Gå til innhold
Fiskersiden

Laksens vandrehastighet


sølvreven
 Share

Recommended Posts

Noen som vet hvor mange mil laksen tilbakelegger pr. døgn i havet når den er på vei mot gyteelva si ?

Synes å ha lest at den tilbakelegger normalt hele 4-5 mil i snitt.

Stemmer dette ?

Og har noen erfaringer med hvor raskt laksen går i elva der man fisker. Sikkert store forskjeller her, men hadde vært artig å vite.

Jeg har studert Gaula meget nøye ang. laksens hastighet opp elva (ut ifra et stort antall luslaks som er tatt) og funnet ut at laksen går motstrøms på normal og middels vannstand (normal sommertemp.) ca. 1km pr. time. Omtrent som meget rolig gange). Målingene mine er tatt som utgangspunkt på full flo. Har forstått det slik at størsteparten av laksen begynner å gå på elva på full flo, helst akkurat idet den skal snu.

Valdet "vårt" er 1,3km langt og når starten på floflaket kommer til nedre grense vil det ta ca. drøye 5 kvarter før det blir tatt laks på toppen. Så dette stemmer meget bra med mine beregninger.

Og laksen er på "mitt" vald 8-9 timer etter full flo ettersom målt elvestrekning til flomålet er ca. 8-9km.

Mange påstår at laksen bruker 2-3døgn bare på 9km, men det har jeg ikke noen særlig tro på.

Jeg har også observert når lakseflaket merkes på de forskjellige valdene oppover elva, og kan forutsi sånn omtrent når flaket er på Lundamo f.eks. Men dette gjelder flolaks som er full av lus og som har det travelt, bare går og går, med korte og normale hvilepauser underveis. En helt normal adferd hos laks som er på vandring opp elva.

Er det noen som har studert dette i sine elver, hadde vært interessant å sett om det er store forskjeller ?

Vil tilføye at jeg fisker (ordentlig) etter flotidene, uansett når det er på døgnet.

Steike spennende :-)

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble jo gjort en test for noen få år siden i en elv, mener det var utført av noen forskere.

De fanget laks i utløpet av elva og radiomerket dem for å se adferden og ikke minst hastigheten laksen svømte med.

Noen laks gikk rundt i utløpet lenge, noen gikk rett på elva og atter andre tusla litt rundt i utløpet for så å bestemme seg for å gå oppover.

Mener at rekorden i hastighet oppover elva var 2-3 knop, noe forskerene mente var en formiddabel forsering.

Husker ikke nå hvor jeg leste dette - men jeg kan se om jeg finner det igjen.

Vet ikke om mitt innspill var noe særlig relevant eller på annen måte interessant for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt med på laksens vandringer i diverse elver og selvfølgelig er dette temperaturavhengig, men min oppfattning er også at laksen ofte beveger seg i gang tempo på normal sommer elv.

faktorer som trykk, vindretning, farge på elva spiller selvfølgelig inn, men temp er nok mest avgjørende og hvordan elva går.

Den undersøkelsen som ble gjort anngående laksens vandringer tror jeg ble gjort i namsen for noen år siden.

Når det gjelder lus tror jeg ikke den klarer en uke.

Man må være klar over at i noen vassdrag er det ferskvannslus som er nokså lik den i sjøen.

Feks eidsvannet hvor bjøra kommer fra.

Denne laksen tatt i Namsen var full av lus og det ble en skikkelig debatt.

Fisken hadde nok vært oppe i eidsvannet også sluppet seg ned i elva igjen.

http://www.bjora.no/images/tore1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, silver.

Det du skriver her stemmer veldig bra med det jeg har erfart også, i allefall i elva. Når det gjelder laksens vandrehastighet i havet så er det vel litt vanskelig å finne ut av dette, men mange pelagiske eller semipelagiske arter av litt størrelse ligger i hastighetsområdet 1.5-2.5 knop. Siden laksen er en forholdsvis rask fisk så tror jeg kanskje anslaget ditt er noe lavt. F ex makrell vandrer med ca 2,3 knop, og stor sei med ca1.5- 2. En knop gir en distanse på ca 44 km pr døgn. Disse artene har jeg selv vært med og målt med sonar ved å følge stimer.

