Lady Knurr

Bumper denne opp for deg. Har dessverre ingen erfaring med disse selv, men kjekt å få hjelp til slikt, så håper noen kan svare.

Ugh! Håper ikke det er noe skadelig.

Tror mahognyløpet er kjørt for din del, Herr Oelgildt. Men jeg forstår godt din intense lengsel etter å bli akseptert som hvilken som helst slags bergenser. Var aldri i tvil om hva du ville valgt. Og det var ærlig talt mitt instinkt også, men karpestangen måtte sikres i vinden og jeg er litt mer opptatt av miljøet enn deg. Så det ble som det ble. Skaten henter jeg opp neste gang, skal spare sypikene til deg. Jeg har jo tross alt bronsemedalje.

De kjipe plaststøvlene er faktisk helt vanntette, men til den prisen gjelder det selvsagt begge veier. Ikke rette skoene når været blir så varmt at det er fare for svetting (ikke at jeg ville drømme om å finne på noe sånt). Men selv om du går for bedre sko (som jeg anbefaler hvis det er grisekaldt der du skal, geografi er ikke min sterkeste side...), er prinsippet veldig bra. Selv blir jeg kald av raggsokker rett på foten, faktisk har jeg det varmest med et tynt lag bomull eller syntetisk innerst. Sokker med varmetråder i høres ut som noe en Lady bør ha. Hvor er butleren når man trenger ham??

Henrik, jeg tror jeg elsker deg. Vil du gifte deg med meg? En billigere løsning er selvsagt at jeg bare sender deg en PM i morgen. Vil veldig gjerne ha tips! Ser frem til fiskerapport!

Jeg tror exbutleren har drukket for mye frokost. Nina bodde i samme hus som oss hele tiden og jeg satt ved siden av henne både til og fra dusjen. Dessuten kan jeg ikke huske at hun snakket kasakhstansk.

Kan umulig være gøyere enn kystmeite om natten, som jeg gjerne koser meg med. Men nå aner jeg ikke hva frilinemeite er. Bruker du sirkelkrok?

Akk ja, vi kan vel ikke alle være bergensere med mahogniflis i ræven, som min bestefar ville sagt.

Jeg har lurt på det samme, siden jeg stort sett alltid er iskald på tærne. Men siden jeg heller ville bruke de få grunkene jeg har på fiskestæsj, endte jeg opp med en kriseløsning som har fungert greit nok i vinter (også hele dager ute på alubåt i kuldegrader): 1. Grisebillige støvletter fra Jula i størrelse minst to nummer for stor Jeg har brukt disse på alle mine turer i høst/vinter: https://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/sko/fritidssko/boots/vinterstovler-007937/#tab04 ) Disse ser forresten hakket bedre ut: https://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/sko/fritidssko/boots/vinterstovler-005089/ 2. Tynne ullsokker 3. Klistre fotvarmere på tærne (jeg liker de du får 10 for kr 99 av på XXL) 4. Tjukke raggsokker Eventuelt et par tynne sokker til under om du ønsker det. Denne løsningen er ikke ideell når du må klatre rundt i skauen for å komme til en egnet fiskeplass (snakker av erfaring her) siden skoene er altfor store, men fungerer helt greit når du står noenlunde i ro. Skoene er ikke varme i det hele tatt i seg selv, det er komboen flere lag, fotvarmer og luft som gjør at det funker. Og så håper jeg du får svar fra noen som har peiling på det du faktisk spurte om. ;-)

Nå vet jeg ikke hvor mye erfaring du har med middelaldrende Ladyer, men geografi er altså noe google og butlere tar seg av. Ettersom butleren ikke er her, regner jeg med at Lillesand ligger i nærheten av Kasakhstan siden navnene ville ha rimet hvis de bare rimte. Og Kasakhstan ligger vel i nærheten av sommerhytten vår i Sandefjord/Larvik, om jeg ikke tar helt feil? Så summa summerumdumdum antar jeg at oddsen for at jeg befinner meg i slike strøk er adskillig større om sommeren. Hva ørreten bedriver om sommeren er en annen sak. Egner det seg for finslige Ladyører?

