Davidsen

Joda - dette er gullfisk(sølvkaruss). Meg bekjent finnes det ikke karuss i dette vannet. Registrerer forøvrig at det har blitt lengre mellom de røde eksemplarene - evolusjonen går sin gang.

Det begynte å bli en stund siden jeg fisket etter den berømte gullfisken i Kristiansand. Det kan jo være et ganske underholdende fiske, så nå tok jeg turen. Har jo sommerferie og greier... En slik økt begynner selvsagt med å fôre. En sammenleggbar bøtte er fin å blande ting i. Så er det bare å rigge stashet mens ting godgjør seg i bøtta. Duppmeite er metoden i dag - så da er det jo lurt å finne ut hvor dypt det er. Da er et loddesøkke fint å ha. Kast ut og se. Ligger duppen på vannet, må duppstopperen trekkes nærmere duppen. Forsvinner duppen, må duppstopperen trekkes fra duppen. Etter noen forsøk står duppen like under vannskorpa. Det betyr at agnet vil fiske like over bunnen - perfekt. Loddesøkket byttes ut med et maiskorn eller to på kroken som kan være i størrelse 8-12. Kvelden var preget av en kald vestavind, og jeg var snart iført det jeg hadde av klær. Capsen ble etterhvert byttet ut med lue. Ikke akkurat gullfisk-følelse av det hele..Men jeg kunne jo ikke bare gi meg heller, selv om timene gikk uten at noe skjedde. Da det gikk mot natt, gikk duppen under - og fighten var god. Jeg ser at fisken er av det brukbare slaget, men blir likevel overrasket da den blir veid. 1160 gram og ny pers. Kjapt bilde og ut igjen. Like etterpå får jeg en på 880 gram. Så blir ting stille igjen...

Går man langs kysten av Egersund vil man - om man har øynene med seg - legge merke til noen merkelige groper i svabergene på strategiske steder. Dette er historiske fiskeplasser som har blitt brukt i kanskje tusen år. Gropene er blitt til av utallige slag med stein da man knuste krabber og skjell til å fôre opp plassen med. Det vanligste byttet under dette fisket var berggylte. Etter hvert som velstanden økte her på berget, forsvant dette fisket. Er disse plassene like gode den dag i dag? Selvsagt er de det. Bli med på en dag på 'sædå'. Jeg velger meg ut en sæde ved værharde Stapnes. Bølger og vind tillater fiske her i dag - det er ikke hver dag Her ser du den karakteristiske 'hakkehola' som har blitt til gjennom hundrevis av år med hakking av skalldyr for fôr og agn. Fôring er for øvrig en ting man ikke bør droppe. Godlukt i vannet er jo aldri feil. Krabbe er gull - knus dem og kast dem like utfor svaberget. Fisket foregår blant stein, groper og tang. Legg til at berggylta er sterk og sikter seg mot dette etter kroking, er det godt å ha noe kraftig å holde igjen med. Her brukes en karpestang (2,75 lbs) og snelle med 0,45 mono. Mono er egentlig det eneste som er godt nok, da faren for at et multisnøre fort kan kappes mot stein under en spennede kamp med gylta.. Et paternoster-tackle er passende. La gjerne krokfortommen være nokså kort. Da rekker du å merke napp før gylta har svelget alt. Krokstørrelse 4-1/0 er passe. Bruk mono i tykkelse rundt 0,50. Søkkets tyngde varierer etter forholdene du fisker, men 70-100 gram er et greit utgangspunkt. Agn med en hel reke - ta gjerne av skallet på hodet og hale for å slippe ut litt ekstra lukt Jeg lar fôret virke noen minutter før jeg vipper tacklet like utenfor svaberget. Med små vipp lurer jeg det like inn under tangen som vokser under føttene mine. Noen små lokkenapp før jeg lar det ligge i ro. Ganske raskt kjenner jeg små napp - før jeg ser snøret bli slakt. Jeg sveiver til jeg kjenner tyngden av fisken, og gir tilslag. Fisken kjemper godt, men må raskt si seg tapt. Nytt agn, det samme skjer. Gang på gang. Greie fisker, men bamsen kom ikke i dag. Av og til kommer tilslaget litt sent, og fisken krokes dypt. Berggylta er ikke helt i toppen når det kommer til det rent kulinariske, men er fullt spisende. Har du med en skjærefjøl og en nyslipt filetkniv ordner du raskt noen greie fileter.

