Gå til innhold
Fiskersiden

Oppdrett eller naturlige årsaker til lite laks i sjøen?


Amund
 Share

Recommended Posts

Nedgangen for laksen startet før oppdrett ble utbredt.

Jepp, for å fylle fjordene med dritt samtidig som man bokstavelig talt fisker vekk maten til de 10% av laksen som i det hele tatt kommer seg levende gjennom luseteppet i fjordene og ut i åpent hav, det har iiiiingen betydning...

Fint propagandastykke av Kyst.no det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dette finnes det overhode ikke faglig støtte for.

Dette er basert på uttalelser i Jakt og Fiske av Jens Chr. Holst, som leder SALSEA prosjektet for å kartlegge laksen liv og lagnad i sjøen. Her påstår han at det er en reduksjon på 70-75% nedgang av plankton i norskehavet, da som følge av rekordhøye bestander av sild og kolmule(!) de siste åra. Den samme Holst har vist i tidligere publikasjoner at det ikke er noe overlapp mellom silda og laksens diett, og at snarere lever laksen, både postsmolt og større fisk av krill amfipoder og mest av alt.......sild :rolleyes: Postsmolten har sin beste kondisjonsfaktor i åra med mye sild

Derimot spekulerer han i at siden 70-tallet hadde historisk høye laksefangster og tilsvarende lave sildeforekomster, så KAN det være en sammenheng. Ettersom silda har vokst, har laksen gått tilbake. Dette finnes det ikke belegg for, men er en interessant hypotese som SALSEA godt kan kikke nærmere å. Skal man trekke enkle slutninger er jo argumenetet at denne gylne peridoen på 70-tallet forsvant i takt med at oppdrett økte, og her har vi atskillig mer dokumentasjon.

Jeg har hatt faktisk tatt kontakt med HI for å høre om dette virkelig er noe de står for, og det er det ikke. Dette er Holsts uttalelser, muligens vridd av en journalist, men det fremstår som at dette er HIs meninger, ikke uttalelser fra en person med tilknytning til HI. Siden den gang har FHL brukt dette massivt under "Forskerne sier/har vist/ bevist.....".

Jeg ferdes i dette miljøet, og mine forskervenner er mildt sagt undrende både til at dette udefinerte planktonet er redusert med 75% og at det er silda som har beitet den ned. Snarere har silda kjempekondisjon, og ingenting tyder på at det er lite mat.

Jeg gikk så langt som å ta kontakt med HI sentralt for å høre om det er HIs syn at silda beiter ned planktonet og skyver laksen inn i skyggenes dal.

Nei, det er det ikke!!

Men, de vil ikke gå ut å avkrefte det heller, så sånn er det. Kanskje en journalist skulle ringt planktongruppa der ute å hørt hva de mener om at silda har beitet ned 75% av planktonet, hva det måtte nå være. Rauåate, krill, amfipoder.... Det ville jo være en økologisk katastrofe.

Men, at årsaken til tilbakegangen kan være mer kompleks enn bare lus kan jeg være enig i. Men, å spekulere i hypotetiske faktorer vi ikke kan styre uansett for å vri fokuset bort fra faktorer vi KAN gjøre noe med er feil.

Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke koble meg til kyst.no. Gidder sjelden å lese det som står der.... :wacko:

Kom bare til å huske tilbake 20-25 år. Oppdrett var fortsatt småskala. Drivgarnfisket var på topp. Laksen begynte nedgangen.

Olav: Hvis silda spiste opp planktonet, ville ikke stammen kollapse? :rolleyes:

Endret av BAN
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke koble meg til kyst.no. Gidder sjelden å lese det som står der.... :rolleyes:

Kom bare til å huske tilbake 20-25 år. Oppdrett var fortsatt småskala. Drivgarnfisket var på topp. Laksen begynte nedgangen.

Jasså har kompisen til Marine Harvest's Fredriksen begynt å betale tilbake, det var på tide.

Slipper å skrive motsvar, det finner du i denne linken:

http://www.adressa.no/meninger/article1434127.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje oppdrett ikke er den store stygge ulven.: http://www.kyst.no/i...rticle_id=86957

Kiss my ass.........

