PINK FLOYD

[Karl Inge S]

Og for å sitere Pondus; man skifter aldri fotballag, kanskje det samme gjelder musikk også? Man bør ihvertfall ikke gjøre dette i tide og utide, og hvis det kommer nye ting behøver ikke dette bety at man kaster vrak på det gamle. Og ja, det er da mye som har kommet etter jeg ble hekta på Pink Floyd som jeg liker. Jeg synes bare at det ikke er like bra. I tillegg er det jo slik at mange band lager ENKELTE gode ting, men det er få eller ingen som har laget så mye bra over så lang tid, og der NESTEN ALT er bra. Og DET er kanskje det største kvalitetstegnet av dem alle?

Mye samme jeg ville sagt om Judas Priest

[Havengel]

Og Kiss.

[Bjørn OVe]

Og Kiss.

Så du digger disko?

Endret December 11, 2008 av Bjørn OVe

[Havengel]

Så du digger disko?

Fins mykje bra disko, ja.

[StåleG]

Og for å sitere Pondus; man skifter aldri fotballag, kanskje det samme gjelder musikk også? Man bør ihvertfall ikke gjøre dette i tide og utide, og hvis det kommer nye ting behøver ikke dette bety at man kaster vrak på det gamle. Og ja, det er da mye som har kommet etter jeg ble hekta på Pink Floyd som jeg liker. Jeg synes bare at det ikke er like bra. I tillegg er det jo slik at mange band lager ENKELTE gode ting, men det er få eller ingen som har laget så mye bra over så lang tid, og der NESTEN ALT er bra. Og DET er kanskje det største kvalitetstegnet av dem alle?

Aiaiai Rune, med stor respekt å melde: Det finnes ikke paralleller mellom apekamplagsporten fotball og musikk.

Og: Som Pingvin er inne på du kan ikke på en fornuftig måte argumentere for at et band er bedre og holder høyere kvalitet enn et annet (om du anser musikk som kunst, da). Selv om du gjør hederlige forsøk

Endret December 11, 2008 av StåleG

[Bunker]

Og for å sitere Pondus; man skifter aldri fotballag, kanskje det samme gjelder musikk også?

Det blir i så fall mer som å bytte håndballlag i PF sitt tilfelle.

Ellers er det ingen skam å kaste vrak på ting man likte før. Noe har allikevel nostalgiverdi og noe er bare dritt.

Jeg hørte på Kiss når jeg var 7-9 og innser i dag at dette er drit.

Jeg hørte på metallica når jeg var 15-17 og innser i dag at dette er drit.

Jeg hørte på U2 fra jeg var 14 til 17 og innser i dag at dette (stort sett) er drit.

Veldig får band som har holdt kvalitet gjennom mange år. Av de jeg liker kan jeg vel bare tenke meg Today is the Day som ikke har gitt ut søppel på sine 17 år i mine ører. De fleste band er gode på sin første skive før plateselskapenes klamme hender eller eget ønske om å gjøre det samme om igjen ødelegger alt.

[Pingvin]

du kan ikke på en fornuftig måte argumentere for at et band er bedre og holder høyere kvalitet enn et annet (om du anser musikk som kunst, da).

For en sann musikkelsker vil det være å sette unødige begrensninger for seg selv. Men man kan jo si at "det er drittmusikk" for å slippe å bruke unødig tid på noe som høyst sannsynlig er, akkurat, drittmusikk (alt sef. ut fra hva man selv mener/liker). Jeg gidder feks ikke å bruke tid på å lytte på den nye Kaptein Sabeltann plata, hvorfor skulle jeg det, det gir meg ingenting. Men hvis ungene har stor glede av det så kan jeg nok prøve å lære meg tekstene allikevel.

Musikk er jo viktig for mange, men musikken i seg selv er ikke viktig, man trenger ikke å bruke prinsipper og sette rammer for egen smak. Det enkleste er vel å "føle seg frem", men å samtidig bruke sin kunnskap og holdninger for å finne veien og ikke kaste bort unødig tid på tulleball. Det er så mye musikk at man må kunne bruke noen prinsipper for å rasjonalisere litt.

