Julekalender 2009 13

[OLHEI]

Teksten under skrev jeg i november 2008, men siden da har det skjedd mye på vederbukfronten - hele 3 fisk til har blitt tatt over den gamle norgesrekorden til Tom Ole på 2825 gram. Og en av disse tok jeg selv . Så da er det jammen på tide å få brukt teksten under et sted - håper dere setter pris på den! God jul (snart)!

Vederbuk – en klassisk meitefisk

Vederbuk er en av de mest klassiske meiteartene vi har. Den er en flott nybegynnerfisk der man lett kan få store fangster, samtidig som man kan lett kan ende opp med å legge ned mange timer i jakten på den riktig store. Fisken spiser de fleste naturlige agn, og lar seg lett lokke inn ved foring. Opp gjennom årene har det blitt en god del vederbuk under mitt meitefiske i Glomma, men det er ikke til å legge skjul på at størsteparten av disse har vært i den vanligste størrelsesklassen, nemlig 0,7 – 1,2 kilo. På mange steder kan det finnes enorme mengder vederbuk i denne størrelsen.

Det kan være morsomt nok å få mye fisk, men vederbuk på rundt kiloen blir raskt veldig kjedelig når man har fisket en del. Den er nemlig en svært klumsete fighter, som stort sett bruker kreftene på å vrikke og vende på seg. Resultatet er at det er tungt å dra opp, men fisken raser absolutt ikke ut; den bare dunker.

Til en viss grad gjelder også dette for stor vederbuk, dvs. fisk over to kilo, selv om denne til tider kan være temmelig tung å få opp på bunnmeitestang i motsetning til sine mindre brødre. Imidlertid er det mer spenningen knyttet til å få den riktig store som er den store drivkraften. Sommeren 2008 hadde jeg satt meg mål om at jeg endelig skulle få meg en ordentlig stor vederbuk. Det skulle vise seg å gå enda bedre enn jeg håpet på….

Et tordenvær over gjennomsnittet

Jeg hadde mye som skulle males i huset hjemme denne sommeren. I stedet for å lappe litt nå og da etter jobb, fant vi like greit ut at resten av familien skulle reise på svigermors hytte ved sjøen en uke, mens jeg var hjemme og malte og dermed stinket ned hele huset. Jeg bestemte meg for å snu døgnet denne uka – male på ettermiddagen og natten, og avslutte ”dagen” med et fiskepass på morgenen. Første morgenpasset etter vederbuk skulle imidlertid vise seg å sitte noe lenger inne enn jeg hadde regnet med.

Det hadde vært knallvarmt en periode, og på ettermiddagen så jeg Cumulus-skyene hope seg opp i horisonten. Jaja, det måtte jo bare komme etter hvert; tordenvær er gjerne det slike varmeperioder ender med. Utover kvelden passerte ikke mindre enn 4 tordenvær, om enn ingen over meg og mitt hus. Ettersom mørket senket seg syntes lynnedslag jevnlig på alle kanter, men litt over midnatt begynte det å blinke oftere. Jeg gikk ut med en kaffekopp i hånda og ble stående og observere denne oppvisningen av krefter fra naturens side. Det er ytterst fascinerende og også et snev skremmende å stå alene i mørket og se på et tordenvær i anmarsj.

Jeg fortsatte å male etter at kaffekoppen var tømt, men nå begynte det å blinke oftere enn hva jeg kunne huske å ha opplevd på mange år. En kjapp titt ut gjennom vinduet kunne bekrefte at dette uværet hadde en sakte, men stø kurs mot meg og mitt.

Jeg telte sekunder mellom blinkene og lyden, og etter hvert rakk jeg knapt å telle før lysglimtet ble etterfulgt av det velkjente lange drønnet. Lyden var så høy at det ristet i vinduene. Instinktivt huket jeg meg ned, og malingen ble avbrutt til fordel for å følge med på at det ikke slo ned i gården.

