Gå til innhold
Fiskersiden

kultivering


heitmann
 Share

Recommended Posts

sitat:Opprinnelig postet av heitmann

dette spørsmålet er super-viktig for meg.Jeg må kunne støtte meg på mer enn det som har kommet frem her.Enten deg eller KIS? Det blir for tynt.Dessuten,hvorfor mener du at jeg må ta storfisken?

Du skriver ikke hvor store vannene er, men jeg tror uansett dere ikke klarer å gjøre store endringer med bare stang. Derfor hadde jeg latt storfisken gå om jeg fikk den-da vet dere ihvertfall den er der, og noe vokser de jo selv om det går seint etterhvert. Fisk intensivt på den mindre stekefisken, og vær ikke redd for å bruke makk eller sluk:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisk for all del ikke ut den store fisken. Den store fisken er garantert fiskespiser og vil være med på å holde bestanden nede. Stor fisk som spiser mye er ikke grunnen til at ikke flere fisk blir store, grunnen er at det er for mange av de minste.

Få noen til å foreta et prøvefiske og finn ut ved hvilken størrelse halvparten av bestanden er kjønnsmoden. Dette er det beste målet på tilstanden til en fiskebestand. Jo tettere fiskebestanden er jo tidligere kjønnsmodner fisken.

Beste som kan gjøres uten å foreta et prøvefiske er å fiske på fisk som er rundt 25 cm. Så sant det finnes en gruppe store individer i bestanden er det best å beskatte den hardere, men la den største fisken være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Aalerud

Fisk for all del ikke ut den store fisken. Den store fisken er garantert fiskespiser og vil være med på å holde bestanden nede. Stor fisk som spiser mye er ikke grunnen til at ikke flere fisk blir store, grunnen er at det er for mange av de minste.

Få noen til å foreta et prøvefiske og finn ut ved hvilken størrelse halvparten av bestanden er kjønnsmoden. Dette er det beste målet på tilstanden til en fiskebestand. Jo tettere fiskebestanden er jo tidligere kjønnsmodner fisken.

Beste som kan gjøres uten å foreta et prøvefiske er å fiske på fisk som er rundt 25 cm. Så sant det finnes en gruppe store individer i bestanden er det best å beskatte den hardere, men la den største fisken være i fred.

Nja.... ifølge "bibelen" er ikke nødvendigvis stor ørret (her snakker vi om kilosfisk, ikke storørretstamme) fiskespisende. Spmørsmålet blir jo om man vil ha noen veldig store eller mange "fine" fisk.

Prøvefiske med garn hadde vært det aller beste ja, mulig du kan høre med fiskekortselger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

sitat:Opprinnelig postet av Aalerud

Fisk for all del ikke ut den store fisken. Den store fisken er garantert fiskespiser og vil være med på å holde bestanden nede. Stor fisk som spiser mye er ikke grunnen til at ikke flere fisk blir store, grunnen er at det er for mange av de minste.

Få noen til å foreta et prøvefiske og finn ut ved hvilken størrelse halvparten av bestanden er kjønnsmoden. Dette er det beste målet på tilstanden til en fiskebestand. Jo tettere fiskebestanden er jo tidligere kjønnsmodner fisken.

Beste som kan gjøres uten å foreta et prøvefiske er å fiske på fisk som er rundt 25 cm. Så sant det finnes en gruppe store individer i bestanden er det best å beskatte den hardere, men la den største fisken være i fred.

Nja.... ifølge "bibelen" er ikke nødvendigvis stor ørret (her snakker vi om kilosfisk, ikke storørretstamme) fiskespisende. Spmørsmålet blir jo om man vil ha noen veldig store eller mange "fine" fisk.

Prøvefiske med garn hadde vært det aller beste ja, mulig du kan høre med fiskekortselger?

Nok en gang.Dette er statsgrunn.Det har tidligere vært prøvefiske, for ca 10 år siden, med et tidsperspektiv på 40år[ :P ][ :P ] Motstanden mot prøvefiske var stor fra lokal hold.Jeger og Fiskeforeninga er de som må gjennomføre dette i samarbeid med Statsskog,men foreninga er i dvale..så et prøvefiske er uaktuelt.

