Jump to content
Fiskersiden

Turrapport: heftig kveitefiske i Havøysund


Recommended Posts

Her er ein rapport frå ein tur eg hadde til Havøysund 10.-17. mai 2017. Rapporten er på både norsk og engelsk og eg har tatt med nokon bilder og et par filmer frå turen.

Etter 12 timer på reisefot svingte endeleg bussen inn på tunet til Nordic Sea Angling sin camp i Havøysund i tre tida om ettermiddagen. Ein forventningsfull gjeng av svensker, litauere, meg som nordmann og ein nederlender kunne endelig ta denne plassen som blir kalt Storkveitens Rike i nærare øyesyn. Alle hadde nok eit håp om å kroke Dronninga i dypet. Både gjester og guider var gira på fiske, så etter ein kjapp utpakking og eit infomøte bar det til havs. I guidebåten var eg, Leonard (Nederland) og tre svensker (Lars og ekteparet Jørgen og Tina). Guidene Ulf og Sebastian bytta på å guide oss denne reisa. Sjølv om det ikkje blei så mange timer fiske denne første kvelden var det godt å få fjerna dei verste fiskeabstinensene. Eg tok ein steinbit på ca tre kilo og ein torsk på 5-6kg og Leonard tok ein steinbit som var litt mindre enn min. Ellers blei det tatt nokon mindre torsk. Ikkje heilt store fangsten, men godt å være i gang. Etter ein lang dags reise og fisketur om kvelden var det ikkje feil å få nokon timer på puta. Neste dag var det ein gira gjeng som møtte til frukost. Ein god kjøretur østover førte oss til dagens destinasjon som er eit hotspot for kveite. Her har mange digre «bordplater» blitt tatt gjennom tidene. Kveitefiske er litt som laksefiske eller aurefiske på høgfjellet, det er ofte lang tid mellom kvar fisk og nokon gonger vil rett og slett ikkje fisken bite. Slik var det diverre den dagen. Me prøvde alt av jigger pluss fiske med heil sei som agn, men uten annan uttelling enn et par småtorsk pluss diverse steiner, skjell og masse anna rart me klarte å kroke. Eg hadde et heftig dobbelthugg med sjøpung på både hovedkrok og assistkrok, kan leve lenge på ein så fantastisk fangst... Været skifta fort; i det eine øyeblikket var sola framme før det rett etter kom ei snøbyge. Sjølv om fisket var dårlig hadde me ein fin dag på sjøen. Fredagen var satt av til blanda fiske; første del av dagen forsøkte me etter kveita på grunt vatn og seinere etter torsken på djupet. Etter ei stund small det på ein fisk hos meg. Først kjende eg litt smånapping før det kom eit kontant napp og eg kunne enkelt kroke fisken. I løpet av få sekund skjønte eg at dette måtte være kveite og på tross av sin beskjedne størrelse kjempa den godt. Assistkroken satt ytterst i kjeven og Ulf var kjapp med å få fisken inn i båten. Kveita var akkurat meteren lang og dro vekta til 12,5 kg. Deretter fulgte ein rolig periode før ein ny fisk small på jiggen min. Denne oppførte seg ikkje som ei typisk kveite, så eg tenkte det var ein fin torsk. Men når eg såg eit kvitt flak var det tydelig at denne fisken mangla skjegg. Kveita var ikkje målt men eg tipper den var rundt minstemålet (80cm). Denne kveita slapp eg ut så den kan vokse seg større og sterkare. Begge kveitene blei tatt på Westin Crazy Daisy i torskefargen med curlytail, dette er ein killerjigg etter både kveita og torsken. Men Crazy Daisy i andre farger fanga og bra iløpet av uka. Strike Pro Hali Bandit jiggen fiska også godt med fisk. Etter dette bar det ut på djupere vatn på jakt etter stortorsken. Eg hadde på ein fin fisk som dessverre gjekk av halvveis opp. Like etterpå smalt det på noko tungt hos Leonard og stanga bukka dypt. Siden den tok på djupt vatn tok det lang tid å pumpe den opp. Me tippa at det var ein fin 10-15kg fisk, men når den brøyt overflata såg me at dette ikkje stemte. Det var ikkje ein fin torsk, det var ein diger torsk. Heile 23kg veide den og med det slo Leonard persen sin med tre kilo. Gira av gigatorsken fiska med på med nytt mot. Mindre torsk på 1-3kg var i fleirtall, men