Historien om hvordan våre lakseelver ble smittet av Gyrodactylus salaris

[Glalaksen]

I et debattinnlegg på NRKs hjemmeside i forbindelse med "Myten om villaksen" presterte en debattant fra oppdrettsnæringen å skrive følgende "Hvordan rimer dette med at DN har tillatt rotenonbehandling av en rekke elver og vassdrag for å bli kvitt en lakseparasitt som sportsfiskerne har spredd" (mi understreking).

Jeg ønsker med dette innlegget å gjøre alle sportsfiskere, alle som arbeider for å bevare våre villaksstammer og andre kjent med den desinformasjonen oppdrettsnæringen bedriver.

I artikkelen nedenfor kan du lese historien om hvordan våre lakseelver ble smittet av Gyrodactylus salaris, og det er ikke sportsfiskerne som har spredd den.

Kappløp mellom forskere bragte Gyro til Norge

Artikkel fra NRK - Brennpunkt 14.12.2000:

Fra slutten av sekstitallet var det tre forskningsmiljøer i Norge som hadde planer om et forskningsanlegg for fisk. Det miljøet som kom først i gang, kunne regne med best tilgang til knappe forskningsmidler. Det var havforskerne i Bergen, Direktoratet for Jakt, Viltstell og Ferskvannsfiske i Trondheim, og Landbrukshøyskolen på ÅS, ved Avdeling for husdyravl, som konkurrerte om å drive fiskeavl på land.

Avdelingen for husdyravl på Ås ble ledet av den meget handlekraftige professor Harald Skjervold. Skjervold nøt stor tillit i landbrukskretser etter sin suksess med å frambringe den høyproduktive NRF-kua. Skjervold hadde et godt utviklet nettverk i landbrukskooperativene, og i forskjellige politiske partier, kanskje først og fremst i Arbeiderpartiet.

Avdeling for husdyravl hadde de første yngelkarene på plass på Sunndalsøra fra 1971. Stasjonen ble formelt organisert som en del av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Avdeling for husdyravl på Ås hadde ansvar for forskningsvirksomheten. Professor Trygve Gjedrem ble ansatt som forskningsleder på Sunndalsøra.

Etterspørselen øker:

På denne tida hadde noen få fiskeoppdrettere på Vestlandet allerede begynt å eksperimentere med mærer i sjøen, og etterspørselen etter lakseyngel steg. Vattenfall i Sverige hadde i mange år produsert lakseyngel og smolt (to-årig yngel klar til å settes ut i sjøvann) for sine kompensasjonprogram etter omfattende kraftutbygginger. Nå fikk Vattenfall plutselig et marked for sin overskuddsproduksjon av smolt.

Imidlertid hadde det blitt vedtatt en lov i Norge i 1968 som forbød innførsel av levende fisk, Lov om sykdom på ferskvannsfisk. Landbruksdepartementet kunne gi dispensasjon på strenge vilkår. Det ble blant annet stilt som betingelse at importert smolt skulle plasseres direkte i sjøvann, og importøren fikk ikke selge yngel videre. Formålet med import skulle være egenproduksjon av matfisk.

Forbedre skaperverket:

På Fiskeforskningsstasjonen på Sunndalsøra hadde man store vyer. To forskningsplaner forelå: Man skulle ale opp en robust og produktiv tamfisk for oppdrettsnæringen, samtidig som forskerne ville finne ut om ikke de ville laksestammene i norske elver kunne forbedres. NVE ble tilbudt å kjøpe smolt fra Sunndalsøra for NVEs utsettingsprogram. I den forbindelse framgår det av en styreprotokoll fra Sunndalsøra at NVE stilte krav om yngel fra stedegen stamme (yngel av stamfisk fra samme elv) kun for ei av de elvene der NVE hadde pålegg om utsetting av yngel. I de øvrige elvene var det fritt fram for yngel av uspesifisert opprinnelse.

Kommersiell produksjon:

Ved årsskiftet 1972/1973 ble det internt på Sunndalsøra drøftet produksjon av smolt for kommersielt formål, for å delfinansiere ambisiøse forskningsplaner. Et viktig hjelpemiddel i den forbindelse måte være et resirkuleringsanlegg for temperert vann. Forskningsstasjonen fikk oppvarmet vann fra kraftanlegget like ved, og bruk av varmere vann gjorde at produksjonen av smolt kunne forseres fra to år i naturlige omgivelser, til bare ett år. Ulempen ved et slikt anlegg var fare for sykdom og høyere dødelighet, ifølge to interne notat fra Harald Skjervold og Trygve Gjedrem. Begge anbefalte imidlertid kommersiell produksjon av smolt på forskningsstasjonen.

Professor Skjervold nevner i sitt notat at man for forskning måtte ha nøye rede på yngelens opprinnelse, siden forskernes primære formål var å sammenligne hvordan de forskjellige stammer tålte sykdom, forskjellig for, temperatursvingninger, stress, etc. Ved produksjon av yngel til matfisk var det ikke nødvendig å holde rede på yngelens opprinnelse.

NKF skulle selge smolten

Forskningsstasjonen skulle ikke sjøl forestå salg og markedsføring av smolten. Skjervold trakk fram landbrukskopperativet Norsk Kjøtt- og Fleskesentral (i dag Norsk Kjøtt) som en aktuell samarbeidspartner i den forbindelse. Kjøttleverandører, det vil si norske småbruk, kunne få kjøpe smolt fra NKF til å etablere mange små desentraliserte matfiskanlegg omkring i hele Norge.

