Hvor er det blitt av storlaksen?

[Rusty Rat]

Er inne på et tema nå som kanskje de fleste laksefiskere har vært borti, ..-jeg og mange ganger, men jeg kommer liksom aldri til bunns i det! Når man ser på gamle bilder fra elver rund om i landet så var det jo en helt annen verden de gamle laksefiskerne levde i. Jeg kan nevne eksempler på elver som Årøelva i Sogndal, Vosso, Nidelva, Suldalslågen...etc.. Vosso er vel litt spesiell, i og med at laksestammen nesten er, om ikke er utryddet totalt, så den trenger jeg vel ikke ta med. Men Årøelva har per i dag Norges 2 største kjente lakser, begge på 155,1 lang - fanget på slutten av 1800-tallet. I Nidelva og Suldalslågen er det også fanget laks på over 30 kilo. Og for ikke å snakke om Alta og Tana! Men i dag virker det som om det til og med er sjeldent med laks over 20 kilo. Men hvert år hører jeg om folk som observerer 30-kilos bamser, men de kommer aldri på land Kan det skyldes tilfeldigheter at det er så lite storlaks, eller er det et tegn på at storlaksen er på vei til å bli utryddet pga. menneskelig aktivitet? I Nidelva er det ihvertfall helt påfallende! Snakker man med de virkelig veteranene i elva, så kan de gjerne telle antall 20-kiloser på 2 hender som de har tatt. I dag blir det knapt nok tatt en eneste 20-kilos i hele elva på en hel sesong. Ja, du skal faktisk si deg fornøyd bare du tar en eneste storlaks i det hele tatt i løpet av en sesong! Så hva er det som har skjedd? Kanskje værning av storlaks i seg selv burde vært noe?

[sølvreven]

Ja jeg har faktisk lurt på det samme. Enkelte elver, som Nidelva, var jo kjent for sine enorme lakser.

Det er ikke uten grunn at Thor Hansen mistet interessen for Nidelva for mange år siden. Vi husker alle spesielt 60- og 70-tallet. Enorme lakser ble tatt. Nå er det masse laks på 1-1,3kg. i Nidelva. Ikke akkurat

noe fornøyelig syn ! Har "vi" tuklet for mye med genene til laksen ? Utsetting som ikke har lyktes.

Å gjenskape naturen, den naturlige balansen, klarer vi aldri. Genene til disse bamsene er nok forsvunnet forlengst. De var et utplukket supergen for å si det sånn. Utviklet gjennom utallige år. Så jeg tror at utsetting

av smolt (som lever en altfor trygg og god oppvekst) ikke har forutsetninger til å leve opp til disse bamsene.

Men det er bare noe jeg tror. Og er det blandet sammen gener fra andre elver ??

Dette er nok en sak for Rigor ! Ekspert på området og spesielt Nidelva.

[Rigor Mortis]

Jeg var en tur i fryseren og sjekka om de var der, men der var snittvekta lav gitt. Så det er ikke grunnen....

Her tror jeg det kreves en avhandling på størrelse med telefonkatalogen for å utdype alle faktorene som kan være og er med på denne utviklingen.

[JanM]

Kanskje det ikke er laksen vi har tuklet med, men næringskjeden?

Jan.

[MP]

Jeg var en tur i fryseren og sjekka om de var der, men der var snittvekta lav gitt. Så det er ikke grunnen....

Her tror jeg det kreves en avhandling på størrelse med telefonkatalogen for å utdype alle faktorene som kan være og er med på denne utviklingen.

Helt klart, men hvis vi unngår å utdype kan vi bare si: overbeskatning, miljøforstyrrelser, forurensing og oppdrettsnæring.

Dette er jo meget trist og den stadige "utvanningen" av de unike genetiske stammene gjør ikke akkurat ting så mye bedre. Den som bare hadde hatt en tidsmaskin

[ErikR]

ja.. det enorme trålefisket i havet har gjort sitt. på tide at de inkompetente idiotene som sitter høyt der oppe og styrer får fingeren ut og gjør noe riktig for en gangs skyld..

i mandal fx, ble det jo satt ut en laksetype som er særs liten av vekst..dette er det mange som har lurt på hva folk tenkte på!!

