Gå til innhold
Fiskersiden

Nødhjelp.


Nils Master
 Share

Recommended Posts

NØDHJELP

En historie i ord og bilder, om hjelpsomhet, storlaks og en finsk wobbler

Laksesesongen 2008 fikk en treg start for min del. Det var ikke det at det ikke var laks på elva, langt derifra, men det ble med noen forsiktige kjenninger. Kalenderen viste allerede 6.juni og "alle" dro storlaks i Gaula, bare ikke jeg.......

Noe som slettes ikke gjorde saken noe bedre var det faktum at jeg hadde opprettet en egen tråd på et nettsted for sportsfiskere. Her hadde jeg proklamert at alt av laksefiske skulle offentligjøres.

Etter at jeg registrerte meg på nettstedet høsten før, hadde jeg ivrig deltatt i alskens diskusjoner om laks og laksefiske. En masse bilder og historier om tidligere fangster hadde jeg også lagt ut. Nå hadde jeg virkelig inntrykk av at dette slo tilbake. Jeg klarte ikke helt å riste av meg følelsen av at halve laksenorge var passive tilskuere til min manglende suksess.....

Vel, kalenderen viste som sagt 6. juni, fredag 6.juni, for å være helt presis. Jeg var i Oslo, på vei til Kiel med jobben, og ville ikke få mulighet til å fiske igjen før søndag kveld.

I det jeg peser meg ombord på Kielferga i tropevarmen, uten tanke for mye annet enn å komme meg fortest mulig opp på soldekket for en iskald pils, plinger det i telefonen.

Jeg gidder ikke å sjekke meldinga der og da, det kan da vel ikke være så viktig. Vel oppe på soldekket, med noe som må være en av de beste halvlitere jeg noen gang har fått servert, i hånda, vandrer tankene tilbake til telefonen igjen. Jeg åpner innboksen og der kommer følgende melding opp på skjermen:

"Hei Lars

Ser fisket er trått... Har du en postadresse, så skal du få tilsendt noe balsa-snop.

Hilsen PerH (påFS)"

Javel, tenkte jeg. Spennende! Jeg sendte min adresse, sammen med en forespørsel om et kontonummer for å overføre betalinga.

Svaret kom før pilsen var tom:

"Kommer ikke på tale med betaling. Dette er nødhjelp for laksetørken :-) Men lov meg å gi dem noen timer i elva og send bilde av fangst. De er i posten nå!"

Jøss! Tenkte jeg dette var litt av en service. Med litt flaks så var de kanskje i postkassa mi på mandag også.

Vel, Kielturen gikk som slike turer ofte går, og jeg var litt sliten når jeg kom hjem på søndag ettermiddag.

Kjærringa gik ut etter posten, mens jeg pakka ut, og litt etter hørte jeg henne rope nede i gangen:

"Pakke til deg Lars"

Da kom jeg på pakken fra PerH. Det måtte ha gått fort gitt. Han sendte dem på fredag, og de måtte ha havna i postkassa mi på lørdag.

Bagasjen ble kjappt glemt, nå var det julekveld i stua. Papiret ble røsket av og innholdet åpenbarte seg

66712_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26332/66712.jpg

Her er hva pakken inneholdt.

66711_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26332/66711.jpg

Og på baksiden av esken var denne lappen festet.

Oj, oj oj.... Sliten eller ikke, her var det bare å komme seg i elva for å teste godsakene.

Jeg tar en kjapp telefon til fiskekompis Jan Eirik for å få ham med på ei harlingøkt i kveldinga. Egentlig liker jeg best å ro alene på stor elv, som det er nå. Båten blir mye lettere å håndtere i strømmen med bare en person om bord. På den annen side har det sine fordeler å være to også. Det blir mye enklere å fiske med to stenger, slik at jeg får testet ut flere av de flotte wobblerne. Håndtering av eventuell fisk er jo også forholdsvis mye greiere med en makker i båten.

I det vi ankommer elva, åpner den blygrå himmelen seg og lar regnet fosse over oss i strie strømmer.

Vel er jeg ivrig på å komme utpå elva, men det får være måte på.

