Elendig laksefiske

[sølvreven]

Måtte nesten flire. Så nettopp nyhetene i TV 2. Alle forbarmet seg over lakselusa, og mente at den hadde all skylda for at smålaksen er borte i nesten alle elvene i år. Det var da merkelig, vi hadde mye lus på laksen på 80- og 90-tallet også. Og u-år har vi hatt imellom også ! Og lusa var et godt tegn (nygått laks).

37% nedgang i Gaula, 50% nedgang i Otra etc. etc. Når det gjelder Gaula så var det bortimot 46 tonn laks i fjor. Skal ikke mye til at det blir nedgang da. Blir vel 25 tonn i år.

Og at plutselig all smålaksen er borte skyldes ikke lakselus, heller forhold i havet (tror jeg).

Jeg sier ikke at lusa ikke er et problem, men det er sterkt overdrevet etter de "dårlige" fangstene i år.

Globale forandringer, det er det verste, tror jeg !

Og det er ikke mye o-anlegg i Tr.heimsfjorden og ikke mere lus her enn tidligere. Men nedgangen i antall smålaks følges ad over hele landet. Så her må vi lese statistikkene riktig, og heller prøve å forstå hvorfor enkelte år har lite smålaks

Men når det er sagt, lusa er et økende problem enkelte plasser, vestlandet f.eks med mange o-anlegg nær elvene.

Neste år tror jeg også det kan bli et ganske dårlig lakseår, lite mellomlaks. Men før dere vet ordet av det, så kan det igjen smelle til skikkelig i 2009 eller 2010. Har sett det så mange ggr. at jeg tror historien gjentar seg, nok en gang. Ihvertfall her oppe.

Som en kurositet kan jeg nevne at jeg tok 3 ganger så lite laks i 1992 !

Og det var endel fantastiske år imellom

Artig å høre alle kommentarene fra fiskere her oppe. I fjor var det ingen som sa noe, alt var bare herlig.

I år er det over og ut med laksestammen, katastrofe !!

Laksestammen kan da ikke gå dukken på ett år !

Endret August 31, 2007 av sølvreven

[Gjest los]

De sa også at oppfølgeren til dette innslaget kommer senere ikveld på TV2 nyhetskanalen.Når vet jeg ikke.

[ford prefect]

Laksen er død og begravet!!! jeg har fra sikre kilder at det ikke kommer noe som helst laks neste år...

Endret September 1, 2007 av ford prefect

[mao]

ja ja sølvreven.

enten er det, det ene eller det andre,

vil bare takk e får i år, laks har fått .og mista laks

så i forhold til turene mine så er jeg fornøyd jeg

mange fine stunder har vi å hatt i elva

nå fikk ikke jeg med meg noe fiske nå på slutten

men jeg kommer oppover om 14 dager med kone da tar vi en tur ut på byen.

p/s

nå kan du stare å sortere alle svenske platene dine

[sølvreven]

p/s

nå kan du stare å sortere alle svenske platene dine

Årets største fornærmelse ! Svensktoppar e for kvinnfolk !!!!!!!!!!!!!!!

[rogna]

enten er det, det ene eller det andre,

Hu sa det, jenta og. Hu blødde neseblod.

[Karl Inge S]

Så innslaget og ble skremt. Dette er nemlig en total feilvurdering. LAkselus kan/må ta skylda for mye-men ikke årets mangel på smålaks. Det er like lite smålaks i de elvene som ikke har oanlegg i nærheten, og som går direkte i havet uten fjordene som er lusereservoarer.

[Laksefiskern]

Hvorfor er det så lite innslag med smålaks i omtrent samtlige elver i Norge da KIS?

[Karl Inge S]

Hvorfor er det så lite innslag med smålaks i omtrent samtlige elver i Norge da KIS?

Ingen vet-men kvalifiskert gjetning går på bla:

*Temperatur i havet

*endring i havstrømmene

*dårlig fødetilgang i havet

*russisk trålfiske

[Laksefiskern]

-godt at det ikke har noe med norsk havbruk å gjøre da...

[Steinar]

tror det kan ha noe med overfisket av Tobis i norsjøen jeg,

har det ikke vært stans i fisket for at bestanden skal ta seg opp.....

Var vel et lite prøvefiske nå i sommer for å se om den hadde tatt seg opp.

Hvis dette er tilfelle så er det vel ikke rart at det er lite smålaks, må jo være mye lenger i havet for å spise seg fete.

Noen som sitter på bedre info?

