erik

Svenskene har brukt et liknende opplegg ved vertikalfiske etter røye på Vättern. Man følger da fisken på ekkoloddet og den har tilsynelatende klart seg så lenge man har kunnet følge den. Hva langtidseffekten er vet jeg ikke noe om, men jeg tenker at denne er noe vi bør unngå å basere oss på. Det er en hårfin grense mellom sportsfiske og dyreplageri, og dersom man baserer fisket sitt på dette har man i mine øyne passert den grensen.

Takk! Jeg er også spent, for det ble kondens på baksiden av linseglasset etter 4-5 turer og Ali-selgeren er ikke videre interessert i å ta ansvar for det. Jeg skal prøve å åpne selve kameraet men lokket som skal kunne skrus av sitter veldig godt fast så det blir en runde i skrustikken her når jeg bare får mannet meg opp til å prøve.

Poden (10) her i huset kommer nok også til å delta, så da er hansken kastet…. Tjernet som sådan tror jeg er ganske produktivt, men det er høyt fiskepress så en 300-grammer der er som trekvart kilos fisk andre steder.

Jigger med litt størrelse er kanskje unntaket som bekrefter regelen. Til kveite etc kan kanskje stinger med enkeltkrok fungere men på gjedde og gjørs bruker jeg treble enten som stinger eller i hele riggen (to trebler under jiggen). (MIndre abborjigger med klassisk enkeltkrok.) Når det er sagt så ser jeg på filmene mine at gjedder nesten utelukkende tar jiggen midt på eller i fremre halvpart så min klassiske rigg med to trebler på store shader kan sikkert reduseres til en omtrent midt på.

Desember og januar er tradisjonelt sett de kjipeste fiskemånedene her på Østlandet, ved mindre man får blank is uten snø på - da er det muligheter! Les mer på bloggen: Eriks fiske desember 25/ januar 26 - den beste midtvinteren på lenge

Spør du ti tilfeldige på gaten i Norge om hva de tror kroker best av treble eller enkeltkrok, så er jeg ganske sikker på at ti av de vil svare treble. Singekrok er en entusiast-greie i praksis, selv om vi som er entusiaster ikke er i tvil om hva vi foretrekker. Da blir valget enkelt for produsentene. Det samme gjelder når det kommer til antall treblekroker på woblere, det later til at folk tror at desto flere trebler det er på en wobler, desto mer fisk får man.

Dette er med hel agnfisk, effekten er at agnfisken holder bedre, den går ikke i oppløsning like fort. Feks har lauer som bare er frosset og tint en tendens til å åpne seg i mageregionen ganske fort, og så sprer oppløsningen av fisken seg derfra så du til slutt sitter igjen med noe som ser mer ut som et skjelett enn en agnfisk i trollingskallen din. De tåler naturligvis også bedre et hogg eller to også, mens en ubehandlet tint laue ramler fra hverandre ganske fort. Sistnevnte er surt hvis du ikke ser hogget og bare fisker videre med noe som nå er langt mindre attraktivt som agn. Ansjos jeg kjøper frossen i pose har lett for å bli grøt ved tining, som byr på en utfordring når de skal rigges for ismeite (i saltvann) med en enkel treblekrok i ryggen. behandler man ikke ansjosen med salt vil man stadig vekk oppleve tom krok når man sjekker status, ved mindre man setter treblen så langt ned i fisken at du kommer under ryggraden man da er presentasjonen dårligere. Om agnfisken ramler av helt av seg selv, pga strøm i vannet eller pga fisk (små makrell er notoriske agntyver ved ismeite i saltvann rundt her jeg bor) kan sikkert variere, men uten behandling i salt vil de ramle av langt oftere enn med behandling med salt.

Jeg bruker to deler vann og en del salt, legger fisken i blandingen over natten. Jeg har gjort dette med egenfanget fisk som laue og mort og med (frossen) ansjos fra den lokale Asia-sjappa. Sistnevnte ifm ismeite.

Har ikke gjort det med makrell, men gjør det med agnfisk jeg skal dorge med. De blir mye fastere og tåler langt mer før de går i oppløsning, samtidig som jeg tror saltet i seg selv er lokkende.

