Gå til innhold
Fiskersiden

Vilhelm & co på tur


cb
 Share

Recommended Posts

Det er ikke bare,bare å stoppe disse lokomotivene når disse går ut :) Tore Jan Sin første kjerring han fikk i 2002 som var 4,5 meter lang dro bare ut meter for meter første 1 1/2 time uten at vi hadde kjangs å stoppe den, selv med knallhard brems. Vi måtte kappe dreggtauet å kjøre etter den og da dro kjerringa fra ca 350 meter ned til over 600 meter. :blink: Derfra brukte Tore Jan 1,5 time å pumpe den til overflaten. Brukte da vanlig havfiskeutstyr ( stang 30-50lbs og 2-speed snelle i str 30)

Personlig tror jeg IKKE han hadde klart å stoppet denne fisken tidligere selv om han hadde hatt kraftigere utstyr.

Odd Arve Gunderstad fikk ei kjerring på 4 meter som var trill rund, og han dro full brems pga ei møkkasnelle som lugga noe så inn i h....... :D Han brukte da kun snaut timen på å få opp denne B)

Her ble det også brukt "vanlig" havfiskeutstyr på 30-50lbs

Min konklusjon etter at det er i Nedstrandsfjorden landet 3 store kjerringer med 30-50lbs utstyr er at noe kraftigere utstyr en ei stang på 50lbs og ei 2-speed snelle i str 30 ikke er et must. B)

1108623619.jpg

1108623597.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Blir vel egentlig mitt poeng også, fisken bare siger rolig avgårde. Men med tanke på at Jörgen Larssons fisk på 410 cm ble anslått til å være 5-600 kilo og V-rekfisken til Terje Nortvedt var 425 er det mulig Tore Jan kan oppjustere vekta på sin fisk. (Eller ble den bare anslått til rundt 4,5 meter? Er jo kanskje ikke så lett å verve frivillige til å hoppe uti med målebånd heller...)

Det er ikke sikkert at man må til Trøndelag for å kroke neste rekordfisk.

Men en gigantisk fisk er Tore Jan sin uansett, og en rå prestasjon på såpass "lett" utstyr som 30-50.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerringene som Tore Jan og Odd Arve har fått er målt med en nøyaktighet på +- 10cm( Ikke lett å måle en levende fisk :) )

Kan jo nevne at vi var i kontakt med Terje ang vekt og han annslo vekta mellom 6-900 kg avhengig av hvor stor omkrets den hadde. (Vi målte dessverre ikke omkrets :-( )

Havforskningsinstituttet anslo derimot vekta til 275 kg :D Noe som må være helbom.

Jeg skal sette av ei uke i vår/sommer til kjerringfiske. Må da kunne klare å fikse meg kjerring jeg også :D

Men jeg har vært med som manskap på 2 av de største, og når jeg har sett hvilket slit det er, er jeg ikke sikker på om jeg orker :)

Det er flere her i Nedstrandsfjorden som har vært i kontakt med kjerringa uten å lykkes å få kroket skikkeligt. (Har ikke fisket målrettet etter den og dermed for pinglete oppheng). Resultatet er slitte oppheng etter et heftigt utras. :)

Som dere ser på bildet ble det en svett og varm opplevelse!!

1108625014.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok gutta på Havforskningsinstituttet må ha bomma enormt ja. På en annen side er det ikke lett å tippe vekta på en så diger fisk dersom man ikke har sett en del av de. Og på så stor fisk kan jo bare endel forskjellig k-faktor utgjøre tresifret antall kilo! Når da fisken til Nortvedt spydde opp mageinnhold på bortimot 50 kilo når de hang den opp etter halen (fisken var så diger at de ikke klarte å sy igjen kjeften før veiing) er det ikke helt umulig at Tore Jan sin fisk kan ha ligget i v-rekstørrelse. Kjerringa på det ene bildet ser temmelig feit ut. Ellers kan jeg skrive under på at det er en svett opplevelse å fighte så diger fisk, men det er låra som får det. Det hjalp litt med slik polstring jeg kjørte her: 14332_s.jpg

men tungt nok blir det uansett. Blodomløpet er akhilleshælen, men på en annen side var det jo shortsføre når vi pumpet storhai i dritestilling.

Når fisken bare stopper opp slik:

14333_s.jpg

blir trykket på stangtoppen på rundt 20 kilo, så man kan jo tørrtrene litt hjemme. Morten har jo laget en egen patent med vekter hos seg. Jeg har gjort det hakket enklere og seriekoblet etpar tunge rigglodd. Man tager hva man haver, men jeg tipper naboen under lurte på hva de

dunkene var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilhelm med mykkorall, helt rått at han greide å ryke av det der, kraftige saker:

14299_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/5622/14299.jpg

Dette er ingen mykkorall (bløtkorall) men en lærkorall som heter sjøtre. De vokser ofte på korallrev av Lophelia pertusa som det jo er mange av Trondheimsfjorden. Utrolig fin farge på treet ditt Vilhelm, vanlig farge er blek rosa/gulhvit. Greina du holder kan være hundre år eller mer gammel.