Vi spurter fra bilen og inn i gapahuken, hvor vi tilbringer den påfølgende halvtimen med å vente ut regnskura. Omsider avtar skybruddet og ebber ut i noen enslige dråper.

Nå skal det fiskes!

På høyrestanga, som fisker ned mot brekkanten, plasseres en orange Vaarala med sorte striper.

"23 drag på høyrestanga Jan Eirik" lyder skipperens ordre.

På den venstre stanga, som fisker ned i utløpsrenna fra hølen, monteres en rødmarmorert Turdus.

"18 drag på den, så den blir hengende akkurat på kanten i det vi avslutter sveipet"

Jan Eirik har vært med på dette mange ganger før, så kommandoer er egentlig overflødige.

Jeg skyver båten ut og tar plass bak årene. Redskapen kommer fort ut til riktig lengde og stangtuppene vibrerer nydelig av wobblernes arbeid i den harde strømmen.

Vi starter øverst ved båtstøa og jobber oss metodisk fra side til side nedover hølen. Oss er vel egentlig feil uttrykk i denne sammenhengen, når jeg tenker meg om.

Det er jeg som jobber. Jan Eirik, heldiggrisen, kan jo bare sitte baki og nyte elva og spenningen.

Landmerkene glir sakte forbi i det vi filer oss ned mot det aller helligste, nederst på hølen. Den gule steinen, hvitplastikken på høyre bredd, steinen med flattoppen......

Nå er redskapen endelig helt der nede på kanten.

Ingenting skjer...........

Fader! skal det ikke lykkes i dag heller.....

"jeg er nødt til å ha en liten pause" sier jeg bakover mot Jan Eirik. "Ta inn venstrestanga mens jeg ror opp, så wobbleren ikke går i bunn inn mot båtstøa. Høyrestanga kan bare henge til vi er på land"

Jan Eirik sneller inn den vrikkende Turdusen mens jeg sliter meg meter for meter motstrøms oppover hølen.

Da jeg har bare noen ytterst få åretak igjen tar han tak i høyrestanga med Vaaralaen på.

Akkurat i det øyeblikket han legger hånda på stanga skjer det.......

Stanga går rett ned i et panserhugg! Fast fisk. Endelig!

Veien er kort til land, så Jan Eirik kommer seg greit ut av båten og tar kontroll over laksen, mens jeg drar båten unna veien.

66718_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26336/66718.jpg

Min jobb er gjordt, nå er det opp til Jan Eirik enn så lenge.

66719_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26336/66719.jpg

Vi blir fort klar over at det er en pen laks som skovler bra med vann.

66720_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26336/66720.jpg

Laksen er forholdsvis snill i det kalde vannet, og etter 20 minutters tid er det på tide å finne fram landingsredskapen.

66721_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26336/66721.jpg

Endelig er årets første på land. 14 kg sølv!

Takken går til PerH og hans nødhjelp.

Wobbleren ja....

Sannelig fikk den juling. Laksen ble tatt steinhardt og det bærer wobbleren preg av.

66722_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26336/66722.jpg

Tråden er trukket langt ut av buken på wobbleren.

Vi er fornøyde med dagen og gir oss etter denne laksen. Endelig kan jeg berette om årets første på nettet.

Litt av en historie ble det jo også, med wobblerpakken fra Bergen og allting.

Nå vil vel mange tro at historien ender her, med ødelagt wobbler og storlaks i fryseren.

Neida. The story goes on!

Allerede neste dag var jeg på plass i elva igjen. Alene denne gangen.

Jeg hadde på sett og vis fått reparet wobbleren også. Kroken var flyttet til det bakerste øyet og trådløkka foran var klemt inn i wobblerkroppen igjen. Jeg skulle vel antagelig ha spandert litt epoxy også, men det hadde jeg slettes ikke stunder til i min nyvekkede lakserus.

Siden jeg var alene i dag, og elva framdeles var stor, ble det bare til at jeg monterte ei stang.

På enden av tømmen?