plutselig sto Tina med ein bøygd stang. Ho jobba bra på og tok inn meter for meter. Då det var rundt ti meter igjen blei plutselig snøret slakt og skuffelsen var et faktum. Dette er noko som diverre skjer iblandt når ein fisker. Me fortsatte fisket men plutseleg samla det seg menger av måker nokon meter frå båten. Tina sin fisk hadde ikkje klart å svømme ned igjen og låg og fløyt i overflaten. Ein kjapp manøver med båten resulterte i ein stk 15 kilos torsk og ei stk meget glad svensk dame. Det var dønninger store deler av dagen og to i båten blei dessverre sjøsjuke. Difor ga me oss litt tidligare enn vanleg. Det hadde vore ein fin fiskedag med to kveiter og to stortorsk i båten. Lørdag morgen vakna me til strålande solskinn frå skyfri himmel. Vinden hadde og løya betraktelig. Dette så lovende ut! Me bestemte oss for å satse på eit blanda fiske denne dagen også. Turen gjekk nordover og me kunne snart starte jakten på storkveita. Etter ein stund uten aktivitet spurde Sebastian om han kunne låne stanga til Lars siden han tok ein liten kaffipause. Etter to minutter small det på ei kveite. Lars fekk stanga si tilbake med kveite på kroken. Fisken ruste ut og virka å være av fin størrelse. Etterkvart oppdaga me at tre andre snører hadde vikla seg inn i Lars sitt snøre. Sebastian får ein kniv og skal kutte vekk dei andre snørene så Lars kan fortsetje å kjøre kveita. Han kutter lina og stanga til Lars går frå å ha ein heftig stangbøy til å sprette rett opp. Det var feil snøre som blei kappa og kveita svømmer straks avgårde med snøret. Skuffelsen er stor, men me kan ikkje gjere anna enn å fortsetje å fiske. Etter nokon minutter merker Tina at ho har fast fisk og den virker stor. Ho pumper opp fisken meter for meter og når ein ser kun jiggen er det eit øyeblikk av forvirring før me forstår kva som har skjedd. Snøret med kveita som forsvann har vikla seg inn i Tinas jigg! Nå er gode råd dyre, men Sebastian tar tak i snøret med hendene. Akkurat då løsner jiggen frå snøret og Sebastian starter å dra snøret rolig og bestemt oppover. Lars stepper inn ei kort stund mens Sebastian får på seg hansker og han fortset å dra den opp for hånd. Minuttene går og til slutt kan me skimte den i djupet. Det blir raskt klart at dette definitivt ikkje er ein metersfisk som Sebastian først trudde. Dei siste metrene går og snart ligg ei diger kveite i overflaten. Sebastian er snarrådig og får tredd kveitekroken gjennom underkjeven. Då blir det heilt texas. Kveita går bananas mens han tviholder på tauet til kveitekroken så kveita ikkje skal forsvinne ned i dypet for andre gong. Til slutt roer den seg litt og han får dratt kveitekroken heilt igjennom så den heng i tauet. Eit anna tau vert festa rundt halen og nå er endelig kveita sikra. Stemingen er ein blanding av lettelse, gledesrus og forundring at det var mulig. Ein kjapp måling viser 169cm, noko som tilsvarer ca 70kg. Fisken blir frigjort og som eit farvel spruter den vatn på oss som står og ser på og forsvinner kjapt ned i dypet. Dette høres kanskje ut som ei fiskeskrøne, men etterkvart kjem det filmbevis. Det er ikkje kvar dag tre personer er med på ulike vis å kjempe med samme fisken. Ein ting er i alle fall sikkert; denne opplevelsen kjem me til å huske lenge! Etter at hjerterytmen senka seg til normalt og mesteparten av adrenalinet var ute av kroppen var det tilbake igjen til fiskingen. Men kveitene ville ikkje spele på lag med oss lenger. Difor satsa me på torskefiske på djupere vatn. Ein koketorsk pluss tre steinbit (eg, Leonard og Sebastian) blei det, men stortorsken glimta med sitt fravær. Steinbiten har ein tanngard som ville fått tannleger til å miste nattesøvnen og er sta som eit esel. Dette resulterte i at fleire steinbiter beit seg fast i jiggen uten å henge på krokene. Nokon slapp når dei såg båten, men den eine beit seg fast sjølv om me drog