Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5525
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    89

Everything posted by piscator

  1. takk for informasjon. Ja, det skjer teknologiske fremskritt på båtmotorer som det meste annet.
  2. er enig i det meste som skrives her. Viktig med hovedstrømbryter. 2-takt er i realiteten ubrukelig til dorging, de vil over tid sote igjen. De er ikke egnet for å kjøre lenge på lave turtall. Og de bråker mer enn firetakt, selv om slike problemer har blitt redusert. På den annen side er vel 4t-motorer mer voluminøse og tunge, og dyrere? Det var vel en eller annen dorgeguru som en gang hevdet at 2t-motorer kun var egnet som anker... Men uansett valg av motor er vedlikehold det viktigste med tanke på hvor lenge motoren varer, ikke hvor mange timer den har kjørt. Ingen motor som behandles riktig har vondt av å kjøres, tvert i mot. Man skal kjøre veldig hardt og lenge for å kjøre i filler en motor.
  3. absolutt ikke bra for fisken og bestandene, men vet ikke om Corona har gjort det noe verre. Synes bredden av Nitelva har vært dekket av gjeddelik i april hvert eneste år så lenge jeg kan huske, tilbake på tidlig åttitall. Vet ikke om fisken som kommer opp fra Øyeren er noe problemer å spise. dette er jo vandrefisk. Tror ikke noen dagers opphold i Nitelva øker kvikksølvinnholdet særlig mye. Dessuten er Nitelva MYE renere i dag enn for 30-40 år siden (grumsete vann er ikke nødvendigvis noe problem). Men om dette er god matfisk er noe helt annet.
  4. tror nok at denne abboren er større enn 700-800 gram. er rimelig sikker på at den var over en kilo. En norsk abbor på 45cm veier normalt 1.2-1.3kg, med naturlig variasjon avhengig av når på året man fanger den, og næringsforholdene i vannet.
  5. er ikke helt sikker, men fisken i midten ser mer ut som torsk enn sypike.
  6. Røros kommune er kanskje et stjerneeksempel på hvordan man ikke bør gjøre ting? Det er så mange grunneiere og så mange fiskekort, at det er nesten umulig på holde styr på. Man må gjerne kjøpe tre-fire kort for å dekke det området man skal fiske. Hadde vært mye enklere med et kort som dekket hele kommunen. Slik det for eksempel har gjort det i nabokommunen Tydal. På den annen side bidrar naturligvis felles kort for større områder at kortene blir noe dyrere, fordi hver grunneier skal ha en andel av kortsalget. Så det er fordeler og ulemper her. Man må betale noe for enkelhet. Og selv om det er mange kort i Røros; det er lett å få tak i kort nesten overalt, til høyst rimelige priser. Det skal de ha.
  7. I Norge kan man fiske ørret og røye i fjellet de fleste steder. Samene har så vidt jeg vet ingen særrett på fiske, selv ikke i de områder der det bor samer. I enkelte områder er det private fjellvann, og der er det grunneier som bestemmer. De fleste grunneiere selger fiskekort, men ikke alle. Ofte er de med i "konsortier" - fellesforeninger/grunneierlag som selger kort for større eller mindre områder sammen, som TT er inne på. Mange steder har også private slått seg sammen med kommuner og selger kommunale kort. Inatur kan ses på som et slags nasjonalt konsortium, men ikke alle har organisert seg under den paraplyen. På statlig eller kommunal grunn kan man kjøpe fiskekort så og si overalt. Reglene er egentlig de samme i lavlandet, men de praktiseres litt ulikt. Generelt kan man si at i vann med ørret skal det kjøpes fiskekort. I vann med abbor, gjedde og karpefisk praktiseres mange steder fritt fiske.
  8. naturfargede agn i klart vann er en god hovedregel. Har vel fått abbor på alle slags farger, uavhengig av vannkvalitet, men har vel et inntrykk av at det er noe i denne hovedregelen. Men muligens det skyldes at jeg fisker mer med naturfargede agn i klart vann, og tester mer fargeglade varianter i grumsete vann? Og kanskje du har rett i at det lønner seg å bruke agn som trigger når vannet er kaldt som nå, klart eller ikke? Har vel testet omtrent det som fins, og har fått fisk på det meste, selv om jeg etter hvert har fått noen favoritter. Som Rage skrev; alt eller ingenting kan fungere, det er abbor i et nøtteskall.
  9. de abborene fra Østernvann gikk det gjetord om i mange år, og jeg vet noen kjørte noen satsninger der oppe, uten den store fremgangen. Men Østernvann er definitivt den type vann vi snakker om, tynn bestand med store fisk. Skal man komme i kontakt med de store i slike vann må man forberede seg på kanskje årevis med satsning uten den store fremgangen, der hvert lille lyspunkt er sjeldne. Og det er ingen garanti for å lykkes. Men gevinsten er potensielt stor. Spørsmålet man må stille seg er om man orker alle dagene uten aktivitet eller fremgang, om det å få en slik kjempeabbor virkelig er verdt innsatsen. Og kanskje man ikke en gang skal se på dette som det avgjørende, men at det er veien til målet, prosessen, som er viktig, selv om det innebærer mye gutsing uten aktivitet?