Det kan absolutt lønne seg rent fangstmessig å droppe ekkoloddet helt. Spesielt der fangsten er proporsjonal med antall hull man fisker i løpet av en dag, slik som i det klassiske pimpelfisket etter små abbor. Jeg snakker forsåvidt litt om akkurat det i filmen også, hva man har å hente på et såpass avansert ekkolodd. For min del handler sportsfiske primært om opplevelse, og min opplevelse ved å borre 100 hull og dra opp tusenbrødreabbor er under pari så det driver jeg sjelden med. Men her er mange (heldigvis) uenige med meg, de løper rundt og teller antall eller kilo tusenbrødre, og til et slikt fiske gjelder det å drasse på så lite utstyr som mulig.

LVS32 og 34 bruker den samme modulen(GLS10), så når LVS34 kom var det naturligvis mange som bare skiftet selve ekkoloddgiveren. Men du får LVS34 både som bare giveren (koster 17-ish) og i kombo med modulen (25-ish). Utviklingen innen live-teknologi hos Garmin og Lowrance (med Humminbird haltende etter) har vært rivende siden Garmin kjøpte seg teknologien og bragte den til markedet i prisklasser vi "vanlig dødelige" kan forholde oss til. Men det er ikke bare produktene som har kommet i nye generasjoner, det har også kommet softwareoppdateringer til de ulike generasjonene hos merkene, som har gitt eldre utstyr mye bedre prestanda enn da det ble lansert. Ser man på Active Target i første generasjon, så er det i mine øyne veldig stor forskjell fra opprinnelig software og til dagens versjon, og den forskjellen er større enn forskjellen mellom første og annen generasjon Active Target. Så gjenstår det å se hvor lenge bransjen vil fortsette å utvikle et produkt de allerede har solgt og tjent sine penger på, det er det stikk motsatte av "planned obsolescence" som ellers brer om seg innen forbrukerelektronikk.

Jeg har hatt Active Target, og Garmins LVS 12, 32 og nå 34 from til jeg solgte det i høst. Rekkevidden (range) på LVS62 er i en annen klasse, men så er det minst tre ganger prisklassen også. Rekkevidden versus LVS 32/34 synes jeg er mer eller mindre lik.

Vi gjør en grundig test av Lowrance Eagle Eye live-ekkolodd på isfiske etter abbor og røye.

Her føler jeg at du treffer veldig godt opp mot oppgitt interesse.

Snedig sak.

I et vann som Lyseren er kanskje ikke det med GPS-funksjoner på hjulvispen avgjørende for det er uansett såpass grunt at en liten dregg gjør underverker. Jeg har heller ikke dette på den minste jolla, selv om jeg har det på «flaggskipet» som typisk brukes på litt større flater og over større dybder.

Hvis det er denne: https://maps.app.goo.gl/7D5nHHNbwMYJFYKm8 Så er den stengt med kjetting (og dessuten så bratt at du skal ha skikkelig bil for å bruke den.)

Begge "rampene" jeg vet om i Lyseren er stengt med kjetting, pga fare for smitte av krepsepest. Ergo må sjøsetting skje med håndmakt.

Ja, det er forbausende vanskelig for to nabo-byråkrater å prate sammen, eller å lese et vanndirektiv med samme forståelse. Og så lurer man på hvorfor det er lurt å slå sammen kommuner og fylker…. Jeg har alltid kjørt elektrisk der og synes det fungerer fint. Jeg opplevde dog stadig vekk at andre kjørte rundt i plan. Med ny forskrift er det lov å håpe at roen senker seg litt der fremover.

