Gå til innhold
Fiskersiden

En trist kveld ved sjøen


Perca
 Share

Recommended Posts

frid.gif

Som noen av dere sikkert har fått med seg så pleier jeg å ha med en av bikkjene mine når jeg er på fisketur, men i går kveld så dro jeg uten...

Dreveren min på 13 år hadde blitt skikkelig skral i løpet av vinteren og i går så ble den tunge avgjørelsen tatt... Hun måtte avlives..! :blink:

De av dere som har hatt en hund skjønner hvor jævlig dette er! Der sitter en trofast, snill, søt og god hund og ser på deg med blanke brune øyer og når du snakker til den så logrer den... Du roper på henne og hun stoler 110% på deg og kommer til deg og går med deg til bilen, uvitende om at dette blir hennes siste kjøretur. Hun går med deg inn til veterinæren som hun har gjort mange ganger tidligere i forbindelse med vaksiner. Rolig står hun der og får denne sprøyta som hun sovner stille inn av og dør... Der og da så føler man seg så gjennområtten som det bare er mulig føle seg! Du føler deg som en sviker!

Behøver jeg og si at snørr og tårer rannt i strie strømmer? Jeg innrømmer det... jeg er svak i slike øyeblikk.

stianfrida23.gif

Her er et par bilder fra siste fisketuren hun klarte å være med på, røyefiske i Østmarka.

frida-1.gif

Etter dette besøket hos veterinæren så måtte jeg ut og fiske litt, eller rettere sagt så trengte jeg en stille tur for meg selv. Jeg tok med ei fiskestang og dro til Hvitsten for å kaste litt med sluk. Aldri har jeg vel fisket mer ukonsentrert, men det var godt og stå der og tenke tilbake til alle de fine opplevelsene jeg har hatt med denne hunden. Fisken begynnte og vake ganske friskt foran meg og jeg kastet ut sluken uten at fisken ville bite. Eller rettere sagt, en knøttliten torsk beit på og den ble forsiktig avkroket og satt ut igjen, men ingen av de vakende fiskene ville bite.

marskveld.jpg

Hvis du ser godt etter så er det 2 vak litt til venstre på bildet.

Mesteparten av kvelden så satt jeg bare og glante ut over Oslofjorden som viste seg fra en vakker side i kveld. Dette var en mental terapi som jeg følte jeg trengte denne kvelden! Og fisketuren var rett og slett en unnskyldning til å komme litt for seg selv.

marsnatt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en ting er jeg sikker på! Og det er at bikkja har hatt et godt liv! Hun har vært med på jakt fra hun var 7 mnd gammel og det siste rådyret vi skøyt for henne var i desember 2005. Hun hadde også en liten los på et rådyr på den siste fisketuren hun var med på like før jul i 2006.

Det som er litt spesielt og gjør at familien ble ekstra knyttet til henne var at hun var av eget oppdrett. Hun ble født i senga til eldste sønnen min og der har hun bodd i 13 år... ;) Skikkelig hundeoppdragelse altså..! :D

Og det er ikke akkurat mangel på hunder i vårt hjem nå heller... Som du nevner Henning, vi har jo to til.

Men så er det den ene som vi savner da... ;)

Det er ikke bestandig lett og være realist... Vi hadde sett i flere måneder at det gikk mot slutten for henne, men vi ville vel ikke helt se at det var slutt før i går. Da snublet hun i øverste trappetrinn i trappa fra 2.etg og regelrett tryna ned i 1. etg! Og det gjentok seg en gang til en time senere! Egentlig så burde vi nok ha tatt avgjørelsen noe tidligere, men det ble ikke gjort! Akkurat det har jeg litt dårlig samvittighet for nå. Men den eneste eksakte vitenskap er jo etterpåklokskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama som er veterinær tok den tunge avgjørelsen selv for et par måneder siden. Hun hadde hatt hunden med seg fra hun studerte i Ungarn, til hun jobbet i Sauda, Vikedal, Frosta og Bergen. For å si det slik hun var mere sammen med hunden enn med meg i den perioden vi har vært sammen mens hunden levde. Jeg har aldri vært noe hundemenneske, men til og med jeg felte en liten tåre da venninna hennes satte den siste avgjørende sprøyta, bedøvelsen satt dama selv. Var uvirkelig å bære bort en død men fortsatt varm bylt. Som hundeeiere flest drøyde hun det lenge, ikke lett å ta den avgjørelsen. Etter mas fra meg, ble det bilder og som antatt hadde kreften kommet langt nok. Etter dette var det tenkepause i 2 dager før hun sa hun hadde bestemt seg, avgjørelsen ble nok tatt når hun så bildene. Tøft var det , men dog så riktig. viktig at hundeeiere tenker på at hunder har man kun til låns. Har erfaring med noen som opplevde det samme som deg i forhold til trappa og i stedet for å avlive bikkja ble det kortisonsprøytebehandlinger, dette synes jeg ikke er riktig. Hunder skal være friske eller dø, det ligger i deres natur. I ærlighetens navn har vi vel heller ikke tid til noen hund nå, selvom jeg vet at den dagen vi flytter til et hundevennlig sted er det ingen bønn, da blir det nok Labrador igjen og faktisk må jeg si at jeg gleder meg litt. Bikkje er 100% tillit, støtte og venn.

Føler med deg kællen, bare tenk at du gjorde det rette, kanskje ikke for deg, men for hunden din. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og ser på 4 irske settere i diverse alder og gruer meg så jævlig til den dagen kommer når jeg må gå den lange veien med en av dem.

Håper nesten at jeg dauer først!!!

Kondolerer med bikkja

Flotte bilder foresten.

Du får trøste deg med at bikkja sikkert kommer til " de evige jaktmarker" ps: jeg skal dit sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.