Selvfølgelig den orange Vaaralaen. Den nyreparerte frelseren fra i går. For anledningen døpt "Liket"

Når jeg ror alene har jeg en litt spesiell metode for å sette ut redskapen. Stanga settes i stangholderen, deretter tar jeg wobbleren i hånda og går ut rett lengde nedover langs elvebredden. Med rett lengde ute, snur jeg og går oppover igjen, mens jeg passer på at tømmen blir liggende i en fin bue. Wobbleren festes så i ripa, klar til å slippes i vannet når jeg har kommet utpå.

Cirka et kvarter tok det i dag, før stanga lå langflat og jeg rodde meg rolig men bestemmt mot land.

Med laks på kroken nede mot brekkanten og uten mulighet til å foreta meg noe som helst, er det om å gjøre å unngå bevegelser som kan provosere laksen. Ved rolig men bestemmt roing oppover hølen, skjer som regel ett av to. Enten kommer laksen pent og pyntelig sigende etter, eller den blir stående rolig mens jeg ror tøm av snella. Kun i ytterst få tilfeller eksploderer laksen i lange utras når man ror opp båten.

Denne fisken seig rolig,rolig utover mot brekkanten, men med bare noen få nervepirrende meter inn til land var ikke det noe alvorlig problem. Stanga frigjøres fra holderen og holdes i venstrehånda, mens høyre trekker båten på land.

Laksen er nå helt nede på brekket. Her er det om å gjøre å ikke falle for fristelsen til å bruke sveiva for å få inn snøre. Utrolig hvordan sveivebevegelsen evner å provosere laks som har parkert ute på brekkanter.

Nei, denne må gåes opp i hølen igjen. Forsiktig, forsiktig, nærmest lirker jeg laksen meter for meter unna den skumle brekkanten. Tre ganger får jeg laksen langt opp i hølen før den tverrvender med kurs for brekket. Laksen blir merkbart enklere å snu for hver tur, og da den prøver seg for fjerde gang, klarer jeg å holde den igjen. Nå er kampen så godt som avgjordt i min favør, og godt er det, for nå begynner jeg for alvor å tenke på wobblerens tillstand. Hvor mye hold er det igjen i den etter de harde snuoperasjonene på brekket?

Svaret får jeg, når jeg få minutter seinere kan skyve laksen opp på strandsteinene, med et fast grep rundt sporden.

Wobbleren er like fin den.....

66758_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26350/66758.jpg

Da er årets andre på land, og den første på egenhånd.

66759_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26350/66759.jpg

"Liket" har gjordt jobben en gang til.

66760_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26350/66760.jpg

11kg Gaulalaks.

Laks på søndag og mandag. Tirsdag ble det et forferdelig grisevær og dermed hviledag.

Onsdag derimot skein sola igjen over Gauldalen og jeg var på nytt klar for å bade finsk balsakunst i kaldt Gaulavann.

Samme resept som mandag i dag også, kun ei stang, og med "Liket" i enden av snøret.

Forventningene var høye i det jeg la utpå elva, og etter bare 5-10 minutters fiske begynnte ting å skje.

Et par kakk i stangtuppen varslet laks på krigsstien. Jeg manøvrerte båten rolig tilbake mot stedet der jeg fikk forvarselet. Rimelig sikker på at wobbleren var innenfor laksens revir, satte jeg inn et innøvd trekk, som man ville sagt på fotballbanen. Ett ekstra kraftig åretak på stangsiden, for å få wobbleren til å skyte fart foran laksen.

Yes!

Denne gangen kom det ingen kakking, men et kontant panserhugg.

Enda en gang kunne jeg vende baugen mot land med laks på slep. Denne laksen var riktig så medgjørlig, og lot seg etterhvert strande på en liten gressbakke.

Jeg hadde allerede nok laks i fryseren, så beslutningen om at denne skulle få svømme videre var enkel å ta.

66768_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26354/66768.jpg

Smellfeit Gaulakubbe.

66767_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26354/66767.jpg

Fram med tanga, og wobbleren lot seg greit løsne slik at laksen fikk friheten tilbake.

Det var ukas begivenheter fram til onsdag. Torsdagen ble brukt til iherdig virksomhet på internett og i telefonen. Smertelig klar over at "Liket" ikke ville vare evig, var jakten på backup satt i høysetet.

