LasseB

Members
  • Content Count

    4307
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

LasseB last won the day on December 6 2009

LasseB had the most liked content!

Community Reputation

13 Good

About LasseB

  • Rank
    Superbruker
  • Birthday 09/19/1988

Contact Methods

  • AIM
    tlf: 99 58 29 59
  • MSN
  • Website URL
    http://therigwallet.blogspot.com/
  • ICQ
    0

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Kopervik, Karmøy
  • Interesser
    Surfcasting, kystmeite, fluefiske, skriving og fotografering.

Recent Profile Visitors

3525 profile views
  1. BAN's riggsystem er virkelig bra saker og svært godt forklart! Ser forøvrig at det i bloggen til BAN linkes til The Rig Wallet, som er min gamle blogg. Denne er nedlagt, og den nye finner man link til i signaturen min. Kystmeite i Norge
  2. Fra Hooked.no's hovedside; https://www.hooked.no/agn-og-kroker/kystmeitets-smatriks-del-2-vakuumpakk-agnet-ditt
  3. 1) Om man fisker rett ned fra ei flytebrygge eller vertikalt fra et svaberg, vil krokfortom med agnet krok ligge inntil hovedsena når det er stramt opp, ja. Men så er det andre forhold som spiller inn. Som regel skal det ikke rare strømmen til før krokfortommen beveger seg ut fra hovedlina. Når man kaster ut tackelet er det litt andre forhold som spiller inn. Man kan tenke seg tackelet som en trekant, der selve trinsesvivelen danner toppunktet, og krokfortommen er den ene kateten i trekanten og hovedlina/rig body-en er hypotenusen. Vinkelen fra stanga (hvor flatt/skrått snøret går fra stanga ned til tackelet) avgjør hvor langt krokfortommen er i forhold til hovedlina. På samme måte vil gjerne krokfortommen havne relativt nære hovedlina om man fisker på svært kort avstand eller på større dyp. Ellers: Kystmeite i Norge: Pulley-tackel til større fisk 2) Til store agnfisker som agnsild og hele/halve makreller kan man med fordel pennel-rigge, ja. 2 kroker i størrelse 5/0-7/0 skulle gjøre jobben. Liker Sakuma Manta Extra i diverse størrelser på grunn av det store krokgapet, samtidig som de er råsterke og tåler juling. 3) Jeg bruker utelukkende grinner-knuten. På tykkere sene enn 0,60mm holder det med 3-4 turn i knuten, mens jeg på tynnere sener bruker 7-8 turn. Jeg bruker litt tid på å samse knuten godt før jeg drar den til, og bruker nok fuktighet under knytinga for å unngå varmegang. 4) Det er fort gjort å se seg blind på de billigste svivlene på Ebay, men mitt råd er å styre unna. Det er så store krefter i sving både under kasting og kjøring av stor fisk at dette er gjerne det første stedet tackelet sier farvel til stanga. Mustad, Sakuma og Gemini leverer kvalitetsgreier, men styr unna messingsvivler. De fungerer helt greit på en tur eller to om de er størrelsesmessig riktige til fisket, men så kan de fort knekke uten at man forstår hvorfor. Jeg handler kun svivler fra de tre aktørene over, eller fra en spesifikk selger på Ebay som selger "noname-svivler". Disse har jeg brukt i flere år og er gjennomtestet under alle forhold. Disse kan jeg gå god for, men det er kun disse svivlene jeg kjøper som er "super fantastic fishing swivels the best in the world superb quality" som Ebay-svivlene ofte heter. 5) Salar Sport og Baardsen i Haugesund og Campelen i Bergen selger alle Impact Shields og Imps fra Breakaway. Disse er temmelig raske på frakta og kundeservicen er upåklagelig. De har forøvrig det aller meste en kystmeiter trenger (og ikke trenger) til tackelknyting. Impact Shields tar mye plass i tackelmappa, og jeg knyter ikke lenger tacklene med Impact Shields over søkkeklipset. Derfor har jeg laget egne Impact Shield-adaptere som ligger i en boks i tursekken/bagen/whatever jeg har fiskeutstyret i, som klipses på søkkeklipset nederst på tackelet. På denne måten kan jeg raskt velge mellom hvilke søkker jeg vil bruke. Om jeg bruker små- og mellomstore agn bruker jeg ofte Impact-søkker (som BAN har lagt ved bilde av), mens jeg på større agn foretrekker å klipse kroken ned i Impact Shields. Ellers: Hooked.no - Impact Shield-adaptere 6) En enkel og grei