Mer om gjedde og C&R

[piscator]

I siste nummer av Apollon, Universitetet i Oslos forskningsmagasin står det et intervju med Thrond Haugen, velkjent sportsfisker, og fiskeforsker med doktorgrad på harr. Nå holder han på og analyserer dataserier på gjedde fra Lake Windermere i England, et enestående materiale samlet inn i perioden 1949 til 2000. Intervjuet med Haugen, ført i pennen av Yngve Vogt er meget interessant, og gir viktige innblikk i gjeddas biologi. For oss sportsfiskere er det kanskje følgende avsnitt som er av størst interesse:

"Beregningene til Thrond Haugen slår fast at det ikke er så lurt å beskatte for mange kannibaler. Kannibalslakt kan faktisk gå ut over veksten av små gjedder. For selv om økt tetthet av kannibaler øker sannsynligheten for å bli spist, vil det også medføre færre konkurrenter for de overlevende. - Da vil de som overlever, få mye bedre vekstvilkår. Det betyr at en gjedde som overlever et tøft kannibalregime, har gode utsikter for et langt og godt liv, forteller Haugen.

Med andre ord, de samme prinsippene som man har observert hos abbor, ørret og røye, og som internasjonale forskere nå har observert hos andre arter (jfr artikkel i New Scientist, se tråden om stor suter), også gjelder for gjedde, helt i tråd med det mange av oss har hevdet. Når skal norsk fiskeriforvaltning begynne å ta denne kunnskapen i bruk, og verne bedre om store individer? Dette står feks i grell kontrast til de eksperimenter som nå bedrives bl.a. i Årungen og Vansjø.

Link til appolon: www.apollon.uio.no

[Remy]

Deiligt!!! Noe jeg har sagt hele tiden om Årungen prosjektet!!!!!

[Gjest]

Greit å ha konkrete forskningsresultater å banke i bordet!

Mager trøst å kunne briske seg med "Hva var det jeg sa..." når skaden allerede har skjedd!

[SMS]

Det fine med å begrunne sitt syn på C&R på gjedde med artikler fra seriøse forskere, er de ikke har noen agenda eller forutinntatt holdning til hva som er best, basert på enten følelser eller tradisjon. Jeg setter stor pris på slike linker, og hva man faktisk kan lære av dette forumet, enormt høyt nivå sammenliknet med det meste annet jeg har kommet over på nett.

Det finnes jo endel gode gjeddevann i Norge som ikke er ødelagt enda, og med bedre forvaltning vil vel også f.eks. Årungen, Vansjø, Jarenvannet og Steinsfjorden kunne bli bedre vann, selv om ting sikkert vil kunne ta både ett og flere tiår.

Imidlertid tror jeg det er naivt å innbille seg at gjeddeslaktivalarrangører og -deltakere flest vil bry seg katta om hva forskere i England, USA eller på Blindern vet og mener om C&R. Jeg frykter at tradisjon og følelser veier tyngre enn all verdens forskningsresultater for mange, men istedenfor å forbanne mørket er det bedre å tenne et lys.

En annen ting, vil dette ha noe som helst å si for NJFFs grunnholdning om at høsting skal være primærmotivet ved alt sportsfiske? Vil NJFFs holdninger påvirkes av nyere forskningsresultater, eller er det å tro på julenissen? NJFF har jo tross alt et ganske stort nettverk og mange lokallag, og er vel et naturlig sted å starte for å spre budskapet om å spare de store?

[piscator]

Det er nok dessverre et langt lerret å bleke å påvirke den store hopen av norske sportsfiskere, forvalningsmiljøet og NJFF til å ta inn over seg moderne kunnskap. Prinsippene om høstning og slakt er for dypt forankret dessverre. Men vi må ikke gi opp. Spre kunnskapen ut blant folket, skriv meningsinnlegg i J&F og andre steder, få i stand en debatt, og still de kritiske spørsmål til de tradisjonelle og foreldede forvaltningsprinsippene.