Det ble det heftigste tordenværet jeg noensinne kan huske å ha opplevd. Jeg ga snart opp hele malingen (det gjorde meg nervøs å være i andre etasje….) ettersom tiden gikk og uværet sneglet seg meget sakte forbi. Klokken nærmet seg soloppgang, men det var dørgende mørkt. Jeg gikk ned i kjelleren og pakket fiskesakene i troen på at alle uvær passerer, og at etter stormen blir det stille…..

Ikke bare var tordenværet kraftig, men det varte også svært lenge; i 2,5 time var uværets sentrum nærmere enn noen kilometer unna. Da det hadde passert tilstrekkelig til at jeg turte å forlate gården uten frykt for lynnedslag, reiste jeg av gårde til Glomma. Det var en heftig tur - veien ble opplyst så jevnlig av lynene fra tordenværet bak meg at lysene på bilen til tider var overflødige. Etter 30 minutters kjøring og vel nede ved Glomma var imidlertid uværet bare i horisonten, og gleden over å kunne fiske etter mange timer med maling var stor. Jeg pakket ut sakene. Men hvor var snellene?

Det skal ikke være enkelt

Moralen må være noe slikt: pakk aldri fiskesakene mens du er mer opptatt av andre ting! Mens jeg pakket sakene og var mer opptatt av at lynet helst ikke skulle slå ned og brenne ned låven, hadde jeg glatt oversett snellene og det faktum at disse faktisk er en essensiell del av en fisketur. Bittert! Etter nattens uvær og det siste døgnets malerinnsats bestemte jeg meg kjapt på trass for at dette ikke skulle stoppe meg fra å avslutte dagen med stanga i hånda. Jeg satte meg lettere irritert i bilen igjen, og kjørte hjem og tilbake til Glomma igjen. Det ble en times kjøretur – men fiske; det skulle jeg!

Man kan trygt si at det var deilig å endelig la seg skli ned i meitestolen etter nattens bravader. 16 grader i lufta klokka 0530 om morgenen og så godt som vindstille kunne neppe kalles direkte plagsomme forhold. I tillegg var det en perfekt vannstand i Glomma. I horisonten flerret fremdeles lynene i og gjennom skyene. Det var vakkert og en herlig avslutning på en lang dag.

En fortjent storfisk

Bettet var rolig, og det ble mange oppsveivinger for å bytte agn uten at fisk hadde vært bortpå. Erfaring har imidlertid lært meg at storfisken kan komme når som helst – vel, for å relatere det til nattens væropplevelse; som lyn fra klar himmel. I løpet av de to første timene ble det noen få mort og ei brasme på drøyt to kilo, men ingen vederbuk.

Klokka 0710 var det imidlertid brått bom stopp i et tilslag på et fint napp. Noe av brukbar størrelse hadde funnet loff/mais-kombinasjonen for fristende, og nå sto stangen min i ei fin bue. Man vet aldri om det er brasme eller buk man har i andre enden av snøret på denne plassen, men spenningen er like stor hver gang. Etter jevnt press innover med god tyngdte i den andre enden av snøret kom fisken sigende opp i overflaten, og jammen….det så da ikke ut som noen brasme, eller…?

Nei da, det der var absolutt ingen brasme. Jeg småpratet med meg selv mens fisken seg de siste meterne mot land. Det var en derimot åpenbart en meget klar ny personlig rekord på vederbuk. Jada. Fisken ble buksert greit opp i håven, og avkroket umiddelbart etter landingen. Vekta ble funnet frem, kalibrert med veienettet og der kom dommen; 2640 nydelige gram med velfødd vederbuk. Aiaiai, for en velfortjent fisk. Jeg småpratet videre med meg selv der jeg sto på bredden av Glomma. Nydelige Glomma! Etter en lang natts ferd mot noen timers fiske var gamlepersen knust med over en halv kilo. Etter fotografering med selvutløser fikk fisken friheten tilbake, og resten av turen tror jeg stort sett gikk med til å bare sitte i stolen og se på solen bryte gjennom restene av tordenværet.

