Alt du trenger vite, om hvordan fiske smålaks!

[Maritim]

Artikkler og literatur om laksefiske, handler oftest om storlaks. For den som står i "start-gropa", og har en smålaks-elv til rådighet, kan dette fort bli litt ugreit. Tenker at det kan være greit med en tråd på dette emnet.

Tittelen på tråden er noe ambisiøs,(har ingen ambisjoner om å komme med alle svar) men håper at dere som setter pris på små-laks fiske hiver dere på. Ser bl.annet tråden fra elva v/Ålesund, hadde vert arti å høre om d' er fiskbart med flue, og hvordan d' gjøres der.

Her kommer mitt bidrag;

Hovedoppgangen i smålaks-elver, er fisk som har vert i havet et drøyt år. Dette er faktumet jeg bygger de fleste teoriene min rundt,når jeg velger flue, og teknikk for å ta smålaks. Sør i landet kan laksen være rundt et par-tre år når den smoltifiserer, lengst i nord, opp til 7. Mye av mitt smålaks-fiske, foregår nord i finnmark. I desse elvene tenker jeg at fisken jeg fisker på har vert "brunørett" i 7 år, for deretter å reise ut i havet for et år, og når jeg treffer den, er den tilbake i elva igjen. Desse "1-åringene" er oftest mellom en og to kilo. In i mellom kan du være heldig å treffe på andregangs-gytere, elle fisk som rett og slett bare ble i havet litt lengre. Desse fiskene er større, men skjeldne. Favoritt-redskapen til dette fisket er for min del en 10-fot klasse 5. Møter ofte lokale som bruker to-hånds 15-16 fotere. Desse stengene fisker svært effektivt, fordi du får full kontroll på flua i de små kulpene, men selv foretrekker jeg lett utstyr. Når det gjelder snører så bruker jeg som regel int.med. på våtfluer. Flyt bruker jeg på nymfer, riffle, tørrfluer, og bottle-tubes, og små -sunnrays. Fortommen er somregel i fluorcarbon, 8-9 fot med ,26-,28mm i spiss. Fluorcarbon er tøff mot skarp stein og annen mekanisk slitasje. I tilegg er den 3x tyngre enn vanlig mono. Når det gjelder fluer, er mine som regel #10- eller mindre. Går du 40 år tilbake i tid var det en type fluer som dominerte det norske ørett-fisket; våtfluer. Desse var oftest bundet på #8-#14, og hadde navn som; Zulu-silver, Hekkham-pekkham-green, telemarks-kongen, Pålsbu, Olsen, Heggeli, Greenwells-glory, March-brown osv. osv..

Desse fluene er alle svært effektive smålaks-fluer, og et godt utgangspungt viss du trenger tips på mønstre. Selv synes jeg det er morsomere å lage egne mønstre. Er det typisk våtflue-føre har jeg et mønster jeg stadig vender tilbake til. Jeg bruker en lett enkelt-krok som ofte heter curved-nymph. Den er lang, med en svak bue, og med fin tråd.Daiichi kaller den 1270. Jeg har den i forskellige strl. men bruker som regel krok 8-10. Flua er egentlig en "imitasjon" av en annen mer klassisk og komplisert flue. Orginalen er ei glittrende flue, men tar lang tid å binde, så nå bruker jeg bare den super-forenklede kopien, og den fisker minst like bra som orginalen. I enkle trekk er den bygget opp uten kropp, med vinge av rev, svart over blå, med flsh i mellom.Jungle-cock, kinn funker bra for meg. Hodet er overdefinert, litt avlangt, og i fluo-rød ull. Flua skal være ekstremt lettdressa. Når du har laget en du synes er lettdressa, skal du prøve å lage en med halvparten mengde hår, da tenker jeg du er der. (Dette mønsteret binder jeg også på en liten "bottle-tube") Ingen umiddelbar skjønnhet, men en killer...

Bottletuben er et ess i ermet når fisken står dypt med høy fart på overflate-vannet. Et annet mønster jeg bruker mye er "rød francis" Denne binder jeg oftest på Owner SNT-36BC krok #14. Dette mønsteret er også fint å ha i "bottletube" versjon. Viss du velger å bruke så lette kroker som nevnt, må du tilpasse resten av utstyret desse, ellers er det fort gjort å rette kroken. Fortrinnet ligger i at de trenger lett inn i lakse-kjeften, og går veldig lett og ledig i strømmen. Går det på en 10-kg's på slike kroker og #5 stang, har man et problem, sånn er livet. På den annen side er 99% av fisken i en smålaks-elv håndterbar på #5 -utstyr. Utstyret takler greit fisk opp til 5-6kg, blir de større får man krysse fingre og tær, og la det stå til.