Jeg er som sagt ute etter enkle råd som kanskje kan gjøre litt forskjell.Den store fisken 1,5++, er fiskespisende.Og ved å slippe disse ut så vet man ihvertfall at disse individene er tilstede,Og ved og da fiske opp endel småfisk kan man jo håpe at endel andre individer vokser seg stor i tillegg.Dette var ihvertfall mine tanker[ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Aalerud

Stor ørret mest sannsynlig fiskespisende.

Heitmann: Da har du tenkt helt riktig.

Det går sikkert ann å få tilatelse til fiske noen runder med garn på 18,5 og 21 mm. Er det snakk om ganske små vann kan man raskt fiske ut betydelige mengder.

Får ikke tillatelse til det her oppe nei.De vil ha prøvefiske før de tillater uttynning.Og da er evighetskverna i gang.Det er en enkelt person som sitter med makta i statsskog her oppe,og han er en ganske tverr og arrogant person[} :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig kun erfaring med Nordnorske røyevann høyt til fjells når det gjelder dette. Her er ihvertfall konklusjonen temmelig entydig. En god del av vannene har vært fisket hardt med grove garn av samene (Svenske****) så bestanden har tippa helt. Utrolige mengder smårøye blir resultatet. Etter en tid klarer noen å bli så store at de starter å spise sine artsfrender og da tar de av vaktmessig. Derfor er en typisk artssammensetning i disse vannene 1 stor på 100 små. Tynningsfiske med småbeinte garn og not har gitt gode resultater i flere vann. Når det gjelder øreten som går i stim så er det vel sannsynlig at dette er en forsvarsmekanisme mot de få store fiskespisende ørretene som finnes der oppe. MItt tips er at du tar opp noen småfisk og måler K-faktor på disse. Dersom de er magre er det ikke noe poeng med et minstemål. Derimot kan det være et poeng med et maksmål slik at den fiskespisende storørreten kan fortsette å tynne ut bestanden. Dersom fisken har normal kondisjon bør det vel også være et minstemål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med å stenge gytebekkene et par år. dette forutsetter at det kun er små bekker som renner inn i vannet. har brukt denne formen for kultivering i et par vann her. fisket så ut masse småfisk(50-150g)utenfor bekkeosene i november/desember.

to år etter har størrelsen på fisken endret seg til 250-350g i snitt.

slipp ut de store, de tar med seg gener og en viktig predatorrolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av svenna

Her blir det mye synsing! Det eneste vettuge å gjøre er å prøvefiske med en full Jensen serie. Skikkelig kartleggning må til før man kan bestemme tiltak. Hvem administrerer vannene?