Steinar

[Ø.Bakke]

Når man i ei lakseelv på vestlandet registrerer 80 lus på ein mellomlaks, og ein veit at ein utgåande smolt kan bli drepen av berre nokre få lus. Så er det vel ikkje til å stikke under ein stol at her på vestlandet, er lusa, eine og åleine, den største trusselen mot villaksen.

[abu]

tror det kan ha noe med overfisket av Tobis i norsjøen jeg,

har det ikke vært stans i fisket for at bestanden skal ta seg opp.....

Var vel et lite prøvefiske nå i sommer for å se om den hadde tatt seg opp.

Hvis dette er tilfelle så er det vel ikke rart at det er lite smålaks, må jo være mye lenger i havet for å spise seg fete.

Noen som sitter på bedre info

Her ligger nøkkelen tror jeg! Lusa har ikke vært så veldig plagsom i år, ei stund siden jeg har sett såpass lite lus som i år. Men man skal ikke frikjenne den! Men det som er så rart er at laks over 7-8 kg er feite som julegriser, mens smålaks er magre som fliser. Det er nødt til å være noe galt med matforholdene i sjøen. Her tror jeg nok en gang oppdrettsnæringen har skylda! Småfisk som tobis og andre fiskeslag som blir brukt som basis i forproduksjonen til oppdretsfisk virker å være utsatt for et nesten uregulert fiske

Endret September 3, 2007 av abu

[Helge S]

Når man i ei lakseelv på vestlandet registrerer 80 lus på ein mellomlaks, og ein veit at ein utgåande smolt kan bli drepen av berre nokre få lus. Så er det vel ikkje til å stikke under ein stol at her på vestlandet, er lusa, eine og åleine, den største trusselen mot villaksen.

Det er heilt klart at her på Vestlandet er lusa den største trusselen mot både laks og SØ. Men på Sørlandet (blant anna i Mandalselva og Otra) er ikkje lus et problem og det kan derfor ikkje vere den som er hovedårsaka til mangelen på smålaks i år.

[Ø.Bakke]

Joda enig der Helge S.

[Rusty Rat]

Hva med de tørre sommerene som har vært for noen år siden da, med temperaturer opp til 25 grader i elva? Har flere ganger lurt om det kan føre til stor dødelighet av laksungene mtp. oksygen i vannet osv... Men størrelsen og kondisjon på smålaksen i år tyder jo på at noe er galt i havet også. Og hunnlakser på 1 kilo, hvorfor i all verden kommer de tilbake?? Når det gjelder lakselus, vet vi jo at bare den også reduserer veksten sterkt til laksen pga. stress. Man kan heller ikke trekke noen konklusjon om lusangrep ut ifra lusangrepet på de fisker man får i elva i år. Det er jo angrepet i fjor når smolten var på vei ut som er problemet. Men det er sikkert en fin kombinasjon av helt naturlige svigninger og mange faktirer forårsaket av mennesklig aktivitet som ligger bak den begredlige smålaks-sesongen.

[villlax]

Så innslaget og ble skremt. Dette er nemlig en total feilvurdering. LAkselus kan/må ta skylda for mye-men ikke årets mangel på smålaks. Det er like lite smålaks i de elvene som ikke har oanlegg i nærheten, og som går direkte i havet uten fjordene som er lusereservoarer.

Nei , hva skal vi med mer til forskning når kis vet svaret.??????

[ThorEH]

Nei , hva skal vi med mer til forskning når kis vet svaret.??????

Nei, få det på land.....

(som vel er svaret ditt på alt )

[Laksefiskern]

Problemet er vel sammensatt og det er nok mange faktorer som spiller inn og når ikke forskerene kan gi oss det rette svaret, eller de rette svarene, er det kanskje vanskeligere for oss andre å gjøre det?

Og kanskje norske lakseelver ikke er så like som vil til nå har valgt å tro - berre spør jeg...

[sølvreven]

Problemet er vel sammensatt og det er nok mange faktorer som spiller inn og når ikke forskerene kan gi oss det rette svaret, eller de rette svarene, er det kanskje vanskeligere for oss andre å gjøre det?

Og kanskje norske lakseelver ikke er så like som vil til nå har valgt å tro - berre spør jeg...

Ja, det er mange faktorer som spiller inn, som vi ikke har fått riktig svar på enda tror jeg.

Bare jeg har sett at forholdene har forandret seg totalt i den elva jeg fisker de seneste årene.

Mindre antall smålaks går på elva, kontra de flakene vi hadde på 80- og 90-tallet. Men mitt "korte" fiskeliv

gir heller ingen god indikasjon på hva som er "normalt". Kanskje var det slik som det er idag før jeg fisket ?