den oppi båten. Ikkje eit sjakktrekk siden den ender sine dager som ein bedre middag i Nederland. Ein av dei andre båtene tok ein torsk på 28,5kg den dagen så stortorsken fins der ute. Me ville ikkje være så alt for seine inn til land pga det var kongekrabbebuffet om kvelden. Eg har aldri smakt kongekrabbe før, men det smakte herlig. Det var og ein perfekt avslutning på ein innholdsrik og uforgløymeleg dag. Søndagen var sett av til kveitesatsing heile dagen. Etter ein og ein halv times kjøring sørover kom me fram. Dette området har eg fiska før siden det ligg midt mellom Sørøya og Havøysund. Været var strålende og havet låg flatt. Lars hadde skumle planer om ikkje å kvile på laurbærene frå gårsdagen med 70kilos kveita. Etter kort tid sto han igjen med kraftig stangbøy. Fisken gjorde motstand så det holdt, men Lars drilla den opp meter for meter. Når den kom til overflaten såg me at dette var ei diger kveite, om enn noko mindre enn gårsdagens gigant. Ulf sikra kveita og me kunne konstatere at den var heile 148cm lang (ca 45kg). Etter ein liten fotosession slapp me den og den svømte fint ned igjen. Store deler av dagen var det perfekt fart på driften; mellom ein og to knop. Ulf hadde derfor anledning til å fiske litt sjølv og. Plutselig smalt det på jiggen og dette var ein skikkelig friskus som varta opp med fleire utras og sendte Ulf rundt omkring i båten. Til slutt kom den opp og eg kunne sikre ei fin matkveite på 125cm med kveitekroken. Denne dagen var virkelig kveitene på hugget. Jørgen hadde aldri fått kveite, men det skulle endre seg iløpet av dagen. Nok ein kveite smallt på og også denne kjempa friskt. Utrasene sendte Jørgen frå side til side i båten. Etterkvart fekk han overtaket og begynnte å pumpe den opp. Ut av ingenting knekker plutselig stanga og Jørgen står igjen med ein liten bit av stanga og snella som har sitt fulle hyre med å temme fisken i andre enden av snøret. Ulf får kjapt på seg nokon hansker og for andre dag på rad blir ei kveite dratt opp for hånd. Heldigvis er kveita ganske rolig i denne fasen og Ulf får dratt den over bord. Det er ikkje alle forunt å debutere med ei kveite på 133cm (ca 32kg). Som om ikkje det var nok drar Lars ei fin kveite på 106cm like etterpå. Denne fekk svømme videre. Etter ein slik kveitebohnanza roa ting seg litt. Jørgen sto framme i båten og jiggen hans kom med på ekkoloddet. Plutselig seier Ulf at han ser på ekkoloddet at ei stor kveite har letta frå bunnen for å inspisere jiggen til Jørgen. Han ber Jørgen sveive opp et par meter. Det gjer han og Ulf ser på ekkoloddet at kveita følger etter. Plutselig seier Ulf at nå kjem det til å nappe og i samme øyeblikk bøyer stangtuppen seg fleire gonger. Jørgen set inn eit mothugg og stanga presses ned mot vannoverflata i stor kraft. Etter nokon sekund blir snøret slakt og ein kan se på ekkoloddet at kveita svømmer ned til bunnen igjen. Det var veldig kjedelig at ikkje den satt skikkelig, men samtidig ein enorm opplevelse å være med på. Etter nokon drifter til vender me nesen heim igjen. Rund 20 svensker reiste heim søndag morgen så me var kun tre båter om søndagen; oss i guidebåten, Sebastian og praktikantene Andreas og Isak i ein båt og ein gjeng frå Litauen i ein tredje båt. Andreas drog dagens største kveite med minst mulig margin. Denne var 149cm, dvs 1cm lenger enn Lars sin kveite. Ein frå Litauen tok og ei fin kveite denne dagen som vart veigd til 42kg i havna. Mandagen starta og med strålende vær og me prøvde oss først på torsken. Det var mengder av torsk, men dei fleste var 1-3kg. Eg tok ein ok koketorsk på rundt 5kg pluss ein steinbit og Leonard tok både ein fin torsk rundt 15kg og ei kveite på 93cm. Etter ei stund bestemte me oss for å gå for kveita resten av dagen. Mange plasser blei prøvd ut og både jigg og agnfisk blei servert, men kveita hadde ikkje matlyst. Det nærmeste me kom var ei kveite me såg på ekkoloddet som steig opp for å sjå på jiggene våre.  