PerH som sto for nødhjelpen i første omgang, viste seg å være en kjernekar, og satte meg greit i kontakt med produsenten. Om PerH var en kjernekar, så må jeg jaggu få skryte av Jorma Vaarala også.

Etter å ha hørt historien min, tok han seg, midt i sitt eget laksefiske, tid til å produsere nye og forsterkede modeller av "Liket" for meg. Snakker om service!

Med visshet om nye balsastykker på vei fra Finland, gikk turen atter opp i Gaula igjen på fredag.

Resepten var den samme som de foregående dagene, selvfølgelig nær sagt. Never change a winning team.

Alene i båten og med "Liket" hengende som en farlig forfører med sylkvass treblekrok ned mot brekket.

I dag lot forløsningen derimot vente på seg. Hølen ble filt nøye både to og tre ganger.

Jeg var nære ved å gi opp, da en liten uregelmessighet i stangtuppen fikk meg til å skjerpe sansene.

Sekunder etter kom laksen på nytt. Denne gangen traff den blink og lykken smilte igjen til meg.

Denne laksen hadde ikke tenkt å gi seg så lett. Den var rett og slett en knallhard fighter.

Det høres kanskje merkelig ut, men jeg kunne faktisk kjenne hvordan wobbleren sakte men sikkert var i ferd med å revne under hardkjøret for å holde laksen på rett side av brekket.

66785_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66785.jpg

Harde tak!

66786_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66786.jpg

Laksen begynner etterhvert å gå i overflata. Et sikkert trøtthetstegn.

66787_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66787.jpg

Med følelsen av at både hold og wobbler var i ferd med å revne, ble den holdt steinhardt i sluttfasen.

66788_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66788.jpg

Dette ser skummelt ut........

66789_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66789.jpg

Wobbleren holder, og 9,5kg Gaulasølv kan landes.

66790_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66790.jpg

C&R som var tanken i utgangspunktet, var ikke noe tema lenger.

66791_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26362/66791.jpg

Denne trollaksen ble "Likets" definitive banemann, slik som "Liket" ble dens.

Et raskt blikk på kalenderen kunne kanskje ha fått meg til å avstå fra å bade liket i dag....

FREDAG 13. Og slutten for "Liket"

Lørdag den 14.opprant, og postmannen ble min nye helt, da han kom med disse...

57641_s.jpg

Bevæpnet igjen!

Med laksesuget delvis mettet, og vissheten om at jeg hadde nye wobblere i bakhånda, tok jeg helga fri.

Neste tur i elva ble mandag 16.juni. Denne dagen resulterte i tre mistede lakser. Alle på en av de nye "likene" Første turen i elva etter nødjhelpen uten fisk på land...

Tirsdag kveld derimot, kunne igjen by på action og adrenalin.....

Denne gangen ble det fisket fra land. Ikke så enkle å kaste med disse wobblerne, men nede i laksetaket vi kaller "Raset" er det ikke mange metrene som skal til.

Det var skikkelig dødt i elva, men tekstmeldinger fra vald lengre ned gikk ut på laks på gang.

Jeg tok meg en skikkelig pause, før jeg bestemmte meg for å kjøre det eldgamle "ti kast til" trikset til slutt.

På det tredje eller fjerde draget var den der. Den ubeskrivelige følelsen som får det til å kile nedover ryggraden. Følelsen av at "noe" er i nærheten av agnet ditt.

Jeg senka stanga og ga etter en drøy meter, før jeg løfta i en rolig men bestemmt bevegelse.

YES! YES! YES! FOR POKKER!

Det svarte tungt fra elva. Laksen satt!

For å gjøre en lang og dramatisk fight kort. Det endte med løpetur nedover i ulenda langs et 250 meter langt stryk. På ett eller annet vis, ikke spør hvordan, kom jeg meg omsider ned i den rolige nerhølen, med laksen fremdeles på kroken. Nå gikk alle odds i min favør og etter litt fram og tilbake kunne jeg enda en gang taile en flott storlaks.