Altså ikke i nærheten av det antallet smålaks som kom, og de pleide å komme rundt månedsskifte juni/juli.

Det var normalt for oss. Nå kan smålaks komme allerede i midten av juni i Gaula !

I tillegg er det pussig nok mere storlaks som kommer tidlig, og de er meget feite !

De aller fleste storlaksene (størst andel) kommer i mai og starten på juni, og allerede ved St.Hans dabber det av. på 90-tallet, og før det, begynte det ikke å skje ting før akkurat ved St.Hans. Det var liksom da storlaksen begynte å gå på elva for fullt ! Unntatt enkelte typiske storlaksår da hele juni var bra.

Og aldri har vel vi opplevd mere ekstreme somre, med badetemp. i elva i flere år på rad. Og stakkars smolt, dette må være det verste for smolten ! Kommer flytende nedover da de ikke tåler stresset. I år igjen er det totalt annerledes, kjempeforhold for smolten i elva. Og en bra årgang som vi mulig vil få oppleve om noen år ! Men alt i alt, laksen har tøffere forhold på flere ting nå enn tidligere.

Noe nytt av året er en meget økende "forurenset" elv som jeg ikke har sett lignende av tidligere.

Tenk bare på landbruket oppover dalen, skremmende mange tonn med middel blir sprøytet på åkrene (økende) og dette havner til slutt i elva fra alle de bekker små !

Gaula i år hadde et tykt lag på bunnen som ble virvlet opp når vi gikk uti elva. Og mye grønske !

Tror ikke dette skaper problemer for gytegropene da laksen lett virvler opp det øverste laget.

Men vannkvaliteten er jeg meget skeptisk til (for smolten som er meget sårbar).

Så totalt andre værforhold de seneste årene, samt andre forhold i havet (litt varmere etc.) gjør at det blir forandringer i laksestammen, i forhold til det "normale" som vi er vant til.

Pluss forurensning, flere o-anlegg enkelte plasser etc. etc.

En annen ting, vi trodde s-ø nesten var utryddet. I år (som i fjor) var det masse s-ø i elva, men den var bare rundt 2-300gram.

Så det gytes en god del av denne ihvertfall, så selve produksjonen er bra. Men dauer de fleste når de skal ut i fjorden ??

Lurer på hvorfor de aldri blir større (i større antall). Kanskje neste år ??

Endret September 3, 2007 av sølvreven

[Espen Ørud]

Litt å lese på for den interesserte: http://sesam.no/search/?lang=en&alt=1&ss_l...m&affId=1414828

Og enda mer: http://sesam.no/search/?lang=en&alt=1&ss_l...d&affId=1414828

[PerH]

Tja - hvor skal man begynne? Matmangel i havet? Akkurat det kan vi kanskje ikkje gjøre så mye med. Der er vi i stor grad prisgitt naturens luner, samt beskatning fra fiske på beiteorganismer som til dels virker å være ute av myndighetens kontroll…

Min observasjon i år er følgende: Både smålaks og storlaks var grisefeite nordpå. Mellomlaksene jeg har tatt på vestlandet har vært helt normale, eller også godt feite. De smålaksene jeg har tatt er normalt tynne for de elvene jeg fisker her vest - slett ikke magre men helt normale. Fisken ser altså ut som før, selv om oppgangen av smålaks i elvene har vært mindre enn normalt...

Til de som skylder på lakselus - vel, de har nok en del rett i det..! Dog må det sies at O-næringen faktisk er flinke. De fleste aktørene gjør hva de kan for å holde problemene i sjakk, men det virker dessverre som om lusa har blitt en (for?) mektig fiende også for dem. Nå har i tillegg resistens mot lusemidler til kontroll av lusemengder på voksenfisk meldt seg, noe som vil bli et kjempeproblem i nær fremtid. Det vil altså bli vanskeligere å være flink og lovlydig når de ikke lenger har egnede våpen til krigføringen sin…

I år er et mye brukt motargument som "frikjenner" lus at både de elvene som har nærliggende oppdrettsanlegg og de som ikke har det alle er utsatt for nedgangen i smålaksfangster. Dette er for så vidt greitt nok, men bygger på en feilaktig antagelse om at lusa kun smitter lokalt i fjordsystemet laksen vandrer ut i. Smolten følger havstrømmene langs kysten, men det gjør også de infektive stadiene (copepodittene) av lakselus. Disse lever faktisk lenge nok til å drive et betydelig havstykke før de dør. Havsmitte kommer altså i tillegg til det den måtte plukke opp i fjordene.

