Gå til innhold
Fiskersiden

Stam


Lille Budda
 Share

Recommended Posts

Skal gjøre noen forsøk på Stam i Drammenselva og Vestfosenelva i nær fremtid og har prøvd å finne litt ut om stamen.

Kan man finne stam i grunne rolige bakevjer, ~1m dybde, eller er det bedre med dypere og mer støm? Overgangen mellom rolige bakevjer og dypere strømmende vann er jo ofte en god fiskeplass etter mine erfaringer.

Hvor får man kjøpt akkar mtp agn til stam?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe entydig svar på dette spørsmålet budda. Stor stam liker å ha litt vann over ryggen.Har ikke fått fisk av noe størrelse på grunnere enn 1,5 meters dyp. I Drammenselva finner du stam helt ned til 10 meters dyp. Det kan virke som om fisken beveger seg litt mellom forskjellige dyp avhengig av flo og fjære. På floa er det vanlig at fisken går ganske nærme land selv der det er grunt. I Vestfosselva må du lete etter litt dypere høler og steder der strømmen slakker av litt. Stam kan stå i forbausende sterk strøm men de litt større liker seg best der strømmen ikke er for hard.Stam kan opptre i flokker i Drammenselva mens den synes å være mere solitær i Vestfosselva. Stam er ikke noen utpreget stimfisk men kan finnes innimellom i vederbukstimer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har netopp kommet hjem fra Frankrike, og passet på å fiske litt stam mens jeg var der. Og til min store forbauselse optredte stamen i store stimer, uavhengig av størrelse. Stimene inneholdt fisk i alle størelser, 250g - 3000g+! Og det var sjelden under 25-30 individer i vær stim[:0] Og dette var i en elv med sterk strøm og mange stryk, men fisken holdt seg inne i smale, grunne og lange viker. (med litt godvilje og innsats kunne mann hoppe over[ ;) ]) Fisket var imedlertid likt som her hjemme. Flytebrød, paternoster med brødskorpe etc. Men stamen var laaangt mer skeptisk der[} :D ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Gjeddebob

Nå spør jeg sikkert dumt, men hva er stam? Er det en egen fiskeart?[:I]

Stam er en fiskeart, som finnes på Østlandet. Elvefisk som kan bli 3-3.5 kg. Den finnes i Glomma og Drammenselv vassdragene.

En veldig populær fisk blandt meiterne.

Les forøvrig denne artikelen skrevet av Morten Frisch

Den handler om Stam og Vederbuk.

https://www.fiskersiden.no/artikler/mei/stamveder.asp

Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også observert at både stam og barbe opptrer i stimer i Frankrike. Stimer med mange og små fisker og gjerne i ganske sterk strøm. I Ardech elven måtte jeg lete i de litt mindre strømsatte og dypere områdene for å finne den større fisken. Det var tydelig også færre fisk i de områdene de store oppholdt seg. Jeg har tro på at dette kan skyldes predatorpress fra gjedde og malle som ikke så gjerne vil være i de mest strømsatte områdene. Når stamen og barbene blir større kan de ta sjangsen på å slippe seg ned i den litt roligere strømmen for å utnytte maten der. Har for øvrig ennå til gode å se en eneste stim av stam i Norge, Men grupper på en 5-10 individer har man jo sett.

Edit:Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel,

...her lukter det vederbuk (store grupper i grunn bakevje av Glomma, og melboller i Lierelva).

Hvor mange "stam-historier" er egentlig vederbuk-historier?

Min erfaring er at i vanskelighetsgrad er forholdet slik at man tar 20 vederbuk på 1 stam. Problemet er at de ser så like ut. Vederbuk er vel super-forvekslern i norske vassdrag. Har lest om flotte fangster av "mort", "sørv" og til og med "harr" her på forumet, der det har luktet vederbuk lang vei...

Vederbuk lukter forresten ikek spesielt godt...[ :D ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiska mye i drammenselva. Spesielt strekningen fra steinberg- mjøndalen-Herstrøm. Fått mye stor stam. Flere fisk over to. På det aller meste egentlig: Sild, laue, hork, små stam.., mais, mark, maggot, diverse biller og andre insekter, ost, brød, rapala supershad (hvis det sier noen her no[ :D ]). Størst hel har jeg hatt med brød. Fiska ca 20-100 cm over bånn med glidende tackle. Bruker forholdsvis store, kortskafta kroker. Også hatt hel med sirkelkroker når fisken ikke tar altfor hardt. Men det skjer ganske ofte. Når det gjelder brødet så er trikket å bruke brød med skikkelig skorpe, gjerne grisla kneip eller no i den duren. Biter fra 1x1 og oppover fungerer utmerka som flotører til passe kroker.. Var veldig bra fiske i området rundt og nedafor det nedre utløpet av Vestfossenelva(det som renner ut på steinberg), men en skare av nye landsmenn, som tydeligvis spiser denna fisken, har tynna bestanden betraktelig de siste åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At stam er spesielt vanskelig å få er jo egentlig en myte. problemet , feks i Nitelva er at det om våren er ca 30 vederbuk pr stam i elva. Særlig i mai-juni og i de litt mindre strømsatte områdene. I Drammenselva synes det å være et tydelig migrasjonsmønster hvor vederbuken reduseres kraftig i antall i de øvre strømsatte delene av elva (Mjøndalen og oppover) på høsten og vinteren. Vederbuken trekker oppover i elva for gyting og blir der oppe en stund for så å trekke nedover i elva igjen. Det er bare et bilde jeg har dannet meg og ikke noe jeg har vitenskapelig belegg for, men det er det sikkert noen som har. I går fikk jeg feks 5 stam og 1 vederbuk i Dr. elva. Dvs, det kan tyde på at buken nå har trukket nedover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av snpen

Vel,

...her lukter det vederbuk (store grupper i grunn bakevje av Glomma, og melboller i Lierelva).