I forhold til dagen før var det ein litt rolig dag, men det var likevel ein fin dag på sjøen. Ein av litauerane hadde fått ein stor torsk på 20kg mandagen. Tirsdagen var siste fiskedagen og Ulf var gira på kveitefiske. Me var lette å overtale og bestemte under frukosten at turen gjekk tilbake til samme området me hadde så bra kveitefiske på søndag. Himmelen hadde skya til og vinden tatt seg opp, men med dei gode Arronet båtene er det ingen problem. Etter halvannen times kjøring kunne fisket starte. Den første tida prøvde me ein plass som hadde levert bra for to dager siden, men nå var det heilt dødt. Ei skjerma vik der vinden tok mindre tak var neste hotspot me ville teste. Plutselig såg me på ekkoloddet at det var ei kveite som hadde letta frå bunnen for å inspisere jiggene våre. Alle var nå på hugget og fullt konsentrerte. Men etter ei stund svømte den ned igjen. Driften fortsatte uten meir aktivitet. Me kjørte innover igjen og det tok ikkje lenge for Tina kjente napp uten at den ville sitte. Kort tid etter kjente eg eit kontant rykk før kveita kom tilbake og eg hadde fast fisk. Eg kjente kjapt at dette var ein fin fisk. Den kjempa godt med fleire utras og eg måtte verkeleg kjempe for å få den opp. Til slutt kom den sigende og vart målt til 141cm (ca 38kg). Eg hadde nesten dobla persen min og var veldig fornøyd med endelig å ha slått broren min Daniels kveitepers (125cm, 26kg) frå turen til Sørøya i 2011. Litt seinare var Tina bortpå endå ein fisk, men den gjekk dessverre av etter kort tid. Siden bettet roa seg foreslo Ulf at me skulle prøve området me starta å fiske om morgonen. Etter kort tid nappa det hos Tina, så hos Ulf og til slutt hos meg. Eg kroka den og kveita bød opp til ein frisk dans. Sjølv om eg fort merka at den var mindre enn den forrige var det ei fin lita kveite på ca 105cm som til slutt måtte følge med opp (me gløymde faktisk å måle den før me slapp den uti igjen). Etter dette gjekk det slag i slag med fleire napp. Plutseleg såg me på ekkoloddet nok ei kveite som steig opp frå bunnen. Denne gongen valgte den å ta jiggen til Jørgen. Tilslaget satt og stanga blei overlevert til Tina. Ho gjorde alt rett og pumpa bestemt den opp mot overflaten. Idet den bryter vannflata ser me at det er ei fin kveite på 120-130cm og at kroken så vidt sitter fast i munnviken pluss at fortommen har fått ein skade. I overflaten rister kveita på hodet, fortommen ryker og den svømmer ned i dypet. Uflaks rett og slett! Me fisker på og alle håper at Tina skal få ei kveite. Til slutt napper det og Tina kjører kveite på nytt. Ho er allerede dreven i drilling av fisk og kveita kjem jevnt og fint opp. Ulf er sikker som banken med kveitekroken og kveita måles til 147cm (ca 44kg). Det er sjelden eg har opplevd ein meir fortjent fisk enn denne. Tina sto på og fiska og hadde uflaks fleire gonger. Då er det ekstra herlig når drømmefisken endelig er i boks. Iblant er det like artig at andre får fisk som ein sjølv. På heimturen hadde vinden løya og siste etappen gjekk på blikkstille vatn. Ein perfekt avslutning på ei fantastisk uke.  Alle i guidebåten satte egne rekorder iløpet av uka. Eg, Jørgen, Tina og Lars på kveite og Leonard på torsk. Totalt blei det tatt 11 kveiter i guidebåten 169, 148, 147, 141, 133, 125, 106, 105, 100, 93 og 80cm. Dette var min sjette fisketur til Nord-Norge og for første gong var været så bra at eg fekk fiska alle dagene. Midnattssola set og ei heilt spesiell ramme rundt opplevelsen. Havøysund hotell og rorbuer var veldig bra og som alltid er opplegget profesjonelt når ein bestiller via Nordic Sea Angling. Takk for ei fantastisk uke Lars, Leonard, Jørgen, Tina, Sebastian og Ulf. Og god guiding Ulf og Sebastian. Det var veldig hyggelig å fiske med dere. Denne turen kjem eg til å huske lenge!