Vel, det var neppe svisjelyden av et rått kast, for den slags lydeffekter er jeg ikke helt stø på ennå. Er De fra provinsen, min herre? En garde!

Huh, ikke verst. Da gir jeg meg selv en klapp på skulderen. Langen er knotete å filetere, men jeg følte meg litt lat, særlig fordi jeg ikke gadd (som piscator foreslo) å koke kraft på skroget som jeg ellers pleier. Men jeg syntes jo det var litt tidig at vekten endte på "Dyrets tall". ;-) Tusen takk for veldig fine og generøse ord! Det er ikke alle perioder i livet man føler at man har så mye å bidra med, så dette varmet virkelig. Det er fint å ha noen å dele entusiasmen og opplevelsene med. Hvis de som eier dette forumet (som jeg ikke aner hvem er) virkelig ønsket å skape litt mer aktivitet her inne, tror jeg det ville hjelpe med noen morsomme konkurranser igjen. Vi kommer til et forum som dette for å finne og kanskje dele kunnskap. Men det som gir et forum sjel, er mer personlige innlegg, humor, tant og fjas. Det bør ikke ta over, men det skaper trivsel og gjør at det er lettere å få et inntrykk av menneskene bak nickene. Noen av mine beste venner har jeg blitt kjent med gjennom forum på internett, og jeg tipper en del av dere fikk nye venner her inne i de gode gamle dager da det var futt og fres her. Hadde vært kjekt om det tok seg opp litt. Aurejeger, setter pris på "likes" også, all tilbakemelding gjør jo at man slipper å føle at man har sendt noe ut i det store intet. Forresten, hvis du plutselig befinner deg på Vestlandet får du gi meg en leksjon i aurefiske. Der er jeg helt blank!