Sørlandselver må derfor gjerne være forskånet for luseplager i umiddelbar nærhet, men smolten skal gjennom et lite minefelt av smitte på tur til sine beiteområder. Akkurat hvor stort lusepåslaget er i rom sjø vet vi fremdeles deprimerende lite om på grunn av manglende forskningsinnsats om hva som skjer utenfor fjordmunningene.

Høy sjøtemperatur har det også vært de senere år. Dette betyr at hele livssyklusen til lusa går mye kjappere, dvs. at tiden fra egg til voksen, reproduserende lus (generasjonstiden) kortes ned. Selv om man reduserer lusemengde pr oppdrettsfisk vil altså høyere sjøtemp medføre at de lusene som er igjen på fisken formerer seg mer effektivt, slik at man i verste fall er like langt. I år hadde man i tillegg for vestlandets del lite nedbør om våren, slik at sprangsjiktet mellom ”ferskere” overflatevann der smolten migrerer og saltere vann under (dvs. der lusa trives) ligger grunnere. Dette betyr at avstanden mellom luseyngelen og fisken reduseres, slik at flere laks vil angripes enn i et år med større ferskvannstilsig.

Det er dessuten resultater som viser at laksen ikke overlever like godt og heller ikke vokser like raskt når sjøtempen stiger. Disse resultatene kan imidlertid diskuteres, da vi har med et sammensurium av faktorer som er endret de siste tiåra å gjøre. Stigende sjøtemperatur kan derfor bare være en faktor som mer eller mindre tilfeldig sammenfaller med påvist reduksjon i vekst og overlevelse, mens andre faktorer utgjør den reelle forklaringen.

En slik faktor kan være at laksen er utsatt for større, generelt smittepress enn før og derfor tvinges til å investere mer i immunforsvar enn i vekst i forhold til tidligere tider. I tilfelle er det ikke så rart at storlakselvene, f. eks. Vosso, sliter aller mest, mens smålakselvene rundt Vosso klarer seg bedre selv om smolten går ut i samme fjordsystem. Hvorfor? Vossolaksens skjebne er selvsagt sammensatt. Dog er det omtvistelig at en storlaksstamme er genetisk programmert for hurtig vekst. Hurtig vekst betyr færre ressurser kanalisert inn i immunforsvar, noe som kan bety økt mottagelighet for infeksjoner. Vossolaksen skal gjennom en av de mest oppdrettstette områdene i Norge før den når ut i havet, i et fjordsystem som huser all verdens sjukdommer norske oppdrettere har vært plaget av i årtier. Smolten dauer i fjorden, den kommer jo ikke forbi Nordhordalandsbrua en gang.

Smolt fra Dale- og Loneelva har mer småvokste stammer og synes å klare seg bedre selv om de sogner til samme fjordsystem. Siden smålaksstammene vokser tregere, har de teoretisk sett mer ressurser å investere på immunforsvar og vil derfor kanskje overleve bedre enn storlaksen. Hypotesen er fargerik, men kan underbygges og har ikke fått finansiering, i likhet med annen forskning på villaks der forskere virkelig sliter med å få gjennomført gode, velfunderte prosjekter.

For det er sannelig store gråsoner i kunnskapene våre. Hvor mye smolt og laks dør som følge av smitte i form av bakterier og virus odlet fram i O-anleggene? Det er et paradoks at o-laks ikke overlever utsett i mærd uten vaksinering i de fleste fjordsystemer med en viss oppdrettshistorie bak seg, mens det ikke bevilges en krone til forskning på hvordan all smitten påvirker villaksen i de samme vannmassene? Villaksen er jo slett ikke vaksinert…

For smitteoverføring i frie vannmasser skjer. Selvsagt fra anlegg til anlegg, men man kjenner også til flere tilfeller der smittet fisk har blitt slept i mærd forbi andre, smittefri anlegg, med smitteoverføring til disse nye anleggene som resultat. Er noen så naive at de tror villaksen ikke plukker opp dette også?

En annen sak er at vaksinert fisk IKKE er fri for smitte. Ingen vaksiner er 100% effektive. Vaksinert fisk har gjerne smitten i seg, men tolererer sine infeksjoner fordi immunforsvaret kun aktiveres når nivåene av uønskede organismer blir for høye. Dette vil si at o-fisk ofte vil være smittebærere og –spredere, uten at de har kliniske symptomer på sykdom. Det enorme antallet fisk i mærdene gjør at hver enkelt fisk ikke trenger spre mange smittestadier for at infeksjonspresset blir betydelig i området rundt anlegget.