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Here is the report in English.

After 12 hours of travel the bus finally reached Nordic Sea Angling’s camp in Havøysund at 3 PM. The bus contained a lot of swedes, Lithuanians, me as a Norwegian and a guy from Netherlands. Havøysund is called the Land of the Giant Halibut and I guess that everyone had a dream to hook a huge barndoor. Both the guests and the guides was ready for some bent rods so after some info we went fishing. The guideboat consisted of me, Leonard (Netherlands), and three swedes (Lars and the married couple Jørgen and Tina). Two guides, Ulf and Sebastian, guided us this trip. Although we didn’t get many hours of fishing this first evening it was great to get started. I caught a wolffish of about 3kg and a cod of 5-6kg and Leonard caught a wolffish a bit smaller than mine. We also caught some smaller cods. After a long travel and fishing in the evening I fell asleep at the blink of an eye. Next day everyone was ready for a long day fishing. After a long boat trip heading east we arrived at the chosen destination which is a hotspot for halibut and many big ones have been taken here. Fishing for halibut is a bit like fishing for salmon in rivers or brown trout in the mountains; often you have to wait long before you get a bite and sometimes the fish just won’t bite at all. Unfortunately this was the case this day. We tried all types of jigs and baitfishing with coalfish, but didn’t catch anything other than a couple of small cods, some rocks, shells and other strange things. The weather changed quickly, one moment the sun was shining the next moment it was snowing. Although the fishing was poor we had a great day at sea. We decided to have a mixed fishing Friday; first part of the day for halibut in shallow water and then for cod in deeper water. After a while I got a gentle bite before it hit the jig and I could hook it. Within the first seconds I understood that I had hooked a halibut and it fought very well although it was not that big. The stinger hook was located in the lower jaw and Ulf quickly saved the halibut in the boat. It was exactly one meter and weighed 12,5kg. A period with little action followed before I hooked another fish. This didn’t behave like halibuts usually do so I thought it was a descent cod. But as it approached the surface I saw that it was a small halibut about 70-80cm. This one was released so it can grow bigger and stronger. Both these halibuts were taken on Westin Crazy Daisy in the cod colour with curly tail. This is a great jig for both halibut and cod. But Crazy Daisy in other colours also caught plenty of fish. Strike Pro Hali Bandit was also a good jig. Later this day we were aiming for big cod. I had a good fish which I unfortunately lost after some time. Just after Leonard got a bite and a nice bend on the rod. Since it was deep water it took a long time to get it in. We guessed a 10-15kg cod, but as it surfaced we saw that this was wrong. It was not a nice cod, it was a huge cod. It weighed in at 23kg and this was 3kg heavier than Leonards previous personal best. We were psyched up by the amazing cod and fished on. 1-3kg cod was the most common, but in a sudden Tina had a nice bend of the rod in the front of the boat. She did a great job but when there was only ten meters left she lost the fish and everyone was disappointed that we wouldn’t be able to see the fish. We continued to fish but in a sudden a lot of seagulls gathered some meters from the boat. Tina’s fish had not been able to swim down and was floating in the surface. A quick move by the boat resulted in a 15kg cod and a very happy swedish woman. There were big waves most of the day and unfortunately two persons got seasick. Because of that we called it a day a bit earlier than normal. It had been a great day with two halibuts and two big cods. Saturday morning the sun was shining from blue sky, what a day! The wind had also decreased. We decided to try a mixed fishing this day as well. A boatride heading north and we could start the hunt for halibut. Lars took a small break to drink some coffee and Sebastian asked if he could borrow his rod. After a couple of minutes he hooked a halibut and gave the rod back to Lars with a halibut in the other end of the line. It took line and seemed to be of a decent size. We discovered that three other lines had been tangled in Lars’ line. Sebastian gets a knife and wants to cut the other lines so Lars can fight his halibut. He cuts the line and Lars’ rod changes from a heavy