Lady Knurr

Nydelig rapport og nydelig fisk! Denne står høyt på ønskelisten min, fikk ikke mindre lyst på en etter de fine bildene. Helt Disney-skjønn var den!

Ikke helt utenkelig at adelen også inntar østlige strøk på de tider. I så fall hadde det jo vært stas med et hyggelig gjensyn med Cannonbang (jeg kommer uten våpen - jeg lover!) + å treffe Erik, som jeg jo har fulgt lenge, og fru (kjenner ingen andre fiskeladyer, så det hadde jo vært ekstra kult!) + anledning til litt *kremt* godslig *kremt* østlandsmobbing av TT, det må man jo bare like. Hvis han våger å møte opp, da. Så er det plass i båten, melder jeg meg herved. Lover å holde meg så langt unna styret som over hodet mulig (nei, ikke utenfor ripa, takk).

Bare å ta en tur til sivilsasjonen, det, så skal det da bli både pigghå, hjemmebrentsnegl, samt sivilisert og usivilisert selskap. Finfin rapport, som vanlig, Herr Gylt. Du glemte å ta med all banningen da du måtte dra opp dreggen fordi adelen skulle på land. Særs høflig av Dem.

Bye bye Trump og Fiskersiden tilbake på samme da. Ah, hva mer kan en gammel sjel ønske seg? Hva har vi gjort for å fortjene en slik lykke? Straffen kommer nok i form av et sypike- og krabbeår. Men enn så lenge: Godt nyttår!

Det begynner å demre for meg at det eksisterer barndommer utenfor det skrevne ord. Og at de delene av meg som ikke satt begravd i en bok muligens gikk glipp av noe. Men desto mer moro i moden alder, det får være en trøst. Fisking fra gummibåt, for eksempel, var en trivelig aktivitet i sommer. Nå skal det sies at hverken Ølgylt eller jeg fikk noen fisk som kunne ses uten forstørrelsesglass, så faren for å punktere båten var nok en anelse mindre. Flott luke, virkelig trivelig å lese!

Særdeles veltalende bilder må jeg si! Det er nesten så en får lyst til å overtale en viss slektning av deg til å ta meg med på samme turen. (Hint hint, lillebror, ferskvannsfiske kan ikke være SÅ ille!)

Jeg er ingen fan av hverken lyr eller sei, men følelsen av å kunne stå med stang i hånden i all evighet, den kjenner jeg. Timene bare flyr for en lidenskapelig fiskeelsker! Og den lyren din er sannelig den flotteste jeg har sett! Kanskje jeg hadde blitt mer begeistret for lyr om jeg hadde fått en sånn på kroken. Tror du klarte å inspirere meg litt der! Kjempeflott luke, du er et fint tilskudd til forumet. Velkommen!

Lofoten står høyt på ønskelisten her også (men det kaller vi nordover, selvsagt). En anelse misunnelig, må jeg innrømme. Men sei, er ikke det agntyv, da? Du må gjerne komme og plukke opp sei, lyr, hvitting, sypiker og krabber her også, altså!

Dette var informativt for en som trodde ekkolodd var saliggjørende helt til hun så et i praksis og ikke skjønte bæret. Men så er man jo en kone som kan virke bred i visse vinkler, samtidig som man mangler litt forståelse for hvorfor mannfolk er så opptatt av akkurat det ... By the way, nå som du har studert alle de østlandske koner, skal du ikke snart ta deg en god og lang tur til vestlandet og dra interessante arter samtidig som du kartlegger bunnen vår? Vi kan da alltids spandere en hai eller to på deg.

Nå fornærmer og sårer du meg. Hadde ikke vi en klar avtale på at du aldri skulle legge ut bilde av de hårete armene mine? Katta er, som vår alles kloke TT (jeez, jeg er i et generøst humør i dag. Det må være fordi ) sier, har Katta dratt ned for å kosemose med havmusene.

En gang i hine hårde, satt Machiavelli på dass og funderte på om ikke en praktisk håndbok – en såkalt how to-bok – ville være veien til ære og rikdom. Og det er ikke til å nekte for at hans råd om vettugt lederskap gjorde suksess på sitt vis. Men hvor mange av oss ønsker egentlig å bli fyrste- og andre kaker? Det blir en anelse for sært. Nei, veien å gå, er å skrive om noe allmenngyldig, og da er det sannelig ikke mye som binder hele menneskeheten sammen. Med dagens tema som et hederlig unntak. Og det beviser jo bare at det er vanskelig å få øye på de underliggende ting, selv om løsningen ikke var mange centimetrene fra Machiavelli, der han satt. Alle som har lest mine innlegg, vet nok at toalettbesøk på tur er et emne som engasjerer meg. Jeg vil derfor takke meg selv for å ha trakassert Herr Fiskemannen på det groveste til å skrive innlegg. Om hvis noen lurer på hva han klager over (se hovedinnlegg for julekalenderen), var altså trakasseringen slik: Harde ord, ja. Men det driter jeg i.

Og som julebonus, ikke en haiku ikke en veivals men en haivals Ingenting er som å valse gjennom livet med en liten agnrest i kjeften.

Det er mye rart som svømmer omkring i kurre-knurre-dutt-dronningens knurrebøtte, skal vite. Jeg legger svømmelærer til på min pedagogiske merittliste. Du får haike over til Vestlandet ...