[J.P]

Eller så enkelt at vi ikke har klart å ta vare på storlaks genene.

Hvor mange setter tilbake, 15 pluss laksen som vi går å drømmer om? Det var jo en i Orkla som satte tilbake en liten storlaks på 13 kg i sommer. Vi husker vel oppstyret rundt den!?

Det er elver som har FREDET storlaksen og fått tilbake en større andel av stor laks i de elvene. Noe for flere elver? Namsen, Nidelva, Orkla, som "sliter med" mindre laks og som gjerne vil ha storlaks å "skryte" over. Fred all laks over eks 6 kg eller 70 cm, vil igjen føre til flere store store gyter og fiske presset går over til de mindre laksene.... Bare en tanke.

Jeg tror ikke vi er klar/villig til å gjøre det enda. Dessverre for laksen og tilsist oss.

Oppdrettslaks, miljø, fiskepress, en utpreget trang til å drepe all laks som tas, notfiske, tyvfiske, oppvekst kår i havet og i elva osv osv er også faktorer som spiller inn. Men får de store gassene gyte, går genene videre og flere store lakser vil returnere til elva, tur æ.

[Tres Bien]

Laks lever av tobis, vi tråler havbunnen for alt som finnes der, klart det er konsekvenser.

Andelen smålaks er stadig stigende.

Smålaksen er mer småfallen og i mange elver ligner de slips.

Jeg mener bestemt det er overfisket som er skyld i den stadig forverrende trenden.

[Rusty Rat]

At det hele er et genetisk spørsmål er jeg og helt overbevist om. For litt typisk er jo at det er de korte elvene som er hardest rammet (Suldalslågen, Nidelva, Årøelva.....)mens Gaula ser ut som har berget mye bedre. Mulig at oppdrettslaksen får så mye større fatale følger for korte små elver når det gjelder genetisk forurensning. Nidelva har jo alle faktorer som tilsier dette: 1. Den er kort 2. Stor dødlighet av ville laksunger som følge av effektkjøring 3. Det har i enkelte år vært så mye som 90% oppdrettsfisk fanget under stamfiske. 4 Villaksen blir beskattet, mens oppdrettslaksen kommer opp senere og blir ikke beskattet. Så det ser ikke akkurat lyst ut med tanke på framtiden til storlaksen. Man skal faktisk ikke lengre tilbake enn 1987 for å finne et år hvor det ble tatt mengder med storlaks i Nidelva (og mange av disse var faktisk settefisk!!). Men om vi får et tilsvarende år igjen....Det virker ikke sånn. Men med gaula vet jeg ikke helt. Virker som om det kanskje er en elv som aldri har hatt de helt store bamsene. Den største jeg har hørt om er på 23 kilo, tatt på Melhus. En ting jeg har tenkt på er kanskje å frede Juni i noen år for å la storlaksen gå opp og bli mindre bitevillig, men det tviler jeg på folk går med på.

Endret November 16, 2006 av Rusty Rat

[sølvreven]

Om man f.eks. hadde fredet Nidelva i 10 år tror jeg ikke de store bamsene hadde kommet tilbake i det omfang som tidligere. Naturen er nok for komplisert til det. Det blir som ozonlaget, det tar skremmende lang tid å reparere. Men utsetting av smolt hjelper iallefall ikke på dette. De går bare en runde ut til Agdenes og snur og vil hjem til den trygge elva si.

Jeg tror at utsetting er bare for å opprettholde en viss andel av laks i elva, men at disse "bortskjemte" lakseungene bare får dårligere gener etterhvert, blir ikke en bærekraftig adel som fører slekta videre.

Jeg tror ikke det er fiskerne sin feil at snittvekta er lavere.

Men en annen ting som er så innmari rart. Er vi helt sikre på om laksen f.eks. fra Gaula er villaks ??