Mitt vertikalfiske foregår nok på mindre innsjøer også, feks Lyseren som jeg fisket mye på i 2023 og 2024, og noen andre "jollevann" som jeg ikke skal navngi. Men det er naturlig for min del å legge mesteparten av min tid i innsjøer som er store nok til at jeg kan bruke båten min der. Tyrifjorden er mitt "hjemmevann" så naturlig nok fiskes det mye der, selv om søndre deler av Mjøsa fikk litt fokus i fjor og sikkert vil få det i 2026 også. Øyeren og Vansjø legges det ned mye tid i, og så var Randsfjorden mye besøkt frem til røya der ble fredet. Som for så mye annet fiske så handler mitt vertikalfiske en hel del om å være på rett sted til rett tid, og den eneste muligheten til å selv finne ut av det (i motsetning til å bli fortalt det fra andre) er ved å legge ned mye tid på ett sted. Det holder ikke å bare bli kjent rent geografisk, man må bli kjent under ulike årstider og værforhold også. Jeg synes det er gøy med oppdagelsesferd ala søndre deler av Mjøsa, men det er ekstremt tidkrevende versus antall fisk i håven når jeg allerede har 40-ish års erfaring andre steder å lene meg på. Dog har samboerens/ matrosens forkjærlighet for saltvann medført mye oppdagelsesferd etter at hun dukket opp for noen år siden, for min tid før det ble hovedsakelig brukt i ferskvann.

Ja, det er ikke mye aktivitet når en bruker fra 2020 har 19 innlegg. Fra spøk til revolver. Trolling har det forsåvidt ikke vært mye aktivitet på her historisk heller, det gikk mye i Scandinavian Trolling og Norges Trollingforbund sine fora, men disse er ikke i drift lengre.

Angående dybde så fisker jeg stort sett røye på 20-40 meters dyp hvor jeg slipper på fisk tett på bunnen til noen meter over, ørret pelagisk men ofte over 15-50 meter, abbor typisk på 2-30 meter og gjedde/ gjørs pelagisk ala ørret. Utfordringen er å finne fisken, og sekundært å holde båten i posisjon. Røye gjelder det å finne med ekkoloddet, når du først har funnet fiskene er det enkelt å holde posisjonen siden de svømmer lite rundt så du kan bruke elmotor med GPS. Resten handler om tålmodighet siden røye gjerne har utpregede bittperioder. Her er en litt eldre artikkel om temaet: https://teamcolibri.blogspot.com/2014/09/litt-mer-info-om-ryeturen-pa-tyrifjorden.html?m=1 For ørret så er det litt ala live-fisket og vi kombinerer disse. Utfordringen er å være på riktig sted til riktig tid så du er der ørreten faktisk jager akkurat da. Båten holdes i ro med elmotor og så venter du på at fisken tilfeldigvis svømmer inn under båten Dette er typisk enklest på våren, da ørreten følger byttefisken og jager på veldig små områder i en kort periode før alt sprer seg utover. Dette har jeg forsåvidt en video av her: Abbor blir mye som med isfisket, bare med båt. Vi bestemmer oss for område, og drifter kontrollert over det området enten med vinden eller elmotoren. Denne teknikken tyr jeg gjerne til når fisket er håpløst dårlig, typisk senhøstes eller rett etter isløsning hvor fisken bare står og sturer. Gjedde/ gjørs handler om å like å kjøre båt. Man kjører rundt i 3-4-5 knop mens man følger med på sidescan (og 2D eller live). Når man ser noe spennende setter man en markør på det med plotteren, hiver i reversen og prøver å manøvrere båten over fisken så man får fisken rett under seg før man slipper jiggen mens man holder båtens posisjon etter beste evne med påhengeren. Krevende teknisk, krevende mentalt siden man mister troen på egen evne til å finne fisk å slippe på og krevende med tanke på å kontrollere båten versus det man ser på skjermen. Svenskenes kaller dette «prikkskytte».

Ufornuftige avgjørelser må man koste på seg innimellom. Våre svenske naboer må ansees som drivende innen dette, så skal du se i en retning så er det østover. Måten jeg vertikalfisker etter disse artene er ganske forskjellig så det får bli et prosjekt til sommeren å lage en film om hver ala dropshot-filmen jeg lagde i høst. Men jeg har ingen hemmeligheter eller magiske triks som ikke noen andre har skrevet om eller filmet tidligere.

Abbor, gjedde, gjørs, røye og ørret.

Ja, til dette «lette» vertikalfisket i saltvann bruker jeg stenger designet for vertikalfiske i ferskvann. Nå klarer jeg fint å kaste litt med mitt også, men jeg må justere kastebremsen først og mine stenger har ofte en veldig livlig tupp som er mer krevende å kaste med (versus stenger for å kaste med) uten kråkereir.