bend to a straight up position in a split of a second. He had cut the wrong line and the halibut swims away with the line. Everyone are disappointed, but we continue fishing. After some minutes Tina hooks a fish and it seems big. She reels in the line meter by meter and a moment of confusion occurs when we only sees her jig before we understand what has happened. The line with the halibut have been tangled in Tina’s jig! Sebastian takes the line and in the same moment the jig gets loose. Lars holds the line for a moment while Sebastian gets some gloves. He starts to drag in line by hand. Minutes pass and suddenly we can see it in the depth. We realize straight away that this is not a 1m halibut which Sebastian thought when he cut the line. The fish just grows and grows as it approaches the surface and soon a massive halibut is in front of us. Sebastian secures the fish with a rope through the jaw and the halibut goes crazy. Sebastian holds the rope to prevent the halibut from swimming down a second time. Another rope is used on the tail and the halibut is finally secured. The mood is a mix of relief, happiness and wonder how this could happen. A measurement says 169cm and an estimated weight of about 70kg. When the fish is released it splashes water on us as a final goodbye. This might sound too good to be true, but I’ve filmed it. It’s not every day three persons fight the same fish in different ways. One thing is sure: we will remember this for a long time! After the heart rate was lowered and most of the adrenaline gone we continued to fish again. But the halibuts wouldn’t bite anymore. We therefore fished for cod. A ok sized cod and three wolffish (me, Leonard and Sebastian) was caught, but the big cods didn’t want to eat what we served them. The wolfish has teeth that would give dentsists sleepless nights and they are stubborn as donkeys. This resulted in that several wolfish did bite the jig without being attached to the hooks. Some let go of the jig when they approached the boat, but one wouldn’t let it go and it was lifted in the boat. Not a smart move since it ends as a delicious meal in Netherlands. One of the other boats caught a 28,5kg cod this day. We didn’t want to be late back to the camp because it was a king crab buffet this evening. It tasted really great and was a perfect closure of an unforgettable day. Sunday was all about fishing for halibut. After one and a half hour we arrived an area I’ve fished before since it is in the middle between Sørøya and Havøysund. The weather was great and the sea calm. After a short while Lars had a heavy bend on the rod again. The fish fought hard, but Lars gained meter by meter. As the fish surfaced we saw that it was another huge halibut, although a little bit smaller than the one from the day before. Ulf secured it with ropes and the halibut was measured to 148cm (about 45kg). After a short photosession it swam eagerly away. Most of the day the drift was perfect, between one and two knots. Ulf had therefore the opportunity to fish as well. In a sudden a halibut took his jig and this was a really powerful one, he had to follow it around the boat. Finally he could secure a nice 125cm halibut. The halibuts were really active this day. Jørgen had never got any halibut, but this was about to change. He got a bite and had to follow the halibut from side to side of the boat. Suddenly his rod breaks and he got a small part of the rod left and the reel which desperately tries to tame the beast in the end of the line. Ulf grabs some gloves and for the second day in a row a halibut is handlined to the boat. Luckily the halibut is quite calm in this part of the fight and Ulf takes it in the boat. It’s not bad to have a 133cm halibut as your first. Just after Lars gets a 106cm halibut, which is released to fight another day. After this the bite stopped for a while. Jørgen stood in the front of the boat and his jig could be seen on the echosounder. In a sudden Ulf says that a big halibut has swam up from the bottom to take a look at Jørgen’s jig. He tells Jørgen to reel in a couple of meters. So he does and Ulf sees on the echosounder that the halibut follows. Ulf says that Jørgen will get a bite and in the same moment the tip of Jørgen’s rod moves. He strikes and the rod is bent down to the surface by brutal force. Some seconds later the fish is lost and we can see on the echosounder that the halibut returns back home to the bottom. We were all very disappointed, but at the same time it was an amazing experience. After some time fishing