Synes de ser merkelig fete ut de siste årene ! Ikke akkurat en typisk gaulalaks (slankere, lengre, grønnskjær på ryggen og større prikker). Nå ser storlaksen ut som gjø-griser og svart på ryggen.

Veldig lik Nidelv-laksen. Uhm, man kan jo begynne å spekulere.

Vet at det har vært blandet gener fra de forskjellige elvene.

Er det o-laks som har blandet seg inn i genene til denne laksen og opplevd "suksess" til videre avkom eller har Nidelv-laksen "søkt ly" i Gaula ??

[Rusty Rat]

Laks lever av tobis, vi tråler havbunnen for alt som finnes der, klart det er konsekvenser.

Andelen smålaks er stadig stigende.

Smålaksen er mer småfallen og i mange elver ligner de slips.

Jeg mener bestemt det er overfisket som er skyld i den stadig forverrende trenden.

At laksen ligner slips er en meget god beskrivelse! Selv mange mellomlakser ligner sips. I sommer fikk jeg en mellomlaks i Gaula på 6 kilo. Det var en smellfeit hannlaks som jeg spiste til middag dagen etterpå. Som fersk laks må det være noe av det beste jeg har smakt, vanvittig godt!! Noen dager senere fikk jeg en 4-kilos slips-laks i Nidelva og gjorde det samme med den, men smaken var påfallende ulik! Jeg ble faktisk skikkelig skuffa. Den siste var mye magrere. Og da kom jeg til å tenke: Kanskje fisk med oppdrettsgener (som den siste kanskje hadde) har dårligere evne til å jakte og feite seg opp i sjøen enn villaks og dermed få en slankere fasong med magert kjøtt?

Men en annen ting som er så innmari rart. Er vi helt sikre på om laksen f.eks. fra Gaula er villaks ??

Synes de ser merkelig fete ut de siste årene ! Ikke akkurat en typisk gaulalaks (slankere, lengre, grønnskjær på ryggen og større prikker). Nå ser storlaksen ut som gjø-griser og svart på ryggen.

Veldig lik Nidelv-laksen. Uhm, man kan jo begynne å spekulere.

Vet at det har vært blandet gener fra de forskjellige elvene.

Er det o-laks som har blandet seg inn i genene til denne laksen og opplevd "suksess" til videre avkom eller har Nidelv-laksen "søkt ly" i Gaula ??

Hører flere si det samme. Har sett bilder av laks i Gaula som ser vanvittig feite ut! Det virker som om rollene til Gaula Og Nidelva er byttet helt om når det gjelder kondisjon. Men at det er mye villaks i Gaula det er jeg ikke så mye i tvil om. Det er mye vakre fisker i Gaula, og en oppdrettslaks er alt annet enn vakker! Men i Nidelva må jeg si det er mye rart desverre....

Endret November 16, 2006 av Rusty Rat

[sølvreven]

Jo riktig det. En o-laks er ikke akkurat så vakker nei. Jeg har sett endel smellfine lakser tidligere som er tatt i Gaula, og det viste seg etter skjellprøvetest at det faktisk var o-laks. Ja det er faktisk dritvanskelig å se at villaks egentlig er o-laks (etter noen år med utvanning).

Man kan si at når o-laksen får på seg findressen så blir den et vakkert syn, men skinnet bedrar.

Se bare på Namsen, mange o-laks blir tatt der, skremmende mange !

En god del av laksen jeg tar i Gaula, også de største har forkrøplet brystfinne®.

Men når jeg så på gjøgrisene som gikk opp Gaula i fjor måtte jeg begynne å spekulere.

Men grunnen kan også ganske enkelt være at det har vært gode år for laksen i havet, med mye næring (litt varmere havtemp.)

Synes å erindre fra noen år tilbake at 90% av laksen fra Nidelva egentlig er oppdrettslaks i utg.punktet. Vet ikke om det stemmer ??