Sild og andre arter av beitesfisk er stapelfor for villaks, spises av allt fra postsmolt til 25 ++ kg laks

Man laksen spiser fisk fra forskjellige årsklassar, dei tidligeste, 0+ spises av postsmolten

sen spises det av 1+ o.s.v.

Ellers velger både postsmolt og eldre laks, reker og blekksprut/akkar. Dette har undersøkelser i Norskehavet vist på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså har kompisen til Marine Harvest's Fredriksen begynt å betale tilbake, det var på tide.

Slipper å skrive motsvar, det finner du i denne linken:

http://www.adressa.no/meninger/article1434127.ece

Er forfatteren den samme som PerH er på forumet?

Uansett, en veldig bra artikkel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forfatteren den samme som PerH er på forumet?

Uansett, en veldig bra artikkel

Har nettopp lest artikkelen og forfatteren har her gjort et solid stykke arbeid. Det som er spesielt interessant er tesen om at det ikke nødvendigvis er mangel på mat som gjør at smålaksen er fåtallig og i dårlig kondisjon. Et høyt påslag av lakselus vil medføre at laksen må bruke mye energi på stress og infeksjoner og dette går på bekostning av vekst. I verste fall vil laksen dø. Det jeg har merket meg i de elvene jeg har fisket siste 3 år (i nord-norge) er egentlig ikke at det har blitt så mye mindre laks i elvene, men det er blitt mindre smålaks og mer stor- og mellomlaks. Min teori på dette er at dersom smålaksen ikke har klart å bygge opp nødvendige reserver i løpet av ett år i sjøen (pga lite mat, lakselus o.a) tar den ett år ekstra og kommer derfor tilbake som mellomlaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olav: Hvis silda spiste opp planktonet, ville ikke stammen kollapse? :)

Jo, det skulle jeg mene. Det var derfor poenget om at til tross for all bekymringen om at dette skjer, så er kondisjonsfaktoren til silda veldig fin.

Og visst var det en vanvittig høy beskatning av laksen i sjøen på den tiden, og det var mange som jobbet for å få det inn i ansvarlige former da også. Men dette fisket klarte aldri å tømme en fjord for gytelaks. Gytebestandsmål ville hatt mening den gangen, da det faktisk var en grei overlevelse av den den smolten som ble produsert og gikk ut. I dag kan ei elv produsere så mye laks den bare vil, men det komer ikke nok fisk tilbake. Så jeg må igjen si at selvfølgelig er det andre faktorer som også spiller inn, og laksebestandene har svingt i ale år, men den nåværende svingningen har mer eller mindre falt helt sammen med fremveksten av oppdrett, og her er det mye mer dokumentasjon.

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tegnene på at laksen var truet ble ikke merket i elvene, men i havet. Derfor ble drivgarnfiske den store syndebukken. Det ble begrensninger i kilnotfisket, og man begynte å begrense sportsfisket i elvene.

I ettertid har det jo vist seg at det er mer en bare fangsten av laks som truer den. Lusebeltet er jo en av effektene fra oppdrett som truer smolten på vei ut i havet. Kollapsen i tobisbestanden har nok en stor effekt på tilveksten.

Det at sildestammen ser ut til å klare seg fint tyder jo på at det er nok mat i havet til at sild, brisling og tobis skulle klare seg bra. Laksen beiter jo på disse artene, og mer det er av dem jo mer skulle laksen kunne vokse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tegnene på at laksen var truet ble ikke merket i elvene, men i havet. Derfor ble drivgarnfiske den store syndebukken. Det ble begrensninger i kilnotfisket, og man begynte å begrense sportsfisket i elvene.

I ettertid har det jo vist seg at det er mer en bare fangsten av laks som truer den. Lusebeltet er jo en av effektene fra oppdrett som truer smolten på vei ut i havet. Kollapsen i tobisbestanden har nok en stor effekt på tilveksten.

Det at sildestammen ser ut til å klare seg fint tyder jo på at det er nok mat i havet til at sild, brisling og tobis skulle klare seg bra. Laksen beiter jo på disse artene, og mer det er av dem jo mer skulle laksen kunne vokse.

