erik

Grattis!

https://fisheco.se/tjuvfiske-hundra-meter-langt-spoknat-i-storsjon/ https://fisheco.se/sa-jobbade-tjuvfiskeligan/ Dette foregår også i Norge, feks i Øyeren med tilløpselver. Elva sperres med garn og man plukker opp hele årsklasser av gytevandrende asp og gjørs. I litt mindre skala hadde jeg selv gleden av å plukke opp en lenke åleruser som sperret ålens vandring i Mosseelva. Tjuvfiske er et enormt problem, dessverre også i betydelig grad et importert problem her på Østlandet.

Med tanke på hvor lite kontroll vi har på hva som tas ut av landet er nok dette bare toppen av isfjellet. Risikoen for å stoppes ved utreise er farlig nære 0, de få som tas blir tatt på bakgrunn av tips. I Sverige har bander fra øst mer eller mindre knekt hele bestander av fisk i noen innsjøer. De kommer med varebiler med stor frysekapasitet, gummibåter og kilometervis med garm. I løpet av et par dager er vannet tømt og fryseren full.

Nymfer eller streamerfiske er klassisk vårfiske.

Takk, da må du vente til april-rapporten. Den publiseres i mai en gang, og dekker da turen i filmen og det vi ellers finner på i april. Ellers så ser du selvfølgelig fiskene på bildene tettere på i selve filmen.

Takk!

Vi kan vel generelt konkludere med at den såkalte fredningen har hatt svært liten effekt på både torsk og enkelte gruppers fiske etter den.... Jeg skrev litt om det for en tid tilbake: Om å brolegge med gode intensjoner... (teamcolibri.blogspot.com)

Enig med Ølgylt i at du ikke skal forsøke å kombinere de to fisketeknikkene i en og samme stang. Begynn med det du har mest lyst til, spiss utstyret mot det, og så får du heller kjøpe utstyr til det andre etterhvert som budsjettet tillater en ny investering. Du kan kystmeite lett og på kort hold med utstyr egnet for tyngre fiske med sluk og jigg fra land, men å gjøre omvendt (kaste sluk med utstyr for kystmeite) er ikke det helt store. Her viser jeg hvordan man kan drive lett kystmeite med utstyr beregnet for slukfiske. I Vesterålen bør du gå opp noen hakk på krokstørrelser og senetykkelse kontra hva jeg snakker om i filmen:

Undertegnede mangler pigghå på artslisten så det blir nok noen forsøk til utover. Men nå er det prikkefanter i ferskvann som står i fokus en tur eller to først.

Dersom det der er en o-fisk, så er det lenge siden den så en merd, og det er uansett svært lite oppdrett av ørret i Norge så du kan trygt si at dette er en villfisk. En sjeldent flott sådann, grattis med den!

Pigghå-bestanden er i bedring, så det er åpnet for kommersielt fiske nå (med diverse begrensinger) og fritidsfiske. Pigghå (fiskeridir.no)

Takk! Det går rykter om både pigghå og kloskate i området, arter vi mangler begge to. Så det blir nok flere turer til området i løpet av året, selv om det er over to timers kjøring med bil hver vei. Jeg er uansett så dritt lei indre deler av fjorden at jeg heller sitter timesvis i bil enn å fiske i indre deler nå.

Med en nylig avsluttet påske i sladrespeilet virker det som om mars bare var vind og gråvær, noe fisket vårt bar litt preg av. Men det hindret ikke Vera i å skaffe en ny pers! Det ble bare to fisketurer i mars, men de to var av det litt lengre slaget. Vi begynte med en langhelg på Mjøsa hvor det var storørret som var målet. Ørret gikk vi glipp av, men Vera klinket til med respektabel ny pers på sik: Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/04/eriks-fiske-mars-2024-kaldt-og-vatt.html

Av og til er nok en grei konklusjon. Jeg har fått ørret flere ganger under meite etter andre arter, og har kunne inspisere mageinnholdet. Feks har jeg fått ørret som bifangst ved meite etter karuss med mais et par ganger. Jeg mistenker dog at det handler en hel del om tilfeldigheter og at ørret primært jakter med synet, ikke luktesansen. Fisken blir nok i området den finner mat i, men den søker ikke aktivt mat med nesa.

