Stans tobisfisket-industrifisk til o-mat

[Oteren]

https://web.retriever-info.com/go/?a=18419&...102009020314108

Tobis larver er og viktig kost for utvandrene postsmolt.......

[SMS]

https://web.retriever-info.com/go/?a=18419&...102009020314108

Tobis larver er og viktig kost for utvandrene postsmolt.......

...og kanskje for et par-tre andre arter også?

[piscator]

...og kanskje for et par-tre andre arter også?

Ja, dette er jo kanskje det sterkeste argumentet mot oppdrett av laks; at fisken som benyttes til for er maten til en hel rekke arter vill (rov)fisk. Og med det uttaket av forfisk som foregår i dag utkonkurreres rett og slett den ville fisken, for å sette det litt på spissen (i tillegg til at det innebærer et stort tap av energi å omgjøre forfisken til laks). Det er umulig å få i pose og sekk her. Næringsgrunnlaget er og blir endelig, og er bestemmende hvor stor biomasse vill rovfisk det er mulig å få etter at o-industrien har tatt sitt. Og dette regnestykket er er egentlig MYE enklere enn mange later til å mene. Her blir mye sopt under teppet. Det er for så vidt greit at samfunnet gjør et valg, og prioriterer o-industrien - noe annet er urealistisk - men da må man tore å si det og også klare å være åpne og ærlige om konsekvensene. Dessuten kan vi jo gjøre et valg i forhold til hvor stor produksjonen i o-industrien skal være.

[Olav Moberg]

Vel, når begreper som bærekraft brukes om næringa, så må ihvertfall forutsetningen være at det er en sammenheng mellom høsting av fòrfisk og produksjon. I så måte MÅ oppdrettsnæringen sees i sammenheng med fiskerinæringen. En forventet fremtidig vekst på 10 % i året, er ikke forenlig med med tilstanden til en del av forfiskene våre. Således påvirker oppdrettet flere ville fiskebestander enn de ville laksefiskene. Og selvfølgelig alle andre dyrearter som bruker av disse ressursene, som sjøfugl og sjøpattedyr.

Og SÅ mye vegetabilsk olje har man ikke puttet inn i lakseforet at vi kan se bort fra dette.

Uansett, når bærekraftsbegrepet brukes er det summen av påvirkningene som er tellende. Forbruk, forurensing, rømming, luseproblemer. Kan en av disse faktorene være over bæregrensa, må nivå justeres. Kommer mange av dem over, ja da må hele måten vi driver på tas opp til vurdering.

Lakseoppdrett kommer vi alltid til å ha, men er vi blitt for store nå? 300 millioner laks er mye. Kan godt hende 150 millioner er i meste laget også. Jeg kan ikke si hvor nivået skal ligge. Men en økt eksport i år på 15 % for å kompensere bortfallet i Chile kan vanskelig leses som noe annet enn 15 % økt produksjon. I såfall er det en økning på 45 millioner fisk. Og Helga vil helst ha denne økningen årlig.

I Nord-Norge.

The sky is the limit!!

Dette er ikke et oppdrettsfiendtlig innlegg. Her tenker jeg på oppdrett som alle andre ressursforbrukende næringer. Jeg er for kommersiellt fiske, men det må tilpasses torskebestandene. Bærekraft, altså.

Vi vil alltid ha oppdrett, men det må tilpasses bærekraften. Det være seg ressusrbruk i form av både for og areal. Forurensing, medisinbruk, smittesituasjon, rømmingsproblematikk.

Vi er store nå, og bør stoppe for å se om vi har vokst ut av huset vårt.

Ingen trær vokser inn i himmelen

Olav

Endret February 3, 2009 av Olav Moberg

[cb]

Ikke glem lunderfuglen oppi alt dette heller!

[Oteren]

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publi...smal/?qid=42337

Innføring av MaksimumTilattBiomasse førte til at vi fikk mye høyere antall med o-fisk i sjøen, slik at en på relativt få år gikk fra å ha 150 millioner potensielle verter for lusa til idag å ha ca 300 millioner verter. Er det rart lusa blir et så gigantisk problem?

Dette er jeg redd vår kjære bærekraft minister ikke har tenkt på, men bra at hun nå ikke er positiv til spm fra næringen om ytterligere lemping!

[Dr.Fish]

Enig med flere her, men viktig - igjen - å ikke blande kortene.

