Pioner?

[Potemkin]

Abborfisket fikk nye høyder etter at folk startet med ismeite. Ismeite har også utviklet seg.

Med et såkalt specimentreff har man muligheter for og kartlegge vann bedre og ikke minst utveksle erfaringer.

Spre det glade budskap helt enkelt

[piscator]

Som Syver er inne på har denne problemstillingen vært oppe i specimenmiljøet gjentatte ganger i Norge. Det har vært en tendens til at folket klumper seg på noen få vann; de man lettest kan sikre seg poeng. Det var jo for å motarbeide denne trenden vi opprettet pionerprisen i sin tid; ikke fordi vi trodde en premie i seg selv var en så viktig gulrot, men fordi vi ønsket å sette fokus på et viktig virkemiddel for å finne nye gode vann, noe som er særlig viktig når antall fiskere øker, og for å signalisere at det er selve fisket som betyr noe; poengene er tross alt av underordnet betydning. Er vi fiskere eller konkurrenter? NMUs specimenkonkurranse ble jo opprettet som en UHØYTIDELIG greie nettopp for å dele informasjon, men utviklet seg raskt til en blodig alvorlig konkurranse, langt unna det vi som startet konkurransen hadde som intensjon.

Jeg synes det er rett og rimelig at den som oppdager et smørhull, holder dette for seg selv, og det kan også være gode grunner til å holde tett om vannet også på lengre sikt; grunneier ønsker ikke trafikk, få plasser, tynn bestand osv. Men i så fall bør man ikke offentliggjøre fangsten i det hele tatt. Sier man A bør man som kjent si B... På den annen side er det ingen tvil om at jungeltelegrafen er et viktig instrument for å kartlegge fiskemulighetene. Dersom man deler informasjon med hverandre, blir det gjerne en vinn-vinn situasjon; forutsatt at ikke alle klumper seg sammen på samme sted, og ødelegger for hverandre. Det får bli opp til den enkelte å avgjøre hvilken type informasjon man velger å dele med andre, og hva man velger å holde tett om. Men som sagt; noe bør man vel være villig til å gi til andre dersom man skal kunne forvente å få noe tilbake.

Det er også riktig som Syver er inne på at mange av oss gamle traverne er blitt familieforsørgere, og dessverre får fisket mye mindre enn vi ønsker. Dette er en helt naturlig utvikling. Men nettopp derfor er det jo mange av oss som ønsker å maksimere sjansene når vi en sjelden gang har anledning til å fiske. Og derfor har vi kanskje en tendens til å dra til de "sikre" kortene, med de konsekvensene det har. Rent personlig har jeg vel ikke særlig dårlig samvittighet for dette; jeg har vel gjort mine bidrag, om enn ikke på alle områder. Jeg synes heller ikke andre skal ha særlig dårlig samvittighet, selv om de ikke har gitt denne type bidrag. Men jeg vil heller komme med en oppfordring til den oppvoksende generasjonen fiskere, dere som har anledning til å fiske, og ikke er innhentet av livets gravalvor ennå;

vær ikke redd for å prøve nye ting, glem konkurransepoeng. Tenk heller på selve fisket og målet om å få kvalitetsfisk. Fisken behøver slett ikke være av rekordstørrelse for å være verdt å fiske etter. Ja, rent personlig fisker jeg vel relativt sjelden på steder med rekordpotensiale. Har for lite tid til å satse det som trengs etter slik fisk uansett. Jeg fisker heller på steder der jeg har en fair sjanse på kvalitetsfisk. For meg er det ikke lenger så viktig om suteren veier 2.5 eller 3 kilo.

Og det paradoksale er jo at utgangspunktet for denne tråden; abbor, kanskje er det dårligste eksemplet på at alle dilter etter hverandre, selv om kanskje Gjersjøen, Lyseren og Kolbotntjern er eksempler på slik "dilting". For i motsetning til for eksempel karpefisk, der antall vann med virkelig stor fisk ofte er ytterst begrenset, ihvertfall det man kjenner til, kan man få abbor av rekordstørrelse over det meste av Sør-Norge, og ja kanskje også i Finnmark? Det ble jo nylig tatt en abbor på over 2.5 utenfor Kiruna, noe som vel viser at abbor i nord også kan bli kjempestor.