You could try Frøylandsvatnet or Bråsteinvatn. There you can go for trout and rudd. In Bråsteinvatn there also is pike.

Været viste seg fra sin beste side, denne julidagen i vest-Finnmark. Planen var grei nok. Båt fra Hasvik mot Loppa øy. Sigurd hadde sett seg ut noen spennende topper og skrenter i dette området. Målet var uer, kveite og torsk. Av det store formatet, selvsagt. Vi hadde troa. Etter en dryg tur la vi oss ved en bratt skrent og driftet. Ned i dypet forsvant paternoster-tackler med selvlysende slanger, cracklight og kroker med store strimler av sei. Nå skulle ueren tas! Tacklene ble sveivet sakte opp og gitt en liten pause. Det går ikke mange minuttene før Sigurd melder om fast fisk. Og jammen er det arten - for ikke å snakke om størrelsen. Et realt løftenapp like etterpå får meg til å sveive som en gal og gi et tilslag som burde feste kroken i det meste. Kroken har i dette tilfellet satt seg i en uer like over 6 kg-merket. Svein Bruno melder også om tyngde fra sin kant, og kan også lande en uer. Denne strakk vekta til 7,2. Disse fiskene blir gamle og vokser sakte. Her gjelder det å begrense seg. Et nedslipp til må da kunne gå? Nytt løftenapp kommer fort - og tilslaget sitter. Kan det bli ny pers? Jadda - 6,5 kg og ny pers igjen. Vi har alle en følelse av at vi nok kunne ha fått enda større her, men å ta livet av unødvendig mange av den grunn tiltaler oss ikke i nevneverdig grad. Vi konsentrerer oss heller om fisket på toppene. Det rigges om til store jigger av typen crazy'daisy. Stingeren monteres, og en strimmel sei festes på den ene av stingerens treblekrok. Lukt og smak er aldri feil. Svein står plutselig med flexet stang og en snelle som motvillig gir fra seg snøre. Etter en spennende kamp, viser Sigurd sine ferdigheter med kveitekrok, og får flatfisken trygt ombord. 27 kg og fornøyd fangstmann. Svein Bruno drar like godt til med en grei torsk mens han er i siget... Selv får jeg kjenne på kreftene til en på 16 kg. ...før jeg kroker noe som problemfritt drar avgårde med mange 10-talls meter snøre på stram brems. Jeg er sikker på at dette er en skikkelig stor, men den er overraskende nok ikke tyngre enn 20,4. "Hvor mange kveiter skal du få i dag?", er spørsmålet jeg blir stilt da nok en fisk drar avgårde mens jeg tviholder på en stang med en snelle som hyler og nærmest ber om nåde. Etter de første utrasene kjennes ting litt mer torskete - og den antagelsen holder vann. 23 kg er fasiten - og man kan vel ikke gjøre annet enn å smile. Svein Bruno melder igjen om fisk - og 'denne er stor', sier han. Fisken vinner en stund mer snøre enn han klarer å få inn, men etter en tung og krevende kamp må også denne fisken finne seg i å få en tur på tørt land. Ikke overraskende er dette dagens - 37 kilo er vekta. Nå skylder jeg å nevne at kveitene kun ble målt og deretter lest av på tabell. Vi 3 ble ganske rutinerte på drillen med kveite i løpet av dagen. Sikring med kveitekrok, landing, bilde, måling og utsetting var gjort på kort tid.

Jeg er vel blant de gamle, og holder det gående med fisking - selv om lite blir lagt ut her. Må kanskje bli flinkere til det, ja. På lørdag fisket jeg etter spette På søndag guidet jeg et par fra Køln til litt smålyr og småsei ...og på mandag fisket jeg piggvar fra strendene på Jæren Joda, gamlingen holder det gående.

Greit sjøørretfiske der i vinter, iallefall. Akkurat hvor mye laks som surrer rundt der nå, vet jeg ikke. Snakket med en som hadde prøvd forrige uke - han hadde ikke fått noe.

Mastrasanden på Hellvik er nok ikke så dum å prøve nå.

Jada, finnes mange av dem rundt Egersund. Auglend og Stapnes er nok der de er lettest å finne. Kartet ditt over Auglend stemmer godt, og det finnes flere enn dem som er avmerket der. På Stapnes finnes en flott en på Laksodden. Denne har tydligvis vært flittig i bruk, for her er det to groper like ved hverandre.

Veldig kjekk konkurranse - anbefales!