Vet ikke om jeg orker å snekre sammen to innlegg på en liten uke, særlig siden det er bedre vær i vente, så jeg utsetter luken 6. desember. Sett meg inn en eller annen gang i uke 51. Gøy at flere og flere hiver seg på!

Onde som vi er, kvir de færreste av oss sultne fiskere seg for å begå drap, enten det nå er ved slag/kniv i hodet, et kjapt kiropraktorgrep på nakken, eller andre mer groteske metoder. Men akkurat ikke på samme måte som konservative amerikanere beskytter embryoer og fostre med nebb og klør og verre ting, mens det visstnok er helt ok at fireåringer får tak i foreldrenes våpensamling og plaffer hverandre ned, prøver de fleste av oss å unngå fiskebarnedrap. Og om mulig fosterdrap og eggerøring. Med denne lystige innledning, starter vi dagens luke innerst i en av Noregs fagre fjorder, der huldra vasker håret under fossen, nøkken vifter med sin behårede rumpe, Rusalka synger til månen, og Vodnik – også kalt Vodyanoi – tigger øl, brennevin og tobakk av fiskere som ønsker draget (det kan forklare enkeltes mangel på fiskelykke – gjerrigknarker!) Det hendte altså i de dager at undertegnede syntes det var på tide med ny art i manntallet, og derfor ofret både vått og tørt til Vodnik (i dette tilfellet i form av Chateau du Rekespray og Attraqua spice grønn blanding). Vodnik tok vel imot, skålte og blåste, og delte så av sin rikdom. For ytterst på det nøgne snøret (og her mener jeg ikke nøgne i Ibsensk forstand), hang en nydelig gråsprengt en. Og siden dette er en adventskalender, bør vi stemme i en julesang både titt og ofte, som for eksempel nå. Jada, jeg vet at dette ikke er en pigghå. Klokken er 04.41 og jeg er tom for sjokolade. Hva forventer du? Du skjønne, glitrende pigghå, god dag Velkommen du som vi ser i riggen (anglisistisk nødrim) Med hvite prikker og haibehag Og høyt i toppen den giftige piggen Ja, den skal stikke og den skal prikke Ja, den skal stikke og den skal prikke Oss på vår hud, oss på vår hud. Men ikke på min, for jeg har vært ute en hainatt før og vet å passe meg for den så jeg snart kan feire jul igjen. Min nydelige gråsprengte prikkepigg var pent landet, men veldig stygt kroket. Jeg er ikke alltid ond, i dette tilfellet syntes jeg hverken det var ok å sette den ut igjen, ei heller å drepe den – både fordi den var fin, og selvfølgelig fordi den er fredet. Men halvgjort er dårlig gjort, så jeg måtte til pers. Når uhellet først var ute (strengt tatt skjedde det vel nede eller under), ville jeg i det minste vise Dottie såpass respekt at jeg benyttet meg av hennes goder, dvs. både kjøtt og skinn. Jeg har hørt rykter om at haikjøtt blir amoniakk-kjøtt om den ikke blir bløgget fortere enn alle andre enn jeg klarer å feste agn på kroken, så bløgging ble behørig utført. Men for å være helt sikker på få ut alt av gørr, åpnet jeg buken også. Og da fikk jeg forklaringen på at Dottie hadde tegn til ølvom. Magesekken var nemlig stappfull av godsaker – med øyne! Selv om noen mener at det er en dårlig side, er jeg ganske fornøyd med å være en nysgjerrigknurr. Hvordan skal man ellers finne ut av ting og oppleve livets mysterier? Her var spørsmålet: Hva står på pigghåmenyen? Så jeg sprettet like greit opp magesekken også. Uhm. En gang i hine hårde studerte jeg faktisk anatomi, men fiskeanatomi er åpenbart ikke min forse. Magesekken viste seg å være babysekken. Først ble jeg helt fortvilet. Ikke bare hadde jeg tatt livet av én fredet hai, her skulle enda fire nydelige skapninger ryke med. Men det var faktisk liv inni der! Jeg hentet vannbøtten og la dem varsomt oppi. Så perfekte! Så snodige, der de svømte rundt med eggsekken sin! Jeg var forelsket. Ulik personlighet hadde de også utviklet. Generte Doris Voldemerta og Overtroiske Cantervilde med spøkelse på slep Underdog Rex Nå viste det seg at tre vise striler hadde fortalt Herodes Falsk at pigghåer skulle vokse opp til bli Norges nye underholdningskonger/-dronninger, så han hadde befalt at alle pigghåbabyer skulle drepes. Her var gode råd dyre, men siden det er butikk-krig på denne tiden av året, fikk jeg det billig. Ungene måtte flykte! Fluktruten bar rett til fjords. Et siste råd fikk de med på veien: Hold dere skjult til Herodes har fått nok juleakevitt! Doris, Rex og Cantervilde hørte på de vise knurreord, men Voldemerta var ingen pingle, hun la på svøm ut i den store, vide fjorden. Jeg frykter for hennes liv, men håper og tror at de tre andre klarer seg. Å være jordmor var litt av en opplevelse, selv om jeg ikke kan anbefale andre å gjøre det samme. Og hvis du mener nurkene svømmer rundt på Death Row, vær snill og ikke si det. En julekalenderluke trenger en happy ending. Dotties fetter Spotty og lady med pipe som Vodnik ikke fikk, her ved en annen anledning