Det var utstyret.

Når det gjelder selve fiskinga, er mitt heteste tips som følger; Ikke la laksen se deg!

Det høres ut som en selfølge, men syndes mot konstant. Bare se på stien langs elva. Den går alltid kloss intil kulper, og standplasser. Jeg har hatt gleden av å treffe Loop gru¨nder Jøran Anderson ved noen anledninger. Eksentrisk type, propp-full av kunskap. En del av hans fiske-utrustning er hekk-saks. Dette for å lage ny sti langs valdet. Det er langs trøndelags storlaks-elver. Hva da med en gin-klar finnmarks-elv. Laks har ekstremt godt syn. Man kan, få laks som har sett deg. Fisker du uten å bli sett, får du flere.. Dette bør man også tenke på under kjøring av fisk. Er det mulig, så hold en lav profil, og led fisken vekk fra "grom-plassen". Slik forstyrrer du minst mulig og kan ta flere fisk etter hverandre i samme kulp. Skulle du sette fast flua, prøv først å slippe ut snøre slik at du får en bue nedstrøms, og gjør et diskret nøkk. I mange tilfeller vil flua løsne uten at du har skremt hele kulpen. Når det gjeldet tilslag på små-laks, kan dette vere litt forvirrende. ofte står det i bøker og artikkler om laksefiske at fluefiskeren har en løkke på knappe meter'n som han slipper i det fisken tar, for at den skal få tid til å "komme ove flua" o.s.v.. Tenk deg 10kg laks som stiger to meter for å ta ei flue, for deretter å sikte seg ned mot standplass. Det tar tid.. I den situasjonen er løkka fin, fin. I smålaks-elva går alt mye raskere. Løkka er ikke hensiktsmessig. Bruker du kvalitetskroker med tynn wire, trenger du knapt noe tilslag, og det mest hensiktmessige tilslaget(om du trenger det) er mer som et tregt "ørettørrflue" tilslag.

Det ble et helvetes langt innlegg, men det er jo et trivelig tema.

Noen synspunkter?...

M.

[Gabrielsen]

Et veldig interessant innlegg i hvert fall.

Har også lagt merke til at det ofte brukes 2-håndstenger i smålakselver nordpå og det har vel som du sier med effektiv avfisking av kulpene å gjøre. Man betaler en pris i form av at fighten med laksene ikke blir like morsomme ( men kanskje flere?)

Ellers har du nok et stort poeng i det der med å ikke bli sett. De gangene jeg fisker i små elver sniker jeg meg fram som en indianer, men det er lett å glemme seg litt i de større elvene

[PerH]

Mye å kjenne seg igjen i. Løkka er unødvendig siden smålakselvene ofte er grunnere og standplassene litt annerledes. Som regel holder det å ha gummiarm til du kjenner "tyngden" for så å heve stanga.

Tohåndsstenger er tradisjon i nordnorske lakseelver, i alle fall der du også har muligheter for sjørøye/sjøørret. Mange bruker lange fortommer og en slags "dappingteknikk". Da fiskes en større, tyngre flue (f. eks. en liten bottletube) i enden, mens en opphenger knyttes på reltivt langt oppe på fortommen. Denne opphengeren kan være hva som helst men er i regelen lettere og mindre enn endeflua. Opphengeren stripes gjerne rett under eller i overflata, mens endeflua fisker litt dypere.

Teknikken krever litt lengre stenger, fordi du gjerne letter mye av snøret opp av elva for å få opphengeren til å henge høyere i vannet. Dessuten må stanga være lang for å "styre" utfiskingen. Så her tjener ofte snøret kun som kastevekt men lettes og holdes nesten som under "riffling-teknikk" i selve utfiskingen. Dette får du ofte ikke til med enhånds fra ti fot og nedover, for her kreves gjerne lengre stenger siden du ikke står ute i elva men som regel i overkant av hølen lengre inn på land, nettopp for ikke å skremme laksen og annen fisk.

Dette er et tradisjonelt og effektivt fiske - min avdøde onkel fisket alltid slik i de mindre elvene med sin tohånds. Jeg har også med hell prøvd ut dette selv, men er ingen stor eller ivrig fluefisker. Men onkel fikk mye laks og noen spektakulære laksetak på opphengeren!

[Nils Master]

Her er det du snakker om. Ingen løkke, bare løft. Flua er en Jock Scott type dobbeltkroket mustad "oterflue" glimrende smålaksefluer.