  10. det er jo gjerne næringskonkurranse som er det viktigste hinderet for at en abbor skal vokse raskt. Det hjelper ikke så mye om det er mye mat hvis det er for mange konkurrenter. Det er nettopp derfor det er i vann med tynne bestander man har best sjanse på å råke på virkelig stor abbor. Vi har opplevd noen gjenfangster av pen abbor opp gjennom årene (abbor kan kjennes igjen på stripemønsteret og andre kjennetegn). Selv om dette er en uvitenskapelig "undersøkelse", indikerer dette for det første at antall slike fisk er lav, og at de er ganske stasjonære. Men enda viktigere i denne sammenhengen er at det har gitt en pekepinn på hvor raskt slike abbor vokser, fisk som skulle være i sine beste år. Og det vi har erfart er at selv fisk i str.klasse halvkiloen pluss typisk vokser 100-150 gram i året. Det skulle tilsi at en kilosabbor gjerne er 6-10 år gammel, eller kanskje enda mer, avhengig av vann? Veksthastigheten vil jo variere, og vil også endre seg i løpet av abborens liv. Det er kanskje først når abboren går over til fisk som mat at den virkelig kan øke veksthastigheten. Men likevel vokser den ganske sakte, selv i vann med rikelig tilgang på små byttefisk, samt kreps og andre godsaker (øyenstikkerlarver).
  11. Perchzilla er sykt. Å få tokilosabbor skal ikke være så enkelt..!? Har vurdert å ta en tur selv, men har latt det bli med tanken til nå. Vet ikke hvordan ståa er der nå. Slike "fenomener" pleier å vare en begrenset periode før ting begynner å fade. Hadde naturligvis vært en drøm å få en to pluss abbor, men prestasjonen å få en slik fisk der nede kan på ingen måte sammenliknes med hvor stor utfordring dette er her i nord. Det er en fare for at man blir litt "fartsblind", og mister gleden ved det hjemlige fisket etter å ha vært på en slik tur. Kanskje det er grunn god nok til å la være? En tokilosabbor er i min bok den vanskeligste utfordringen man kan gi seg i kast med som sportsfisker i Norge. Det er naturligvis flere vann hvor slik fisk er mulig, men sannsynligheten for å råke på dem, og få dem til å bite er så utrolig liten, rett og slett fordi slik fisk er så sjelden. Litt flere muligheter i Sverige. Kalmarsund er nevnt. Men heller ikke der er det bare å plukke dem. Jeg tror den beste strategien er å velge seg noen få vann hvor man vet det er potensial for slik fisk, og så bruke masse tid i disse vannene. Det er svært viktig å gjøre seg kjent, og finpusse sine teknikker og taktikker, men det å bruke mye tid er sannsynligvis den viktigste måten å øke sannsynligheten for å treffe på en slik fisk. God gammeldags gutsing altså. Og store doser flaks på toppen av det, det er oppskriften.
  12. stor abbor bærer de beste genene, og de er ofte mer effektive enn gjedde og gjørs til å spise småabbor, og dermed hindre overbefolkning. Så ja, dette er den viktige grunner til å ta vare på de store. Men for en sportsfisker er det like viktig å ta vare på disse fordi bestanden av stor abbor alltid er tynn. Begynner man å ta ut disse blir fisket raskt dårligere. Og det er altså ingen grunn til å ta de ut som mat.
  13. men hvis du skal ha abbor på brødskiva, som jeg er helt enig er fantastisk og undervurdert spise, så bør man ikke oppsøke vannene med stor abbor. Slik abbor er jo stort sett uspiselige, både smaksmessig, og fordi de ofte inneholder miljøgifter. De beste abborene til mat er de som veier 100-200 gram +/-. Finn derfor heller vann med små og mellomstore abbor. Isfritt i hele Oslo-området nå, i hvert fall i lavere strøk. Og de fleste vannene har abbor i ymse størrelser. Men ikke alltid like enkelt å fiske overalt, i hvert fall fra land.
  14. ja der oppe bærer nok isen fremdeles noen steder. Ikke i Østmarka.
  15. det er vel fortsatt noe is, men den er farlig å gå på. Testet isen på et par vann i Østmarka i forrige uke under "kontrollerte" forhold, men det knaket fælt, og sprekker skjøt ut. Frarådes på det sterkeste!