Ellers utrolig spennende fiske dere driver med og bar rapport. Lykke til videre :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes: Flere som har den på artslista eller?:wub:

Utrolig harde greier...fikk testa topshotknuten og crimpsa til det maksimale iallefall...lå med full press på snøret langt inni hytta på båten, da det endelig løsna...var ikke så kult å sveive det opp fra dypet heller...forøvrig hang det masse kreps på korallen. Prøvde også å skjære av nederste del på foten av den, var nesten som å skjære i betong. Utrlig harde greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Har vært med og fått håkjerring i trål. Vi løfta de ut med bommen. Håkjerring med håndmakt står det respekt av, gratulerer med en vellykket tur.

Ang den korallen så går det greit å tørke dem, helst utendørs, og spraylakkere dem med klarlakk når de er tørre. Men de mister fargen og blir blek rosa eller hvite.

Mvh

Cannonbang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kjenner som har spist håkjerring er v-rekholder Terje Nortvedt. Smakte visst som en strak høyre i kjeften. Minnet om å sutte på et batteri! Fersk håkjerring er ellers giftig og kan gi diare og krampe. På Grønland tørker de kjøttet og gir det bikkjene. Og som nevnt blir de "gravet" (i hvertfall langtidsråtnet) på Island der sluttproduktet er noen kritthvite kjøttbiter med en ganske spesiell konsistens som er en unnskyldning for å helle i seg mengder med Svartadaudir og bli kanon! Og folk mener smalahove er ute...

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kjenner som har spist håkjerring er v-rekholder Terje Nortvedt. Smakte visst som en strak høyre i kjeften. Minnet om å sutte på et batteri! Fersk håkjerring er ellers giftig og kan gi diare og krampe. På Grønland tørker de kjøttet og gir det bikkjene. Og som nevnt blir de "gravet" (i hvertfall langtidsråtnet) på Island der sluttproduktet er noen kritthvite kjøttbiter med en ganske spesiell konsistens som er en unnskyldning for å helle i seg mengder med Svartadaudir og bli kanon! Og folk mener smalahove er ute...

Har spist håkjerring på Island. Det kan ikke anbefales. Svartadaudir derimot................ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruskfisk brukar urea for å løyse problemet med å "tørke ut". Saltkonsentrasjonen i havet er høgare enn inne i fisken, og vatnet vil difor diffundere ut av fisken. Bruskfisk, og antakeleg spesielt håkjerring, har meir enn 100 gonger meir urea i blodet enn me har. Urea har ein tendens til å destabilisere/øydeleggje enzymer, og det er antakelegvis dette som gjer at me ikkje toler å ete kjøtet ubehandla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk bruskfisker ja. Mens beinfisker stort sett bruker blodranda som nyrer finnes urinstoffene i blodet hos bruskefisker. Ergo, om ikke bruskfisk bløgges og tømmes for blod temmelig umiddelbart etter fangst kan disse urinstoffene frigjøres og komme ut i fiskekjøttet. Dette fikk ikke minst kompis Glenn merke når han bestilte skatevinger på Grand Hotell. Lukta helt jævlig, og den ene biten han smakte på var temmelig bitter. "Var som å ete Libresse-vinger" var kommentaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Flere som har den på artslista eller?:lol:

Utrolig harde greier...fikk testa topshotknuten og crimpsa til det maksimale iallefall...lå med full press på snøret langt inni hytta på båten, da det endelig løsna...var ikke så kult å sveive det opp fra dypet heller...forøvrig hang det masse kreps på korallen. Prøvde også å skjære av nederste del på foten av den, var nesten som å skjære i betong. Utrlig harde greier.

Kan skrive under på at det er tungt å dra de greinene opp fra mange hundre meters dybde.

Bare det å rive dem løs fra bunn er et slit. :)

Her er et bilde av Tore Jan fra Baardsen med et flott eksemplar han sleit opp fra Nedstrandfjorden.

Sjekk den dimmen på stammen :lol:

1164477884.jpg

Endret av affi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle man kanskje i utgangspunktet tro, men det viser seg at det tydeligvis er mer liv nedpå de store dypene enn man tror. So be amazed and surprised!

Da man i 1960 for første (og hittil eneste) gang senket folk til bunnen av Marianergropen 10918 meter under overflaten, skremte de bort en flyndre i det de traff bunnen... Det er myyye vi ikke vet om de store dyp. Egentlig vet vi ikke stort om grunt vann heller. Vi har faktisk bedre kart over Mars enn vi har over havdypene her på jorden...

Mvh Oz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.