[Rusty Rat]

Er ikke helt sikker, men at det er mye oppdrettslaks spesiellt i Nidelva og Namsen, det er det ingen som helst tvil om. Jeg husker at tallet 90% var nevnt i forbindelse med stamfiske som ble gjort på 90-tallet en gang, og hvor da 90% var oppdrettslaks, og det er jo helt vanvittig!! Det er jo faktisk snakk om å totalfrede både Namsen og Nidelva fra 2008, men om det blir realitet, det gjenstår vel å se.....

[Karl Inge S]

Tråden er ryddet!

Diskuter sak-ikke person, skal dere kommentere andre brukere sine meninger gjør det med normal folkeskikk.

PMèr ikke sendt.

[PerH]

For et spørsmål - jo. en telefonkatalog til svar ville vært påkrevd, ikke minst fordi forholdene varierer så vanvittig fra vassdrag til vassdrag

En av årsakene til at andelen av riktig stor laks i fangstene går ned, er m.a. at fiskesesongen i de fleste elver starter senere enn før. I hin hårde dager startet en rekke elver fisket allerede i April/Mai/Juni, altså på tidspunkt der det var liten oppgang, men til gjengjeld var de virkelige "bamsene" rimelig nygåtte og bitevillige. I dag er mange av storlaksstammene truet og forsøkt vernet, bl. a. gjennom forsinket fiskestart som automatisk sparer noe av storlaksen for beskatning.

Flytting av genetisk materiale (dvs. befruktede egg og settefisk) har pågått hele forrige århundre i mange elver. Avkom/rogn av storlaksstammer ble hyppig brukt i et forsøk på å øke størrelsen på fisk i en rekke typiske små- og mellomlakselver, stort sett med dårlig resultat. Kanskje overlevde ikke fisken som ble satt ut, eller den fikk et vekstmønster tilpasset næringsforholdene i den elva den ble satt ut i. Vi vet heller ikke hvorvidt O-fisk bidrar til større genetiske endringer, disse er jo optimert for rask vekst og et genetisk innslag herfra burde i teorien gi hurtigere vekst og større fisk på elva (jfr. "grisene"i Gaula). Spørsmålet er imidlertid om overlevelsen til krysningene er like god som for ren villsmolt, dvs. om disse genene har "livets rett" og inngår i neste generasjon oppvandrende og gyteklar laks i elva. Herom strides de lærde.

Innsiget av laks til kysten avhenger også av overlevelse i havet. En årsklasse som vandrer ut under optimale forhold mhp. næring og temperatur gir stort sett sterke årsklasser der du får tilbakevandrende smålaks etter en sjøvinter, mellomlaks etter to sjøvinter, osv. Det kan tenkes at fisk som vokser kjapt også kjønnsmodner tidligere enn fisk som opplever suboptimale vekstforhold i havfasen, slik at et godt matfat i et relativt varmt havvann gir hurtigere tilbakevandring av mindre fisker. På den annen side sa drivgarnsfiskerne nordpå at laksen kom senere til kysten når lodda sto i kaldere vann langt nord i Barentshavet, med påfølgende økt innslag av mellom- og storlaks påfølgende år. Slik "folkeviten" er imidlertid vanskelig å etterprøve vitenskapelig, så det får stå som en hypotese fra min side foreløpig.

MEN - sportsfisket kan også ha betydning!!! Beskatter vi primært stor laks og driver C&R på de mindre individene, så er vi med på å selektere bort de egenskapene storlaksen bidrar med. Selektiv høsting på stor fisk over tid gir gjerne gytefisk av mindre størrelse på lang sikt. Vi har forskning som viser at en slik seleksjon kan gå veldig raskt. Det er antagelig denne prosessen som foregår med torsken vår, der økt fangsttrykk ser ut til å gi små gytefisk. Prosessen er reversibel, men alt tyder på at seleksjon for minsket størrelse ved gyting er langt raskere enn hva den motsatte prosessen er - altså seleksjon for større gytefisk. Kanskje et apropos for den som beholder storlaksen men setter smålaksen ut i disse bag-limit tider...