Dessuten har forskning på både dyr og mennesker vist at vaksiner har en lei tendens til å gjøre målorganismene mer aggressive, eller mer patogene med et finere ord, nettopp fordi de få som overlever i de motstandsdyktige vertene er de individene som er best til å kolonisere nye verter raskt og spre smitten videre fort som f… Evolusjonen virker her som ellers i naturen – det er bare så synd at villaksen ikke har sjanser til å være med på kappløpet og blir et ”lett offer” for de superpatogenene vi dyrker fram i o-mærd-laboratoriene. For et eksperiment vi holder på med – en løpsk lab uten laboranter til å passe på! Alle med litt kunnskap om emnet VET dette, men dette minefeltet har fått ligge sørgelig i fred foreløpig…

Virker som om bevilgende myndigheter helst gjør som strutsen her – graver hodet ned i sanden og vil helst ikke vite. Det som er så forbasket greitt med mikroorganismene er jo at man ikke ser dem. Fisken dør og forsvinner i rom sjø, eller spises av annen rovfisk fordi den er svekket. Hvis en fisker mot formodning tar en smittet laks i elva, ja da vil vedkommende høyst sannsynlig ikke merke noe fordi han ikke kjenner særtrekkene som kjennetegner infeksjonene. Jeg har selv sløyd både fjøsfisk og villaks tatt i elv med bl.a. karakteristiske blødninger i bukveggen og svullen milt, et anerkjent tegn på flere av de såkalt ”systemiske” infeksjonene. Et utrenet øye ville derimot ikke merket seg dette i det hele tatt...

Lusa i seg selv og skadene den påfører fisken er derimot meget godt synlig for alle og enhver. Er det derfor vi faktisk har noe (om enn alt for liten) innsats på lakselusområdet..?

Oppps - ser at jeg begynner å komme på gli her, Sølvreven har f. eks. en del observasjoner som burde vært kommentert, men nå får det være nok for denne gang!

Andre på forumet kan masse om dette; f. eks. Kevin og Dr. Fish. Ta av forskerhatten og si noe vettugt her da - lær oss noe nytt..!

Endret September 3, 2007 av PerH

[Laksefiskern]

Takk for at du tok deg tid til et informativt innlegg PerH, det ble plutselig litt mer "kjøtt på beina" for meg! (Selv om det var skremmende lesning).

[øysteiin]

Flott innlegg. Takker

[sølvreven]

En ting er sikkert, jeg vet ikke en døyt om biologi og hvor stor innvirkning på laksestammen lusa har.

At den gjør skade på mindre laks (smolt og s-ø) er nok de fleste enige om. Økende antall lus de siste årene på visse plasser.

Men jeg tror ikke det har sammenheng med at det skal generelt mangle endel smålaks visse år i store deler av landet. Hva som gjør akkurat dette er jo et pussig "naturfenomen" hvis man kan kalle det for det. Sammenligner med vilt og smågnagere, lemenår, rypeår etc. Og det er jaggu vanskelig for forskerne å finne ut dette på forhånd ! Må nok telling til det aktuelle året for at det skal være litt mere sikkert hvor mange/store kull det blir.

Hvis det er så dårlig med mat ute i havet, hvorfor er storlaksen så stor og feit da ? Den har tydeligvis kommet til et godt matfat. Det pussige med laksen (refererer nå kun til Gaula) er at det alltid har vært sykluser/svingninger ang. smålaksår og storlaksår og det tar 5-6 år imellom disse typiske syklusene.

Laksen i år har vært mager (lang og slank), og dette er helt normalt når det er mellomår.

Lite smålaks, mellomlaksen er som regel på 3,8-4,5kg. og endel storlaks på 7-8kg.

Jeg tror vi legger mere merke til disse laksene, da det er det eneste som går på elva (unntatt endel feite storlaks som kommer tidlig). De er der under gode år også, men da er det de fine og feite laksene som dominerer (5-6kilos og 2-3kilos). Så i år har nesten kun "røkla" kommet på elva, og vi har fisket på det !

Og de ser ikke ut som de har så gode gener akkurat disse laksene.

Men jeg blir aldri klok på dette må jeg si.

Det jeg lurer på at det faktisk er så mye mat i havet at mere laks kommer neste år som feit mellomlaks.

Har også sett det etter at smålaksen har uteblitt fra elva ett år.

Kun tiden vil vise