we returned to the camp. About 20 swedes left the camp Sunday morning so were only three boats Sunday; us in the guideboat, Sebastian and the assistants Andreas and Isak and some Lithuanians in a third boat. Andreas got the biggest halibut this day. A nice 149cm halibut, only 1cm longer than Lars’ halibut. One of the Lithuanians got a nice halibut as well which was weighed to 42kg in the camp. The Monday started with great weather and we were fishing for cod in the morning. We got plenty of cod, but most were in the 1-3kg range. I took an ok cod about 5kg and a wolffish and Leonard took a nice 15kg cod and a 93cm halibut. After a while we decided to spend the rest of the day chasing halibut. Many spots were fished and both jigs and baitfish were served but the halibuts were hot hungry. The closest we got to catching a halibut was one which we could see on the echosounder swam up to take a look at our jigs. This day was a bit slow compared to the day before, but it was still a nice day at the sea. Back in the harbour of the Lithuanians showed us a 20kg cod he had caught. Tuesday was the last day of fishing and Ulf was really ready for some serious halibut fishing. The rest of us were easy to convince and during the breakfast we decided to fish the same area we had great action on Sunday. The sky was no longer blue and the wind had increased, but a little bit of weather was no problem with the excellent Arronet boats. After one and a half hour boatride the fishing could finally start. We fished a spot that had delivered a couple of halibuts on Sunday but nothing happened. The next spot was a bay which was more sheltered from the wind. Suddenly a halibut rose up to take a look at our jigs. But it swam down again after a while. We drifted for some time whitout any bites. The second drift was just started when Tina got a bite. Seconds later I first got a gentle bite and then a more defined bite. The fish was hooked and I quickly understood that this was a nice one. It fought well with several runs and I really had to fight to get it up. Eventually Ulf could secure it and measure the halibut to 141cm (about 38kg). I had almost doubled my personal best of halibut and I was very pleased with finally beating the record my brother Daniel caught at Sørøya in 2011 (125cm, 26kg). Some minutes later Tina hooked a halibut, but it unfortunately got away. The fished stopped biting and Ulf suggested we should try the same area as we fished in the morning. After a short time Tina got a bite, then Ulf and then me. I hooked the fish and it fought well. Although I felt that it was smaller than my other halibut it was a nice halibut we estimated to about 105cm (we actually forgot to measure it before release). Several bites followed. We saw on the echosounder that a halibut rose up and took Jørgen’s jig. He hooked the fish and gave the rod to Tina. She did a great job and soon the halibut was in the surface. We estimated it to a 120-130cm fish. The hook had almost no hold in the jaw and the leader had been damaged just above the jig. Before Ulf got the chance to secure it the halibut shook its head, broke the leader and swam down. Such a bad luck! We continued to fish and everyone hoped that Tina could get a halibut. A short while after she hooks another halibut. She is now a professional in fighting halibut and gains inch by inch of line. It’s obvious that this is a big halibut and fortunately everything goes fine this time and Ulf can measure it to 147cm (about 44kg). I don’t think I’ve experienced a more well earned fish than this one. Tina continued to fish although she had bad luck several times. Situations like this it is equally great that other get the fish than myself. On the way back the wind had died out and the last part of the boatride the sea lay flat as a mirror. It was a perfect end of a fantastic trip. During the week all of us in the guideboat got personal records. I, Jørgen, Tina and Lars of halibut and Leonard of cod. We took a total of 11 halibuts in our boat; 169, 148, 147, 141, 133, 125, 106, 105, 100, 93 and 80cm. This was my sixth trip to Northern-Norway and for the first time the weather was so good that I could fish all days. The midnightsun also makes the trip special. Havøysund hotel was very good and as always everything is professional when I order through Nordic Sea Angling. Thanks for a fantastic week, Lars, Leonard, Jørgen, Tina, Sebastian and Ulf. And thanks for good guidance Sebastian and Ulf. It was very nice to fish with you. I’ll remember this trip for a long time!