[rogna]

For et spørsmål - jo. en telefonkatalog til svar ville vært påkrevd, ikke minst fordi forholdene varierer så vanvittig fra vassdrag til vassdrag

En av årsakene til at andelen av riktig stor laks i fangstene går ned, er m.a. at fiskesesongen i de fleste elver starter senere enn før. I hin hårde dager startet en rekke elver fisket allerede i April/Mai/Juni, altså på tidspunkt der det var liten oppgang, men til gjengjeld var de virkelige "bamsene" rimelig nygåtte og bitevillige. I dag er mange av storlaksstammene truet og forsøkt vernet, bl. a. gjennom forsinket fiskestart som automatisk sparer noe av storlaksen for beskatning.

Flytting av genetisk materiale (dvs. befruktede egg og settefisk) har pågått hele forrige århundre i mange elver. Avkom/rogn av storlaksstammer ble hyppig brukt i et forsøk på å øke størrelsen på fisk i en rekke typiske små- og mellomlakselver, stort sett med dårlig resultat. Kanskje overlevde ikke fisken som ble satt ut, eller den fikk et vekstmønster tilpasset næringsforholdene i den elva den ble satt ut i. Vi vet heller ikke hvorvidt O-fisk bidrar til større genetiske endringer, disse er jo optimert for rask vekst og et genetisk innslag herfra burde i teorien gi hurtigere vekst og større fisk på elva (jfr. "grisene"i Gaula). Spørsmålet er imidlertid om overlevelsen til krysningene er like god som for ren villsmolt, dvs. om disse genene har "livets rett" og inngår i neste generasjon oppvandrende og gyteklar laks i elva. Herom strides de lærde.

Innsiget av laks til kysten avhenger også av overlevelse i havet. En årsklasse som vandrer ut under optimale forhold mhp. næring og temperatur gir stort sett sterke årsklasser der du får tilbakevandrende smålaks etter en sjøvinter, mellomlaks etter to sjøvinter, osv. Det kan tenkes at fisk som vokser kjapt også kjønnsmodner tidligere enn fisk som opplever suboptimale vekstforhold i havfasen, slik at et godt matfat i et relativt varmt havvann gir hurtigere tilbakevandring av mindre fisker. På den annen side sa drivgarnsfiskerne nordpå at laksen kom senere til kysten når lodda sto i kaldere vann langt nord i Barentshavet, med påfølgende økt innslag av mellom- og storlaks påfølgende år. Slik "folkeviten" er imidlertid vanskelig å etterprøve vitenskapelig, så det får stå som en hypotese fra min side foreløpig.

MEN - sportsfisket kan også ha betydning!!! Beskatter vi primært stor laks og driver C&R på de mindre individene, så er vi med på å selektere bort de egenskapene storlaksen bidrar med. Selektiv høsting på stor fisk over tid gir gjerne gytefisk av mindre størrelse på lang sikt. Vi har forskning som viser at en slik seleksjon kan gå veldig raskt. Det er antagelig denne prosessen som foregår med torsken vår, der økt fangsttrykk ser ut til å gi små gytefisk. Prosessen er reversibel, men alt tyder på at seleksjon for minsket størrelse ved gyting er langt raskere enn hva den motsatte prosessen er - altså seleksjon for større gytefisk. Kanskje et apropos for den som beholder storlaksen men setter smålaksen ut i disse bag-limit tider...

Er til en stor grad enig i det ovennstående. Jeg har registrert at svært mange, om de får en stor laks, det være seg en hannfisk eller ei rogne, så skal det slås i hjel for enhver pris. Og når fisken først er dau, ja, da først reagerer i mange tilfelle vedkommende på at fisken er kommet langt ut i gyteprosessen og er brun som en utlending og kommer med kommentaren; "jeg burde kanskje ha satt den ut?" Da er det kanskje litt seint?

[Tres Bien]

Det er mye vakre fisker i Gaula, og en oppdrettslaks er alt annet enn vakker! Men i Nidelva må jeg si det er mye rart desverre....

Det kommer litt an på vil jeg påstå, en oppdretter som har vært lenge i sjøen, som kanskje har levd der siden smoltifisering kan ha fått reparert det meste utseendemessig.

Det er vanskelig å skille disse fra villakstammen i elva.