Stanga er dog noe kortere, 7,5 fot i klasse 4. Denne bekken/elva har meget tett vegetasjon, noe som krever ei kort stang.

Smålaksefiske er herlig sport og særlig gøy når man ser laksen ta flua.

http://www.youtube.com/watch?v=REDIh05wQVU&feature=related

[Gabrielsen]

Herlig video!

[Maritim]

Artig filmsnutt!! morro å se hvordan fisken bommer på første forsøk, for deretter å komme tilbake. Hvor lang er fortommen, og husker du hvilken spiss diameter?

M.v.h.M.

Endret November 22, 2010 av Maritim

[Nils Master]

Fortommen er ca en stanglengde, dvs 7,5f spissen er i 0,28mm

Her er en annen snutt, der laksen bommer 3 kast på rad, for så å sitte på det fjerde:

Og her er en som viser krokingen uten løkke godt. Man ser hvordan fluesnøret strammes i det laksen snur med flua, hvorpå stanga løftes:

http://www.youtube.com/watch?v=9JYjopbp0p8&feature=related

Endret November 21, 2010 av Nils Master

[Maritim]

Tenker at det er på tide å ta opp tråden igjen. Hva med tørrfluefiske etter smålaks..

Starter med en historie fra et par år tilbake.

Det var en strålende dag nord i finnmark, tidli juli, varmt og fint. Når vi kommer inn til grom-strekket innerest i vassdraget, ser vi straks aktivitet. På vak-typen ser det ved første øyekast ut som grov ørett som tar noe i overflata, men det er, laks, og den tar vårfluer.

Det følgende som skjer mo karakteriseres som en solskinns-historie, fra mitt ståsted. Jeg finner frem en Streaking-caddis #10, presanterer den "dead-drift" godt oppe i innstrømmen. Strømmen går skrått fra meg over mot motsatt bredd, og inntil grsskanten forsvinner flua i et praktfullt rullende vak.

Suksessen er et faktum.

Når fisken er vel på land, er det bare å nyte, sitvasjonen, ladskapet og dot-supen, mens flua tørker og hølen hviler. Det neste som skjer, er at jeg tar ytterligere to fisk, på de neste tre kasta. Altså tre fisk på fire kast.

Sånn kan det gjøres når man har tur...

I dette tilfellet "knaska" laksen vårfluer. Jeg bruker ofte vårflue-imitasjoner i desse elvene. Episoden var spesiell. vårfluene klekka og laksen responderte. Men også uten klekking eller sverming, er laksen intressert i de små grå fluene, så lenge det ikke er for kaldt. Jeg tenker at denne grensen går rundt 8-10 grader. Det er fullt mulig å ha kanon tørrflue-fiske ved lavere temperaturer også, men da må større og mer iøynefallende fluer ut av boksen. Personlig bruker jeg somregel "Bombere", eller noe som ligner "Tjernobyl-ant". Når jeg fisker bombere starter jeg med dead-drift, viss ingen ting skjer bytter jeg farge, og dersom dette ikke gir no resspons, striper jeg. Foam-flua slipper jeg godt ovenfor standplassen. Like før laksen kan se flua, gir jeg den et nøkk. Dette gir et plopp, som ofte fanger fiskens interesse. Husk at laksen har svært godt syn, og dette skal skje før fisken får øye på flua. Trikset plukka jeg opp i ei sjøørett-elv i Argentina, og det funker for meg.

Jeg har prøvd litt med Wolf-ispirerte døgnfluer, men ikke hatt no suksess foreløpig. Jeg bruker heller ikke mye riffle-tuber , da det er trangt i de elvene jeg fisker, og jeg foretrekker å starte med fri flyt. En bekjent av meg fisker nesten utelukkende riffle, men dette i rogaland. Hans flue er et monster i riffle samenheng. Det er en vanlig sunray-shaddow, (lang tube og veldig lang ving) men rigga som riffle-tube. Han fisker den kjempfort, dette gir han fine fangster og et morsomt, visuellt fiske. En flue som derimot alltid er med, er en slags superpuppan. Jeg binder den somregel på #10, med Wapsi superbright steelhead dubbing.

Det får holde for nå. Hva med tørrflue i f.eks. Trøndelag eller sørlandet, anyone...

M.

Endret December 1, 2010 av Maritim

[Maritim]

La inn siste innspillet som en redigering, og oppdaget først etterpå at det da ikke kom frem at noe hadde skjedd på tråden, for dere som har holdt pusten i spenning, mener jeg.......

Endret December 1, 2010 av Maritim