Laksefisket har vekslet i alle år, men siden 80tallet har det bar gått en vei her på vestlandet. De svingningene vi opplevde i fisket før lakselusbeltet la seg på kysten blir nå forsterket og det må jo være en grunn til at 90% av smolten dør før den når beiteområdet sitt. At smålaks jeg satt ut igjen i fjor var så luseangrepet at jeg tviler på om den overlevde og at det stenges elver i hele fylket. Det er ikke uten grunn at vossosmolten taues til havs for å unngå lusedøden.

Du skriver at " Lusebeltet er jo en av effektene fra oppdrett som truer smolten på vei ut i havet " - hva er de andre effektene som er like store som lakselus fra oppdrettsindustrien?

Hvis problemene til laksen vår er ute i havet - hvorfor har de ikke merket dette på Island, ifjor hadde de det beste fisket der på åresvis, med feit fin laks i store mengder?

Endret av kamico
Lenke til kommentar
Del på andre sider

at årsaken til tilbakegangen kan være mer kompleks enn bare lus kan jeg være enig i. Men, å spekulere i hypotetiske faktorer vi ikke kan styre uansett for å vri fokuset bort fra faktorer vi KAN gjøre noe med er feil.

Og dette er jo egentlig saken i et nøtteskall! Det kan godt hende at det er bakenforliggende årsaker til at laksebestandene har sunket jevnt og trutt de siste 30 årene eller så, som ikke har noe direkte med oppdrett som sådan å gjøre. Og det er jo interessant å finne ut hva disse eventuelt skulle bestå i. Som du skriver er disse årsakssammenhengende trolig SVÆRT komplekse, og nettopp derfor blir det jo håpløs å drive slike spekulative forenklinger, særlig fordi dokumentasjone på at det skulle være slik det påstås fremstår som syltynn per i dag. Og som du også skriver, disse bakenforliggende årsakene har vi lite eller ikke noe herredømme over. Skal man gjøre noen tiltak må vi starte der vi har noen mulighet til å oppnå en effekt. Og oppdrett kommer jo på toppen av alt det andre, og er kanskje den faktorene som får dette til å bikke utfor stupet for godt. Og dette er en faktor vi KAN gjøre noe med - hvis vi vil. Derfor virker dette utspillet som en uheldig skyving av fokus bort fra det problemet egentlig dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atle Frøysland skrev at smolten som går ut om våren beiter på dyreplankton, men på samme måten som på 50-tallet, har vi også nå store sildebestander som beiter i dette matfatet.

Det skulle vel ha vært lite laks på 50-60 tallet hvis denne teorien holdt vann, spesielt når det var så store mengder med sild som spiste opp maten for laksen.

Nei denne teorien har jeg ingen tro på. Da jeg var guttunge på 50 og 60 tallet så var det i Driva store mengder med laks og sjøørret.

I sjø og elv ble både laks og sjøørret bestanden beskattet hardt, fiske start i elva var den 15 April og det ble fisket store mengder med vinterstøing i disse årene.

Og det uten at det ble noe mindre fisk , det var ikke før på 70 tallet at laksestammen begynte å gå tilbake,Men da kollapset også silde bestanden av overfiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uten grunn at vossosmolten taues til havs for å unngå lusedøden.

Men Osterfjorden er jo i følge regnbueoppdretternes innrapporteringer av lusetall en nærmest lusefri fjord? ...............NOT.........!

Snakka for en tid siden med Ove Skilbrei på Havforskningen. Han holder jo ma. på med Daleelva der de behandler/ikke behandler klekkerifisk med lusemidler og herjer på. Når det gjelder slep av smolt ut fjorden i tanker og smoltslipp i rom sjø har de dokumentert 10-13 ganger høyere overlevelse enn fisk satt ut i elv gjennom å måle tilbakevandringsrater til Daleelva. Resulatene er dessverre ikke publisert ennå, men problemet ligger altså i følge Skilbrei definitivt i (den langt fra lusefrie!) fjorden og langs kysten, men ikke i havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder slep av smolt ut fjorden i tanker og smoltslipp i rom sjø har de dokumentert 10-13 ganger høyere overlevelse enn fisk satt ut i elv gjennom å måle tilbakevandringsrater til Daleelva. Resulatene er dessverre ikke publisert ennå, men problemet ligger altså i følge Skilbrei definitivt i (den langt fra lusefrie!) fjorden og langs kysten, men ikke i havet.

