erik

Hvis det er denne: https://maps.app.goo.gl/7D5nHHNbwMYJFYKm8 Så er den stengt med kjetting (og dessuten så bratt at du skal ha skikkelig bil for å bruke den.)

Begge "rampene" jeg vet om i Lyseren er stengt med kjetting, pga fare for smitte av krepsepest. Ergo må sjøsetting skje med håndmakt.

Ja, det er forbausende vanskelig for to nabo-byråkrater å prate sammen, eller å lese et vanndirektiv med samme forståelse. Og så lurer man på hvorfor det er lurt å slå sammen kommuner og fylker…. Jeg har alltid kjørt elektrisk der og synes det fungerer fint. Jeg opplevde dog stadig vekk at andre kjørte rundt i plan. Med ny forskrift er det lov å håpe at roen senker seg litt der fremover.

Mitt vertikalfiske foregår nok på mindre innsjøer også, feks Lyseren som jeg fisket mye på i 2023 og 2024, og noen andre "jollevann" som jeg ikke skal navngi. Men det er naturlig for min del å legge mesteparten av min tid i innsjøer som er store nok til at jeg kan bruke båten min der. Tyrifjorden er mitt "hjemmevann" så naturlig nok fiskes det mye der, selv om søndre deler av Mjøsa fikk litt fokus i fjor og sikkert vil få det i 2026 også. Øyeren og Vansjø legges det ned mye tid i, og så var Randsfjorden mye besøkt frem til røya der ble fredet. Som for så mye annet fiske så handler mitt vertikalfiske en hel del om å være på rett sted til rett tid, og den eneste muligheten til å selv finne ut av det (i motsetning til å bli fortalt det fra andre) er ved å legge ned mye tid på ett sted. Det holder ikke å bare bli kjent rent geografisk, man må bli kjent under ulike årstider og værforhold også. Jeg synes det er gøy med oppdagelsesferd ala søndre deler av Mjøsa, men det er ekstremt tidkrevende versus antall fisk i håven når jeg allerede har 40-ish års erfaring andre steder å lene meg på. Dog har samboerens/ matrosens forkjærlighet for saltvann medført mye oppdagelsesferd etter at hun dukket opp for noen år siden, for min tid før det ble hovedsakelig brukt i ferskvann.

Ja, det er ikke mye aktivitet når en bruker fra 2020 har 19 innlegg. Fra spøk til revolver. Trolling har det forsåvidt ikke vært mye aktivitet på her historisk heller, det gikk mye i Scandinavian Trolling og Norges Trollingforbund sine fora, men disse er ikke i drift lengre.

Angående dybde så fisker jeg stort sett røye på 20-40 meters dyp hvor jeg slipper på fisk tett på bunnen til noen meter over, ørret pelagisk men ofte over 15-50 meter, abbor typisk på 2-30 meter og gjedde/ gjørs pelagisk ala ørret. Utfordringen er å finne fisken, og sekundært å holde båten i posisjon. Røye gjelder det å finne med ekkoloddet, når du først har funnet fiskene er det enkelt å holde posisjonen siden de svømmer lite rundt så du kan bruke elmotor med GPS. Resten handler om tålmodighet siden røye gjerne har utpregede bittperioder. Her er en litt eldre artikkel om temaet: https://teamcolibri.blogspot.com/2014/09/litt-mer-info-om-ryeturen-pa-tyrifjorden.html?m=1 For ørret så er det litt ala live-fisket og vi kombinerer disse. Utfordringen er å være på riktig sted til riktig tid så du er der ørreten faktisk jager akkurat da. Båten holdes i ro med elmotor og så venter du på at fisken tilfeldigvis svømmer inn under båten Dette er typisk enklest på våren, da ørreten følger byttefisken og jager på veldig små områder i en kort periode før alt sprer seg utover. Dette har jeg forsåvidt en video av her: Abbor blir mye som med isfisket, bare med båt. Vi bestemmer oss for område, og drifter kontrollert over det området enten med vinden eller elmotoren. Denne teknikken tyr jeg gjerne til når fisket er håpløst dårlig, typisk senhøstes eller rett etter isløsning hvor fisken bare står og sturer. Gjedde/ gjørs handler om å like å kjøre båt. Man kjører rundt i 3-4-5 knop mens man følger med på sidescan (og 2D eller live). Når man ser noe spennende setter man en markør på det med plotteren, hiver i reversen og prøver å manøvrere båten over fisken så man får fisken rett under seg før man slipper jiggen mens man holder båtens posisjon etter beste evne med påhengeren. Krevende teknisk, krevende mentalt siden man mister troen på egen evne til å finne fisk å slippe på og krevende med tanke på å kontrollere båten versus det man ser på skjermen. Svenskenes kaller dette «prikkskytte».

Ufornuftige avgjørelser må man koste på seg innimellom. Våre svenske naboer må ansees som drivende innen dette, så skal du se i en retning så er det østover. Måten jeg vertikalfisker etter disse artene er ganske forskjellig så det får bli et prosjekt til sommeren å lage en film om hver ala dropshot-filmen jeg lagde i høst. Men jeg har ingen hemmeligheter eller magiske triks som ikke noen andre har skrevet om eller filmet tidligere.

Abbor, gjedde, gjørs, røye og ørret.

Ja, til dette «lette» vertikalfisket i saltvann bruker jeg stenger designet for vertikalfiske i ferskvann. Nå klarer jeg fint å kaste litt med mitt også, men jeg må justere kastebremsen først og mine stenger har ofte en veldig livlig tupp som er mer krevende å kaste med (versus stenger for å kaste med) uten kråkereir.