Vederbukfisket mitt i 2008 kunne sluttet lykkelig der, men den store hadde gitt mersmak. Det ble flere turer til samme plassen, og fin brasme, ål, og enda en vederbuk på over 2 kilo ble landet. Men bedre skulle det bli…

Drømmevederbuken

En torsdag i midten av august skyllet regnet ned på dagen, og dermed ble Glomma grumsete og trua mi på at godplassen burde kunne levere økte. Jeg var imidlertid booket opp den første delen av kvelden, så noen helaften ved elva var uaktuelt. Etter at ærendet var overstått skyndte jeg meg imidlertid hjem. Der fikk jeg svaret fra kona jeg hadde håpet på; hun skulle jobbe, så det var bare å reise på tur for min del.

Jeg fikk sendt av gårde første kast klokka 2050. Det tok litt tid før det nappet på første kastet, og da var det nok mort. Mortens napp er ofte hissig urytmisk risting, i motsetning til de mer bestemte nappene man ofte kan oppleve med større fisk. Andre kastet endte også i mortenapp, og så ringte fiskekamerat Jørgen og lurte på hvordan forholdene var der nede. Jo da, sa jeg, jeg har trua nå. Han bestemte seg raskt for å prøve selv, og skulle komme etter at han var ferdig på jobben litt over klokka 2200. Tredje kastet mitt ble derfor sendt ut etter en liten telefonpause cirka klokka 2100. Etter bare 1-2 minutter kom det et tydelig og bestemt napp. Jeg gjorde automatisk tilslag, og det var bom stopp!

En stund trodde jeg at jeg hadde satt fast fisken i bunnen. Motstanden var såpass tung at jeg var sikker på at søkket hadde kjørt seg ned i vegetasjon, eller enda verre, kilt seg fast mellom to steiner på bunnen. Etter vedvarende press begynte imidlertid fisken, for det var ingen tvil om at det var en fisk på, å sige innover igjen. Jeg kunne kjenne hvordan fisket ristet på hodet; dunk…dunk…dunk - tunge dunk kjentes gjennom hele stanga, og jeg håpet av hele mitt hjerte at dette var vederbuk. For hvilken vederbuk det da ville være!

Det første jeg så av fisken var imidlertid en bred side, og jeg tippet derfor brasme. Pulsen sank noen hakk, men snart så jeg at ryggen var altfor bred til å være brasme, og jeg skjønte at en riktig drøy vederbuk var i ferd med å landes. Landingen var helt udramatisk, og da jeg tittet oppi håvnettet skjønte jeg raskt at det fort kunne være snakk om ny pers igjen. Og når min nåværende pers var kun 185 gram under gjeldende norgesrekord, medførte denne tanken naturlig nok at adrenalinet snart begynte å pumpes ut i kroppen….

Fiskeskjelven

Med stadig mer skjelvende fingre lyktes jeg ikke med å få til å nulle ut vekta helt korrekt, og da jeg så på skjermen så jeg tallene vippe mellom 2,87 og 2,88. Da kom Den store skjelven. Det var bare å glemme å få til veiing på nytt nå.

Med armer som ristet som en traktor kjørende på pløyd jorde tok jeg veienettet og holdt det med fisken oppi i håven i vannet og dro den frem og tilbake, mens jeg febrilsk ringte Jørgen. Han ble umåtelig gira, men måtte være på jobb en knapp time til, så jeg fikk telefonnummeret til en annen kjent sportsfisker i området; Morten. Hans nummer ble lagret på telefonen med fingre som i alle fall ikke lystret de de satt på. Navnet til Morten endte opp som Ntphos eller noe slikt – det er intet mindre enn et under at jeg faktisk klart å skrive ned telefonnummeret korrekt! Men jeg fikk da ringt, og han droppet kveldsmatlagingen sporenstreks og tok med sin samboer og kom. Han hadde bare ei enkel fjærvekt, og den viste 2,86 kilo på veiingen. Han hadde imidlertid med karpenett, slik at både fisken og fiskeren fikk ro inntil den endelige veiingen skulle gjennomføres.

Jørgen fikk det avgjørende ordet på vekta med sin tidligere kontrollerte Fox digitalvekt, og der viste vekta 2840 gram, med litt vipping opp til 2850 gram. Vi ble derfor enige om 2840 gram og målingen viste 54 cm lengde – og gjeldende norgesrekord på vederbuk på 2825 gram fra 1990 var omsider straffet!