I elva så stemmer det du skriver bra med mine erfaringer. Jeg har fisket endel i Stjørdalselva, og der bruker fisken å komme ganske nøyaktig 5 timer etter floa på Slungård-Ertsgård (5 km) og 7 timer etter floa på Moum-Øfsti (7 km) Etter at de bygde ut flyplassen så ble det laget en terskel nede i flomålet som gjorde at fisken starter å gå omtrent på full flo. Dette stemmer ganske bra med dine observasjoner fra Gaula. Jeg har også fisket endel i Stordalselva i Åfjord, som er mye striere med stryk og steiner, og der sier de som er lokalkjente og har fisket i mange år at laksen går med ca 800 m pr time opp fil Støvelfossen. Her er det ganske lett å finne ut dette, da laksen ofte går opp i flak, og det er lett å observere når den starter fra brua, og se når den begynner å springe oppe på brekket i Støvelfossen. Også her har det blitt tatt luslaks oppe i den øvre delen av elva, nesten to mil opp og etter 4-5 laksetrapper.

Mvh

Cannonbang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tatt storlaks på øvre Flasnes i Bjøra (øverste valdet i elva) der lusa hadde eggstrenger. Selve lusa sitter på i flere dager, noe avhengig av temperatur, men eggstrengene forsvinner etter nokså kort tid i elva, sånn ca. 12-24 timer. Dette betyr at laksen har gått opp Namsen og Bjøra på under et døgn. Mer imponerende er det at tilsvarende, altså lus med eggstrenger, har blitt påvist i Søråa - dvs at laksen har gått Namsen, Bjøra + et stort vann og deler av Søråa på under et døgn.

Noen som vet hvilke distanser i km vi snakker om her slik at et estimat av vandringshastighet kan gjøres..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer imponerende er det at tilsvarende, altså lus med eggstrenger, har blitt påvist i Søråa - dvs at laksen har gått Namsen, Bjøra + et stort vann og deler av Søråa på under et døgn.

ikke for å rakke ned, men retter deg lit her. : Namsen, Bjøra, Eidsvatnet, Eida, Grungstadvatnet så Søråa....

dvs. 2 store vann :D

Endret av røyksjuk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at lusa sitter på laksen i 5-6 dager ca. Men vet ikke om dette stemmer.

Men jeg tror ikke det er langt unna sannheten. Men jeg tror vi kan se sånn omtrent hvor fersk laksen er på elva etter hvor mye lus det er på laksen. Er den stinn av hunnlus (med strenger) har den nok gått rett opp (fersk). Og det er vel hunnlusa som forsvinner først. Men når noen få lus er igjen på hodet/gjellelokk er det nok flere dager siden den gikk på elva. Men det spørs jo hvor lenge den står i flomålet som ikke har saltvann før den går opp. De fleste laksene som kommer tidlig inn fjorden tror jeg går rett på elva, uten å nøle når de først har nådd elva. Har sett endel storlaks som var merket på Agdenes som ble tatt 2-3 mil opp i elva bare 3-4 dager etterpå.

Men det var artig å se at mine enkle kalkulasjoner stemmer sånn noenlunde.

Jeg har notert enhver laks de siste 17 årene på mitt vald og regnet ut snittiden de brukte i forhold til flo.

Fant ut at snittiden var nøyaktig 8t10min nederst på valdet. Begynte å fiske rundt disse flotidene og det stemte jaggu meg på en prikk. Selvsagt litt pluss/minus, avhengig av forhold i elva.

Junifiske med stor og kald elv er selvsagt umulig å forutsi. Laksen kan bruke flere dager opp til oss da og store flak kan stoppe opp underveis. En annen ting jeg har merket meg når det er et bra påtrykk med smålaks (som ikke er "avhengig" av så mye vann) ut i juli er at det ofte kommer en stim med laks midt på dagen, uavhengig av flotidene. Har lurt på om disse "lakseflakene" går på elva i grålysningen i 4-5 tiden. Det stemmer ihvertfall med når de ankommer valdet der jeg fisker.

Dette har lurt mange fisker, heldødt på morran når bettet skal være best. Og slitne fiskere hviler i 12-tiden og utover. Og da kommer smålaksflakene (til oss) midt i solsteika, og omtrent på samme klokkeslett hver dag ! Ikke forskyvning i forhold til flo. Og de er stinn av lus. Morrasfesk, som vi kaller det

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målinger i Lågen (Nummedals-):

■ I alt 64 lakser ble fanget og merket i tidsrommet 22.

til 19. august 2003. Av disse ble 57 registrert med

peileapparat etter merking. Av disse ble 51 registrert i

Numedalslågen. 21 av de 51 ble fanget i elven i løpet

av sesongen (30 %).

■ De merkede fiskene hadde en snittlengde på 72 cm.

■ Automatiske lyttestasjoner registrerte fiskene ved

Åbyfoss, Holmfoss og Hoggtveita/Kjærrafossene.

■ D et ble utført manuell peiling hver 3. dag.

