PINK FLOYD

[Bjørn OVe]

Når det gjelder utenlanske band så er det Pink Floyd og AC/DC som ruler. Hviket av de jeg synes er best avhenger på dagformen.

Blandt norske band så er det Tømmermenn og Absint som er på toppen.

[piscator]

Ja, du Piscator, du Piscator - du kommer med mye sludder og vas - hovedsaklig om fotball, men det her ser det faktisk ut til at du har greie på. Imponert! Hadde egentlig gitt deg fullstendig opp, hovedsaklig pga fotball, men god smak innen rødvin og musikk har nå rettet opp bildet en del!

Shine on!

He he, det er jo egentlig fotball jeg har MEST greie på!

[Bunker]

Jeg har likt Pink Floyd siden midten av 70-tallet og har vært så heldig å fått oppleve PF og Roger Waters et par ganger. Det går frysebyger nedover ryggen min hver gang jeg tenker på de opplevelsene.

Ved siden Av Rolling Stones henger PF høyt, veldig høyt.

Dette er det vel ingen som kan ta seriøst.

Du kan ikke ha hørt mye musikk.

Joda, jeg har forsøkt MYE musikk fra tidligere tall. Enten det er syrerocken til Harald Are på mandager, endeløse overtalelsesforsøkt med Jethro Tull fra venner (noe av det som var nærmest og lykkes), folk som tror at Doors er kult osv osv.

Det finnes god musikk, men poenget er bare at det meste er gjort så mye bedre etter. Black Sabbath var jo grymt for sin tid, men det er ganske lamt når du hører på dagens metall. Det finnes jo fin punk fra slutten av 70-tallet, men den er også lam i sammenligning med mye som mekkes i dag.

[piscator]

Det finnes god musikk, men poenget er bare at det meste er gjort så mye bedre etter. Black Sabbath var jo grymt for sin tid, men det er ganske lamt når du hører på dagens metall. Det finnes jo fin punk fra slutten av 70-tallet, men den er også lam i sammenligning med mye som mekkes i dag.

Tja, er det noe mål at musikken skal være mest mulig ekstrem? Selv om jeg er enig i at musikken på 1970-tallet var noe "lammere" (eller tammere om du vil) enn mye av det som lages i dag, er det dette som er det avgjørende kvalitetsstempelet? Faktisk mener jeg at moderne rockeband har satset i helt feil retning; i kampen for å overgå hverandre skaper de stadig mer ekstreme uttrykk, men hvor blir det av det melodiøse oppi det hele? Musikken blir ikke nødvendigvis bedre av mest mulig hyling, skarpe diskanter, brutale riff og lange sekvenser med gitaronani.

Faktisk synes jeg det ofte kan se ut som dette brukes for å skjule åpenbare mangler på kvalitet i musikken, og noe av det geniale med "førstegenerasjonen" av hard-rock band, som Black Sabbath, Deep Purple, Led Zeppelin mfl, var at de klarte å kombinere et røft uttrykk (hardt for den tiden men kanskje noe tamt for enkelte i dag) med noen utrolige flotte melodier. "Stairway to Heaven" og "Smoke on The Water" står fjellstøtt den dag i dag. Dette er tidløs rock, på samme måte som musikken til Pink Floyd.

[Bunker]

Poenget er vel heller at måten å skrive låter på også har utviklet seg. Jeg har ikke så veldig behov for skarpe kanter, men melodiene til smoke on the water og stairway to heaven gir meg svært lite.

Du har allikevel rett i at det er mange av dagens band som mangler låtskrivertalent, og disse for i altfor stor grad gir ut musikk med monsterproduksjon og markedsføring til opp etter øra. Dette skjer hver gang en sjanger har en hype, og er motbydelig ekkelt. Metallplater som bare har produksjon blir som oftest avslørt til gangs etter noen gjennomlyttinger, men det gjelder også metallplater som har vg-liste melodier.

[Triturus]

Du har jo ved flere anledninger tidligere ytret en ganske spesiell musikksmak, men jeg beundrer deg for å prøve å omvende "resten", eller hvertfall snakke skit om musikken som så mange er glad i.