Ting vil nok ikke skje over natten, men gjennom aktiv påvirkning vil nok kunnskapen etter hvert sige inn, særlig hos de yngre. Og det er denne gruppen som er lettest og på sikt mest viktig å 'omvende', for dagens yngre er morgendagens forvaltere og representanter for organisasjoner (som NJFF). På dette området, som overalt ellers i samfunnet gjelder tydeligvis Max Plancks prinisipp om at fremgang ikke oppnås fordi du klarer å overbevise dine meningsmotstandere om at din nye kunnskap er den rette, men fordi de dør! [ ]

[cb]

Ser nok sånn ut. Får bare håpe morgendagens sportsfiskere får noe å forvalte.

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av cb

Ser nok sånn ut. Får bare håpe morgendagens sportsfiskere får noe å forvalte.

Ja, risikoen er jo stor for at mange fiskebestander blir så degenererte at det vil ta flere tiår å bygge opp igjen bestanden og dens gen-pool, slik at mulighetene for rekordstore fisk atter oppstår. Å ødelegge en bestand gjennom overbeskatning av de store er fort gjort, og den genetiske responsen som følge av dette (tidligere kjønnsmodning bl.a., noe som går ut over veksten) er som regel hurtig. Evolusjonen mot senere kjønnsmodning går mye tregere, og kan ta flere ti- eller hundreår, i den grad dette noen ganger lar seg reparere.

Redusert vekst pga overbeskatning og påfølgende tidlige kjønnsmodning er for øvrig ikke noe man bare har observert i ferskvann. Kollapsen av torskebestanden utenfor New Foundland pga overbeskatning har blitt fulgt av en senking av alder ved kjønnsmodning fra 5-7 til 2-3 år. Gjennomsnittstorsken i dag er under halvparten enn før kollapsen.

Her hjemme er det kanskje på rødspette man har sett dette mønsteret tydeligst. Historisk sett har rødspettene i Nordsjøen/Skagerak blitt mye hardere beskattet enn de i nord, og de kjønnsmodnes 4-5 år tidligere enn sine slektninger i nord, og vokser derfor mye saktere. Det er ingen tilfeldighet at de største spetteflyndrene tas i nord...!

[OLHEI]

Ja, akkurat, ja. Meget meget interessant.

Jeg har vært laber til hele Årungen-prosjektet hele veien, så denne informasjonen skal jeg videresende til de rette instanser i Ås kommune så snart jeg kan. Men det er jo sånne prosjekter som vil bli gjennomført så lenge det er ørretforskerne det lyttes mest til, på tross av at disse dermed ikke automatisk er eksperter på andre fiskearter.....

OHH (Frogn kommune, i dette tilfellet)

[syver]

Jepp...deilig med litt seriøs forskning til å backe opp antagelsene.Du får stå på Ole. Når dere klarer å stoppe overgjørslingen (som ganske sikkert er det egentlige problemet)er jeg sikker på at naturen vil rette opp ballansen i Årungen ganske av seg selv. Problemet er vel at så utrolig mye næring er bunnet i sedimenter og biomasse at det vil ta sin tid.Personlig har jeg mere tro på en selektiv utfisking av mort enn nedfisking av storgjeddebestanden. Alternativt prøve en reetablering av gjørsen. Et annet alternativ som jeg har hørt veldig lite til, men som burde kunne funke, er jo rett og slett høsting av vannplanter på ettersommern.I stedet for at vannplantene får råtne utover høsten og bringe næringen tilbake til vannet kan man vel rett og slett ta den ut. Problemet er kanskje å skaffe en vannbåren forhøster[ ]

[Karl Inge S]

Tja.....har du sett tare-båtene de bruker her vest? Med litt modifisering vil en slik kunne høste tonnevis med vannplanter på en dag-dette kunne ganske sikkert blitt brukt til gjødsel/masse.

[Thile]

Apropos høsting av vannplanter, husker at det i Østensjøvannet ble kjørt med noen enorme gressklippere for å minske tilveksten av vannplanter. Ikke aner jeg noe om resultatet av dette, men kanskje noen andre gjør det?