rotten bottom-løsning er å finne frem et rig-clips med agnhempe, snu denne på hodet og knyte en tynn slitefortom i øyet på denne. Hovedlina på tackelet knytes/klipses i selve bøyen på rig-clipset. Under kast hektes hempa/øyet på søkket på agnhempa på rig-clipset. Ved nedslag vil søkket frigjøre seg fra agnhempa og hele søkket henger kun i den tynne slitefortommen. NB: Dette fordrer at man har full kontroll under kastet, og harde og kraftige kast frarådes. Jeg anbefaler kun vanlige overhodet-kast på nær- og mellomdistanse. Pendelkasting og off-the-ground-kasting kan gjøre at søkkehempa sklir ut av agnhempa, og en farlig situasjon har plutselig oppstått. Jeg forstår godt at Ebay er fristende, men igjen. Styr unna. Disse snellene gir kort fiskeglede, og er svært sjeldent i den kvaliteten man håper på. Handla litt kina-crap i begynnerfasen jeg og, men dette la jeg fort fra meg. Et godt tips er å titte på Okuma-sneller i str 40 eller 50, eller Shimano-sneller i str 4000 til 6000. Okuma Epix V2 er helt kurant til prisen, det samme er Shimano Nexave, Catana eller Exage. Jeg har brukt mine Catana 2500 og 4000 til mye mer enn de burde, og funker ennå.
  4. Grattis og velkommen i Century-klubben!
  5. Jeg har lagt meg på en standard på 80lb/0.80mm mono som sjokkfortom til kasting med surfstenger. Under ordinære fiskesituasjoner med vanlige over hodet-kast er dette mer enn nok, men kystmeite i Norge består ofte av en eller annen kant eller struktur mellom et fiskende tackel og kystmeiteren, og det er nettopp derfor jeg vil ha litt å gå på. For moroskyld har jeg under havålfiske brukt 1,0 og 1,2 mm mono som sjokkfortom noen ganger, mest fordi jeg har gått tom for sjokkfortom og må gå løs på krokfortomsmaterialet. Fiskemessig fungerer dette veldig bra mot slitasje fra stein, blåskjell, handlevogner og vaskemaskiner.
  6. Har vært temmelig trofast mot gode, gamle UNI-knuten med 8-tallsurring på mono-sjokkfortommen og 8-9 runder med braiden rundt monoen, men har gått over til en FG-variant selv, som knapt kan kalles en knute en gang. Den sklir gjennom stangringer og snøreførere som bare rakker'n og er råsterk. Det ligger litt i korta at når det eneste som faktisk knytes i FG-knuten er avslutnigsknuten(e) på braiden som åttetalles rundt monoen, blir det en knute som holder temmelig godt på bruddstyrken. Og knutene på tampen av braiden er der kun for å hindre at ikke åttetall-surringene ikke vikles opp.
  7. Litt sånn på siden; for mitt vedkommende, som kystmeiter med utelukkende multisneller på stengene, er jeg svært fornøyd med gul Power Pro - både til surffiske og lettere kystmeite. Tykkelsen jeg er mest fortrolig med er 0.28mm, som legger seg svært godt på spolen på mine 6500-er. På Penn 525 og 535, som brukes til det groveste kystmeitet, har jeg lagt på 0,32mm. Den runde profilen og hvordan braiden legger seg på spolen er ytterst vesentlig for mitt valg av braid. Jeg prøvde ut Fins PRT 0.30mm-ish på 6500, men likte den dårlig. Førsteinntrykket var strøkent. Etter normalt brukt la den seg kleint på spolen i forhold til Power Pro - enda profilen er forholdsvis rund og relativt lik Power Pro sånn sett. En gang i tiden hadde Rapala en blå braid som var temmelig brukbar til multisneller, men den er det noen år siden jeg så i en butikk sist. En annen braid jeg har hatt god-feeling med, er gul Sufix Performance Braid. Har hatt Power Pro Depth Hunter på 525-ene og, som føltes grei ut, men den er som sagt byttet ut med gul Power Pro. Er man flink til å legge braiden stramt på spolen under innsveiving av tackel og/eller fisk, er kråkereir og løkker nærmest fremmedord for min del. Opplever mye mindre tull med braid enn med mono på snellene. Problemet med braid på multisnella er for mitt del hvis braiden er spolt for løst på spolen, da har det hendt at braiden har gravd seg ned i spolen og lugga i spolen under kast. Neste gang det er oppspoling av ny braid på snellene, er det på med ny Power Pro igjen. Bytter ikke ut den stødige playmakeren på midtbanen for å sette inn en ny spiller, vettu
  8. LasseB