Glemte jeg å nevne at jeg digger "Fly me to the moon" med Julie London Kongelåt!

[Deetuben]

Og som Piscator skriver: Division Bell er også min absolutte favoritt.

[Triturus]

Velbekomme, det er et fint kompliment. Men du overrasker meg med ufokusert og simpel argumentasjon når du blir motsagt av og til.

Jada pappa, jeg skal skjerpe meg, lover!

Ellers er jo dette en rimelig håpløs diskusjon som aldri vil føre noen vei, og selv om piscator argumentererer objektivt om et bands storhet, så blir det av mange forkastet som subjektivt. Men er forsåvidt enig at bands fortreffelighet ikke er noe SI-enhet akkurat. Men det er nå engang sånn at vi er et resultat av arv og miljø, og musikksmak er noe mange legger svært mye i å beskytte, spesielt de som er interessert i musikk og ikke bare liker bakgrunnsstøy. Men så er jeg heller ikke fremmed for nye impulser (mange er jo det), som for eksempel et tips jeg fikk av ei jeg kjenner for et par mnd siden - Fleet Foxes. Det tok ikke lang tid før jeg var fan, og det skjer ikke så ofte når jeg får slike anbefalninger. Fleet Foxes er tilogmed kontemporær musikk! (selv om sounden deres kan spores til bl.a. 70-tallet). Nå her om dagen så jeg at albumet deres fra 2008, "Fleet Foxes" var kåret til årets beste album i Aftenposten bl.a.

[Havengel]

Kva er det som er så gale med å like mainstream musikk då? Det verkar av og til som om god musikksmak er ein konkurranse i å være spesiell, og like det som er spesielt før dei andre finn fram til dei og det faktisk vert mainstream.

Musikalske preferansar er då like personlege som alt anna. Ein finn fram til det ein meiner er viktig i livet og prioriterer det. Eg meiner likevel at det er mogleg å utvikle seg musikalsk, både når det gjeld musikkforståing, å forstå referansar i musikken og musikkhistorie. Men dette avheng i stor grad av interesse. Slik er det med alt i livet.

Ein kan godt seie at ein synest eit visst band er drit, men det vitnar då meir om eins eigne musikalske preferansar enn om bandet faktisk er bra eller dårleg. I så måte er ein slik uttalelse fullstendig verdlaus, og vitnar vel meir om eit ynskje om å få anerkjenning for eit eller anna. Vi kan måle kor flinke folk er å spele, men ikkje korleis dei formidlar ein følelse eller ei stemning.

Eg er for gamal og har for lite tid til å bry meg om kva andre tykkjer om min musikksmak lenger. Eg likar det eg likar, og gliser når andre prøver å fortelje meg at eg har "feil" musikksmak.

[Bjørn OVe]

Kva er det som er så gale med å like mainstream musikk då? Det verkar av og til som om god musikksmak er ein konkurranse i å være spesiell, og like det som er spesielt før dei andre finn fram til dei og det faktisk vert mainstream.

I enkelte miljøer så gir det cred å oppdage et band først, og skryte av utgivelsene før de ble for komersielle (det vil si populære).

Men back to topic, favoritt plata fra Pink Foyd er The Wall disk 2 tett fulgt av Dark Side of The Moon.

Endret December 11, 2008 av Bjørn OVe

[sølvreven]

Skal ikke sammenligne det ene bandet fremfor det andre, det blir for dumt. Enhver har sin egen stil. Og det man liker, det liker man. Ikke verre enn det Kvalitet eller ei, hva spiller det for noen rolle. Noen liker Sputniks, dem om det (men de må nå være litt skrudd oppi huggu da)

Men når det gjelder PF så ligger Divison Bell høyt ja. Likeså Ummagumma som var veldig spesiell og ga meg mye den tiden den ble gitt ut.

Tror ikke mange i byen her hadde øynene opp for PF i "relics-tiden", men det var noe som bandt meg tvert jeg hørte de, og de andre syntes jeg hadde en snål musikksmak Når programmet fra Pompeii ble sendt på TV tok det av. Riktignok sendt i sort/hvitt dengang, men opptaket ble gjort i farger.