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av syver

Jepp...deilig med litt seriøs forskning til å backe opp antagelsene.Du får stå på Ole. Når dere klarer å stoppe overgjørslingen (som ganske sikkert er det egentlige problemet)er jeg sikker på at naturen vil rette opp ballansen i Årungen ganske av seg selv. Problemet er vel at så utrolig mye næring er bunnet i sedimenter og biomasse at det vil ta sin tid.Personlig har jeg mere tro på en selektiv utfisking av mort enn nedfisking av storgjeddebestanden. Alternativt prøve en reetablering av gjørsen. Et annet alternativ som jeg har hørt veldig lite til, men som burde kunne funke, er jo rett og slett høsting av vannplanter på ettersommern.I stedet for at vannplantene får råtne utover høsten og bringe næringen tilbake til vannet kan man vel rett og slett ta den ut. Problemet er kanskje å skaffe en vannbåren forhøster[ ]

Ja, det er mange tenkelige strategier som kunne og burde vært prøvd istedenfor å ta ut de store gjeddene. Som du skriver Syver, så burde man først begynt å gjøre noe med det egentlige problemet, nemlig overgjødslingen. Men det koster mye penger, hardt arbeid, og mye større politisk vilje, ikke minst vilje til å gjøre 'upopulære' tiltak. Derfor fortsetter man å 'skrape i overflaten' med ulike tiltak, nærmest for å demonstrere at man vil gjøre noe med problemet. Men det man i realiteten gjør har liten betydning rent bortsett fra å ødelegge vannenes siste rest av verdi for sportsfiske...

Det er riktig at det er sedimentert enorme mengder næring i bunnen i mange av våre innsjøer. Men denne næringen er ikke umiddelbart tilgjengelig for algene ute i de frie vannmassene, og det er disse som er det største problemet for slike innsjøer, bl.a. fordi de grumser til vannet. Det er mengden næringsstoffer direkte tilført de frie vannmassene, feks som avrenning fra jorder som er hovedproblemet. Indirekte kan næringsstoffene i bunnen bety noe hvis bunnspisende karpefisk (mort) tar med seg næring opp i vannlagene, der de bokstavelig talt driter næringen ut igjen. Men morten gjør mer skade ved at den beiter ned algespisende dyreplankton ute i de frie vannmassene. Derfor er den riktige enden å begynne å redusere tilførselen av næring og desimere bestanden av småmort ute i de frie vannmassene, da får man også redusert transporten av næring fra bunnen og opp i vannmassene på kjøpet.

Å sette ut gjørs kan virke noen steder. Da gjørs ble introdusert i Gjersjøen i 1981, var sjøen på randen av økologisk katastrofe, med et dramatisk høyt algeinnhold og et siktdyp på kun noen få centimeter. Store stimer med mort ute i de frie vannmassene beitet effektivt ned alt plankton som kunne bidratt til å redusere algemengdene. Det interessante er at morten i Gjersjøen endret adferd nesten før gjørsen rakk å ete en eneste mort. Det ble for utrygt ute i vannmassene, og morten søkte inn i strandsonen. Dyreplanktonet tok seg opp igjen, og algene forsvant raskt... Utsettinger av gjørs ser ikke ut til å fungere over alt, i Vansjø feks ser det ut til at gjørsen for det meste beiter krøkle, og der vil ikke suppleringsutsettinger for å styrke gjørsen få den samme effekten som i Gjersjøen. Det er jo en grunn til at situasjonen er som den er i Vansjø, på tross av at gjørs fins der fra før! Likevel er utsetting av gjørs et lite kontroversielt tiltak, som bør vurderes VED SIDEN AV en reduksjon av næringstilførsel OG oppfisking av småvokst karpefisk.

Høsting av vannplanter er for øvrig et interessant forslag, som har vært forsøkt noen steder, med blandet hell. Den næringen som primært tas ut på denne måten er næringsstoffer sedimentert i bunnen, og derfor vil dette være et tiltak som må gjentas over flere år for å få noen effekt, og det vil ihvertfall på kort sikt ha liten effekt på algemengdene ute i vannmassene. Men reduksjon av vannplanter reduserer gytemulighetene for karpefisker og gjør de mer eksponerte for rovfisk (og gjør det lettere for oss sportsfiskere å komme til på kjøpet! [ ][ ]). Uansett vil dette tiltaket kunne bidra sammen med de andre tiltakene til å bedre situasjonen over tid. Men fjerning av vegetasjon koster også mye tid, krefter og penger...

[OLHEI]

Nå skal sant sies vedrørende Årungen at det faktisk ikke bare skrapes i overflaten for tiden, men at de største ressursene brukes på å redusere tilførsler:

*All spredt bebyggelse har fått eller vil få pålegg om å ha tilfredsstillende avløpsrenseløsninger, både i Ås og Frogn.