Mot strømmen er fint, jeg er jo selv mot strømmen sammenlignet med mine javnaldrene (er jo bare en valp enda), med å like musikk fra før 1980. Men hvis jeg skulle tro at månen faktisk er en gul ost, så ville jeg vært litt forsiktig med å stille til valg på det, nettopp fordi min logiske sans forteller meg at når så mange mener det motsatte av meg, KAN det bety at det er min oppfatning det er noe galt med

Seffern skal du få mene hve du vil og ytre det opp og i mente, men da må du tåle litt pes også

[sølvreven]

Morsomt å se at ungdommen har sans for musikk

Når en kjekk ungdom oppe i 20-årene spiller Baba O`Riley på MP-3 spilleren på bussen blir jeg ung igjen Og det mest overraskende, jaggu har enkelte peiling på gammel musikk

[Bunker]

Du har jo ved flere anledninger tidligere ytret en ganske spesiell musikksmak, men jeg beundrer deg for å prøve å omvende "resten", eller hvertfall snakke skit om musikken som så mange er glad i.

Seffern skal du få mene hve du vil og ytre det opp og i mente, men da må du tåle litt pes også

Etter eget utsagn pisser jeg i motvind så det innebefatter vel en viss forståelse av å forvente litt motbør.

At det ikke durer Pink Floyd på fjortisfestene til NTNU om dagen skal du få meg til å tro. , men vær stolt av det du hører på, lenk deg til anlegget med balltre og sett pådet DU liker. Det viktigste er å fike den første sier; vi setter på *** for det liker alle, og det er slik jeg kjenner Pink Floyd (og the doors), som *** i den setningen, men så har jo jeg passert 30 også da.

[Triturus]

Ja da snakker vi jo over hodene på hverandre, nok en gang viser 30-årsskillet å skape kommunikasjonstrøbbel. For jeg er jo helt enig med det siste du sier, bortsett fra at hos oss så er det diverse 90-talls superlett popmusikk som skal fylles inn for *** i snøvlinga: "Sett på *** for det liker alle". Pink Floyd og resten av 70-tallsbanda er det særingene som hører på. Derav er det icke mainstream å høre på pre-80's (for oss nylig konfirmerte), hadde det vært det hadde nok skepsisen vært enda større fra min side.

P.S. Og ingenting høres bedre ut enn Baba O' Riley i 3-4 tiden på søndagsmorgener Eller nårsomhelst egentlig, liker man ikke den så liker man ingenting..

[Deetuben]

Pink Floyd er store, og jeg mener faktisk at bandet er bedre i nyere tid. Syd Barret perioden ble for tung for meg. Det som slår meg med PF sine låter er at det er flere melodier i en låt. Litt vanskelig å forklare, men i motsetning til andre så har PF både tekster og melodier som "må fordøyes og tenkes over". Mange store hiter til andre artister er egentlig forholdsvis enkle melodier, men med meget fengende riff. Kan du Comfortumble Numb på gitar perfekt, ja da kan du spille gitar. Har hørt den drøssevis av ganger av gitarspillere i Norge, men meget få som får den til..

[piscator]

Pink Floyd er store, og jeg mener faktisk at bandet er bedre i nyere tid. Syd Barret perioden ble for tung for meg. Det som slår meg med PF sine låter er at det er flere melodier i en låt. Litt vanskelig å forklare, men i motsetning til andre så har PF både tekster og melodier som "må fordøyes og tenkes over". Mange store hiter til andre artister er egentlig forholdsvis enkle melodier, men med meget fengende riff. Kan du Comfortumble Numb på gitar perfekt, ja da kan du spille gitar. Har hørt den drøssevis av ganger av gitarspillere i Norge, men meget få som får den til..

Her er du ved sakens kjerne. Pink Floyd er ikke lettfordøyelig musikk som går like fort ut av systemet som det kommer inn... som du skriver må det fordøyes og modnes. Og når det først festner seg, så sitter det der for alltid...! Kan ikke selv spille gitar, men kjenner jo noen som behersker denne kunsten, inkludert min lillebror. Han lærte seg i sin tid låter av de fleste artister, men mente at Pink Floyd, det var noe av det vanskeligere å prøve seg på... Og ikke bare at musikken er komplisert og storslått. Utførelsen, både på plate og live er jo nesten FOR perfekt. Hvor mange gitarister er det som spiller likke klokkeklart som David Gilmour?