Litt mer av skaten i bildet over:

Vi kan god kalle det noe slikt.

Etter at vi la ut bilde av den så fikk jeg flere meldinger om fra folk som har fått grom sik på dropshot i Mjøsa, så det virker mindre sært enn jeg trodde. I dag er det sesongstart i båten som gjelder. (Ikke i Mjøsa dog.)

Mjøsa er ingen liten pytt, så litt avhengig av hvor i Mjøsa du spør så er svaret både ja og nei. Nord for Mjøsbrua er det utvilsomt gangbar is. Filmen er fra 9-10. mars i år.

Med en smått fantastisk januar i sladrespeilet, og noen spennende planer for mars, lå februar an til å bli et slags pliktløp fiskemessig, kalenderens svar på ventepølsen. Les mer på bloggen: Eriks fiske februar 2024 - kalenderens svar på "ventepølse" (teamcolibri.blogspot.com)

Slet mye med at poster ble borte under posting "back in the day" da jeg lagde lange poster med mye bilder. Løsningen ble å poste, så redigere, poste, så redigere etc noen ganger før posten var helt ferdig. Men så skiftet jeg plattform i steden og i dag poster jeg mest linker.....

For å spare penger (for seg selv). Helt enig med deg i at det hadde vært bedre om de gikk opp i dimensjon, om ikke annet fordi det gjør spleising videre mye enklere.

Så lenge vi snakker om nogen lunde moderne elektronikk så har jeg aldri hatt problemer med fukt. Går vi 10-15 år tilbake i tid så var historien noe helt annet. Jeg har borret hull i bunnen av enheter så vannet skulle renne like fort ut som det rant inn i de…. De fleste enheter i dag er tilnærmet tette, mange tåler å være nedsenket i vann i timesvis. Diverse koblinger og gjennomføringer gir oftere problemer enn selve enheten.

For noen år og to båter siden, lå jeg i sundet mellom Killingen og Bygdø i Indre Oslofjord og spinnfisket etter sjøørret tidlig vår. I dagene før hadde jeg slitt med magen, men denne dagen virket magen OK, så jeg dro ut. Siden jeg var litt usikker på formen dro jeg alene, og en dorull i plastpose samt noen våtservietter var pakket ned. For en gangs skyld er det liv i sundet, jeg har både napp og følgefisk. Så når jeg kjenner et visst trykk et visst sted vil jeg ikke gi meg, men tenker at jeg skal fiske ferdig her jeg er, før jeg uansett skal over til Halden Brygge hvor det er er velholdt offentlig toalett. Det var HELT feil beslutning. Kort tid etter er trykket så stort at jeg skjønner at ting vil gå galt, her er det bare å komme seg på land så fort som mulig. Inne ved stranden på Bygdø-siden er det turgåere og den slags over alt, og på Killingen-siden myldrer det av folk som driver med båtpuss. Men i enden av sundet mot Skøyen ser det folketomt ut, så jeg kjører båten opp på stranden der, løper opp og huker meg ned bak en båt som ligger opp ned. Men før jeg kan gjøre det jeg må, så er det diverse lag med klær og en flytedress som må av, helt av, så stresset bygger seg opp i takt med trykket der bak. Det ordner seg dog, og jeg gjør det jeg skal med den lettelsen det gir både fysisk og psykisk. Så kommer det en bikkje og den snuser i vei på steder og ting som bikkjer gjør. Og når jeg løfter blikket ser jeg rett på to vestkantfruer, med pelsvest og det hele. Jeg er usikker på om jeg bare skal bli sittende der på huk til de går sin vei, eller begynne å tørke unna. Det frister lite å bare dra på seg boxer og stillongs uten en runde med dopapiret. Men damene blir bare stående der i hva som fremstår som en evighet. De veksler på å se på meg, bikkja og hverandre mens de hvisker noe seg i mellom. Til slutt gjør de endelig vendereis og går sin vei, uten å rope på bikkja. Jeg får fullført det jeg må og sparket sand over, før jeg rusler slukøret ned til båten. Bak meg hører jeg en bikkje som graver, men på dette tidspunktet gir jeg beng i det og vil bare komme meg vekk.