*Det arbeides hardt med å få ned utslippene fra det offentlige avløpsnettet, slik som overløp fra pumpestasjoner, lekke ledninger etc. Her har UMB fremdeles en jobb å gjøre, men det går fremover, sies det....

*Landbrukskontoret har gjort en stor innsats for å redusere forurensning fra landbruket: langt de fleste punktkilder er fjernet, det gis tilskudd til å ikke høstpløye og i år etableres 5 kilometer med grasdekte striper langs bekkene m.m.

*I tillegg vil vi i Frogn se på avrenning fra veier og tette flater, vaskehaller etc.

Problemet med Årungen er at dette neppe er nok, iallfall ikke på mange år, til å se noen effekter på vannkvaliteten av årsaker som er nevnt over:

*morten fungerer som fosforpumpe og flytter sedimentert fosfor eller fosfor bundet i planter ut i vannmassene igjen, slik at dette er mer tilgjengelig for planteplankton.

*morten spiser også zooplankton i de frie vannmasser som kunne ha spist planteplankton

*også var det vasspesten da.

Dette er årsaken til at Ås kommune, UMB og J&F har startet gjeddeutfiskingen, da dette etter deres teori skal medføre flere predatorer som spiser mort. Jeg mener imidlertid at en effekt av dette må bli marginal, og det beste som kan sies er at man fjerner en brøkdel av kvikksølvet i vannet ved å ta bort de største predatorene (men dette er vel mer akademisk mulig enn i praksis målbart).

Jeg tror at følgende løsninger bør gjennomføres i tillegg (og det blir dyrt, men er faktisk det som må til for resulateter i løpet av rimelig tid):

*utsetting av gjørs (ble forkastet som fullstendig uaktuelt da jeg foreslo det på møte i fjor).

*tildekking av sedimenter i strandsoner med duker og sand (hindrer resuspensjon av fosfor).

*utfisking av mort over flere år (som sagt over).

*fortsatt satsing på å redusere tilførsler + å vedlikeholde dette (om 20 år er de private avløpsanleggene igjen i ferd med å bli dårlige uten vedlikehold, og det tenker de færreste eiere av slike anlegg på).

*Og: jeg likte ideen med å høste vasspest!

Politikerne liker det nok ikke, men det er gruelig dyrt å restaurere et vann som er såpass forurenset som Årungen, enda dyrere enn de per i dag har forstått. Løsningen er å ikke forurense i utgangspunktet, men det er jo litt sent nå....

Mvh OHH

[Karl Inge S]

Mener bestemt det er gjort positive forsøk med å bruke vasspest som gjødsel/masse. Dersom dette stemmer kan kanskje bøndene få hjelp til å høste vasspesten, og bruke den på arealer nær vann og bekk. Slik tilføres ikke nye næringsstoffer til systemet, og ved høsting av disse arealene vil det blinetto tap av næringsstoffer.

[piscator]

Mange fornuftige forslag OLHEI. Bra å se at man ihvertfall gjør noe på årsakssiden. Da gjenstår det å fiske ut mest mulig mort, så bør man avvente hva man skal gjøre med gjedda.

[Scanner]

sitat:Opprinnelig postet av piscator

I siste nummer av Apollon, Universitetet i Oslos forskningsmagasin står det et intervju med Thrond Haugen, velkjent sportsfisker, og fiskeforsker med doktorgrad på harr. Nå holder han på og analyserer dataserier på gjedde fra Lake Windermere i England, et enestående materiale samlet inn i perioden 1949 til 2000. Intervjuet med Haugen, ført i pennen av Yngve Vogt er meget interessant, og gir viktige innblikk i gjeddas biologi. For oss sportsfiskere er det kanskje følgende avsnitt som er av størst interesse:

"Beregningene til Thrond Haugen slår fast at det ikke er så lurt å beskatte for mange kannibaler. Kannibalslakt kan faktisk gå ut over veksten av små gjedder. For selv om økt tetthet av kannibaler øker sannsynligheten for å bli spist, vil det også medføre færre konkurrenter for de overlevende. - Da vil de som overlever, få mye bedre vekstvilkår. Det betyr at en gjedde som overlever et tøft kannibalregime, har gode utsikter for et langt og godt liv, forteller Haugen.

