piscator

flott luke, har fått mye sei, men ingen store. Har det som en plan B hver gang jeg er nordover for kveitefiske, men uten suksess til nå. Har nok brukt for lite tid på sei...? stor fordel om man har samme musikksmak når man skal kjøre langt. Husker for noen år siden da vi skulle til Lierne på røyefiske. Gode ti timer i bil. Vi spilte oss gjennom Pink Floyds samlede verker på turen... helt til vi ble "komfortabelt numne"..! Vi hadde "High hopes" før turen, men det var ingen "signs of life" oppe i fjellvannene. Turen ble nå likevel "another brick in the wall"!

bra luke, med sterk gjenkjennelsesfaktor! Som oppvokst øst for Oslo var Steinsfjorden et sted jeg ble kjent med først i voksen alder, etter at man fikk seg bil. Den gangen var Steinsfjorden fortsatt et bra abbor og gjeddevann, og vi hadde mange fine turer dit. Og det var mye de samme greiene som hang i enden av snøret; HILO, Swim Whizz, Rapala, Cisco Kid, og hva de nå het. Har også et lager med pensjonerte gjeddewobblere fulle av tannmerker...

fin luke, og artig stunt! har selv forsøkt å fiske i Øvre Sjoa et par ganger, med magert resultat, og har egentlig hatt litt dårlig tro på breelver, så sånn sett var dette en øyeåpner!

fin luke, og gratulerer med stor lyr. Mye større enn min pers. Og som vanlig typisk at vi kjipe voksne vil gi oss alt for tidlig... vi har dessverre mistet pågangsmotet og gutsen til dere unge!

sei i Nord-Norge er noe annet enn bergensernes pale... og sjefsagntyven der oppe er småbrosme, eller "lubbjävler" som svenskene kaller dem...

takk for veldig nyttig informasjon. Tror nok mange av oss har lett for å mistolke ekkogrammene. At Loddet ikke nødvendigvis gir presis informasjon gjør det ikke enklere!

liten oppdatering. Målte istykkelsen på mindre tjern i Østmarka i dag; ca 2cm, så den bærer på ingen måte enda. Vi trenger mer kulde!

det er en grunn til at jeg forsøker å begrense kaffeinntaket om bord... jeg har vært vitne til forsøk med bøtte om bord i småbåt i oppunder 10 sekundmeter vind. Say no more...

mange nyttige tips her! under røyefiske på fjellet har vi ved et par anledninger blitt liggende værfast i teltet i full storm. Og som bekreftelse på Murphys lov, har kallet fra naturen vært på sitt sterkeste akkurat da, kanskje som et resultat av all trøstespisingen i slike tilfeller. Å levere i 25 sekundmeter vind og tett snødrev er en tilleggsutfordring. Det er riktignok god lufting bak, men alt har en tendens til å blåse av gårde, og det er vanskelig å sitte støtt i så kraftig vind. Og pga snødrevet kan man ikke gå mer enn 20 meter fra teltet med mindre man tar med seg GPS, Man skal jo finne tilbake...

gikk en tur i Østmarka i går, der hadde isen lagt seg på mindre tjern, men neppe gangbar ennå. Og i dag regner det... Kanskje lite sannsynlig at det blir gangbar is på større vann i lavlandet, men i mindre vann litt høyere i terrenget kan det jo hende det blir muligheter?

jeg testet Deeper under røyefiske for noen år siden. Opplevde den som helt unyttig, delvis pga den tykke isen (1m+), som ga en svært smal sektor, og mye støy i bildet. Som du skriver Erik bør man ha giveren under isen i slike tilfeller.

det var litt av en "bjässe" av en giver! Takk for nyttig informasjon for oss som er amatører på ekkolodd. Til mitt fiske, abbor ned til 15-20 meters dyp, klarer jeg meg fint med standard-giveren, men jeg innser at jeg kan bli enda bedre på å tolke ekkogrammene...