Og når det gjelder hva som er nyere tid i Floyd-sammenheng kan man jo diskutere! Hvis du mener etter at David Gilmour kom inn, altså fra "Atom Heart Mother" kan jeg jo være enig (David Gilmour uttalte jo på begynnelsen av 1990-tallet at han fortsatt var "the new boy", etter nesten 25 års fartstid i bandet!). Mange mener jo at det store tidsskillet kom etter at Roger Waters forsvant ut av gruppa etter "The Final Cut". Uten å ta noen endelig stilling til det; på tross av at bandet gjorde mye interessant allerede på Syd Barrets tid, så bar nok den perioden mer preg av eksperimentering med lyd enn konstruktiv musikk. Det var når han forsvant og Gilmour kom inn at bandet fikk en veldefinert retning. Mange mener nok at "Atom Heart Mother" også var et for ekspertimentelt album, jeg synes det var bra. Men det var nok først med "Meddle" at "The Pink Floyd Sound" satte seg for godt. Og uansett hvor viktig Roger Waters var for bandet - han er utvilsomt en av de største låtskriverne noen gang - er jeg ikke uten videre enig i at bandet sank i kvalitet etter at han forsvant. Jeg mener "A momentary Laps of Reason" og "Division Bell" er noe av det beste de har laget.

[krheldal]

Jeg er ikke verdens største Pink Floyd fan, men noen plater har man jo..

Wish you were here albumet er gull.. Tenker spesielt på låtene Welcome to the machine og hava a cigar. Knallbra.

Ellers har man jo slitt ut en dark side of the moon, og en the wall dvd.

Stiller meg ganske likegyldig til periodene før og etter syd barret. Liker begge deler.

Ellers gleder jeg meg til å få med meg dette: http://www.bergenlive.no/G230209.html

Blir jo ikke helt det samme, men det er vel det nærmeste jeg noengang vil komme.. ;-)

[piscator]

Ellers gleder jeg meg til å få med meg dette: http://www.bergenlive.no/G230209.html

Blir jo ikke helt det samme, men det er vel det nærmeste jeg noengang vil komme..

Var i Oslo konserthus. Fantastisk opplevelse. The Australian Pink Floyd Show er utrolig dyktige, vanskelig å komme noe særlig nærmere originalen, og deres versjoner av "Another Brick in The Wall, part II" og

"Money" var nesten bedre enn originalen. Så dette anbefales. Kanskje jeg må ta meg en tur til Bergen igjen?

[Bunker]

Ja da snakker vi jo over hodene på hverandre, nok en gang viser 30-årsskillet å skape kommunikasjonstrøbbel. For jeg er jo helt enig med det siste du sier, bortsett fra at hos oss så er det diverse 90-talls superlett popmusikk som skal fylles inn for *** i snøvlinga: "Sett på *** for det liker alle". Pink Floyd og resten av 70-tallsbanda er det særingene som hører på. Derav er det icke mainstream å høre på pre-80's (for oss nylig konfirmerte), hadde det vært det hadde nok skepsisen vært enda større fra min side.

P.S. Og ingenting høres bedre ut enn Baba O' Riley i 3-4 tiden på søndagsmorgener Eller nårsomhelst egentlig, liker man ikke den så liker man ingenting..

Nja, jeg vil uansett si en gang mainstream alltid mainstream. Pink Floyd er lett fordøyelig mainstream musikk i det tungt fordøyelige musikk miljøet. De er for progrocken det Metallica er for metall, eller om du vil, det mort er for innlandsmeite.

[piscator]

Nja, jeg vil uansett si en gang mainstream alltid mainstream. Pink Floyd er lett fordøyelig mainstream musikk i det tungt fordøyelige musikk miljøet. De er for progrocken det Metallica er for metall, eller om du vil, det mort er for innlandsmeite.

Hvis du først skal trekke parallellene til sportsfiske, så må vel heller Pink Floyd assosieres med karpe! ;)

[Bunker]

Lange kjedelige fisketurer uten napp mener du?

[Oz]

Lange kjedelige fisketurer uten napp mener du?

Men bedre enn absolutt alt annet når man får det til. Det er jo ikke alle som får det til...

[piscator]

Lange kjedelige fisketurer uten napp mener du?

En intens nerve som bygger seg opp til klimaks, der opplevelsene er så spektakulære at de aldri glemmes.... mye bedre med en stor opplevelse, enn mange middelmådige!

[Bunker]

En intens nerve som bygger seg opp til klimaks, der opplevelsene er så spektakulære at de aldri glemmes.... mye bedre med en stor opplevelse, enn mange middelmådige!

Hvis dette beskriver karpefiske, så sliter jeg litt, for etter lassevis med gjennomlyttinger av PF har jeg tilgode å merke noe klimaks. Mer som å fiske i tre uker, og få en 200 grams mort vil jeg tro.

[StåleG]

Stort sett enig med Bunker her; PF er tidenes mest oppskrytte band. I tillegg brukes bandet alt for ofte som credbuilder for folk uten musikksjel.