I dag ble det en tur ut i periferien (nei, jeg mener ikke Oslo), ettersom både yr og storm var skjønt enige om at akkurat dette stedet skulle være en noenlunde vindstille oase på en dag som ellers truet med å blåse bort i ingenting. Jeg så frem til en 8–10 timer i ro og fred med mine egne geniale tanker, og ble litt skuffet da jeg oppdaget at plassen allerede var okkupert av en herremann som nok var på jakt etter pirogfyll. Heldigvis ble han så skremt av synet av den mektige Ladyen og hennes råbarske utstyr at han pakket sammen pinglestangen sin og stakk før jeg fikk sagt good afternoon (som ville vært svært upassende siden vi var på feil side av noon). Noe annet var også helt feil. Tabbe nr. 1: Å stole på yr og storm. Vindstille my ass. Da jeg strevde meg gjennom desember med lange fisketurer og null fisk, følte jeg virkelig at jeg bedrev motvindsfiske. Lite visste jeg at ekte motvindsfiske fører en tilbake til aller første fisketur, da bare det å treffe vannet var en seier. I dag var det tider da det virket mer sannsynlig å få et 150 grams boomerangsøkke i trynet enn at det landet i vannet. Men det er jo tross alt en verdslig sak, som Karlsson ville sagt. Og i det minste fikk jeg bedre forståelse for begrepet horisontalfiske. Jeg hadde dog ikke sett for meg at det skulle ha en så … øhm … ornitologisk betydning. Ups. Sorry. Tabbe nr. 2: Å treffe noe man absolutt ikke sikter på. Men jeg tror det gikk fint med pippen. Skylder på et gjennomblåst hue. Tabbe nr. 3 er jeg veldig usikker på om var en tabbe eller simpelthen fornuftig oppførsel. Case: Jeg står med karpestangen i hånden og sneller inn en liten, småsprelsk fyr, sannsynligvis en lyr (gjesp). Plutselig hører jeg noen rare lydeffekter og ser campingstolen fyke på sjøen. Samtidig raser snøret ut på surfstangen, dagens første virkelig interessante napp. Hva gjør jeg? Legger fra meg karpestangen og lyren, lar campingstolen seile sin egen sjø, og redder den potensielt spennende fisken? Ville ikke en ekte fisker gjøre det? Eller bør jeg drite i begge stengene og redde stolen av miljøhensyn? Eller gå for lyren? Pfff, selvfølgelig gir jeg blaffen i lyren, men karpestangen har jeg varme følelser for, selv om jeg er nyforelsket i surfstangen. I frykt for at førstnevnte også skal fly på sjøen, tviholder jeg på den med den ene hånden, griper kleppen med den andre og legger meg på magen. Jeg klarer akkurat å fiske opp stolen før den flyter vekk og får så sikret karpestangen før jeg stormer bort (det var altså motvind, så se for deg Ladyen i slow motion her) til surfstangen. Kleppen har knapt vært i nærheten av en fisk, men sannelig har den fått svingt seg de siste månedene. Et uvurderlig multiredskap! Sukk, stønn og æsj. Fisken er borte og snøret sitter fast. Men jeg har fremdeles to stenger og en campingstol. Og snøret fikk jeg lirket løs med litt ladylike tålmodighet (med interessante lydeffekter). Hva ville du gjort i denne situasjonen? Vi snakker om få sekunder før stolen ville vært utenfor rekkevidde. Kanskje vi kan si at tabbe nr. 3 var å sette frem en campingstol i håp om å kverke maurene i rumpa (her snakker vi symbolske maur, altså). Tabbe nr. 4: Hovmod står for fall. I et anfall av stormannsgalskap og testosteronvanvidd (fremkalt av O mektige surfstang) hadde jeg fått det for meg at jeg skulle ha tak i STOR fisk på STORE kroker. Tull og tøys. Altfor mange timer, et par sypiker og nesten hele makrellpakken senere gir jeg opp prosjektet og går for klassikerne 1/0, 2/0 og 6. Opp kommer den skjønneste lille babylangen! Jeg er visst en langemagnet for tiden. Burde jeg ha kalt meg Lady Linglang i stedet? Tabbe nr. 5: Jeg vet at jeg er altfor ukoordinert til å håndtere både en kamplysten fisk på stang og håven samtidig, men jeg har ikke giddet å øve meg. Så når torsken endelig biter, står jeg som en idiot og veiver med stang og snøre og håv og hår og vind og whatnot. Jeg ender opp med å kaste fra meg håven, balansere stangen på den ene foten og meg selv på den andre, mens jeg griper etter fortommen som blåser akkurat utenfor rekkevidde. I en helt usannsynlig (dog særs ladylike) stilling får jeg tak i fortommen og drar fisken på land. Hendene ble ikke akkurat mindre blodige, men yay! Torsk! Ikke store rakkaren, 2555 g, men tipper den gjør seg med litt eggsmør og bacon. Glad det ikke er den som skal spise meg. Akkurat denne skal foreldrene mine få kose seg med, og det betyr at jeg nok må dra og hente en annen så snart yr og storm spår en vindstille dag. Edit: Tabbe nr. 6: Å glemme tabbe nr. 6, som nå blir tabbe nr. 7. Tabbe nr. 7: Å teste ut glidende med gripesøkke som ikke har helt tett ring til snøret. Regnet med at det var en dårlig idé, men er det en grunn til å la være å prøve? Ho hei, som den fløy! Dagens kast! Hvil i fred, min vakre nittigrammer med grønne Hama-perler på.

… lange blir til 666 g renskåret kjøtt, er det ren latskap eller djevelens verk? Uansett, etter denne lange tørkeperioden (og da snakker jeg ekstremt metaforisk), kan selv en liten sykkelpumpe blåse opp et slunkent Ladyhjerte. Nå skal den saltes og godgjøre seg før den havner i juksebacalao i kveld. I går fikk jeg endelig prøvd ut Ron Thompson surfstangen jeg kjøpte på Black Friday. Den første knakk på andre kast, og siden har ventetiden vært lang. Det er en billig stang og den oser ikke akkurat av kvalitet, men fadderullan så gøy det var med surfcasting! Kjærlighet ved første kast! Rene testosteronrushet, faktisk. Så nå er spørsmålet: kommer Ladyen til å få hår på brøstet? Og nå – mens vinden uler og regnet plasker ned – kaster jeg lange øyne mot et fabelaktig fiskeår.