Med andre ord, de samme prinsippene som man har observert hos abbor, ørret og røye, og som internasjonale forskere nå har observert hos andre arter (jfr artikkel i New Scientist, se tråden om stor suter), også gjelder for gjedde, helt i tråd med det mange av oss har hevdet. Når skal norsk fiskeriforvaltning begynne å ta denne kunnskapen i bruk, og verne bedre om store individer? Dette står feks i grell kontrast til de eksperimenter som nå bedrives bl.a. i Årungen og Vansjø.

Link til appolon: www.apollon.uio.no

Tjena Piscator!

Kul att du börjar läsa forskarrapporter, eller åtminstone en intervju av en forskare.

Detta exempel säger dock motsatsen till din länk.

I sjön Hemming Lake i Manitoba i Kanada där startade man i mitten av 40-talet ett veritabelt utrotningskrig på gädda.

Man ville bli av med en parasitmask som använde gädda som värddjur ett tag.

Man fiskade med en intensitet som sannolikt inget annat gäddbestånd varit utsatt för .

Men den genom utglesningen alltmer förbättrade tillväxten av gäddan i Hemming Lake gjorde att man lade ner detta

projekt! För arbetssamt med motsatt effekt! Gäddan gynnades av hård, decimering även storleksmässigt.

Källa Olle W Nilsson, Gäddan och gäddfiske

Sportfiske C&R på gädda har dock fortfarande ingen betydelse för arten gädda.

Övergödningsproblem, kraftverksutbyggnad, kvicksilverutsläpp, fiskodlingar m.m. gynnar sannolikt skapaden av STORgäddmiljöer.

Vill vi egentligen ha det så?

MVH

Scanner

[SMS]

Ser at du er tilbake igjen Scanner, minst like frekk som tidligere, og tilsynelatende fremdeles uten å ha forstått om det er arten gjedde eller potensialet for specimenfiske etter gjedde som egentlig diskuteres her ift C&R.

Innen mitt fagfelt pleier artikler publisert etter 2000 å tillegges mer vekt enn artikler publisert før 1950... Antar at du har en link til studien du refererer til? I det minste en referanse slik at evt interesserte kan finne den selv på et bibliotek?

[avkroken]

Ole-Håkon, hva med å sette ut både gjørs og gresskarpe i Årungen.

Da vil gjørsen beite ned morten og grasskarpa beite ned vasspesten og vannet vil komme i balanse etter et år eller 2.:-)

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av Scanner

Kul att du börjar läsa forskarrapporter, eller åtminstone en intervju av en forskare.

Jeg har lest forskningsrapporter hele tiden jeg, i motsetning til hva man kan få inntrykk av at du gjør når man ser argumentasjonen din...

Som SMS skriver, man tillegger som regel moderne forskningsrapporter større vekt enn eldre. Og det er faktisk slik at det fins MANGE moderne forskningsrapporter/artikler (jeg har lest de fleste) som alle peker i samme retning; nemlig at for rovfisk som befinner seg høyt oppe i næringsnettet/kjeden så lønner det seg å ta vare på de store individene. Det er jo ikke mer enn et par uker siden det anerkjente internasjonale vitenskapstidsskriftet New Scientist hadde en sak om temaet (link på en annen tråd her inne). Og de samme prinsippene gjelder for blant annet gjedde, abbor, ørret og røye. Det er ingen som har påstått at bestandene blir ødelagt i betydningen utrydningstruet av at man beskatter de store individene hardt, men som vi har vært inne på så mange ganger kan bestandene bli "skadet" i betydningen av at den blir genetisk degenerert.

At de rapportene som det henvises til i New Scientist også har funnet nye argumenter for HVORFOR det lønner seg å ta vare på de store individene, for eksempel at de største individene produserer rogn av best kvalitet, noe som blant annet gir bedre overlevelse hos yngelene og hurtigere vekst hos disse, tillegger bare vårt syn enda større tyngde. At du Scanner børster støvet av en over 50 år gammel undersøkelse, som for alt vi vet kan vært et helt sært unntakstilfelle, rokker ikke ved det faktum at de aller fleste moderne forskningsprosjekter på rovfisk i ferskvann (og delvis i saltvann) peker i samme retning, i tråd med vårt syn. Og disse moderne rapportene faller helt sammen med generell populasjonsdynamisk kunnskap og forståelse. Det skal derfor noe mer til for at jeg skal endre syn, selv om resultatene du refererer til er interessante nok de (de viser blant annet at vi enda ikke skjønner ALT, selv om vi forstår de grunnleggende mekanismene). Er det for mye å be om at du slutter å lese forskningsrapporter så selektivt som du tydeligvis gjør Scanner?