Her er ett eksempel fra to laks i 2004 i ei elv i nord norge.

Den ene er en oppdretter (litt dårlig bilde), fikk det konstatert av to ringrever som lett kunne skille denne fisken fra de 400 stk. de dro opp hvert år tilsammen Ja, de drog over 200 hver

Hvilken hører ikke hjemme og hvorfor?

Laksen nederst ca.4-5 kg har en helt annen fasong enn villaksen i den elva. Mye slankere.

Her vises laksen slik alle de andre så ut som jeg så i elva.

Jeg skal ikke påstå noe, ikke tatt skjellprøve av disse, var like i tvil som det dere sikkert også blir av bildene.

[Rusty Rat]

Ja det må jeg si...de likner jo veldig på villfisk ut fra pigmentering, men det kan vel variere fra anlegg til anlegg også. Hvis det viser seg at rømt smolt som vokser seg store og blir så lik villaks som dette, er det veldig skremmende. Jeg skal innrømme at jeg mange ganger har vært bastant i spørsmålet om det er villaks/o-laks, men der får jeg tydeligvis revurdere min evne.

[Tres Bien]

Ja det må jeg si...de likner jo veldig på villfisk ut fra pigmentering, men det kan vel variere fra anlegg til anlegg også. Hvis det viser seg at rømt smolt som vokser seg store og blir så lik villaks som dette, er det veldig skremmende. Jeg skal innrømme at jeg mange ganger har vært bastant i spørsmålet om det er villaks/o-laks, men der får jeg tydeligvis revurdere min evne.

Jeg vet ikke, det er uansett vanskelig å bedømme hva som er hva.

Kun skjellprøver som kan bevise.

Det kan jo og være en feilvandrer selvsagt.

En sø fanget her i Stavanger var så stor at det var unaturlig, skjellprøver viste at fisken stammet fra Sogn og var helt ute på jordet.

Ett annet aspekt er vel Altaelva som har vært kjent for to typer fisk, grilse 3 kg ca. og storlaks 10 kg pluss.

De senere årene er mye av fisken også under 10 kg, de lokale jeg har snakket med mener det er noe genetisk blanding av ofisk og villfisk, mens andre også skylder på forholdene i havet.

Altaelva skal ikke ha mellomlaks sies det.

Dersom syklusen er 3 år i havet og matreservene er magre, ja da blir de fort under 10 kg.

[Rigor Mortis]

Jeg lurer på hvor mye overlevelsen til vinterstøingene har å si for rekrutteringen til disse bamsene (og populasjonen i elva forøvrig) over 15 kilo. Hvis du tar Nidelva, som var kjent for sin storvokste 15+ andel av laks før reguleringen, så har endringen i fiskestørrelse vært påtagende de siste 20 årene. Den regulerte Nidelva har totalt forandret vannføring- og temperatur regime. Effektkjøring og høyere vintertemperatur er ikke akkurat energisparende for allerede sliten gytefisk, så mange flere vil muligens falle fra og ikke komme tilbake som bamser.

Kombinert med alle de andre faktorene som er nevnt i tråden her så tror jeg vi begynner å få et bilde på alle faktorene som tar knekken på disse ruggene.

Mulig bidraget fra disse støingene kanskje har større verdi enn hva vi tidligere har trodd.

Det blir spennende å se hva Audun Richardsen (Universitet i Tromsø) finner ut med merkeforsøket sitt i Altaelva, der støinger på utvandring ble merket i relativ stor skala.

Jeg var så heldig å få være med på innfangingen (-fiskingen) av mange av disse laksene, og jeg ble ganske overrasket over tettheten som faktisk var i elva. I perioder kunne du kaste hvor som helst i elva og støingen beit på. Det føltes som om hele elvestrekningen var stappfull av nedvandrende støing!