Det dummeste spørsmålet jeg hører er :

Hvem er best av Beatles og Stones ? Går da ikke an å svare på det, de har 2 vidt forskjellige musikkstiler.

Men jo lenger man holder på, jo mere erfaring får man.

[krheldal]

Henger meg på havengel jeg..

Skjønner ikke meg på det der.. Enkelte band er jo visst dritgode helt til de blir for "kommers". Da er plutselig musikken deres helt elendig.

Haha. Sånt må jeg bare le av.

For min egen del så syns jeg pink floyd er knall. Men jeg har ikke noe guddommelig forholdt til dem. Flott behaglig musikk, og derfor hører jeg på dem. Ferdig arbeid.

[Deetuben]

Og bare for å markere "min" musikksmak så er også Queen stort. Med vokalprestasjoner og musikalske storyer som er store. Freddie Mercury hadde en stoooor stemme..

[Pingvin]

Jo, mulig det. Jeg har faktisk tenkt mye på denne muligheten, siden jeg selv opplever dette. Men slik jeg opplever det, så har musikken utviklet seg egentlig ganske lite de siste 35 år eller så, eller den har utviklet seg i andre retninger enn jeg foretrekker. Mulig det har noe med alder å gjøre, eller med meg som person?

Blir kanskje litt "fjærn" her nå, men jeg er ikke opptatt av musikk som "nyhet" lengre. Tidligere var det viktig å følge med på alt det nye som kom, men hoppet av den karusellen i 20 års alderen. Det blir på en måte både slitsomt og søkt å forholde seg til musikken etter hva som produseres, det betyr egentlig at man må gjennom masse sjit bare fordi det er nytt.

Med tanke på all musikk som allerede er produsert, og den geniale tilgangen en nå har via Internett så er det som å traske rundt i verdens største musikksamling. Om jeg så brukte resten av livet ville jeg ha minimal oversikt over hva som eksisterer. Og med ett slikt volum er det nesten uinteressant å forholde seg til alt det nye, det er så mye eksisterende som er så bra/interessant at det er mer enn nok til å fylle opp mitt behov.

De siste årene har jeg vel heller begynt å gå bakover ifht. populærmusikk. Er såvidt nede på 50 tallet nå, og mye på 60 tallet. 70 tallet er jo også hærlig, særlig fordi det la mye grunnlaget for det som ble populært i "min ungdom", 80 tallet. Men 80 tallet har jeg ikke helt fått tak på enda, kanskje det må komme lengre unna i tid?.

Talent og musikalitet eldres ikke, musikk kan være like bra om den er 40 år gammel som om den er fra i dag. Og begynner man å snakke om klassisk så er det vel kanskje mer forståelig hva jeg snakker om for der er på en måte fremføringen lik uavhengig av når musikken er skrevet, med mindre man sverger til innspillinger med orginale intrumenter og tilsvarende.

Så jeg forholder meg på ett vis til musikken på en slags tidløs måte, men det er jo mye musikk som er ekstremt "tidsfestet", men samtidig mye musikk som bortimot er den samme nå som for snart 40 år siden.

Ved å slippe "åket" ved å forholde seg til alt som er "nytt" tror jeg de fleste kan finne mange skatter og perler i alt det som allerede finnes.

Og det er jo klart, jeg er snart 40, det er på en måte ikke helt 40-åring å være hipp og ha kontroll på alt som er nytt og populært. Og jeg har stor glede av å "finne" låter jeg hørte i barndommen, låter som gjerne mine foreldre hørte på i sin ungdom. Og det er rart med det, mye av denne musikken er kanonbra i dag også, selv om jeg ikke har hørt det på radioen de siste 25 åra.

Ett eksempel på "glemt" musikk er jo 60 talls gruppa Zombies med plata Odessey and Oracle, en perle av enkel og vakker pop med en vokalist fra himmelen. Et mer "rart" eksempel er gruppa Love. Herlig musikk, tar ørlite tid å lytte seg inn på, men er vakkert og ligner ikke noe annet jeg har hørt i ettertid.

Musikk er fine greier.

[Bunker]

Henger meg på havengel jeg..