dette er jo et oppsiktsvekkende sterkt funn, om enn ikke spesielt overraskende for oss!? Dette må jo publiseres snarest, og offentliggjøres i media! I epidemiologi, altså vitenskapen om menneskelige sykdommer, ville jo en relativt risiko på over ti skapt oppsikt, og øyeblikkelig tas hensyn til politisk. Dette er jo omtrent som den relative risikoen for å få lungekreft mellom røykere og ikke-røykere.... Vet du hvordan de unngår at smolten som slepes blir infisert? Fraktes de i lukkede systemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette viser i alle fall med all tydelighet at den artikkelen i Jakt og Fiske av Jens Chr. Holst skulle helst aldri ha vært publisert. vs. det var jo interessant lesestoff og man skal jo alltid diskutere forskjellige faglige hypoteser, men den har blitt brukt for alt det den har vært verdt (eller ikke) av FHL og deres kampfeller. Noe å tenke på for NJFF/J&F

Synes for øvrig det er rart at det er så lite å høre fra landbruksnæringen i diskusjonen om laksens tilbakegang og ponetsielle utryddelse. Vel har enkeltkommuner som Frøya, Hitra, Osen, Austevoll m.fl. tjent gode penger på oppdrettsindustrien, men for gårdbrukere i kommuner lengre inn i landet så vil jo bortfall av utleieinntekter fra laksefisket bety en vesentlig redusjon i årsinntekten. Jeg hadde en prat med en representant for NRK Midtnytt om dette forleden og det var et tema som de var interessert i å fokusere mer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er jo et oppsiktsvekkende sterkt funn, om enn ikke spesielt overraskende for oss!? Dette må jo publiseres snarest, og offentliggjøres i media! I epidemiologi, altså vitenskapen om menneskelige sykdommer, ville jo en relativt risiko på over ti skapt oppsikt, og øyeblikkelig tas hensyn til politisk. Dette er jo omtrent som den relative risikoen for å få lungekreft mellom røykere og ikke-røykere.... Vet du hvordan de unngår at smolten som slepes blir infisert? Fraktes de i lukkede systemer?

Ja, men når du kjenner mange folk i diverse posisjoner og alle vet "noe", er du likevel helt forbannet låst argumentasjonsmessig. Du kan jo ikke vise til en publikasjon. Som alle som har drevet med vitenskap vet, er det i slike langtidsstudier viktig å få såpass lange tidsserier at de holder mål for publisering i gode, internasjonale journaler. Først etter denne publiseringen tilflyter resultatene pressen - og hvermannsen. Vet også at NINA sitter på en del oppsiktsvekkende data som viser at overlevelse i sjø har gått dramatisk ned spesielt de siste to-tre årene. I elver med klekkerier der villfisken tradisjonelt har dominert, mens klekkerifisk er behandlet med lusemidlet Slice, er forholdet nå helt reversert. Nå domineres tilbakevandringen plutselig av lusebehandlet klekkerifisk, mens villfisken uten lusebehandling forsvinner i stadig større grad.

På denne bakgrunn kommer de kraftige uttalelsene fra NINA og DN. De har god oversikt over resultatene, og kan dele disse muntlig med likesinnede eller si: "Dette er en kritisk situasjon!" Men selve resultatene er ikke nødvendigvis skriftlig eller elektronisk tilgjengelige for deg og meg. Dermed stiller vi oppdrettskritikere med et alvorlig handikap - vi vet hva som foregår men kan ikke vise til sikre kilder i vår argumentasjon. Dette åpner for propagandaorienterte opportunister som FHL. De kan komme med all mulig svada i media uten at alle påstander nødvendigvis kan imøtegås direkte. De ser sjelden på en undersøkelses kvalitet eller etterprøvbarhet i forhold til andre resultater - så lenge de finner et snev av støtte eller en fordelaktig uttalelse kjører de kampanjene for alt det er verdt vel vitende om at folk lett glemmer og ingen nødvendigvis står parat med tallmateriale å arrestere dem på. Forferdelig irriterende, men blant forskere har dette alltid vært et slags Gentlemens agreement - vi kan snakke om det, men venter til det er vitenskapelig publisert før resultatene slippes i det offentlige rom!