Hvor mange "stam-historier" er egentlig vederbuk-historier?

Min erfaring er at i vanskelighetsgrad er forholdet slik at man tar 20 vederbuk på 1 stam. Problemet er at de ser så like ut. Vederbuk er vel super-forvekslern i norske vassdrag. Har lest om flotte fangster av "mort", "sørv" og til og med "harr" her på forumet, der det har luktet vederbuk lang vei...

Vederbuk lukter forresten ikek spesielt godt...[ :D ]

Fått utrolig dårlig med vederbuk så langt opp i elven, så det stinker lite vederbuk av dette [8D]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil (skråsikkert) påstå at vederbuk dominerer stort over stam fra rundt Herstrømbukta og ned til Øvre Sund/Pølsesvingen/Gropa, og fra Bybroa og nedover. Har fått 50/50 vederbuk og stam i de grunnere og mer strømsterke områdene rundt Øvre Sund, men aldri noe størrelse å snakke om, < 1,2 kg.

Minst 9 av 10 du møter langs elva i Drammen kaller stam for "hersling" (lokalt navn for vederbuk), brasme eller dassmort, og motviljen mot å lese og lære noe om fiskearter er sterk!

Tipper mange "herslinger" jeg har hørt om tatt under gjeddefiske egentlig har vært stor "rovstam" på jakt, har også selv fått flere (og til dels ganske små!) stam enn vederbuk på wobblere og jigger ment til gjedde og større abbor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av SMS

Tipper mange "herslinger" jeg har hørt om tatt under gjeddefiske egentlig har vært stor "rovstam" på jakt, har også selv fått flere (og til dels ganske små!) stam enn vederbuk på wobblere og jigger ment til gjedde og større abbor.

Interessant. I Glomma får vi klart mer vederbuk enn stam på spinnagn. For å få et helt korrekt (statistisk) bilde må man naturligvis korrigere for bestandstettheten, og siden det de fleste steder er vesentlig mer vederbuk enn stam er det kanskje ikke så rart at det er lettere å få vederbuk på spinnagn. På den annen side så virker det som om det er vanskelig å lure stammen på spinnagn selv på steder hvor den dominerer. Selv på fisk/fiskefilet er vederbuk lettere å ta. Ta Leira for eksempel, der tas det ofte vederbuk som bifangst under meite etter gjørs. Stam er en heller sjelden bifangst. Dette på tross av at det er mer stam enn vederbuk i Leira. Kanskje forklaringen er at stam er skyere og mer kresen på presentasjonen enn vederbuk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke overdrive hvor mange stam jeg har fått på spinnagn heller, men ca 20 tipper jeg, alle i 1995-1998 i Drammenselva i Gulskogen-området. Fikk et bestemt inntrykk av at stam var mer glupsk, rølpete og gikk aggresivt på wobblere på 7-11 cm, mens vederbuk fikk jeg alltid stort sett på meite. Dette kan selvsagt også ha sammenheng med at jeg for det meste meita de stedene jeg visste det var mye vederbuk, og brukte mer wobbler, jigg og sluk andre steder.

Mener å huske å ha lest at en engelsk stam-guru faktisk meita med småfisk etter stor stam, siden disse er mer rovfisk enn mindre artsfrender?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av SMS

Mener å huske å ha lest at en engelsk stam-guru faktisk meita med småfisk etter stor stam, siden disse er mer rovfisk enn mindre artsfrender?

Jo da, Peter Stone satte engelsk rekord på stam på målrettet meite med småfisk som agn. Dette var til og med i en innsjø og ikke i elv. Det som er interessant er at man kan gjøre ulike erfaringer i ulike vassdrag, og under ulike forhold. Rent logisk burde stam være minst like glupsk som vederbuk. Større munn har den også. Derfor er jo våre erfaringer fra Glomma litt kontraintuitive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv oppvokst langs Glomma ved Kongsvinger, og har der fått MANGE vederbuk på spinn-agn. Til dags dato 0 (ZERO) stam. Dette til tross for mye slukfiske i strømmer og stryk, der det uten altfor store problemer tas stam på agn (brød, reke, ost ju...neim it).

Nedenfor Vamma-fossen i Østfold, derimot, tas det jevnlig stor stam på meite med agnfisk. Har selv fått stam der på 10 meters dyp under bunnmeite etter gjørs.

Besnærende at det skal være slike forskjeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.