Skjønner ikke meg på det der.. Enkelte band er jo visst dritgode helt til de blir for "kommers". Da er plutselig musikken deres helt elendig.

Haha. Sånt må jeg bare le av.

Greia er at band ofte blir dårlig etter et par skiver. Ikke fordi de blir mer kommerse i seg selv, men fordi det ofte stilles helt andre krav til produksjonstempo, forventninger om stil på sluttresultat osv, og som nevnt over har bandet noen ganger feil forventninger til seg selv.

Det er band som har klart å forbli bra selv om de har blitt storprodusert, men mange band har også blitt drit. Deftones er et av få band jeg har fulgt siden demostadiet som har blitt stadionband, men fortsatt er bra i mine øyne. Darkest Hour er et annet som også har fått det til bra, og ikke minst Rage Against the Machine er heller ikke galt, selv om jeg ikke likte så utrolig mye på noe tidspunkt.

Atreyu er et stygt og grovt eksempel på det motsatte.

Og uansett hva du liker av musikk så er ofte poenget med å oppdage noe tidlig å oppleve bra band på liten scene. En konsert med under 100 tilskuere gir en helt annen intimitet, og skal du se bra band med så få tilskuere så må du nødvendigvis være tidlig ute på et eller annet vis. Jeg har vært tre ganger i Spektrum på konsert, to ganger for å så Depeche Mode, og en gang for å glo M.Manson. Det suger uendelig mye lut i forhold til Rockefeller eller gjerne enda mindre scener som Blitz, Garage, Blå osv osv, og jeg gidder sjelden å se band jeg liker godt i spektrum, da hører jeg heller på plata hjemme.

[piscator]

Greia er at band ofte blir dårlig etter et par skiver. Ikke fordi de blir mer kommerse i seg selv, men fordi det ofte stilles helt andre krav til produksjonstempo, forventninger om stil på sluttresultat osv, og som nevnt over har bandet noen ganger feil forventninger til seg selv.

Ja, nettopp. Men Pink Floyd er vel et av de bandene som i størst grad har klart å "få lov til" eller unngått å la seg presse til å sende ut på markedet halvkvernet materiale. Så uavhengig av kommersialisme, og uavhengig av om man synes denne musikken er god eller dårlig, de har i sjelden grad klart å bevare sin egenart gjennom hele bandets historie. Få band som har klart det i 25 år.

[Bunker]

Ja, nettopp. Men Pink Floyd er vel et av de bandene som i størst grad har klart å "få lov til" eller unngått å la seg presse til å sende ut på markedet halvkvernet materiale. Så uavhengig av kommersialisme, og uavhengig av om man synes denne musikken er god eller dårlig, de har i sjelden grad klart å bevare sin egenart gjennom hele bandets historie. Få band som har klart det i 25 år.

Dette er jeg forsåvidt enig i. Pink Floyd har beholdt kreativ makt over det de har gjort. Problemet her er heller at de bare har vært ganske kjedelig hele tida. Men jeg har all respekt for PF som sagt, og at de ikke har blitt for blassert er vel noe av grunnen til det.

[Triturus]

Så du liker Depeche Mode altså... Da har vi hvertfall EN ting til felles

[Richard Kolbeinsen]

PF er tidenes mest oppskrytte band. I tillegg brukes bandet alt for ofte som credbuilder for folk uten musikksjel.

Takk for den gammmle far.....

Seriøst! Så har jeg digget PF i snart 20 år og sangene sitter snart i ryggraden.Det er noe med fiske og PF som hører sammen for min egen del...Bare det og kruse inn til Etne med PF ut av høytalerene og vissheten om at sjøørreten vaker der inne.......................................Gåsehud...

[beerbellybob]

He he, det er jo egentlig fotball jeg har MEST greie på!

Når kommer boka?

Hehe, tror jeg heller tar en dobbel Comfortably numb akkopagnert med en barolo

[piscator]

Når kommer boka?

he he, vent og se!

Hehe, tror jeg heller tar en dobbel Comfortably numb akkopagnert med en barolo

slett ikke noe dårlig alternativ dette, men det ene utelukker ikke det andre...