"Lysingmiddag er noe av det bedre man kan spise og for min del en signaturrett på linje med kveitemiddagene min mor bestiller når ho kommer på besøk" Ja, lysing tilhører definitivt elitedivisjonen når det gjelder matfisk, og er ganske høyt på tabellen også. bra luke, gode refleksjoner og mye fin fisk.

flott luke. ja, selv om vi fiskere kan være noen brutalt effektive fiskemordere, med et rikt utvalg av metoder på repertoaret, hvis situasjonen tilsier det (vi trenger mat), er det på den annen side nesten ingen grenser for hvilken omsorg vi kan vise overfor fisk ved andre anledninger. Så spørs det om disse pigghåbabyene overlevde. En ting er at de selv sikkert er et fristende måltid for det meste av fisk, og at de er sårbare med matpakka hengende på den måten. En annen ting er vel at selve matpakka, som disse småtassene kanskje er helt avhengig av for å overleve, i seg selv er fristende for andre fisk... men du ga dem en sjanse! og btw, ikke mange som har hvithai i juletreet!

skitt fiske til deg også. Vi får håpe det raskt blir trygg is å gå på!

forsto det var en spøk, men det er likevel viktig å stresse sikkerhet på isen, som du selv skriver. Opp gjennom årene er det alt for mange som har falt gjennom isen fordi man har latt fiskeiveren ta overhånd, noen med tragisk utgang. Jeg tok selv noen sjanser i mine yngre år. Jeg har falt gjennom isen to ganger, så jeg vet alt om hva det dreier seg om; redselen som umiddelbart slår inn når man faller gjennom, og den lammende kulden når man ligger der i vann som holder 0 grader...

for å ta det siste først; har ingen ambisjoner om å være først på isen; det er jo en håpløs konkurranse, og leste forresten at det var et par karer som hadde gått gjennom isen i et vann oppe i Mjøstraktene. Ser ingen grunn til å gå ut på isen før den er trygg, dvs 10cm+ (ja, den bærer ved 5cm, men greit å ha litt sikkerhetsmargin, istykkelsen kan variere). Ja, det ble dårlig med isfiske i fjor. Håper på bedre forhold denne sesongen. Man kan naturligvis gå glipp av noe hvis man spesialiserer seg på en eller et par arter. Men heller ikke vi fiskere kan være to steder samtidig. Hvis man har veldig mye tid til rådighet kan man kanskje satse bredt, men ofte er det bra fiske etter flere arter (og naturligvis på flere steder) samtidig, og da må man naturligvis velge. Spørsmålet er hvilke ambisjoner og ønsker man har. Hvis man primært er en allround-fisker, som ikke er spesielt målrettet, kan det være hyggelig og spennende å satse variert, og prøve forskjellige ting, men hvis man virkelig vil satse målrettet viser erfaring at man bør gjøre nettopp det, og heller fiske bare etter en art, og da fortrinnsvis i et vann der man vet det er mulig å få den fisken man er ute etter. Hvis man er ute etter 10+ gjedder må man selvfølgelig fiske i vann der slike fins, og er realistisk å få.

støtter dette. Tiagra er laget for havets storvilt. Lav utveksling nødvendig når man skal heise opp virkelig tung fisk uten at det skal bli for tungt å sveive for fiskeren, men upraktisk hvis man skal fiske dypt (100m+). Talica 12 er en ypperlig snelle for kveite, og kan også brukes på dypere vann etter stor lange, uer etc.

det varierer hvor vi er hen i Norge, og hvor kald vinteren har vært. Abbor begynner vanligvis å gyte når vanntemperaturen når sju grader. I områdene rundt Oslofjorden gyter abboren nå vanligvis i slutten av april. Lengre nord, og i kaldere innsjøer er det ikke sikkert at abboren gyter før uti juni.

dette høres bra ut. Nei, jeg har ingen moralske skrupler mot å fiske håkjerring, forutsatt at man gjøre hjemmeleksa si slik dere åpenbart har gjort. Og merking av arter som håkjerring og kveite er gode eksempler på hvordan sportsfiske kan hjelpe forskere med å skaffe bedre kunnskap på en skånsom måte for fisken, kunnskap som ellers ville vært svært vanskelig å skaffe. Så all mulig cred til dette. Men som sagt, rent personlig tror jeg ikke jeg kommer til å fiske etter håkjerring. Det holder lenge med kveite..!

grattis! Ja, enig med Erik, alltid moro når noen lykkes med en seriøs målrettet satsning. En baby til håkjerring å være, men likevel en stor fisk. For øvrig er håkjerring jeg selv neppe kommer til å prøve, men likevel interessant å se at noen satser og lykkes.

ja, nesten alt sportsfiske i ferskvann i UK er C&R. Det er lenge siden man innså at bestandene ville blitt ødelagt dersom man tok ut for mye fisk. Dessuten har man mye lengre tradisjon for sportsfiske etter arter som ikke er spesielt gode matfisk (karpefisk). Og som lista viser er reglene ganske så presise, og åpenbart kunnskapsbasert. Og som listen antyder, minstemål er ikke en spesielt effektiv praksis dersom bestandens ve og vel er saken. Snarere tvert i mot. Sånn sett har vår hjemlige forvaltningsstrategi vært helt omvendt enn hva den burde ha vært; vi har beskyttet småfisken, og systematisk tatt ut alle prakteksemplarene. Ikke rart at vi har endt opp med bare småfisk i mange norske vann...