Les alle innleggene så ser du hvem som administrerer vannene.Dessuten,synsing som dette er veldig lærerikt for mange.Jeg personlig synes prøvefiske er et onde i mine vann,som jeg kjenner som min egen bukselomme...Jeg vet hvordan tilstanden er,spørsmålet er hva som må gjøres når garnfiske ikke er et alternativ[ :) !]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det fins ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, som utvilsomt har interesse ut over hva som er lurt å gjøre i disse vannene. Generelt er det riktig å si at man bør verne om den store fisken, og fiske opp de små. De store individene er jo bærere av de gunstige genene, de for god overlevelse og vekst, og de regulerer fiskebestanden(e) både gjennom gyting og kannibalisme/predasjon. Undersøkelser har vist at det i typisk norske ørret/røyevann er to (stabile) 'regimer'. Det ene er en balansert bestand av store og små individer, der de store er kannibaler/rovfisk som holder bestanden av småfisk nede. Hvis man plukker ut de store, enten gjennom oppfiskning, eller de dør ut av alderdom, ender man opp med en typisk tusenbrødrebestand som er det andre stabile regimet. Mellom disse ytterpunktene finnes alle mulige overganger, men de er ikke stabile, noe som viser hvorfor det er så vanskelig å oppnå en bestand der alle alders- og størrelsesklasser er godt representert. Dette krever i realiteten kontinuerlig oppfølging og kultivering. Analyser viser også at tusenbrødreregimet er mer stabilt enn det andre, og hvis man først får en tusenbrødrebestand så er det som regel ikke nok med uttynningsfiske alene for å få større fisk. Man må supplere med større fiskespisende fisk som på kort tid kan bidra til å holde bestanden nede. I noen vann kan tusenbrødreregimet bryte sammen av seg selv etter noen år; enten ved at bestanden opplever stor dødelighet (sykdom) eller ved at miljøbetingelsene endre seg, slik at noen individer kommer over kneika og blir store nok til å beite på sine små artsfrender. Men hvem har tid til å vente på slike tilfeldigheter dersom målet er å ha et godt fiskevann? At dette bildet i mange tilfeller stemmer godt overens med virkeligheten har vi fått nok av beviser på opp gjennom årene. Jeg kjenner til et tidligere godt røyevann, som hadde en relativt sunn bestand; godt med småfisk, brukbart med middels store fisk, og en bestand med store individer. Så lenge man vernet om de store individene og fisket relativt hardt på de små holdt bestanden seg ved like. Vannet er svært næringsrikt med stort formeringspotensiale, og da grunneieren bestemte seg for å garne ut de store røyene, eksploderte bestanden av smårøye. Når de store røyene forsvant var det heller ingen beskatning sank beskatningen av smårøye fra sportsfiskernes side (fordi ingen gidder å fiske i et vann med BARE smårøye) samtidig som beitepresset fra stor fisk forsvant. På få år ble et tidligere flott vann mer eller mindre ødelagt...

At de store fiskene i noen vann ikke er fiskespisende er for så vidt ikke et argument mot å ta vare på disse; bestanden av småfisk må uansett begrenses dersom denne viser tendenser til å vokse. At fisken er mager er et tegn på at hele bestanden bør tynnes ut, at de store er magre kan være et tegn på for hard konkurranse om føden, men kan også bety at bestanden av stor fisk begynner å bli FOR gammel. Det er faktisk viktig å ha litt utskifting i denne bestanden også. Man må få frem nye store individer. Dette er særlig viktig hos arter som ikke blir så veldig gamle, slik som ørret og røye som sjelden blir eldre enn 10-20 år. Hos arter som karpe, som lett kan bli eldre enn 50 år, har man et helt annet tidsperspektiv å forholde seg til.

Et annet, og misforstått poeng i Norge er forskjellen mellom å kultivere en bestand for å produsere mest mulig fiskekjøtt og å lage et best mulig vann for sportsfiske. Tidligere beskattet man vannene BARE med produksjon for øye. I et slikt perspektiv vil det være riktig å ta ut de eldste individene som opplever stagnasjon i veksten, og satse på de årsklassene som opplever størst vekst. Men en slik strategi gir en stor bestand med små og mellomstore fisk, og er kanskje ikke (i manges øyne) så interessant for sportsfiske, hvor man helst ønsker å øke bestanden av de store, selv om dette utvilsomt reduserer bestandens biomasse kraftig.

Så uten å kjenne dette konkrete vannet, hvis målet er å skape et best mulig sportsfiske, så er mitt inntrykk at man bør beskatte de yngre årsklassene hardt, samtidig som man tar vare på større fisk, særlig de yngste årsklassene av de store. Å ta ut gammel og stor fisk for å 'bane vei' for de fremadstormende årsklassene er et mye brukt argument, og er en strategi som kanskje fungerer i svært næringsfattige vann, men i 'normale' tilfeller gjør neppe en tynn bestand med store og IKKE fiskespisende fisk så mye fra eller til, men på kort sikt bidrar disse ihvertfall til å opprettholde en viss sportsfiskeverdi.

MvH Rune Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hvorfor skulle det ikke i perioder bli mer stor fisk av at man setter tilbake alle de man får?

Fiskene vokser jo hele tiden, i hvertfall til/mot vannets potensiale.