Jeg tror ikke jeg fisket igjen før over 2 timer etter at fisken hadde blitt landet. Batteriet på telefonen ble raskt snakket tomt, og deretter ble jeg sittende med et fåret smil inntil Jørgens snakk om at det nok var flere store her vekket meg opp igjen. Jeg fikk en mort, men det var da ingen grunn til å fiske mer denne kvelden – drømmefisken min var fanget!

Vederbuk – utbredelse og størrelse

Vederbuken har som mange andre karpefisker i Norge en begrenset utbredelse. Den finnes i de større vassdragene som renner til Oslofjorden, slik som Glomma og Drammenselva med tilhørende småelver. I Glomma finnes den opp til Våler i Solør, mens den finnes i Mjøsa og i Lågen opp til Hunderfossen. Den finnes også i enkelte vann på Østlandet og også i Numedalslågen. Den finnes også utsatt som fargevarianten gullvederbuk i flere mindre vann i Sør-Norge.

Størrelsen er imidlertid sterkt varierende fra sted til sted. I Glomma nedstrøms Sarpefossen finnes enorme mengder vederbuk på 0,5 – 1,5 kilo. Det samme ser ut til å gjelde nedre Tista i Halden. På disse stedene kan man lett dra opp mer enn 30 vederbuk på en kveld. Oppstrøms Sarpefossen finnes imidlertid Norges mest kjente plass for stor vederbuk. Her er langt de fleste fiskene på over 2,5 kilo tatt. Det kan være langt mellom hver fisk, men de veier bare unntaksvis under 1,6 kilo. Det er også tatt vederbuk på over 2,5 kilo på flere steder lenger opp i Glomma, men her er det ikke noen bestemt plass som peker seg ut i samme grad som oppstrøms Sarpefossen. Også her kan man få mange fisk på sine plasser. Undertegnede har selv dratt opp nærmere 25 vederbuk på en kveld oppe i Vorma. Fisk på over 2 kilo kan påtreffes langt flere steder.

Det finnes imidlertid ikke mange store eksemplarer på den mest kjente plassen oppstrøms Sarpefossen. Flere av fiskene har vært på land både 5, 6, 7 og 8 ganger de siste årene, og samme fisk kan variere med 200 gram opp og ned på bare noen få uker eller til og med dager. Skal man opprettholde dagens gode fiske er man derfor avhengig av pen behandling og gjenutsetting av store fisker. Så er da heller ikke vederbuk noen fisk som er spesielt god å spise, da den blant annet er full av bein. Får man en vederbuk på over 2 kilo, oppfordrer jeg på det sterkeste å gjenutsette den.

Vederbuk – metoder og agn

Vederbuken er en meget takknemlig fisk å meite etter. Den spiser det meste vi kan by på av naturlige agn. Vanlige gode agn er loff, reke, mais og ost. Pasta og mark fanger også bra med vederbuk, og man kan gjerne kombinere flere agn. I tillegg tas en og annen vederbuk på agnfisk eller fiskebiter, men dette er ikke noe agn man velger dersom man fisker målrettet etter vederbuk.

Vederbuken lar seg greit fore inn, og her kan man bruke grunnforblandinger iblandet krokagnet. Bunnmeite med quivertip gjør som regel susen, og avhengig av strømmen kan man benytte både fast og glidende takkel. Vederbuk i stille vann kan også gjerne fiskes med duppmeite. I tillegg kan flytebrødmeite være svært spennende. Kast loff i vannet og se om fisk tar denne når det flyter ned elva. Vederbuken kan til tider lett la seg lokke til å ta flytebrød, og det er svært spennende å se loffbiten på din krok forsvinne i et stort plask.

Vedrørende krokstørrelse er det passe med kroker i str. 4 – 10, avhengig av type krok man bruker. Samme nummer kan bety stor forskjell i krokstørrelse mellom flere forskjellige kroktyper. Velg krokstørrelse ut fra agnet som velges. Bruker man for eksempel loff, kan en passende størrelse på agnbiten være fra 2x2 til 6x6 cm.