Høste av rentene og ikke kapitalen må være prinsippet. Når HI anbefaler stopp må dette følges. det ble ikke gjort i 2008, men gjøres i 2009 - Det er bra. Hvis norsk fiskeindustri deltar i EU-fisket og dette ikke er forsvarlig ifølge HI, ICES eller andre faginstanser, er det forkastelig.

Hvis dette derimot er et fiske der man iflg faginstanser (NB ikke klassekampen!) høster forsvarlig på et overskudd må det være greit, på lik linje med fisket etter torsk, makrell hyse og annet.

Når fisken er fanget vil etterspørselen avgjøre pris. Mange vil spise torsk og prisen blir høy. ingen vil spise tobis og prisen blir lav. Den blir så lav at noen til og med vil kjøpe den for å bruke den til rosegjødsel, mens andre vil bruke den til dyrefôr. Er dette så problematisk? Hvis noen vil overby fiskemel/olje-industrien for å bruke tobisen til menneskeføde er det fritt fram. Da får en ganske sikkert mat som er rik på proteiner og marint fett. I tillegg får man ekstremt billig mat fordi dette er en råvare som er lite etterspurt. Skulle dette i tillegg, og mot formodning, være godt, får man nyte det før det blir så populært at prisen går opp.

Når det til slutt gjelder fiskefôrindustriens bruk av tobis mener jeg å ha lest nylig at tobis ikke var særlig gunstig sammenliknet med annen industrifisk, og derfor ikke ble brukt i særlig grad. Husker ikke/vet ikke om det ble gitt noen begrunnelse. Hvis noen har lest det samme ber jeg om hjelp til å finne kilden. Hvis noen skulle ha informasjon (igjen - ikke Klassekampen!) som sier at tobis blir brukt spesifikt til laksefôr ville slik info vært like nyttig.

Dr.Fish

Endret February 5, 2009 av Dr.Fish

[piscator]

Nei, det er ikke noe prinsippielt galt å utnytte fisk til alt fra oppdrettsfor til rosegjødsel for den saks skyld, forutsett at det ikke skader økosystemene. Så dette har noe med omfang å gjøre. Men jeg er ikke alltid like overbevist om at o-næringene bryr seg særlig mye om slike hensyn, eller for å være litt mer presis, jeg tror ikke myndighetene i stor nok grad undersøker hva som er forsvarlig, og innfører restriksjoner i henhold til dette. Her trengs det mer enn noe annet mer kunnskap.

Men at det generelt og ut fra både et økologisk og ernæringsmessig ståsted er bedre å utnytte fisk lenger ned i næringskjeden direkte er vel hevet over enhver tvil; mindre tap av energi, mindre akkumulerte miljøgifter, mindre uttak som gir mindre skader på økosystem. Og sunn fisk. Så var det dette med økonomi, etterspørsel og smak da...

[Olav Moberg]

Høsting av tobis er selvfølgelig ikke verre enn høsting av andre arter, være seg torsk, sild eller laks for den saks skyld. Det spiller heller ikke noen prinsippiell rolle for fisken hvem som spiser den. DrFish' utrykk om å bruke rentene og ikke kapitalen er også selve poenget her. Det er dette som ligger i bærekraft.

Sånn sett må man se på det samlede forbruket av forfisk, og beregne bærekraftsgrubblaget for de forskjelligenæringene ut i fra dette.

Men vi må se på industrifisket samlet, hvor ettersprøsel i et marked forplanter seg til de forskjellige markedene. I følge SSB brukes tobis som forfisk, men det går ikke så lett frem om fisken går til kylling, torsk eller laks.

Men en vesentlig del av industrifisken går til oppdrett av fisk, og vi har en forventning blandt politikere og næring om en årlig vekst på ett eller anet sted i størrelsesorden 10-15 % pr år.

I den sammenhengen må man se på hvor stor næringas bidrag til økt fangst blir, og selv om de bare skulle bidra indirekte til økte tobisfangster(som for øyeblikket er umulig), så er de en del av bildet.

Forfisktilgangen er en vesentlig del av taket får hvor langt næringa kan vokse. I dag er avisene fulle av oppslag om krisen i verdens fiskerier.

http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/209456

Norge kommer bedre ut av det en mange, vi klarer visst å holde 60% eller mer av anbefalingene, og vi er best i klassen. Likevel fisker vi særdeles viktige fiskebestander, som tobisen i kne. Ikke for å spise, men for å skape luksusprodukter som laks for eksport. Vi brødfør ikke verden med oppdrettslaks.