  16. Ja, en 9-fotsstang i kastevekt 3-15 gram med en 2500 snelle er en ypperlig kombinasjon til marka. Hvis du holder deg til stenger og sneller i prissjiktet mellom 1000 og 1500 kroner har du mye OK å velge i. Og hvis du skal på fjellet kan det lønne seg å kjøpe en stang ekstra, for eksempel en 10-foter med kastevekt 5-25 gram, slik at du kan kaste 15-20grams sluk. Da kan du like fullt bruke 2500-snella. Og btw, til bruk i bår/kano foretrekker jeg litt kortere stenger. Til abborfiske fra båt bruker jeg en 7-fotsstang med kastevekt 3-15 gram.
  17. "Leste et tips om å kjøpe 2500-snelle kombinert med en stang på 9' og 5-20g som kunne brukes til alt. Er dette en god løsning eller blir dette litt i lengste laget i marka?" et veldig godt utgangspunkt hvis det er vanlig ferskvannsfiske etter ørret og abbor, både i marka og på fjellet. 9 fot er kanskje i lengste laget på "trange" steder i marka, men gir ekstra rekkevidde i (langgrunne) fjellvann. 9 fot er uansett et bra kompromiss. Også greit med en stang som kan kaste små lette agn. Og når man skal kaste ekstra langt tåler stanga fint 20-grams sluk. Ikke vær for opphengt i akkurat hvilken modell du kjøper. Kanskje tipset er å unngå netthandel? For det er kanskje viktig å kjenne på stanga før man kjøper, om man trives med aksjonen, balansen og håndtaket. Og unngå å kjøpe billigste modell, både av stang og snelle. De billigste stengene er gjerne litt mer "slaskete", og de billigste snellene har ofte litt ujevn slurebrems. På den annen side er det heller ingen grunn til å kjøpe sneller til tusenvis av kroner. Jeg har stort sett kjøpt stenger og sneller som har kostet mellom 1000 og 1500 kroner til slikt fiske.
  18. for den som har studert litt fysikk er jo dette problemet forståelig. Det forunderlige er at produsenten ikke har tatt bedre høyde for dette, for eksempel ved å plassere GPS-mottageren tilstrekkelig langt unna strømkabelen. I tillegg, forstår at ankerfunksjonen ikke fungerer når den ikke finner posisjon, men el-motoren virker vel like fullt til for eksempel dorging?
  19. vet ikke helt hva lovverket sier, men det er vel ikke lov å fiske (etter) anadrom fisk (laks, sjøørret, røye) i slike vassdrag utenfor "sesong"? I mange vassdrag betyr det i praksis fiskeforbud utenfor sesong. Men i vassdrag med andre arter praktiseres dette heldigvis mer fleksibelt. Det er jo lov til å fiske i både nedre Glomma og Drammenselva hele året (man er uansett forpliktet til å sette tilbake vinterstøinger om man skulle få en slik på kroken). Og det er visse partier, som Ågårdselva i nedre Glomma, og Hellefossen ved Hokksund, der det er fiskeforbud utenfor sesong. Og i Finnmark er det jo stor harr i mange av de mest attraktive lakseelvene, som i Altaelva. Generelt sett kan man nok fiske etter disse med grunneiers tillatelse. Hvordan det er i Figgjo vet jeg ikke, men er det andre aktuelle arter enn laks og ørret der?
  20. gjentar denne, er det noen som vet om de siste dagers kulde har gjort isen i de lavereliggende områdene (<200moh) gangbar?
  21. wow Erik, dette er jo et helt fantastisk bilde! Naturens drama på nært hold.
  22. det er vel mulig å få tak i ekstra spoler til de fleste modellene, i hvert fall de av en viss prisklasse, som Ultegra. Kontakt forhandlere eller importør. Vær obs på en ting; når man kjøper en snelle følger det ofte med en ekstra spole, men som bare er noe billig plastskrot. Sørg for at du får en originalspole av metall.
  23. som andre har skrevet tidligere; 5cm nylagt stålis bærer, men siden istykkelsen kan variere lønner det seg å legge inn en sikkerhetsmargin. 10cm er en god tommelfingerregel. Men husk at isens kvalitet, og ikke bare tykkelsen, påvirker bæreevnen. 30cm dårlig våris kan være svakere enn 5cm nylagt stålis. Og ellers, ta alle forhåndsregler, vurder isen, bor hull og sjekk tykkelsen hvis du er usikker. Pass på innos og sund, der er ofte isen tynnere. Bruk flytedress, og ha alltid ispiggene hengende rundt halsen, klar til bruk, hvis uhellet skulle skje.
  24. gratulerer med havmus Lady Knurr. Det er også mange mannlige fiskeres våte drøm for å si det slik... for øvrig imponerende at du allerede er oppe i 20 turer i 2020 (mye 20-tall, dette blir jo 3x20 i stil!). Selv har jeg ikke kommet meg ut enda; tidenes verste vinter, med tvilsom, og etter hvert ingen is, og grusomt mye drittvær i det østenfjeldske, har gjort dørstokkmila alt for lang. og btw, alle fiskere trenger både en fotobutler og en hovmester!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.