En vanlig bifangst under meite etter vederbuk kan være stam. Disse finnes ofte på samme sted og en god stamfight er aldri å forakte. Merk at stammens gattfinne er rundet utover, mens vederbukens gattfinne er rundet innover. I tillegg har stam større skjell (nettinglignende) og kraftigere hode enn vederbuken.

[Karl Inge S]

Knall luke Gresset er alltid grønnere osv, men av og til blir jeg misunnelig på østlandets fiskemuligheter altså...

[Døsen]

Flott luke!

[KjellArne]

For en flott luke!

[tryta]

Meget velskrevet luke.

Rene skole eksempelet om hvordan man kan fiske,behandle å elske arten.

Tusen takk for flott luke.

[nanablag]

Flott luke med mye informasjon

De av oss som bor litt lenger nord enn deg får nøye oss med fiske etter vederbuk i Mjøsa, der kan den påtreffes i nokså store mengder, men de helt store eksemplarene ser ikke ut til å finnes der

Jeg er litt overrasket over at du ikke nevner maggot som et godt agn til vederbuk..

Du nevner dette med at fiskene som er blitt fisket opp flere ganger gjerne varierer et par hunder gram i vekt på relativt kort tid. Er det normalt for dem å variere så mye i vekt eller kan dette knyttes til stress i forbindelse med det å bli fisket opp?

[OLHEI]

Flott luke med mye informasjon

De av oss som bor litt lenger nord enn deg får nøye oss med fiske etter vederbuk i Mjøsa, der kan den påtreffes i nokså store mengder, men de helt store eksemplarene ser ikke ut til å finnes der

Jeg er litt overrasket over at du ikke nevner maggot som et godt agn til vederbuk..

Du nevner dette med at fiskene som er blitt fisket opp flere ganger gjerne varierer et par hunder gram i vekt på relativt kort tid. Er det normalt for dem å variere så mye i vekt eller kan dette knyttes til stress i forbindelse med det å bli fisket opp?

Joda, kan godt ta med maggot på lista over agn også, men det trengs ikke så små agn for å fange vederbuk. Den liker en god munnfull, og man slipper mye mort etc. ved å ikke bruke maggot. Men maggot funker det.

Vektvariasjonen kommer i dette tilfellet an på mattilgangen og hvor mye mat de har i magen ved fangstøyeblikket - de største som er tatt der nede har hatt ordentlig vom, og de er i godt hold i utgangspunktet! Slurves det med behandling og utsetting er det klart at dette kan slå ut på fiskens kondisjon. Men de fleste som fisker buk på denne plassen behandler de veldig fint, og da har ikke jeg notert meg noen utslag på at fangsten medfører redusert vekt ved en eventuell gjenfangst de kommende ukene.

Endret December 13, 2009 av OLHEI

[ahamm]

kjempefin like.

Er vel ikke noen som har meldt inn så mye stor vederbuk som deg i div fiskekonkurranser.

Må være morro å kunne fiske i ferskvann og det finnes noe annet enn ørret der

[nanablag]

Vektvariasjonen kommer i dette tilfellet an på mattilgangen og hvor mye mat de har i magen ved fangstøyeblikket - de største som er tatt der nede har hatt ordentlig vom, og de er i godt hold i utgangspunktet! Slurves det med behandling og utsetting er det klart at dette kan slå ut på fiskens kondisjon. Men de fleste som fisker buk på denne plassen behandler de veldig fint, og da har ikke jeg notert meg noen utslag på at fangsten medfører redusert vekt ved en eventuell gjenfangst de kommende ukene.

Godt å høre at folk er flinke

Veldig fint å høre at fiskene fanges igjen og igjen =D

Skal bli moro å se om rekorden din blir stående i 19 år, sånn som den forrige

Det er kanskje noe pessimistisk å tro det. Stå på folkens =D

[kilgallon]

Meget flott luke

[Trulsolsen]

Takker for en flott luke

[link]

Fin fin luke og innføring i vederbuk fisket

[Mrot]

Fikk lyst til å fiske buk nå gitt.. Kanskje det blir en tur til en velkjent kanal når minusgradene roer seg litt