Dette er ikke et oppdrettsfiendtlig innlegg. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, men med de enorme problemene den har skapt for både seg selv og andre, er det ingen tvil om at grensa for forsvarlig produksjon er nådd for lenge siden. 300 millioner laks i sjøen og uendelig forventa vekst i nye og gamle områder. Satsing på nye arter som torsk.

The sky is the limit!!

Vi høster ikke på rentene om dagen.

Ikke i Norge, ikke i resten av verden.

Olav

[Dr.Fish]

Men vi må se på industrifisket samlet, hvor ettersprøsel i et marked forplanter seg til de forskjellige markedene

Dette er jeg helt enig i.

Fordi vi har oppdrettsmærene utenfor stuedøra er det veldig lett å tro at det er norsk oppdrettsnæring som er det sentrale tannhjulet for industrifisknæringen. Jeg tror imidlertid fiskeolje/fiskemelbransjen er mye mer opptatt av sosiale forhold i Kina, da svineproduksjonen for 1,x mrd mennesker i langt større grad styrer etterspørsel og pris på industrifiskprodukter.

Så dette har noe med omfang å gjøre. Men jeg er ikke alltid like overbevist om at o-næringene bryr seg særlig mye om slike hensyn

Forhold mellom tilbud og etterspørsel blir ofte som forhold mellom høna og egget. Vi må huske på at oppdrettsnæringen i Norge ikke driver fiske etter tobis eller annen industrifisk. Næringen er kunder av fiskefôrfabrikantene. Disse handler igjen råvarene sine hos olje/mel-produsentene, som på sin side kjøper fisken av trålerselskapene. Ingen i dette nettverket er uten ansvar, men ingen bærer heller hele ansvaret alene. Det som imidlertid er helt klart er myndighetenes begrensninger med tanke på fangst må rettes mot primærleddet.

Fordi man allikevel ikke kan gjemme seg bak å være en uskyldig tredjepart når overbeskatning diskuteres, har det for fiskerinæringen vokst fram ulike sertifiseringsordninger der den mest suksessfulle er MSC (Marine Stewardship Council). I de store supermarkedkjedene i Europa er nå umulig å få kjøpt villfisk som stammer fra fiskerier som ikke er MSC-godkjent. Kjedene tør rett og slett ikke fordi forbrukerne etterhvert har blitt meget miljøbevisste (her henger norske forbrukere etter). MSC har ikke operert innenfor akvakulturindustrien, men nå kommer en tilsvarende ording - ASC Aquaculture Stewardship Council (WWF er sentral funder). Det er ikke veldig originalt å tippe at bærekraftig høsting av industrifisk til akvakulturformaål kommer til å stå helt sentralt her. I tillegg har IFFO (den internasjonale organisasjonen for fiskeolje/fiskemelindustrien lansert sin egen sertifiseringsordning som skal sikre høsting etter sunne prinsipper. Det skjer altså svært mye på dette området. Hadde jeg vært leder for et oppdrettselskap hadde jeg tatt grep med en gang og krevd en garanti av min fôrleverandør for at de marine råstoffene i fôret stammer fra godkjente fiskerier.

Når vi har har ryddet opp i samvittigheten knyttet til lakseindistrien kommer den virkelig store utfordringen. Det er å overføre våre egne prinsipper fra vår luksutilværelse til andre deler av verden, der tross alt majoriteten av menneskene bor, og der hverdagen ikke handler om luksusbekymringer knyttet miljø, bærekraft og økosertifikater, men om å få familien til å overleve til i morgen.

Hva er hver enkelt av oss villige til å ofre etter at vi har gjennomført de kosmetiske forandringene hos oss selv?

Dr.Fish

[puderhunden]

så lenge hyper-kapitalister som jon fredriksen og lignende er tungt inne i o-næringa kan man glemme alt om bærekraftig drift. og er det noen som tur at de kommer til å trekke seg ut med den oppbakkinga de får fra staten?

PS! ordet bærekraftig er et av de mest missbrukte orda i det norske språket(sikkert i det engelske og mange andre spåk også.) og det starta med vår kjære "landsmoder" Gro.