Og Mønevannet og vannene innenfor (Fløyta, Geitsjøen, Røyrivann) har alle potensiale for stor abbor. I Mønevann er det som kjent tatt abbor på 2.44kg, men det er over 20 år siden. I vannene innenfor har jeg sett abbor på over 1.6. Jeg har i perioder satset ganske målrettet der, dog før ismeitet tok av for alvor. Mye små mort og laue, og egentlig litt dårlige gyteforhold for abboren er jo en god kombinasjon. Det er ikke særlig mye fisk i disse vannene, men det er jo bare en fordel. Men derfor er det langt mellom de store, dette er vann for de som orker å gutse. På alle de turene jeg har der, har jeg kun fått en kilosabbor... De store abborene der inne er for øvrig usedvanlig vakre, mørkt grønne med knall røde finner.

[Potemkin]

Litt uenig må jeg være når det gjelder at abbor er et dårlig eksempel. Men dette kommer vel kanskje av at fiskeformen i dette tilfellet var ismeite. Ferdige hull osv. Mer nøyaktig stedsbeskrivelse blir vanskelig.

Etter og ha ligget brakk med specimen/karpefisket i snart 4 år er det artig og starte opp igjen, men miljøet har ikke forandret seg mye. Eneste forskjellen er vel at det har blitt flere som fisker.

Det at man benytter seg av sikre plasser hvis man har knapt med fisketid forstår jeg på en måte, men med tilgang på internett kan man faktisk gjøre endel research også på nye plasser.

Nå får vi se hvordan det blir med stamfisket til våren. Hvis man velger sikre steder kan man faktisk oppleve at andre sitter der og hva gjør man da hvis tiden er knapp?

Spørsmålet er vel egentlig hvorvidt man skal tvinges til pionerviksomhet eller finne nye plasser hvor man kan være sikker på at man kan dra til og være sikker på at plassen ikke er opptatt.

[piscator]

Spørsmålet er vel egentlig hvorvidt man skal tvinges til pionerviksomhet eller finne nye plasser hvor man kan være sikker på at man kan dra til og være sikker på at plassen ikke er opptatt.

Ingen kan tvinges til å være pionerer. Vi må alle gjøre det vi selv føler for. Men nettopp derfor er det viktig at de sentrale miljøene, enten det er NMU, Fiskersiden eller andre, vet å motivere og sende ut de rette signalene. I klartekst betyr dette holdningsskapende arbeid. Og man kan naturligvis aldri være sikker på at plassen ikke er opptatt. Men jeg står fast ved at det er en viss forskjell på abbor, og noen av de andre artene. Selv på Lysern er det trolig plass til ALLE som frekventerer Fiskersiden SAMTIDIG. For selv om man har funnet gode plasser der ute, tror noen at dette er de ENESTE plassene hvor det er mulig å få stor abbor der? Rent personlig kjenner jeg vel ihvertfall til omtrent ti forskjellige plasser hvor det er tatt stor abbor på Lysern. Og kontrasten til vann med stor karpefisk, kanskje særlig suter og karuss er jo slående. På Bergstjern er det plass til maksimalt (ca) ti fiskere samtidig.

[Potemkin]

Når jeg skrev "tvinges" var det et relativt begrep. Det var vel ment som at man ikke får fisket på 1 valget ei heller på de plassene du helst ville fiske. Men tvinges da til og teste nye plasser.

Mulig noen velger og reise hjem og satse på nytt ved en senere anlednig.

Det at det ikke er plass til hele fiskersiden og noen til på lysern har jeg vel aldri sagt.

Men at fisketrykket har en tendens til og øke på små områder fordi at noen kun går i andres fotspor er vel sant.

Bakdelen ved at man velger og vrake sine egne prosjekter til fordel for muligheten for rask gevinst er at man kanskje avskriver vann som egentlig hadde gitt gevinst hvis man hadde kjørt løpet ut.

For er det ikke bedre og ta fisken på sine egne fluer enn og låne/kjøpe av andre?

[piscator]

Ja da, vi har en tendens til å klumpe oss sammen. Vi fisker på de samme plassene som de andre fordi noen har hatt suksess nettopp DER, nærmest som om det er det eneste stedet på det aktuelle vannet som kan levere stor fisk. Naturligvis er det ikke slik, men det å dilte etter i andres fotspor KAN noen ganger være en snarvei til suksess fordi man slipper å lete opp alternative plasser selv.