Men hvis jeg skulle tro at månen faktisk er en gul ost, så ville jeg vært litt forsiktig med å stille til valg på det, nettopp fordi min logiske sans forteller meg at når så mange mener det motsatte av meg, KAN det bety at det er min oppfatning det er noe galt med

Tulleargument. At halve den vestlige verden gulper opp de samme klisjeene om PF når det blir snakk om musikkpreferanser burde jo vekke motvilje hos en rabulist som deg.

[Pingvin]

I tillegg brukes bandet alt for ofte som credbuilder for folk uten musikksjel.

Spot on! Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd akkurat det.

PF har noen perler, noen greie album, totalt sett har de levert bra, men totalt sett er de ganske kjedelige ja. Det går relativt fort å lytte seg lei på PF.

Verden har gått videre, kan jo høre en PF låt en gang i blandt for å mimre litt, men ikke noe mer.

Men nå har jeg lært, når noen kommer og sier at PF er tidenes... bla, bla, bla, så skygger jeg banen, for da er det som regel, som Ståle G sier, menneseker uten musikksjel.

Det hjelper ikke at ett av de mest guffne menneskene jeg har møtt, som tilogmed var mye eldre enn meg (jeg er snart 40) erklærte at han var verdens største PF fan, og at det ikke fantes noe musikk i hele verden som var bedre, og det var han villig til å bevise, og sloss for om det var nødvendig. Innimellom meldte han hvor mye han hadde tjent på diverse aksjehandler osv. Han kapret sef. anlegget og satt i gang. Så gikk en kjekk fest, med god musikk, blandt annet mye dansbar mowtown og gammel fønk, over til å bli verdens kjedeligste samling med utrolig kjedelig og treig musikk fra 80 tallet. zzzz festen var over, idioten vant.

Men det er jo unntak, sier ikke at alle som digger PF er idioter, foreldra mine, som er 65, begynt å høre på de for 3-4 år siden og sier at de syns det er veldig bra. Og foreldra mine er hygglige folk.

Jeg ferdes i ett miljø med mange som har stor interesse og kunnskap om musikk, PF er ikke akkurat det som snakkes og spilles ofte nei.

Men smaken er som baken. Skjønner at det kan være "gøy" å digge PF, men de er på en måte større enn de er gode, i mine øyne og etter min smak.

[Triturus]

Jaja... Jeg hører på musikk jeg liker fordi jeg liker musikken, ikke fordi noen sier at den er bra. Hvis noen sier at det er "gøy" å digge PF, ok, so what. Veldig få som sier det er "gøy" å digge The Beta Band eller Frank Zappa, men gjør det likevel. Og rabulist... Jo takk for den, tar det som et kompliment.

[Pingvin]

Det lengste man kan strekke seg i forhold til å si noe om musikk er vel i grunnen "jeg liker", og så kan man diskutere rundt det.

Det er mange band/artister å like, mye musikk å like. Etter min mening er det umulig å fremheve ett band/artist som "verden beste". I beste fall er "verdens beste" et forbigående fenomen, eller så har utnevner liten oversikt, eller "smal smak". Den musikalske verden egner seg dårlig for gradering, men det er kanskje mulig å si noe om kvalitet, men kvalitet er på ett vis den strake motsetningen av hva folk forbinder musikk med, nemlig følelser.

Hvis noen sier "Jeg syns PF er verdens beste band", javel, greit nok, men "PF er verdens beste band", da er man på bærtur.

Bare det å være "stuck" i forhold til ett band over lang tid tyder vel på at man kanskje har noen begrensninger i forhold til musikk, evt. ikke utvikler sitt forholdt til musikk? Men igjen, det er jo greit nok det.

Musikk er fine greier og Zombies, Love, Tool er alle myyyyyye bedre band enn PF, ja selv Great Funk Railroad er bedre og Motorpsyko, osv....... syns jeg.

Noen liker morra og noen liker dattera.

[StåleG]

Jaja... Jeg hører på musikk jeg liker fordi jeg liker musikken, ikke fordi noen sier at den er bra. Hvis noen sier at det er "gøy" å digge PF, ok, so what. Veldig få som sier det er "gøy" å digge The Beta Band eller Frank Zappa, men gjør det likevel. Og rabulist... Jo takk for den, tar det som et kompliment.

Velbekomme, det er et fint kompliment. Men du overrasker meg med ufokusert og simpel argumentasjon når du blir motsagt av og til.

[piscator]

Jeg hører på musikk jeg liker fordi jeg liker musikken, ikke fordi noen sier at den er bra.