■ Fem av de merkede laksene gikk opp i sidevassdragene

Hagnessvasdraget og Hagtvedtelva.

■ Laksene som senere ble fanget, enten på stang (8)

eller i tradisjonelle fangsredskaper (7) ble fanget

gjennomsnittlig ti dager etter ankomst i elva.

■ I snitt brukte laksene ca 3,5 dager fra kilenota i Larvikfjorden

til første lyttestasjon ved Åbyfoss. Det tilsvarer

en vandring på 1 mil per døgn.

■ V ed første vandringshinder, Åbyfoss, stanset laksene i

snitt 15 dager. Ved andre hinder, Holmfoss, stanset de

hele 30 dager, mens dette tallet var nede i 2-3 dager

ved Hoggtveita/Kjærrafossene (trolig på grunn av lav

og gunstig vannføring).

■ Mellom vandringshindrene gikk det unna. Snitt vandretid

mellom Holmfoss-Hoggtveita og Åbyfoss-Holmfoss

var 5 km/døgn.

■ 68 prosent av laksene oppholdt seg oppstrøms for

Holmfoss i gyteperioden. De største laksene holdt seg

lengst oppe i vassdraget.

■ Gjennomsnittlig brukte laksene 50 dager på å komme

fram til gyteplassene sine. Halvparten var på plass før

14. august. 90 prosent var på plass innen 15. oktober.

■ Stigende eller synkende vannføring virker ikke til å

spille særlig rolle for når laksen forserer Holmfoss.

Ei heller temperatur. Dette i den forstand at de

vannføringer og temperaturer som hersket i 2003

mens undersøkelsen pågikk, varierte og konklusjonen

sier bare at disse variasjonene ikke virker til å ha

signifikant verdi for laksens oppførsel. Andre, og mer

ekstreme temperaturer og vannføringer kan ha det.

Kilde: NINA, Oppdragsmelding 835

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tatt storlaks på øvre Flasnes i Bjøra (øverste valdet i elva) der lusa hadde eggstrenger. Selve lusa sitter på i flere dager, noe avhengig av temperatur, men eggstrengene forsvinner etter nokså kort tid i elva, sånn ca. 12-24 timer. Dette betyr at laksen har gått opp Namsen og Bjøra på under et døgn. Mer imponerende er det at tilsvarende, altså lus med eggstrenger, har blitt påvist i Søråa - dvs at laksen har gått Namsen, Bjøra + et stort vann og deler av Søråa på under et døgn.

Noen som vet hvilke distanser i km vi snakker om her slik at et estimat av vandringshastighet kan gjøres..?

Ifølge MapSource ca 55 km, og da gadd jeg ikke å ta med alle krinkelkrokene.

EDIT: Glemte å skrive at jeg målte fra Rv 17-broa ved Namsos og til munningen av Søråa.

Endret av Trond
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei!!

Tror nok laksen går raskere enn mange tror den kan gå.. Har fisket en del i karasjokka,og har ved to anledninger fått laks med lus der oppe.. den ene laksen ble tatt ved Myrskog,dvs ca27km ovenfor Karasjok.. Da er det vel noe sånt som 250km fra sjøen.. nå er jo riktignok tanaelva ganske rolig,så laksen har ikke mange stryk den må kjempe seg opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja laksen kan gå riktig kjapt den, bare den bestemmer seg. Og den kan gå flere mil motstrøms før den hviler litt, for så å gå videre.

Vanlig vandrehastighet her i Gaula er ca. 1km. i timen. Av og til litt kjappere (eller tregere) Også i Nidelva. Så dette er vel sånn noenlunde i snitt i de fleste elver vil jeg anta. Gaula har endel høydeforskjeller oppover elva, men omtrent som de fleste elver i Trøndelag.

Har også erfart at det er stor forskjell på junilaks (hvis temp. ikke er iskald i vannet) og augustlaks har store forskjeller i hastighet opp elva. Laksen går mye tregere i august. Et megaflak kan faktisk bruke 2-3 dager opp til oss (9km. ovenfor flomålet). Og fisket bare 4-5km. lenger opp blir ikke bra før 2-4 dager etter !

Men dette kan ha store forskjeller vil jeg nok tro i forskjellige deler av landet (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målinger i Lågen (Nummedals-):

■ I alt 64 lakser ble fanget og merket i tidsrommet 22.

til 19. august 2003. Av disse ble 57 registrert med

peileapparat etter merking. Av disse ble 51 registrert i

Numedalslågen. 21 av de 51 ble fanget i elven i løpet

av sesongen (30 %).

■ De merkede fiskene hadde en snittlengde på 72 cm.