66792_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26363/66792.jpg

Dessverre nyttet det ikke med C&R denne gangen heller. Jeg skulle så gjerne ha gitt denne flotte fighteren muligheten til å gyte, men med en drøy times fight i muskulaturen og en wobbler som måtte skjæres løs, fannt jeg det rett og slett uforsvarlig å sette den tilbake i elva.

66794_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26363/66794.jpg

Full av "langhalelus" over ryggen. Garantert en av fiskene jeg fikk melding om fra lenger ned i elva.

66793_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/26363/66793.jpg

Skikkelig kraftpakke!

12kg veide denne flotte laksen som markerte slutten på disse fantastiske junidagene i Gaula.

Det ble noen flere lakser på disse wobblerne utover i sesongen også, men makan til den flyten jeg hadde i disse dagene kan det nok bli lenge før man opplever igjen. Det er ikke mange timene med fiske som ligger bak de laksene det her berettes om.

Foruten å være en fiskeopplevelse jeg vil huske, var også disse dagene min innfallsport, eller snarere fallem, til wobblerhelvetet.

Jeg innrømmer glatt; jeg er på kjøret. Tusenlappene flyr og samlingen av wobblere som aldri vil bli våte øker....

Tanken har slått meg....

Var dette virkelig nødhjelp? Eller.....

Mon tro om ikke PerH i virkeligheten er undercover agent for det finske eksportrådet?

"The first shot is for free"

Endret av Nils Master
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke et øye er tørrt her i gården...

Flott oppsummering med alle ingredienser en fullgod actionfilm verdig ! Og ekstra rørende at det i 2008 faktisk finnes mennesker som er så uselviske at de kan gi en håndsrekning uten tanke på egen vinning...Har sagt det før, men det kan ikke gjentaes ofte nok : Supert gjort av PerH !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk rapport :blink:

Og så må jeg jo IGJEN takke NM så hjertelig mye for at han tok stafettpinnen fra PerH og kjørte ens ærend til Wimannsøien for å overrekke meg et eksemplar av håndlaget balsasnop :)

Faktisk eneste redksap jeg hadde fisk på de 4 første døgnene, selv om jeg mistet den etter 2...... det blir mer wobbler fiske på meg neste år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott oppsummering og nydelige fisker! Må si jeg storkoste meg på dine vegne når du fikk hull på byllen. I dagene som fulgte også - med en eksaltert NM på telefonen direkte fra Trøndlagen nærmest daglig, lett andpusten, pludrende i vei på ækt trønder lett fiklende med mobilen innimellom all lakseskjelven. For oss som har vært med på dette selv er det ikke vanskelig å forstå slik lykkerus... :)

Vaapput undercover - that's me indeed!

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig historie! Det ser då ikkje vanskelig ut å fiske laks- berre ein har slike raude wobblers :blink: .

Det meste her i verden er som kjent syklisk.....vær & vind, børs & økonomi, RBK & mesterligaen etc etc

Det Master "glemte" å fortelle i en ellers nydelig historie, er at wobblere overhodet IKKE vil fungere i 2009....da er det Toby 28 gram i sølv som vil være en killer....altså ingen vits i å kaste bort pengene sine her, kjøp heller en fin julegave til kona :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk rapport!! Velformulert og så spennende at jeg nesten fikk lakseskjelven her. PerH befester jo Bergenseres rykte som et storhjertet folkeslag :)

Utrolig flotte laks, håper jeg ser en slik i enden av senen min en gang.

Ehh, i min magiske kule har jeg fått klare indikasjoner på at han er NORDLENDING ( reservetrønder ) og at han dermed IKKE bekrefter noe som helst mht. bergensere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, i min magiske kule har jeg fått klare indikasjoner på at han er NORDLENDING ( reservetrønder ) og at han dermed IKKE bekrefter noe som helst mht. bergensere.

Stemmer det - Tromsøværing! :)

Men det er ikke så store forskjeller - Bergensere og nordlendinger er nemlig minst like store i kjeften... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja der ser man, det er feitmark som er tingen :lol:

Og ikke holde på kaste et balsastykke på 3-400kbm/s og farget, iskald elv !