Vi fikk gigantiske støinger på godt over 120 cm, som man bare kan gjette vekta på dersom de overlever og kommer tilbake etter nok oppfeting

[abu]

Når det gjelder Nodelva som flere av de som skriver her fisker i, så virker det kanskje som den største endingen kom etter at Bratsberg kraftverk kom i drift i 1977. Her blir da det ført "varmt" bunnvann ut i elva gjennom hele vinteren, og sommers tid blir "kaldt" bunnvann ført i elva. Klart at dette må ha en invirkning på fisken. De forholdene som tidligere har ført til en storvokst laksestamme er helt snudd på hodet. Temperatur er som sagt veldig viktig for vekstkurven til yngel. I oppdretssammenheng blir jo yngelen utsatt for både lys og temperatur manipulasjon for at den skal vokse raskere.

Når det gjelder utsetting av yngel som Energiverket er pålagt, så er ikke det noen optimal kultivering av stammen, da man mister den naturlige selleksjonen frem til de blir satt ut, kanskje burde man brukt en større andel av rognutsetting?

Hvorfor er ikke TEV pålagt å utrede dette bedre?

Strømmen Nidelva produerer i et gjennomsnittsår er verdt 665 millioner, kanskje de burde bli pålagt å bruke litt mere penger på utreding?

[Flyfishing for Salmon]

Det kan tenkes at fisk som vokser kjapt også kjønnsmodner tidligere enn fisk som opplever suboptimale vekstforhold i havfasen, slik at et godt matfat i et relativt varmt havvann gir hurtigere tilbakevandring av mindre fisker. På den annen side sa drivgarnsfiskerne nordpå at laksen kom senere til kysten når lodda sto i kaldere vann langt nord i Barentshavet, med påfølgende økt innslag av mellom- og storlaks påfølgende år. Slik "folkeviten" er imidlertid vanskelig å etterprøve vitenskapelig, så det får stå som en hypotese fra min side foreløpig.

MEN - sportsfisket kan også ha betydning!!! Beskatter vi primært stor laks og driver C&R på de mindre individene, så er vi med på å selektere bort de egenskapene storlaksen bidrar med. Selektiv høsting på stor fisk over tid gir gjerne gytefisk av mindre størrelse på lang sikt. Vi har forskning som viser at en slik seleksjon kan gå veldig raskt. Det er antagelig denne prosessen som foregår med torsken vår, der økt fangsttrykk ser ut til å gi små gytefisk. Prosessen er reversibel, men alt tyder på at seleksjon for minsket størrelse ved gyting er langt raskere enn hva den motsatte prosessen er - altså seleksjon for større gytefisk. Kanskje et apropos for den som beholder storlaksen men setter smålaksen ut i disse bag-limit tider...

Hopper in i denne diskusjon på et sent stadium da jeg ikke var medlem av forummet da dette sto på.

Vill gjerne kommentere Per sitt innlegg her: hypotesen at laksen vender hjem tidligere grunnet god mattillgang er feil. Det finns et meget digert forskningsmateriale som viser på det stikk motsatte. Forskning vedrørende fiskers livshistorie har avdekket intressante forhold m.a. i hva som styrer tidlig eller sein kønsmodning hos laksefisker. Er du en art som i regel gyter kunn en, muligens to ganger i ditt liv, sjangser du ikke hvis det er dårleg mattilhøva (og at du risikerer å sulte ihel innen du kjem at til gyteelven). Difor vender mager fisk hjem tidligere. Fisk med ubegrenset mattilgang "venter" med å vende hjem og står difor gjerne over til formonnet til å spise seg enn feitare. Dårleg mattilhøva i sjøen/havet gjør at magrere og meir småvokst fisk vandrer tilbake til vassdraget enn ellers.

Vedr. "seleksjon" så var du inne på noe heilt spesiellt. Det som må sies først innen jeg går videre er at det finns ikke noe vitenskapelig belegg for å si at fiske med stang skul selektere bort noen spesielle gener (hvis det var "bamsene" enn meinte). De samme genenoppsettet finnes nemlig også i broren/sosteren til bamsene som gått opp i elva for gyting som grilse/smålaks/tert/pjakk/svel (kärt barn har mange navn). Stangfiske kan truligvis aldri påvirke genoppsettet til arten så lenge enn fisker på alle årsklassar og over heile oppgangsperioden .