Edited by Bent Inge
Link to post
Share on other sites

Hei Bent Inge

Flott historie og flotte bilder.

Håper du ikke tømte sjøen der opp for kveite, skal oppover selv nå 12/7 og det hadde vært fint om det er noe igjen til kona og meg også.:D:D

Link to post
Share on other sites

Hei, hyggelig du likte det. Hehe, er plenty av kveite der oppe, er bare å glede seg. Ikkje minst er ofte gjennomsnittsstørrelsen meget bra der i forhold til andre plasser. Dere for ha skitt fiske, håper dere tar noen virkelig bordplater :) Eg brukte for det meste Black Hole Cape Cod 5,6'' 250g conventional med Shimano Talica 10 2-speed, men hadde også med Black Hole Cape Cod 5,4'' 250g spin med Shimano Stella 10000 med Jigging Master 16000 spole. I tillegg hadde eg med et lightjigging-sett bestående av Prey Light Jigger 6,5'' 120/60g med Shimano Stella 6000.

Edited by Bent Inge
Link to post
Share on other sites

God morgen.

Det blir tredje gang vi skal opp nå, vi gleder oss veldig. Må prøve å sette pers i år, da må jeg over 132 cm!

Neste år skal vi til Å i lofoten.

Du har godt med high-end utstyr :D

Selv er jeg vel bedre forspent med gode sneller enn stenger.

Har en Cape Cod 250 akkurat maken til din selv også - kanonstang. På den har jeg i år tenkt å bruke en ny Rovex Poseidon 400H, etter anbefaling fra Uffe. Han testet de i fjor. 

Har en Prey 15-40 også, og på den skal jeg bruke en Penn TRQ25 2-speed som jeg har satt på lengre sveiv.  

Men til heftig storsei-fiske i ytre Lofoten neste år, blir vel de stengene litt stive, så jeg må nok over på noe lettere.

 

Link to post
Share on other sites

For håpe du perser! Bare å glede seg til Å, eg var der i fjor høst og skal oppover igjen i september. Høres ut som du er bra rusta med fiskeutstyr, kan aldri få nok av det ;) Eg har investert i ein del utstyr av god kvalitet, dette er pga eg i tillegg til å bruke det i Norge også bruker det i utlandet. Eg har brukt Cape Cod 250 stengene etter både torsk og sei og vært veldig fornøyde med dei. Om du tar ein kikk på filmene på Youtube-profilen min kan du se åssen dei funker på sei og torsk. I 2015 tok eg ein 19 kilos sei på haspelversjonen, noe som ga ein frisk fight. Ellers kan eg anbefale å ha med ein lettere stang, det var veldig artig å kjøre storsei på Lightjigger stanga. Eg elsker alle typer fiske så tar og med ei popperstang og ei fluestang til Å i september. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.