Alt til sin tid. (Det sa jeg til Mao også når han kom gående med sine bittesmå svarte "kongeroer" på flomelva) :)

Vil tro at halve Gaula vil prøve disse balsagreiene de første ukene i juni neste år. He he.

Blir mye laks oppe hos oss neste år også ;)

Man skal ikkje diddla og daddla, når man har "Sorte Orm" i kassa ;)

Ingenting er som ett 150 grams søkke, fisket i megahard strøm, dypt der nede hvor the big bamses stands !

(Bare litt misunnelig Master, på din store samling).

Nei dette kan bli farlige greier, det er hva jeg tror :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for alle fine tilbakemeldinger.

Denne historien kan jo stå som en liten tilbakebetaling til forumet for ett års medlemsskap.

Et år fyllt av underholdning, engasjement, latter og opplysning.

Historien er samtidig også et godt bilde på hvilken fantastisk resurs dette forumet, eller snarere forumets brukere, er.

:hailfs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går jo gjerne i bølger dette her. Et år får noen mange laks på Storlaksen Grønn, da er det det som gjelder. Et annet år kan det være en bestemt flue, og da er det plutselig bare det ene mønsteret som duger. I år var "Liket" en knallsuksess for NM, så neste år svømmer nok mange likedanne wobblere i Gaula, til tross for at tilfeldighetene gjør at liket neste år kanskje slett ikke er den som fanger mest laks..?

Laksefiskere går gjerne i flokk. De fleste bruker det som viser seg å fønke for noen få, ut fra tanken om at det de fisker med må være bedre siden de faktisk lyktes i å lande fisk på akkurat det. At forholdene er annerledes i dagene som følger, eller uka etter, eller for den del året etter, må også tas i betraktning. Feitmakk er effektivt, men ikke nødvendigvis hele tiden, så her må man vurdere selv.

Noen av oss er spesialister, f. eks. rendyrkede fluefiskere som setter havregrøten i vranga når ordet sluk nevnes, men selv disse har et helt spekter av muligheter. Synkesnøre, flytesnøre, små fluer, svære tuber, kobbertuber, osv. For en wobblerentusiast er det likedan; liket fungerer under visse forhold, mens andre typer wobblere er langt bedre under andre forhold. Poenget er at spesialistenes redskapsvalg styres av elvas beskaffenhet og om man fisker på ny laks eller standlaks, så det finnes egentlig ingen lettvinte løsninger eller fasitsvar. Det er jo nettopp her hele essensen i laksefisket ligger!

Andre av oss er durkdrevne individualister som ikke bryr seg det spøtt om hva andre gjør og sier. Disse bruker all mulig redskap etter som forholdene i elva dikterer, eller også hva man til en hver tid selv måtte ha lyst til å fiske med. Selv fisker jeg mye med wobblere nettopp fordi jeg liker wobblere. Hva andre da måtte fortelle meg av "etablerte sannheter" om hva laksen foretrekker eller ikke biter ikke på meg, nettopp fordi jeg har stor moro av å fiske med disse små trebitene.

Selvsagt hadde jeg nok fått mer laks på flue eller feitmakk en rekke ganger, men må innrømme at jeg personlig ikke lenger gidder all gravingen/lysingen etter makk og stellet av disse. Likevel tar jeg meg somme tider i et anfall av ren nostalgi tid til noen makkaøkter, eller jeg svinger fluestanga, men bare fordi fordi jeg har lyst til det akkurat da og fordi det er fisketeknikker som er både moro og i enkelte elver svært krevende.

Blir selvsagt noen færre laks på oss stabeistene, men skitt au - før eller siden vil laksen også ta en wobbler. Jeg fisker jo tross alt i hovedsak for å ha det moro, så når jeg er så sær at jeg synes wobbler er mest moro gir jo redskapsvalget seg selv..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.........men både snill og intelligent - ein mensch ! Da er vi vel langt unna en bergenser eller... :hailfs:

Oi, Oi - en dryg en!

Sannheten er at vi alle har mye å lære av Bergensere flest. Uansett hvor "low down" og kjipt man måtte ha det, så er man da for pokker stolt av å være Bergenser, om ikke annet..! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.