Lady Knurr

Din hanske er plukket opp, min herre. Håper du ikke blir kald på lanken i vinter. Men hører ydmykelse skal føre til hete kinn, så hvis du er heldig, brer varmen seg nedover.

Vel, til hverdags trives jeg best på Pekes Manor Når jeg har behov for murer rundt meg, drar jeg til Leeds castle Og skal jeg på jakt, låner jeg jakthytten til Frans I av Frankrike

«Jeg skal ha mest, for jeg har mast for det,» var en yndet setning som kom fra lille Knurrs munn i hine hårde. Mine onde foreldre ignorerte fullstendig dette kloke og fornuftige resonnementet og ga like mye til min storebror, som helt fornøyd tok imot selv om jeg hadde gjort hele jobben. Etterhvert som jeg vokste til, begynte det å demre for meg at min bror er ganske intelligent, og jeg naiv. Naiv er jeg åpenbart fremdeles, for til tross for at jeg vandrer ørkesløst rundt i et nav-regelverk skapt djevelens og Saurons lakeier, er jeg overbevist om at de

Høres en smule kjent ut, ja! Hvitting, krabber, sypiker og lyr er det bare å venne seg til. Har alltid lurt på hvorfor folk setter ut krabbeteiner når man får mange flere på stang ... Flott rapport, gøy å se at det kommer nye aktive til her på Vestlandsforumet. Fortsett sånn! Jeg var nokså grønn i fjor sommer, og nå drar jeg opp både det ene og det andre, fullstendig bitt av basillen. Noen ganger har man lite flaks, det er bare å være tålmodig. Ikke gi opp Ormhilleren, om det er dødt der nå, så tar det seg nok opp etterhvert. Og som du allerede har oppdaget, er Campelen stedet

Ah. Takk! Da lærte jeg noe nytt i dag også.

Tvi tvi! Og hils skjønnheten om du får en!

Seem gård ser akkurat ut som et slikt sted en lady ville bodd, hvis hun ikke bodde på 28m2 med lavt under taket. For en nydelig båt og lekkert bilde av fisk på grønne blader! Nesten så man hører nasjonalsangen i bakgrunnen. Dette er fiske jeg har null erfaring med, en helt annen verden. Høres spennende ut, og jeg kan bare tenke meg følelsen (og lyden!) da den første storlaksen glapp. Ugh! Men all's well that ends well. Er det ikke rart hvordan syv små minutter kan bli et minne for livet? Mens timer og dager ved sjøen kan gli inn i hverandre. Men det er jo halve moroa, jakten på de st

Tiltredes. Stas med rapport og alltid kjekt med bilder av både fisk og fisker. Flotte ørret, håper å ta flere slike etter hvert – og havabbor! Kjenner meg ikke helt igjen i kokt-beskrivelsen, frossen som jeg er (selv om økende alder og dertil svært ustabil temperaturregulering tilsier at jeg skal bli mer og mer kjent med fenomenet), men jeg kan love at Michelin-syndromet er velkjent. Så lenge man kan bøye armen nok til å holde stang og snelle, får det være innafor.

Jeg har semiproff speilrefleks med flere virkelig gode objektiv, som virkelig har fått kjørt seg opp gjennom årene. Men nå fotograferer jeg nesten utelukkende med min kjære Huawei, som har fått noen år på baken og har tilbrakt sørgelig mye tid i saltvann både her og der. At Trump herper muligheten for nye kvalitetstelefoner til en ok pris, er bare en av mange ting jeg ikke kan tilgi ham for.

Ser storfisken fremdeles lar vente på seg i strøket der. Men å komme seg ut på sjøen er uansett fint, så da får man leve med småøyde istedenfor treøyde (som ikke nødvendigvis er så store de heller ...)

Jeg har fått havmus på slukstang med 60 g søkke i området der (husker ikke hvilken kai). Så man kan få mye moro med lett stang!

Din generøsitet er makeløs. Ser jeg er nødt til å ta meg kraftig sammen, noen ukers forumpause har satt sine spor.

Hyggelig å høre at du returnerer til de syv fjell med omegn. Tenker det blir litt mer fres på rapportskrivingen da. Det har vært virkelig skumle tendenser i det siste: mer aktivitet på Oslo- og Østlandet-forumene enn her inne. Ouch. Du er hjertelig velkommen til å fiske alle våre krabber, sypiker, lyr, hvitting og småtorsk. Generøse som vi er, spanderer vi en del langer og noen brosmer også. Resten kun etter avtale.

Jeg har vel allerede uttrykt min begeistring for den aktiviteten, så ja. Aaaah. SKUFFET.

Grensen for Bergen kan ikke måles i meter, den går der hjertet slutter. Men – som jeg straks skal skrive i en annen tråd – det finnes selvsagt en mellomprovins. En slags vollgravprovins som beskytter mot for brå og direkte kontakt med det provinsielle, kan man si. Det var her vi befant oss. For øvrig kan jeg røpe at mine bergenske aner ikke går tilbake til 1200-tallet da en spade var en spade og the City that shall not be named kuppet hovedstadsstatusen på det mest skammelige vis. Selv om det i følge konservative bergensere er et absolutt minimumskrav for å kalle seg bergenser. Men nå