Fruen har relativt små hender og sliter litt med å holde multiplikatorsneller som ikke er lavprofil stødig under innsveiving, så hun er generelt glad i haspel. Men når det er sagt, ser jeg klare fordeler med haspel på disse dybdene. Hun når ned til fisken før meg og kroker fisk vi slipper på basert på informasjon fra ekkoloddet før jeg har fått min jigg ned på riktig dybde. Hun får også lettere kastet med det samme utstyret mot fisk som «plutselig» viser seg i passelig avstand. Men jeg har vært multiplikator-enusiast siden jeg var guttunge og har store nok hender så jeg konverterer neppe.

Her er det mye smak og behag innvolvert. For min del kan jeg ikke huske siste jeg var på fisketur i saltvann uten å ha med (minst) to stenger. Grunnet stor interesse for vertikalfiske i ferskvann har jeg dratt på meg et ikke ubetydelig antall stenger for det opp gjennom årene, og det er nettopp en slik av de litt stivere variantene jeg bruker for mye av mitt jiggfiske på de dybdene i saltvann. Her hører det riktignok med til historen at jeg også har elektrisk hjulvisp på båten og har god styring på båtens (av-)drift, så jeg kan fiske lettere enn dersom man ikke har slik kontroll. Jeg bruker mye skaller rundt 20-50g etter torsk, sei og lyr og da er nettopp vertikalstengene mine mye morsommere enn tradisjonelle havfiskestenger. Så kombinerer jeg disse med en Savage Salt (Nordic Big Game) med jiggvekt opp til 300g som jeg raskt bytter over til ved behov. Fruen er uenig med meg, hun har investert i en Penn Battalion Solid (Jigging) med jiggvekt opp til 200g. Dette er en "moderne" stang for lett havfiske med tynn klinge og mykere tupp som hun bruker til både jigger og agnfiske på relevante dybder, kombinert med en passende haspelsnelle. For henne dekker den stangen opp det jeg bruker to stenger til, selv om hun må opp på den tyngste havfiskestangen sin noe fortere enn jeg må gå fra min Savage Salt til min tyngste stang. Hvis du vil prøve deg på en slik lett vertikalstang som jeg bruker, så kan du det til en relativt rimelig penge med Biltemas art 49-440 som jeg har brukt en hel del i 2025. Kombiner med egnet multiplikatorsnelle (jeg bruker en Shimano Calcutta 200D med 0,12 braid) for lett morro til relativt lite penger.

Relativt tung nerding festet til filmrullen denne gangen. Her går vi gjennom hele prosessen med å lage dybdekart med programvaren Reefmaster, fra start til ferdig kart.

TT har selvfølgelig helt rett. Grattis med fine røyer.

Vi begynner å snekre sammen en ambisjon om en ny kalender i 2026. Må bare få litt flere ideer først, og ikke minst gjennomføre de i løpet av de neste månedene.

Ikke utover videoen over.

Westin sine fungerer fint de, eller så lager du selv. Gjeddejigger nå om dagen rigger jeg bare med shallowskrue, og så vektes de etter dagens behov med pæresøkke i nesen.

Om ikke annet er abboren øverst til høyre der en lovende sak, har sett noen videoer som viser nydelig gange.

Sypike er jeg sånn passe lei av både i øst og vest, men siden jeg ikke har tenkt å melde meg på Havfiskern for 2026 så kan det hende det kommende året blir mitt første sypike-frie år på lenge.

På den turen der ja. Jeg var alt for opptatt med diverse nerding til å fiske. Jeg fikk noen dagen etter.

Nydelig skate! Noen burde ta patent på slike som grytekluter

Siden de «vanlige» vannene våre ikke har hatt gangbar is har Vera og jeg testet tre nye vann i romjulen. Her er ett av de.

Takk. Nå skjer det store ting med både landbruk og kloakk om dagen, så de to største synderne blir fulgt opp de også. Om det som ligger i planene her er tilstrekkelig gjenstår å se. Samtidig irriterer det meg sånn passelig at det går mot utvidet utslippstillatelse til en fabrikk som er avhengig av subsidier, og med eiere som tar alt som lukter av overskudd ut av Norge. Jeg har ikke noe i mot at vi bruker skattepenger til å lage bomber, men et lite minimum på samfunnets kravliste som takk for subsidiene bør være rensing av utslipp.

Takk det samme!

Tradisjoner er til for å holdes, og Eriks kombinerte årskavalkade for 2025 med fremtidsvisjon for 2026 er intet unntak. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2025/12/fortid-og-litt-mulig-fremtid-hva-med.html?m=1

Personlig hadde jeg prøvd meg på Black Bass: Inland Fishing in Gran Canaria Det er sikkert 15 år siden sist jeg var der, så mine erfaringer i saltvann er utgått på dato og må tas med en klype salt. "Back in the day" har jeg prøvd mange varianter, både nære land, pelagisk trolling og "deep dropping". Skulle jeg gjort noe av dette igjen nå utenom ferskvann, så måtte det blitt en av de små lokale båtene som lar deg kaste på grunnene ganske nære land. Da jeg var der var det et utpreget morgenfiske, så det er null poeng å booke en heldag og du må stå opp i tredraget på natten, men det var det verdt. Så er det sesongvariasjoner, om fiske med sluk etc er relevant i januar/ februer versus å fiske med agn husker jeg ikke.