[AAB]

sitat:Sportfiske C&R på gädda har dock fortfarande ingen betydelse för arten gädda.

Övergödningsproblem, kraftverksutbyggnad, kvicksilverutsläpp, fiskodlingar m.m. gynnar sannolikt skapaden av STORgäddmiljöer.

Vill vi egentligen ha det så?

MVH

Scanner

Vi diskuterer ikke C&R og overlevelse av fiskearten gjedde her, men størstemål og C&R sin betydning i forhold til store gjedder!

Det er jo ingen tvil om at et størstemål(C&R) er viktig for å beholde en bra bestand av store gjedder(fisk)!

Jeg har selv veldig mange eksempler på gjenfangster av mellomstore og store gjedder i flere vann og vassdrag, og disse gjenfangstene viser fort at det ikke er så mange store gjedder rundt om som folk skal ha det til. Man får jo etter hvert et inntrykk av bestanden, smågjedder vs store gjedder, der man fisker. Vi ser også at gjeddene ofte vokser langsomt og blir relativt gamle(15-25år), så det er jo helt klart lurt å sette tilbake de store man får. Da får de store madamene føre slekta videre mange ganger, og vi sportsfiskere kan fortsatt ha et spennende og bra fiske etter kjempe gjedder! Dessuten er jo et sportsfiske med et størstemål på fisken uegoistisk på den måten at flere fiskere kan få store opplevelser med den samme fisken i løpet av noen år.

De to nyeste eksemplene på gjenfangster på store gjedder, nå i sommer, som jeg har bilder av er ei gjedde fra Glomma og ei fra Jarenvannet.

Den fra Glomma har nå blitt tatt 4 ganger siden 2001, og veide da 11900g i august 2001, 11420g i august 2002, 12120g i oktober 2004 og nå var gjedda 12750g og 127cm lang i juli 2005! De tre første gangene var det fiskekompis Jan Leirud som fikk gjedda, men nå i sommer var det en lokal ”helt” som slo i hjel fisken uvitende om at vi hadde fått denne gjedda flere ganger tidligere, så da var det eventyret ute! Det kan fort ta flere år før det har vokst opp ei like stor ei på samme plassen, synd!

Gjedda fra Jarenvannet er ei veldig spesiell gjedde som står på flere forskjellige ”rekordlister” her i Norge. Den har(er) helt klart vært ei av Norges feiteste gjedder, den er Norges største tatt på ismeite og den er Norges nest største tatt på jerkbait!

Den ble tatt på ismeite, første dokumenterte gang, i mars 2003 og veide da utrolige 11,5kg med den beskjedne lengden 106cm, i januar 2005 veide gjedda veldige 14520g med lengden 117cm og rundmål på 60cm, og nå i juni veide hun 13540g med lengden 117cm og rundmål på 57,5cm! Den er helt klart Jarens råeste gjedde, og disse gjenfangstene tyder jo dessverre på at bestanden av store gjedder er tynn da det kun er landet en håndfull gjedder der over 10kg de siste årene! Den store er nå merket med et gult nr.merke hvis noen skulle se henne igjen. Det er merket mange mindre gjedder på Jaren også.

Har som sagt mange eksempler på gjenfangster av gjedder på 5kg+ tatt de siste 12 årene, som i hvert fall har vist meg og mine fiskekompiser at det ikke finnes masse store gjedder over alt, og at det lønner seg å slippe de store ut igjen! Det kan vel legges til at på veldig store innsjøer, så kan det nok være vanskelig å merke om fisket blir dårligere eller ikke ved uttak av store fisk kontra C&R.

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av AAB

Det kan vel legges til at på veldig store innsjøer, så kan det nok være vanskelig å merke om fisket blir dårligere eller ikke ved uttak av store fisk kontra C&R.

