en rekke fantastiske reproduksjonsår etter årtusenskiftet. Dette kom som en gledelig overraskelse på både forsker og legmann. Hadde det ikke vært for dette hadde bestanden mest sannsynlig stått på avgrunnens rand grunnet mer eller mindre uregulert industrifiske. Hell i uhell - men økte bestander gir som regel økt fiskepress, så når reproduksjonen igjen går ad undas smeller det nok for denne bestanden også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.