    Agnsild

    Ansjosene som er singelfryst med glassering, lar jeg være slik de er. Glasseringen er viktig for konsistensen og holdbarheten, og har heller ingen behov for å tine dette av agnfiskene. Disse vakuumpakker jeg i tipakninger fra frossent av, og hiver de i frysen igjen. Ansjosene som er fryst lagvis på foambrett hiver jeg i ei bøtte, tar gjerne hele brettet i en sleng. Tar meg ikke bryet med å tine de først, det fikser saltlaken. Fra før av har jeg kokt opp vann med "mye" salt oppi, som smakes på underveis. Saltlaken jeg bruker til agnfisker er "jævlig" salt, og må være avkjølt før den helles over agnfiskene. Er vanskelig å komme med blandingsforhold på vann og salt, men det skal være temmelig salt. Agnfiskene lar jeg som regel ligge et par timer maks, og helst i kjøleskap. Deretter legger jeg agnfiskene i et dørslag over en stor kjele, og setter greiene i kjøleskapet. Her kan de stå og dryppe fra seg en stund, og deretter legger jeg de på rekke og rad på et stekebrett med bakepapir under i fryseboksen. Når de er gjennomfrosne, plukker jeg ut ti og ti om gangen og vakuumpakker de, og rett i fryseboksen igjen. Jobb utført.
  9. LasseB

    Agnsild

    Lakesalting er jo en klassiker på brisling og småsild, funker som rakker'n på ansjosen og.
  10. LasseB

    Agnsild

    Har sett to varianter - en kilospakning med singelfryste, glasserte ansjoser og en der ansjosene er pakket lagvis på isoporbrett. En stund jeg har handlet disse nå, ikke helt sikker på hva som er vanligst.
  11. LasseB

    Agnsild

    Hele agnfisker med hode og innmat, ja. Må IKKE forveksles med den suppa som ligger i lake.
  12. LasseB

    Agnsild

    Vurdert ansjosen som asia-sjappene selger? Disse er 6-10cm lange, blanke og står ikke tilbake for brisling.
  13. LasseB

    Sirkelkrok

    Når det kommer til sirkelkroker, liker jeg å holde krokfortommene så korte som mulig, gjerne 20-30cm maks. I kombinasjon med et fast tackel (paternoster og lignende) vil fisken i de fleste tilfeller bolte seg selv mot søkkevekta. I samme slengen skal det nevnes at til kystmeite etter kveite og piggskate er det mange ganger temmelig effektivt med glidetackler med sirkelkrok gjennom leppa på agnfisken. Begge artene har en tendens til å plukke opp agnet på bunnen og svømme avgårde med det. Kroken settes når fisken stopper. Det er ytterst sjeldent kroken ikke sitter der den skal. Når det gjelder torsk, har sirkelkrok lite nytte for seg. Den sluker uansett. Jeg foretrekker heller J-krok, og raske tilslag - uavhengig av størrelsen på agnet.
  14. Fett med blålange fra land! Hva er neste prosjekt?
  15. Lite tips til stingertackling, her gjelder det et selvstøpt jigghode uten innstøpt krok. Har skrevet noen ord om stingertackling her: http://kystmeiteinorge.blogspot.no/2015/08/delalande-gt-shad-og-litt-om.html