Prinsippene om å beskytte de store gjelder også i store innsjøer, men naturligvis er det statistisk sett flere store individer i en stor sjø enn i en liten, og derfor gjør man et relativt mindre innhogg i bestanden når man tar ut en stor fisk i en stor innsjø framfor i en liten. Men at man kan merke at det tas ut stor fisk i en såpass stor elv som Glomma, forteller jo med all tydelighet at tettheten med store gjedder aldri er særlig stor.

Og for nok en gang å presisere, og for å eventuelt oppklare eventuelle misforståelser; som mange påpeker er det da ingen som har påstått at C&R er særlig viktig for at ARTEN skal overleve, det være seg gjedde eller andre arter. Men C&R, der man selektivt beskytter de største individene bidrar til å styrke BESTANDEN (ikke nødvendigvis i antall, men i kvalitet)og foredle den genetisk. Derfor slår denne praksisen flere fluer i en smekk, da den også er avgjørende for å kunne vedlikeholde et godt sportsfiske over tid. Og de observasjonene dere har gjort Arnt Aage viser jo prinsippet vel så klart som noe forskningsprosjekt.

[Blydonkern]

sitat:Opprinnelig postet av SMS

Ser at du er tilbake igjen Scanner, minst like frekk som tidligere

tastatur tøff eller??[ ]

[Perca]

Greit nok det dere skriver her, men i følge Hr Borgstrøm, professor på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, så var det en markant bedring av vannkvaliteten i Årungen etter forrige utfisking på begynnelsen av 90 tallet. Det er vel ikke helt å kimse av at denne utfiskingen faktisk har vist seg å hjelpe på vannkvaliteten i Årungen. At den ikke har hatt en varig bedring etter at utfiskingen skjedde er noe man skal merke seg, men det er det iallefall et tiltak som har vist seg å funke! At andre tiltak også må tas i bruk parallelt med utfiskingen tror jeg vi alle er enige om. Er det ikke greit at et slik tiltak/forsøk gjøres i et så lite vann som Årungen?

Eg bærre spyr...

[pma]

sitat:Opprinnelig postet av Blydonkern

sitat:Opprinnelig postet av SMS

Ser at du er tilbake igjen Scanner, minst like frekk som tidligere

tastatur tøff eller??[ ]

Og det er ikke du?

Men uansett, kom meg for øret her forleden, og jeg håper noen av dere forskere kan gi svar på dette, at når man kjører fisk lenge stivner blodet i ryggraden på fisken (nyra) og at selvom fisken tilsynelatende ser frisk ut så er den egentlig helt kjørt og fortapt. Stemmer dette eller er det bare nok en røverhistorie?

Har lagt merke til, på spes, sommergjedde at det tar LANG tid å få kvikna den til igjen om man kjører den lenge.

Michael

[AAB]

sitat:Men uansett, kom meg for øret her forleden, og jeg håper noen av dere forskere kan gi svar på dette, at når man kjører fisk lenge stivner blodet i ryggraden på fisken (nyra) og at selvom fisken tilsynelatende ser frisk ut så er den egentlig helt kjørt og fortapt. Stemmer dette eller er det bare nok en røverhistorie?

Har lagt merke til, på spes, sommergjedde at det tar LANG tid å få kvikna den til igjen om man kjører den lenge.

Michael

Om dette med blodet som stivner i ryggraden har jeg ikke hørt om, men det som er sikkert er at varmt vann, lite oksygen og lange fighter pluss trykkforskjeller er dårlig nytt for fisken. Selv prøver jeg alltid å unngå å fiske etter gjedde om sommeren på typiske gjeddeplasser for å spare disse. Fisker heller målrettet etter gjedde vinter, vår og høst da vannet er kaldere og fisken har bedre kondisjon. Ellers bør man helt klart fighte fisken kortest mulig og få den ut i vannet igjen raskest mulig.

Har blandt annet fått ei bonusgjedde på 8-9kg nå tre somre på rad, og den har vært veldig dødslapp hver gang, men har tydligvis greid seg. En gang måtte vi hjelpe henne ned i dypet(kaldere vann) med 0,12mm sene og ene ankeret på båten. Det ble fort mer liv i gjedda da hun kom ned på 5-6m dyp!

Store abborer sliter også med varmt overflatevann og lufttrykket, så de er det greit å hjelpe/dytte ned med en håv med et 3 meters håvskaft. Da blir det fort ordentlig liv i dem.