Gå til innhold
Fiskersiden

Oppdrett eller naturlige årsaker til lite laks i sjøen?


Amund
 Share

Recommended Posts

Teorien om at postsmolten blir så svekket etter luseangrepene på vei ut fra fjord/kyst at den sliter med å ta til seg næring når den endelig kommer ut i matfatet, høres nokså troverdig ut.

Resultatet blir at en stor del av postsmolten er så svekket at den ikke overlever, mens andre vokser så dårlig at de returnerer til sin elv som småfallen og mager smålaks.

Jeg mener og å ha lest en eller annen plass at en relativt stor del av denne magre smålaksen faktisk viste seg å ha overvintret mer enn én vinter i sjøen før den returnerte til sin elv.

Det plager meg litt at det virker som at dette også rammer laksen i Troms og Finnmark. De to nordligste fylkene er som kjent (enn så lenge) ikke er like hardt infisert av lakselus som resten av kysten.

Men i følge Holst sin teori så skal de heller ikke plages av matmangel, da de i mindre grad skal vokse opp i Norskehvaet, men snarere lenger nord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i følge Holst sin teori så skal de heller ikke plages av matmangel, da de i mindre grad skal vokse opp i Norskehvaet, men snarere lenger nord

Ja nettopp!

Postsmolt fra elvene i Finnmark skal altså ikke være plaget av denne veggen av lakselus på veg ut fra fjordene og kysten, og heller ikke utsatt for oppvekstområder som er nedbeitet når den først kommer ut. Like forbasket har smålaksen de to siste årene både vært skranten og fåtallig.

Det ser ut til å være mer her enn det som fanges opp av Holst sin Teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De lærde strides, hvem skal man tro på?

Selv i HI er det delte meninger og det er jo forsåvidt greit og helt naturlig. Men hvem skal man tro på, eller tro har mest rett?

http://www.kyst.no/index.php?page_id=95&article_id=86995

Forskingsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskingsinstituttet bekreftar påstandane frå fritidsfiskar Atle Frøysland om at matfatet til villaksen er redusert som fylgje av ein stor sildebestand

http://www.kyst.no/index.php?page_id=95&article_id=86992

Å skylde på silden er for enkelt, sier Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet. Vi har ennå ikke noen bevis på at store sildebestander påvirker villaksens tilbakevandring som følge av at de kjemper om den samme føden.

Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De lærde strides, hvem skal man tro på?

Selv i HI er det delte meninger og det er jo forsåvidt greit og helt naturlig. Men hvem skal man tro på, eller tro har mest rett?

Ikke vet jeg.

Nei det kan jeg godt forstå. Når du er i miljøet kan du selv samle artikler på en problemstilling, sette deg grundig inn i materien og vurdere for og i mot. Etter en slik litteraturrunde må du gjøre deg opp din egen mening om saken, derfor tolker forskere av og til ting forskjellig. Beste eksemplet er vel klimadebatten med Lomborg versus resten av verden. At forskere er uenig er bare sunt, fordi det fører til ekstra innsats for å finne svaret. Som oftest har begge sider rett i noe, slik at faglig uenighet driver forskningen fremover til en slags syntese.

Men Misund er utmerket godt klar over at sildehypotesen er omstridt og foreløpig helt udokumentert, særlig uenige er de i planktonmiljøene. Derfor er det merkelig at han går ut som han gjør. Dette viser også med all tydelighet at noen forskere kan ha en personlig agenda og lett lar seg bruke av et propagandasite for industrien. Her er det ikke snakk om en objektiv vurdering av fakta, for da kunne han ikke uttalt seg så unyansert som han gjør, men gitt et mer "uklart" forskersvar som tar opp i seg argumenter fra begge sider. Man skal huske på at flere ansatte på Havforskningen har mottatt penger fra industrien til egne prosjekt og derfor gjerne vil opprettholde en livskraftig oppdrettsindustri. Dette fører til at noen også blir farget i sine uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skrives det også at Misund "Frikjenner ikke lakselusa"

Sildehypotesen mister dermed mye propagandapotensiale. OM det er lite mat i norskehavet til postsmolt og smålaks, så er det desto viktigere at den fisken som har overlevd ferden gjennom lakselusbeltet er sterk og ikke svekket av luseangrep.

Teorien om at postsmolten blir så svekket etter luseangrepene på vei ut fra fjord/kyst at den sliter med å ta til seg næring når den endelig kommer ut i matfatet, høres nokså troverdig ut.

Resultatet blir at en stor del av postsmolten er så svekket at den ikke overlever, mens andre vokser så dårlig at de returnerer til sin elv som småfallen og mager smålaks.

Jeg mener og å ha lest en eller annen plass at en relativt stor del av denne magre smålaksen faktisk viste seg å ha overvintret mer enn én vinter i sjøen før den returnerte til sin elv.

Det plager meg litt at det virker som at dette også rammer laksen i Troms og Finnmark. De to nordligste fylkene er som kjent (enn så lenge) ikke er like hardt infisert av lakselus som resten av kysten.

Kanskje lakselus er et voksende problem også i Finnmark? Oppdrett øker også i vårt nordligste fylke.

Lusekart fra lusedata.no:Lusedata_image003.gif

( egeninnmeldte tall fra oppdretterne selv.) Omfatter ikke fastsittende stadier. Som alltid er luseplagen større for villfisken som ikke blir avluset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skrives det også at Misund "Frikjenner ikke lakselusa"

Sildehypotesen mister dermed mye propagandapotensiale. OM det er lite mat i norskehavet til postsmolt og smålaks, så er det desto viktigere at den fisken som har overlevd ferden gjennom lakselusbeltet er sterk og ikke svekket av luseangrep.

Kanskje lakselus er et voksende problem også i Finnmark? Oppdrett øker også i vårt nordligste fylke.

Lusekart fra lusedata.no:Lusedata_image003.gif

( egeninnmeldte tall fra oppdretterne selv.) Omfatter ikke fastsittende stadier. Som alltid er luseplagen større for villfisken som ikke blir avluset.

Fakta er at Troms fylke er større på oppdrett enn Rogaland og Agder tilsammen. I desember stod det 33 715 000 o - laks i sjøen i Troms fylke. I Finnmark var det i desember 19 759 000 o - laks i mærdene. Det vil si at det er nesten like mye o-laks i Finnmark som det er i Nord - Trøndelag. Det står også 2 039 000 regnbueørret i sjøen i Finnmark. Kansje må vi plusse på med de 132 634 regnbueørretene som rømte i mai.

Oppdaterte tall for desember:

http://www.fiskeridir.no/statistikk/akvakultur/biomassestatistikk/biomassestatistikk

Endret av kamico
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.