Kaptein Ølgylt & Kristian von Campelen på nestentokt

[Ølgylt]

Noen ganger har man en hel dag til rådighet, og fint vær i tillegg, samt bensin til motoren og littegranne whiskey til mannskapet, uansett hva man da gjør så kan det ikke slå feil.

Riktignok startet jeg dagen med en fylleangst av dimensjoner (jeg tåler virkelig ikke å drikke innendørs lengre), men jeg regnet med at i det vi passerte broene på veien ut ville slike uvesentligheter forsvinne som dugg for solen, og i det vi tok den obligatoriske drivtesten ved nordnes :

var det glemt, og dagen så lys og fin ut.

Tidligere hadde vi snakket om å teste litt i de dypeste lagene etter store ting, og dimensjonen på krokene Kristian hadde tilsa at det var det det måtte bli.

Jeg var mest nysgjerrig på hva som holdt til der nede, og fisket med relativt smått utstyr, og fikk både napp og fisk ganske raskt.

(Tilbake til dypet, lurer på hvor lang tid den brukte på det)

Det tok sin tid å snelle disse opp fra ca 400-450 meter snøre ute, og K mente jeg jukset siden jeg la stanga på kneet og vinsjet istedenfor å stå på ripa og pumpe. 2,3 og 2,9 og det hadde sikkert blitt noen flere og hadde ikke denne sabotert fiskingen min:

Jeg burde jo vite bedre enn å la være å snelle opp en gang i blandt for å sjekke at agnet ikke har pigger og er mørk lilla, men sitter man i sola med kaffe og røyk og hører på bølgeskvulp kan man være litt treig.

Kristian på sin side satt tålmodig og voktet storfisktackelet, og på et tidspunkt virket det som om han hadde funnet noe, men så nada.

Opp med agnet for å se, og hva har vært på besøk her ?

Kanskje ikke så lett å se på bildet, men agnfisken var tydelig bitt over i ett jafs. Teoriene gikk jo ut på både det ene og andre, men ettersom jeg vet at det finnes gigantisk havål nedi der, var det nærliggende å tenke i de baner.

Etter en stund var jeg lei av snelling, og hadde lyst å legge meg inn på bonteflaket før kvelden.

Og her var det min tur å ha en nesten opplevelse. I det agnet traff bunnen smalt det på noe sabla kraftig. Utfra bevegelsene var det mest sannsynlig stor brunsnegl eller pigghå. Og uansett hvilken av artene ville det være pers med god margin. Men jeg fikk aldri svar på det. Godt over halvveis oppe ble det plutselig slakt, og dette er hva som skjedde:

Sakumakroken hadde ikke holdt mål. Jeg trodde mest på brunsnegl så vi speidet og speidet etter at den skulle poppe opp, men den gjorde ikke det, mao sannsynligvis pigghå. Og selv så mange pigghå jeg har fått har jeg ennå ikke fått en storing så det var jo litt synd.

Men kvelden var så ung at den ennå ikke var unnfanget, så det var bare å knyte opp nytt og lempe ut igjen.

Kristian fikk på noe kjapt, og før fisken hans var 10 meter fra bunnen hadde jeg også på. Min brunsnegl var 4,3 og denne :

var 5,7.

Solgangsbrisen var av den sterkere sorten så vi var langt ute på fjorden igjen, og selv med 650 gram lå snøret nesten vannrett. så inn til bonten igjen.

Det ble noen pigghå til av det.

Så kom mørket sigende og jeg fant frem ankeret. Riktignok har jeg ikke skaffet meg en blåse ennå, men jeg tenkte det gikk jo til slutt forrige gang, så det går bra nå og.

Og da begynte disse å dukke opp:

Og dem ble det en del av.

Og så ble jeg plutselig klar over en liten mangel med å endelig ha anskaffet meg en ordentlig telefon med kamera og det hele igjen, man må huske å lade dem. Så det nydelig nordlyset ble det ingen bilder av, og heller ikke min første bontesvarthå, men men. Jeg har sett begge deler før. Og det har sikkert dere og.

Når ankeret skulle opp igjen ble jeg veldig oppmerksom på at jeg nesten ikke hadde spist noe i løpet av dagen, og dermed hadde svært lite krefter å gå på. Jeg var nesten på gråten av slitenhet underveis. Det ankeret går IKKE i vannet igjen før jeg har oppkjøringstingene på plass.

Oppsummeringsmessig hadde det vært en flott dag, ikke så galt med fisk (jeg fikk tilsammen 6 pigghå, 6 hågjel, 3 svarthå 1 brunsnegl og en sypike)

noen spennende nestensituasjoner, og inspirasjon til flere og enda mere målrettede satsninger i fremtiden.

Og hvis noen skulle lure på hvor vi var er kjørerute vår her. De røde strekene er kjøring og de blå driving (haha! kjøring på engelsk!).

(ups, ser jeg har bommet på tegningen, var ikke inne på sjøflyplassen vi var, men dere skjønner sikkert tegninga for det)

Endret October 14, 2012 av Ølgylt

[veg]

Takk for nok en koselig rapport fra bergen, synd med mistafisk! (Hvilken sakumakrok var det som strøyk med?)

[emilengø]

Fin rapport!

[Gabrielsen]

Flott rapport! Synd med den kroken

De røde strekene er kjøring og de blå driving (haha! kjøring på engelsk!).

Endret October 14, 2012 av Gabrielsen

[Backster]

finfin rapport, som alltid med godt plasserte humor innslag Flott

[Fisk og rask]

Bra dere får luftet dere. Fin rapport

[Kim Rasmussen]

Fin rapport! På med sterkere kroker neste gang... Synd vi ikke fikk se hva som tok knekken på den...

Bra jafsa makrell og gitt! Det er garantert stor Havål i byfjorden. Her ligger såpass mange vrakrester rundt om, og de huser som kjent ofte stor Havål...