Nøyaktig hvordan slepetankene fungerer vet jeg ikke, men det er langstrakte glassfiber/plastkonstruksjoner med pumpesystemer, filtre og what not. Du vet det vel, Oteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glassfiber/plastkonstruksjoner med relativt liten naturlig gjennomstrømning, slept ut på relativt kort tid. Dette tenkt for at smolten skal preges, den lille gjennomstrømningen vil føre til mindre smitte en ved naturlig utvandring gjennom fjorden, jfr med hvor mye vann fisken kommer i kontakt med som kan inneholde smitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien om at postsmolten blir så svekket etter luseangrepene på vei ut fra fjord/kyst at den sliter med å ta til seg næring når den endelig kommer ut i matfatet, høres nokså troverdig ut.

Resultatet blir at en stor del av postsmolten er så svekket at den ikke overlever, mens andre vokser så dårlig at de returnerer til sin elv som småfallen og mager smålaks.

Jeg mener og å ha lest en eller annen plass at en relativt stor del av denne magre smålaksen faktisk viste seg å ha overvintret mer enn én vinter i sjøen før den returnerte til sin elv.

Det plager meg litt at det virker som at dette også rammer laksen i Troms og Finnmark. De to nordligste fylkene er som kjent (enn så lenge) ikke er like hardt infisert av lakselus som resten av kysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to nordligste fylkene er som kjent (enn så lenge) ikke er like hardt infisert av lakselus som resten av kysten.

Nei, men her har vi til gjengjeld ILA.

Opdretterne har det gjerne med å "miste" ILA syk fisk her oppe, jamnfør Norges Miljøvernforbund sin anmeldelse av sitat: "Senja Sjøfarm AS for at bedriften i godt vær "mistet" Ila infisert oppdrettsfisk fra et av deres oppdrettsanlegg. Hendelsen medførte at store mengder ILA-smittet laks i juni d.å. kunne "rømme" fra et av bedriftens anlegg i Lekangsundet i Tranøy kommune." http://www.miljovernforbundet.no/default.aspx?pageId=&articleId=1921

Det dreier seg vel om denne rømmingen hvor 50 000 ILA syk laks stod i merdene.

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=11015274&displaypage=TRUE

Se ellers:

http://www.hegnar.no/okonomi/article374365.ece

Veterinærinstituttet har påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) på en rømt oppdrettsfisk i et vassdrag i Sør-Troms. Et større utbrudd av ILA pågår på oppdrettslaks i Sør-Troms og rømt syk fisk medfører smitterisiko for andre oppdrettsanlegg og vill fisk. http://vetinst.no/layout/set/print/Nyheter/Infeksioes-lakseanemi-ILA-paavist-paa-roemt-oppdrettslaks

ILA er også bekreftet i Nord Troms

http://www.fish.no/component/content/article/81-nyheter-oppdrett/397-ila-stadfestet-i-nord-troms.pdf

I 2008 ble ILA syk fjøsfisk funnet død i Rensåsvassdraget rett over "fjorden" fra Harstad.

http://www.ht.no/incoming/article168435.ece

Så vi trenger i grunnen ikke lus her. Vi har nok problemer med fjøsfisken fra før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest igjennom tråden her faller ting enda mer på plass. Jeg har vært litt uforstående til all ropinga om nedgang i laksebestandene fordi jeg personlig ikke har merket noe til det i de elvene jeg har fisket. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng i at jeg har fisket stort sett i de samme elvene i Troms og Finnmark. Lusetettheta er ganske sikkert ikke like stor her som i trøndelag og vestlandet. I tillegg ligger de elvene jeg frekventerer mest, brukbart skjermet for luseoppdrettsanlegg.

Etter mitt syn er det liten tvil om luseoppdrettsanleggene er hovedårsaken til sviktenden bestander. At det er lite åte i havet har jeg null tro på - jeg har aldri sett så mye åte i sjøen som de siste årene og det er både småsild, sil og krill. Og de store pelagiske bestandene er i sterk framvekst såsom lodde og sild.

Hvis myndighetene hadde hadde hatt guts til å innrømme at vi ofrer villaksen til fordel for lusenæringa hadde jeg kunne respektert det. Men den snillismen som råder overfor næringa p.t er skammelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.