■ Automatiske lyttestasjoner registrerte fiskene ved

Åbyfoss, Holmfoss og Hoggtveita/Kjærrafossene.

■ D et ble utført manuell peiling hver 3. dag.

■ Fem av de merkede laksene gikk opp i sidevassdragene

Hagnessvasdraget og Hagtvedtelva.

■ Laksene som senere ble fanget, enten på stang (8)

eller i tradisjonelle fangsredskaper (7) ble fanget

gjennomsnittlig ti dager etter ankomst i elva.

■ I snitt brukte laksene ca 3,5 dager fra kilenota i Larvikfjorden

til første lyttestasjon ved Åbyfoss. Det tilsvarer

en vandring på 1 mil per døgn.

■ V ed første vandringshinder, Åbyfoss, stanset laksene i

snitt 15 dager. Ved andre hinder, Holmfoss, stanset de

hele 30 dager, mens dette tallet var nede i 2-3 dager

ved Hoggtveita/Kjærrafossene (trolig på grunn av lav

og gunstig vannføring).

■ Mellom vandringshindrene gikk det unna. Snitt vandretid

mellom Holmfoss-Hoggtveita og Åbyfoss-Holmfoss

var 5 km/døgn.

■ 68 prosent av laksene oppholdt seg oppstrøms for

Holmfoss i gyteperioden. De største laksene holdt seg

lengst oppe i vassdraget.

■ Gjennomsnittlig brukte laksene 50 dager på å komme

fram til gyteplassene sine. Halvparten var på plass før

14. august. 90 prosent var på plass innen 15. oktober.

■ Stigende eller synkende vannføring virker ikke til å

spille særlig rolle for når laksen forserer Holmfoss.

Ei heller temperatur. Dette i den forstand at de

vannføringer og temperaturer som hersket i 2003

mens undersøkelsen pågikk, varierte og konklusjonen

sier bare at disse variasjonene ikke virker til å ha

signifikant verdi for laksens oppførsel. Andre, og mer

ekstreme temperaturer og vannføringer kan ha det.

Kilde: NINA, Oppdragsmelding 835

Bare en liten kuriositet:En av de radiomerkede laksene ble faktiskt fanget oppe under Sarpe fossen på stamfiske det året der.Så noe feilvandring er det på den kjære laksen våres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lågalaksen er vel lite representativ for laksens hastighet under vandring. Denne laksen går jo utifra hastigheten å bedømme baklengs opp i elva. Jeg har fått laks 25km opp i Orkla full av lus med strenger. regner nok med at denne brukte bortimot et døgn på reisen. (gjennom et spindelvev av marksnører)

Andre har sikkert tatt fisk med lus og tråder lengre opp.

Endret av NoBody
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luslaks kan man ta helt opp i Haltdalen i Gaula !

Da har den hatt det travelt, men jeg tror ikke laksen hadde gått raskere enn ca. 1km i timen likevel.

Den skal gå motstrøms, og er tross alt ikke et ekspresstog.

Men ikke hunnlus på disse selvsagt (med strenger) B)

Men etter 5-6 dager (kanskje oppimot 7-8) er det bare noen små lus igjen, helst oppå hodet eller foren fettfinnen.

Mange sier de tok luslaks i Gaula i området jeg fisker. Men alt er relativt, den kan ha stått på elva i flere dager.

Men har laksen mange lus, og med strenger, ja da er den fersk, og det kan være flere på vei :blush:

Virker som hunnlusa (de med strenger) går av etter 2-4 dager, og resten av lusa forsvinner etterhvert som dagene går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lusa overlever lett 3-4 døgn i elva og i store, "rolige" elver uten særlige oppgangshinder (Alta, Namsen etc.) kan laksen gå langt på kort tid.

At Lågenlaksen går baklengs opp elva er således et lite gjennomtenkt utsagn :P

Fremmede fiskere som har kommet til N.Lågen for fiske, har blitt opplyst om at laksen som fanges ovenfor Holmfoss er en egen stamme. Denne laksen er glatt og har en litt annen farge, nygått laks i Brufossomerådet har som oftest en fin blank kobberfarge....., og er svært glatt. Den har ofte bare brukt 2-2,5 måneder på reisen fra havet.

:hailfs:

(selvfølgelig finnes det noen få sprintere også, men da har de nok tatt bussen)

Endret av NoBody
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et godt stykke fra Namsoset og til Grungstadvannet... Og siden det er ferskvanslus i Eidsvannet finnes vel dette i Grungstadvanet også,og kan sikkert forklare hvorfor vi stadig får laks her med lus. Er augustlaks det er snakk om i vektklasse 3-6kg.

Litt OT, men men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.