Det som derimot kan vare en viktig faktor er hvis vi putter in den evolusjonære faktoren i resonemanget. Evolusjonens variabler responderer alle arter på. En MEGET sterk evolusjonær variabel (-faktor) for en fiskebestand er just selektiv nedslakting av individer med spesielle særtrekk. Da får du ganske snart en genetisk respons/forendring/ og drift. Att mennesket er i stand til å styre evolusjonen for fisk er uomtvisteleg. At utvikle selektive og kommersielle fangstmetoder er vi veldig flinke til. Garnfisket er den dessidert verste faktoren parallellt med genetisk manipulering (oppdretten). Laksebestandene har her lidd stor skade nettop p.g.a. selektive, kommersielle fangstmetoder. Ein gang i tia fisket man laksen kunn i elvene med forskjellige ruser, laksekjær og vad det måtte vere av lignende fangstinretninger. Dette hadde lite å si for bestandene da dette fiske var lite selektivt.

Senere utviklet seg garnfisket i sjøen og i slutten av 60-tallet, trur jeg det var, kom så monofilgarnen, billige slike garn. Pløtselig kunne hvilken som hellst hive ut billige garn (eg. drivgarn) Dette var forødende for de genetisk unike laksestammene verlda rundt. Dette selektive fisket foregikk som vanligst også under viss avgrenset tid på året slik at mesteparten av stor og større fisk konsekvent ble hardest fisket på og bortfisket og la grunnlaget til de fiskene som hadde genetisk sein oppgang. Dette har vi tydelig sett skje på de Svenske storlaksstammene der enn har og har hatt et utrulig effektivt drevet seleksjonsfiske. Der er nesten ingen laks som går opp i disse (Svenske) lakseelvene før fiskestoppet i Aug/Sept. med noen få unntag som f.eks. Mörrum, Ätran, og Byske, men der er ingen tidlig "vårlax" som det var før 1960 ca.

Gjennomsnittvekt på drivgarnsfanget fisk i Östersjön er 3,5-4,5kg. Da er fisken ca 8 månter gammel (fra smoltstadiet). Det er også fisk som er i sin hurtigste vokseperiode (ca 6-8kg tilvekst per år)

Her i Noreg har det tidligare fisket med drivgarn, krokgarn og nå kilenot helt sansynligtvis gjordt stor skade på den tidligt hjem-hvendende og storvoksne vår/sommer laksen på presis den samme måte som skaden på de Svenska laksestammene .

En annen faktor som kjem in under evolusjonsfaktoren er lakselusproblemet , også skapt av menneskets "kreative" oppfinnelse av evolusjonsfaktoren s.s oppdrett av laks. Oppdrettsanleggen for lakselusa er og en stor trussel både for den utvandrende sjøøretsmolten, som for den utvandrende laksesmolten. Det er også helt sansynligtvis at det er dette som er hovudproblemene nå for våre unike sjøørretstammer.

Håper dette setter ting i perpektiv for dei som tidligere har hatt innleggen i denne tråden

mvh Flodstrøm

[TorbjørnS]

Mener å ha lest at varmere klima gjør at fisken vandrer tilbake fortere og dermed som smålaks.

Jeg har mest erfaring fra Vosso, hvor laksen nærmest er utryddet, men det er jo faktisk storlaks de som er igjen. 2005 gikk det noe stort i elva, uten at jeg skal si om de var ville eller hva(oppdrett blir vel sjelden så store, jeg var borti flere store og fikk landet en som vi anslo til 13 før den gikk fri.

Flere fra Voss jeger fisket noen dager i øvre deler av Vosso da de fikk på flere store bamser. De fikk filmet da de kjørte en 15kilos som hoppet i fossen. En liten rest av gammel storhet?

Har vært aktiv de siste årene under prøvefisket og det er skummelt lite laks i elva, men de gangene jeg har sett eller vært borti har det vært skikkelig Vosso størrelse.

2006 var det vel ingen som så snurten av laks eller sjøørret i elva...

Endret March 28, 2007 av TorbjørnS