Og naturligvis alltid mest tilfredstillende når man har gjort mesteparten av jobben selv; enten det er å lage fluer eller å finne plasser. Men dette må det bli opp til den enkelte å avgjøre. Og som sagt har nok jeg de senere årene kanskje forsøkt å ta flere snarveier enn før, rett og slett fordi jeg får fisket alt for lite og ønsker å maksimere sjansene når jeg først er ute. Men jeg kan vel egentlig ikke si at denne diltingen har gitt meg så mye suksess, selv om det kanskje mest skyldes at jeg er for lite ute. Og det går ikke bare på tid; etter hvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt stadig mindre glad i isfiske. Har rett og slett sittet for mye ute i kulda og blitt frossen opp gjennom årene.

[menig fiskebolle]

Synes det er helt naturlig å oppsøke en "sikker" plass i et stort vann,hvis man bare skal ha noen turer dit. Men at folk drar til den samme plassen gang på gang synes jeg kansje er litt "kjedelig",men folk velger selv. På ismeite trur jeg folk ofte klumper seg fordi man da kan se om andre får noe,slå av en prat osv Ikke alltid det er like morro og sitte i 10t alene på f.eks. Lysern og vente på ett pip.

Generelt sett vet jeg ikke om det stemmer at folk fisker på de samme plassene,for når man snakker med folk er det jo utrulig hvor mange plasser og vann de har prøvd Jeg trur nok ikke rapporter på internett,eller resultater i konkuranser gjenspeiler hvor det fiskes i løpet av en sesong. Trur det er ganske få som orker å skrive rapporter fra alle turene de har i løpet av et år. De turene som blir dokumentert er kansje de beste eller de dårligste,de man trur folk vil like å lese om.

Men så var vell spørsmålet i denne tråden rettet mot Specimenfiske(målrettet fiske etter store eksemplarer av div.arter), så svaret ligger kansje i fiskeformen?

Skal man legge ned utallige timer fiske, med det mål å få flest store fisk,så må man vell ha en "strategi"?Man må kansje spørre seg:

Får man flest Specimenfisk ved å fiske lenge på en kjent storfisk plass,eller får man det ved å prøve nye vann?

Er jeg helt på jorde,eller tenker specimenfiskere slik?

[syver]

Skal man legge ned utallige timer fiske, med det mål å få flest store fisk,så må man vell ha en "strategi"?Man må kansje spørre seg:

Får man flest Specimenfisk ved å fiske lenge på en kjent storfisk plass,eller får man det ved å prøve nye vann?

Er jeg helt på jorde,eller tenker specimenfiskere slik?

Du er absolutt ikke på jordet. Spørsmålet er relevant men svaret er desverre "det kommer veldig an på"

Enkelte storfiskplasser leverer år etter år og gjerne til de som satser mest der, mens andre plasser ser ut til å dø ut. Årsakene kan være mange. Det som ihvertfall er helt sikkert er at dersom man ønsker å finne nye plasser alene må man være villig til å legge ambisjonene om sammenlagtplasseringer bak seg. Det tar ofte mye tid for det er sjelden at man oppnår resultater dag 1. Før man kan si om en plass er bra eller ikke må den være testet seriøst og lenge nok til at man ka si sikkert at det ikke bare var tilfeldige forhold eller valgt metode som var feil. Det er derfor det er så utrolig bra å være en gjeng som samarbeider. Da kan man satse litt hver seg på en ny plass over tid og/eller kjøre et par skikkelige kraftsamlinger for å prøve den ut.

[Flemms]

Vil bare si at jeg forstår de "pionerer" som vil holde korta tett til brystet. Når mann legger mye tid, krefter og research er det greit å holde dette hemmelig en stund om man har planer om å teste mere selv. Det har man erlig gjort seg fortjent til. Om man skravler eller legger ut noe offentlig etter å ha tatt noe stort popper det opp poengjegere fra fjern og nær. Slik er det og slik vil det bli, man kan ikke si en dritt til noen om man ikke har kompiser som klarer og holde tett da.