Det er mine erfaringer fra noen gjeddevann. Så lenge man tar vare på alle storfisk, så vil det også i blandt vokse opp mer store fisk! Her i øst er det ofte ikke næringstilgangen som begrenser antall store fisk, men uttaket gjort med stang, garn, ruser osv. Dette er i hvertfall merkbart i relativt små vann med gj.snittlig få store individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av AAB

Ja hvorfor skulle det ikke i perioder bli mer stor fisk av at man setter tilbake alle de man får?

Fiskene vokser jo hele tiden, i hvertfall til/mot vannets potensiale.

Det er mine erfaringer fra noen gjeddevann. Så lenge man tar vare på alle storfisk, så vil det også i blandt vokse opp mer store fisk! Her i øst er det ofte ikke næringstilgangen som begrenser antall store fisk, men uttaket gjort med stang, garn, ruser osv. Dette er i hvertfall merkbart i relativt små vann med gj.snittlig få store individer.

men her snakket vi vel om et rent ørretvann med god næringstilgang, et lite antall storfisk og mye fisk av mindre størrelse.

Etter min mening vil vannet hvis det ikke kultiveres fortsette å bestå av enkelte store individer og mye småfisk. Ved å fjerne de største fiskene (som jeg antar er gamle og har lite vekstpoteniale) og samtidig fikk redusert antallet småfisk, ville etter min mening potensialet i vannet bli benyttet til å produsere et høyt antall fin fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

men her snakket vi vel om et rent ørretvann med god næringstilgang, et lite antall storfisk og mye fisk av mindre størrelse.

Etter min mening vil vannet hvis det ikke kultiveres fortsette å bestå av enkelte store individer og mye småfisk. Ved å fjerne de største fiskene (som jeg antar er gamle og har lite vekstpoteniale) og samtidig fikk redusert antallet småfisk, ville etter min mening potensialet i vannet bli benyttet til å produsere et høyt antall fin fisk.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, å fjerne gamle individer for å 'bane vei' for nye årsklasser kan kanskje fungere i noen tilfeller. Men som regel er biomassen av disse store fiskene så liten likevel (i forhold til hele bestanden) at de ikke er til hinder (næringsmessig) for at nye individer skal kunne vokse opp. At disse ikke lenger har noe vekstpotensiale er vel aldri et argument, medmindre målet er å følge den norske 'skolen' med å øke biomassen. At store fisk i noen tilfeller ser ut til å være et hinder for å få frem nye store individer skyldes i de aller fleste tilfellene kannibalisme. De store beiter ned så mange småfisk at forventet levealder på disse blir så lav at de aldri rekker å bli store... Problemet er at alternativet er enda verre, for tar vi ut de store er jo risikoen stor for at man får en tusenbrødrebestand... Og som sagt; hvis de store ikke er fiskespisende er de ikke til hinder for nyrekruttering blant de store uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:men her snakket vi vel om et rent ørretvann med god næringstilgang, et lite antall storfisk og mye fisk av mindre størrelse.

Etter min mening vil vannet hvis det ikke kultiveres fortsette å bestå av enkelte store individer og mye småfisk. Ved å fjerne de største fiskene (som jeg antar er gamle og har lite vekstpoteniale) og samtidig fikk redusert antallet småfisk, ville etter min mening potensialet i vannet bli benyttet til å produsere et høyt antall fin fisk.

Du har nok rett i dette, men som Rune var inne på over, så er jo spørsmålet hva man som sportsfisker vil ha i vannet? Mange fine fisk i mellomstørrelsen som du sier, eller også noen veldig store fisk som er det en sportsfisker drømmer om. Disse store trofefiskene vil jo sakte men sikkert få en naturlig dø, så det vil jo alltid bli rom for at nye unge storfisk skal vokse opp!

Mitt utgangspunkt er at det i hvertfall ikke blir flere ordentlig store fisk, hvis man hele tiden tar opp de store man får!

Kunne sikkert ha vært artig å teste med forskjellige størstemål i perioder, for å se hvordan bestanden av store individer utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.