Ja, hva andre liker får bli deres sak, og som jeg skrev, smak og behag er (til en viss grad ihvertfall) en subjektiv greie. Jeg startet denne tråden basert på egen musikksmak, og jeg har igrunnen aldri brydd meg for mye om hva alle andre liker. I det hele tatt befinner jeg meg vel fortsatt litt der jeg sto når jeg begynte å høre seriøst på musikk, for drøye 35 år siden. Så ingen kan påstå at jeg har kastet meg ukritisk på alle kommersielle strømninger opp gjennom historien. Jeg prøver snarere å være kritisk til alt jeg hører og ser, og har etter alle disse årene fortsatt tilgode å så noe som overgår PF. For meg er dette fortsatt like magisk som da jeg hørte Echoes første gang på første halvdel av 1970-tallet.

Og hvis man virkelig skal være rabulist, og ikke vil være mainstream, så har jo du skjønt det Triturus! Pink Floyd har naturligvis vært store og kommersielle, men de har ikke vært OVER-kommersielle. Faktisk har jo bandet selv bevisst "holdt tilbake" i noen situasjoner og unngått å selge for mye av sjela si, og heller bidratt til en viss mystisk kult og mytedannelse rundt eget band. For eksempel kunne de sikkert tatt ut mye mer av det kommersielle potensialet av The Wall enn de faktisk gjorde, der de valgte å kjøre et meget begrenset antall show (og det enda "Another Brick in The Wall" vel er den suverent største kommersielle suksessen til bandet gjennom tidene?). Greit, de har sikkert tjent gode penger på å resirkulere materialet i live-show på DVD og film senere, men dette er jo ikke noe annet enn ALLE andre band også gjør, å forsøke å skvise så mye som mulig ut av sitronen. Og de som kjøper er vel stort sett entusiastene likevel?

Mange av band-medlemmene har dessuten i ettertid uttrykt et visst ubehag ved for stor oppmerksomhet rundt egen person, stikk i strid med popstjerner flest, og heller ønsket at musikken skulle tale mest mulig for seg selv. Nylig avdøde Richard Wright var vel kanskje den mest skye i så henseende og som klarest uttalte dette?

Og ser man bandets produksjon under ett, så er jo den lite kommersiell i sin natur, dette er ikke musikk for de store massene. Som vi har vært inne på er ikke dette lett underholdningsmusikk som går inn av det ene øret og ut av det andre, musikk som man gjerne kan høre på, men som ikke gir så mye. Man må heller ikke forveksle store teatralske og høyteknologiske oppsetninger med rendyrket kommersialisme! Disse tingene er på ingen måter synonyme. Tilsvarende kan man godt mene at noe er kvalitet uten at man har bandet som favoritter. De fleste jeg møter mener at Pink Floyd holder en svært høy KVALITET, uavhengig av hva de rent personlig synes om denne typen musikk. Pink Floyd har aldri renonsert på kvaliteten for å tekkes massene og for å styrke det kommersielle, jfr deres valg i forbindelse med The Wall. Og dette er kanskje en faktor der Pink Floyd i hvertfall skiller seg ut fra massene; de er blant de aller mest profesjonelle og gjennomførte noen gang i denne bransjen, for uavhengig av hvordan man liker musikken; Pink Floyd har stort sett vært i toppsjiktet på lyd, fremførelse, sceneshow og arrangement.

Bare det å være "stuck" i forhold til ett band over lang tid tyder vel på at man kanskje har noen begrensninger i forhold til musikk, evt. ikke utvikler sitt forholdt til musikk? Men igjen, det er jo greit nok det.

Jo, mulig det. Jeg har faktisk tenkt mye på denne muligheten, siden jeg selv opplever dette. Men slik jeg opplever det, så har musikken utviklet seg egentlig ganske lite de siste 35 år eller så, eller den har utviklet seg i andre retninger enn jeg foretrekker. Mulig det har noe med alder å gjøre, eller med meg som person?

Og for å sitere Pondus; man skifter aldri fotballag, kanskje det samme gjelder musikk også? Man bør ihvertfall ikke gjøre dette i tide og utide, og hvis det kommer nye ting behøver ikke dette bety at man kaster vrak på det gamle. Og ja, det er da mye som har kommet etter jeg ble hekta på Pink Floyd som jeg liker. Jeg synes bare at det ikke er like bra. I tillegg er det jo slik at mange band lager ENKELTE gode ting, men det er få eller ingen som har laget så mye bra over så lang tid, og der NESTEN ALT er bra. Og DET er kanskje det største kvalitetstegnet av dem alle?