Om det er bra/dårlig og ha en slik "egoistisk" holdning kan diskuteres. For å finne ut potensialet i et "nytt vann" så gjør man det best om man er flere, samtidig er faren for lekk større. Som specimenfisker er man også opptatt av storfiskens ve og vel, veldig kipt om da vannet brått florere av mer eller mindre useriøse aktører som skal fiske for å fylle frysa eller bare drepe fisken av prinsipp!

At en liten, forhlodsvis sett, gjeng specimenjegere driver pionervirksomhet er en ting, men det finnes nok flere lokale fiskere i det vidstrakte land som sørger for at strofiskvann "kommer til". Men så lenge de ikke er i et spessiellt miljø, legger fisken pent på en grønn avkrokingsmatte som det står Fox på, blir de skjelden kjennt offentlig. En annen naturlig åraske er at disse fiskene ofte må bøte med livet og aldrig kan gi gjenfangst. Snakker da om de fiskerne som av mange blir sett på som "useriøse og uaksepterte", de som skal grave ned gjedda i hagen, spise storabboren, lage grisemat av suter/karpe, fisker med garn osv.

Poenget er: i mange tilfeller er det vel nettopp slike "useriøse folk" pionerene(les dyktige specimenfiskere) har fått sine tips av, og kan vidreutvikle sin satsing i forhold til. For det å bare peke ut et "ingenmanslandvann" på kartet, legge fisketid der og lykkes, er det vel få som gjør vil jeg tro.

Det beste av allt er gå egen veier å "knekke en kode selv"(les ta en storfisk under målrettet fiske), både i kjennte og ukjennt vann.

PS! Man skal ikke tro det bare er å gå i andres fotspor å hente seg en specimenfisk heller, så lett er det nok ikke....

Endret March 1, 2007 av Flemms

[ThorEH]

PS! Man skal ikke tro det bare er å gå i andres fotspor å hente seg en specimenfisk heller, så lett er det nok ikke....

Nei, det beviste jo Hoffa og Trym på Skogseidvannet

[Ginny]

Nok av eksempler på folk som ikke har fått det til på de kjene storfiskplassene her i landet heller. kan kanskje være lurt å få metoder og taktikk til å funke på steder du vet det er fisk, før man tester ut slikt på steder man ikke vet om det er fisk. Nok av dyktige folk som har griseblanket på kjente storfiskplasser som Ågårds, Drammenselva, Glosabo, Skogseid, Bergstjern, Jaren, Ulsrud osv osv...

Er vel få steder om ingen det bare er å hente stor fisk.

Samtidig er vel gleden og tilfredstillelsen desto større når man satser og lykkes.

Synes det er helt greit med litt hemmelighold også når man har brukt tid og ressurser på å finne en plass, blåser man det kan man vel risikere å finne godplassen opptatt. Samtidig har vi jo et ekstremt lite fisketrykk i Norge og det ligger garantert mange uoppdagede perler der ute. Se feks Morten i Trondheim, Mort og Brasme i Mjøsa osv. Skal bli ekstremt spennende å se hva disse stedene vil gi under årets sesong.

[Gjest]

Nei, det beviste jo Hoffa og Trym på Skogseidvannet

Og du har gjort det samme gjentatte ganger i Ebro...

[ThorEH]

Og du har gjort det samme gjentatte ganger i Ebro...

Det er korrekt, og beviser mitt poeng som en fyr fra østfold har benektet tidligere... nemlig selv at om du fisker på ett sted det er MYE specimenfisk, så er det ikke sikkert at du får den. Altså, man kan uansett ikke bare hente deg en specimenfisk, uansett hvor du fisker. Om det er i Ebro/Segre eller på Skogseidvannet

[piscator]

Det eneste som er sikkert i fiske er at det ikke er noe som er sikkert. Og det er kanskje en viktig del av sjarmen med det hele? Hadde ikke vært like spennende om det bare var å reise ut å hente seg drømmefisken. Samtidig er gode kunnskaper, ferdigheter, og enda viktigere, innsats, de viktigste elementene for å redusere tilfeldighetene, og maksimere sjansene sine. Over tid får man som regel belønning som står i stil med hva man er god for og hvor stor innsats man viser... Men som sagt; det er kanskje bra at man ikke får den store fisken gratis, og såkalte "sikre kort" er et høyst uklart begrep... så får vi se hva som skjer i helgen når jeg skal dilte etter de andre og prøve Lysern...!