24. desember – Luke 10 Julaften! Dette er deres luke – men ikke i dag. I dag håper jeg dere hygger dere med folk dere er glad i. Det skal jeg. I denne luken vil jeg gjerne høre om deres beste fiskeopplevelse i året som gikk. Var det den største fisken, den tøffeste fighten, fisketuren da Norsk Tipping ringte eller kjæresten sa JA? Fant du din Moby Dick? Min største fiskeopplevelse dette året (vel, alle år, for å være ærlig, siden jeg er relativt ny i gamet) var merkelig nok ikke en fisk jeg dro selv. Det var ikke den første makrellen som nappet da jeg plutselig oppdaget at det var gøy å stå og slenge sluk. Ikke den kule svartkutlingen jeg fikk da det gikk opp for meg at mikrofiske er løsningen på kjedelige dager på stranden. Ikke den vanvittig stilige horngjelen, som jeg trodde var en sverdfisk. Ikke min første havmus, selv om jeg ble ganske betatt. Ikke min første kveite, heller ikke mitt første møte med en levende blekksprut. Ikke engang min første knurr. Men en knurr var det selvsagt, den aller første jeg så i mitt liv. Det var Ølgylt som dro den opp. Han poserte villig et par ganger med fangsten før han overlot den til mine grådige fingre og fisket videre som om ingenting hadde hendt. Og der stod jeg som fjetret og betraktet dette fantastisk vakre vesenet. Jeg skal ikke påstå at jeg behandlet den altfor pent, den fikk en kniv gjennom skallen og ble deretter skamløst utnyttet som fotoobjekt. Hva var det så med denne knurren og hvorfor var dette øyeblikket så spesielt? Dette var øyeblikket jeg forstod at fisking ikke bare er matauk, konkurranse, friluftsliv, spenning og alt dette andre fine vi elsker med sporten. Det er også alt jeg har elsket hele livet. Det var i dette øyeblikket jeg ble hektet. Fisking er fantasi og eventyr. For hvis denne skapningen finnes i sjøen, hva annet finnes der nede? Og hvordan kan en tro at det ikke eksisterer drager når det finnes knurr? Fisking er musikk. Det er lyden av bølger som dunker mot svabergene, av sneller som surrer, av måker som skriker. Lyden av svissssssssssssj-plopp, som forstyrrer rytmen og i blant får musikken i hodet til å skvette og skifte spor. Fisking er kunst, en evig skiftende serie av bilder og formasjoner som får mobilkameraet til å gå varmt (og mobilen til å lukte makrell). Fisking er litteratur. Små fragmenter av fortellinger som kommer til meg når jeg får kontakt med et ukjent vesen i dypet. Snutter som kanskje blir en historie en gang. Nye ord jeg smaker på. Men best av alt: alle de hemmelige historiene som utspiller seg under overflaten og som jeg aldri får høre. Men det gjør meg glad å vite at de finnes. Fisking er reising og utforsking av nye steder. Et eventyr i seg selv! Fisking er alenetid samtidig som det er forbausende sosialt. Jeg har sett nye sider av mennesker jeg allerede kjenner og pratet med folk jeg ellers aldri ville støtt på. Å fiske er visst som å ha hund eller støte på nordmenn i utlandet. Plutselig er det helt kosher å hilse og slå av en prat. Men så kan man trekke inn i stillheten når man ønsker det. Fisking er mat og nye smaker. Både fremmede arter og de trauste, kjente slagene pirrer den kulinariske kreativiteten. Å fiske er å tenke. Å drømme. Å puste. Å lande. Hva var årets fiskeopplevelse for deg? Jeg lovet å vise dere resultatet av fisketurpepperkakehusbyggingen. Er det ikke praktfullt? Da gjenstår bare å ønske dere en riktig fishy jul. Håper dere har vett nok i skallen til å spise ordentlig julemat. Altså pinnekjøtt.