C&R-diskusjoner har vi hatt gjentatte ganger opp gjennom årene, både her på forumet, og andre steder. Dette er en gjenganger i over 30 år. Senest i sommer var det til opplysning for de som ikke fikk den med seg, en runde om C&R i Jakt & Fiske. Her inne har vel diskusjonen roet seg noe ned. Delvis skyldes nok dette at de fleste her inne er nokså positive til C&R, og delvis at vi er mange færre her nå. Aktiviteten på forumet er mye lavere enn tidligere, og det har nok bidratt til at det er færre diskusjoner i dag. Et generelt problem med diskusjoner om temaer som C&R er at de så lett blir polariserte. Det ar bidratt til mange misforståelser om praksisen. Kortversjonen er vel at C&R er en fornuftig praksis. Det bidrar til å ta vare på enkeltindivider, det vil si de store fiskene, de som er viktige å bevare både for bestanden og for sportsfiskets skyld. I en tid med hardt fiskepress vil man lett kunne ødelegge bestanden dersom man tar ut de store individene. Dette er allmenningens tragedie i praksis. Samtidig er det ingen grunn til å bli helt fanatisk. Det er helt uproblematisk å ta ut en og annen matfisk, der bestandene tåler det, eller det er fornuftig fra et kultiveringsperspektiv. Men det er alltid viktig å vise magamål. Jeg kakker det jeg trenger til mat der og da når jeg fisker ørret og røye på fjellet, men setter stort sett tilbake resten. Og jeg setter alltid tilbake de store (1.5kg+) Det samme når vi fisker i sjøen. Vi kakker den torsken vi trenger til middag, men setter ut resten. Så hender det jeg tar med litt torskefilet hjem. Et mer grunnleggende spørsmål som ligger bak hele C&R diskusjonen er hvorfor vi fisker. Det overveldende flertallet av dagens sportsfiskere, driver med dette for rekreasjonens, opplevelsens og spenningens skyld. Mat er "bare" en hyggelig bieffekt når det passer seg. Sportsfiske er derfor i bunn og grunn en slags "lek med liv", men en lek som kan forsvares fordi aktiviteten kan utføres slik at den ikke går ut over bestandene, og på en skånsom måte for den enkelte fisk. Og aktiviteten kan moralsk forsvares på grunn av dens store betydning for folks psykiske helse, trivsel og livskvalitet. Derfor trenger ikke aktiviteten matauk som moralsk skalkeskjul, uten at de betyr at det er galt å ta en og annen matfisk.

mobilkamera er helt OK til "vanlige" bilder, og har i dag vel så god oppløsning som (semi)proffe systemkameraer. Men hvis man skal ta GODE fiskeselfies av levende fisk og samtidig ivareta fiskens ve og vel, må man ha kamera med forsinket eksponering. Dette er viktigere jo større fisken er. I tillegg trenger man muligheter for å justere blender (dybdeskarphet/lys), lysfølsomhet osv. Da kommer mobilkameraer til kort. Hvis man ved siden av fiskingen også er interessert i å ta gode naturfotos har også mobilkameraer sine begrensninger. Ja, systemkamera er tyngre og mer omstendelige å bruke i noen sammenhenger, men veier ikke så mye, og tar ikke så mye plass. Har alltid en balje med vann klar, som jeg putter fisken i. Bruker eventuelt oksygenpumpe om sommeren. Gjør kamera klart og plasserer det på et stabilt og jevnt underlag, innstilt med riktig avstand/blender og lukkertid. Stiller inn på 12 sekunders eksponeringsforsinkelse, trykker på knappen, tar fisken opp av vannet, og holder den riktig til bildet er tatt. Setter fisken tilbake i baljen, og sjekker bildet. Gjentar eventuelt prosessen hvis bildet ikke ble bra. Hvor lett er dette å få til med et mobilkamera? og btw, fisk bør fotograferes levende, uavhengig av om man skal ta den med hjem etterpå eller ikke. En levende fisk har finere farger, mens en død fisk stort sett er et dvaskt stykke kjøtt...

he he, se der ja. NJFF var langt forut sin tid med tanke på smittevern!