Forskere som stråmenn:

I august 1973 søkte NKF om tillatelse til import av et parti yngel for oppforing på Sunndalsøra, for seinere videresalg i NKFs regi til bedriftens forbindelser. NKF fikk avslag på søknaden. Avslaget var begrunnet med at slike tillatelser "..blir gitt etter søknad (..) til den enkelte fiskeoppdretter. Dette m.a. for at vi skal vite hvor fisken plasseres."

I oktober søkte Avdeling for husdyravl om tillatelse til import av 30.000 yngel fra Brødrene Sterners anlegg ved utløpet av Siljansjøen i Sverige. Tillatelsen ble innvilget, og sjåføren Martin Widmark kjørte partiet over grensa, med alle papirer i skjønneste orden. Men da yngelen ble plassert i kummer på land på Sunndalsøra, var det NKF som eide partiet, og det var NKF som solgte det videre til sine forbindelser våren 1974. Fiskeforskningsstasjonen på Sunndalsøra, ved Avdeling for husdyravl, opptrådte i dette tilfelle som stråmann etter at NKF hadde fått avslag på sin søknad om import.

Ingen kontroll med opprinnelse:

Brødrene Sterner hadde kjøpt opp Vattenfalls overskuddsproduksjon fra en rekke av Vattenfalls klekkerier. Vattenfall hadde klekkeri ved store elver som var regulert for å kunne foreta yngelutsetting av stedegen stamme. Brødrene Sterner sorterte yngelen etter størrelse, og blandet stammene sammen. Når norske kunder kjøpte yngel fra Brødrene Sterner, var det umulig å vite hvilken svensk elv yngelen hadde sin opprinnelse i. Yngelen fra Brødrene Sterner var derfor dårlig egnet for avlsforskning, men godt egnet for matfiskproduksjon.

I inntil tre år gikk det inntil tre parter pr.år med yngel fra Brødrene Sterners anlegg ved Siljan til Forskningsstasjonen på Sunndalsøra, forteller daværende leder av bedriften, Tore Sterner, til Brennpunkt.

Gyrodactylus Salaris på Sunndalsøra:

Høsten 1974 og våren 1975 hadde man stor dødelighet i resirkulasjonsanlegget og i flere kar på Sunndalsøra. Det ble sendt prøver til Veterinærinstituttet, og 29. juli 1975 kunne instituttet melde at det var påvist Gyrodactylus Salaris på død yngel.

Samtidig hadde forskningsstasjonen solgt yngel til NVE, og praktisert en ordning med bytte av utsettingsyngel til lokale kultiveringsforsøk rundt i landet, mot stamfisk eller befruktet rogn fra lokale stammer. Dette skjedde blant annet overfor de lokale grunneierne ved Lakselva i Misvær, i Skjerstad kommune i Nordland. Grunneierne fikk ca. 5.000 yngel flysendt i juni 1975 og satte lakseungene ut et stykke opp i elva. Dette skulle seinere vise seg å være den første konstaterte smitten av Gyrodactylus Salaris til ei norsk elv, ved siden av Rana og Vefsna i samme fylke.

Smitteveien lenge ukjent:

I januar 1980 ble det holdt et krisemøte i Trondheim, og til det møtet forelå rapport fra Sunndalsøra om flere utsettinger av yngel i norske elver fra 1975 til og med 1977. Transporten fra Sverige høsten 1973 ble ikke meldt inn. Det ble heller lansert en teori om at anlegget på Sunndalsøra kunne være infisert fra inntaksvannet fra Litledalselva.

Forskere fra Direktoratet for Vilt og Ferksvannsfisk i Trondheim har siden skrevet flere statusrapporter om Gyrodactylus Salaris i Norge. I disse rapportene er utsettinger fra Sunndalsøra sammenhold med infiserte elver, og det er sansynliggjort hinsides tvil at anlegget på Sunndalsøra er den viktigste smittekilden for spredning av Gyrodactylus Salaris til norske vassdrag.

Hvordan anlegget på Sunndalsøra ble infisert har man imidlertid hittil ikke funnet ut av, inntil Brennpunkt i programmet 21. november kunne dokumentere transportveien fra Siljan i Sverige til Sunndalsøra.

Jeg forstår veldig godt dei som hevder at oppdrettsnæringen i sin spede barndom har et betydelig ansvar for at mange av våre lakseelver ble smittet av Gyrodactylus Salaris, men hver og en får lese artikkelen ovenfor og gjøre opp sin egen mening.

Link:

http://ppfront.nrk.no/programmer/radioarkiv/pa_livet_laus/1.6369994

Link til NRK Brennpunkt "Myten om villaksen" hvor sitatet innledningsvis i posten min er hentet fra:

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7039271

Endret March 21, 2010 av Glalaksen

[warraleh]

Bra innlegg, i tillegg sier ryktene at det ble satt ut både laks og regnbueørret utenfor statlig regi (les:svart), ikke rart gyroen har fått fotfeste rundt omkring...

[b2]

Greit nok, men feil fokus i disse dager. Dritten er her og nå får vi heller

jobbe med å ordne opp og finne ut hva som er beste løsning.

Artig å se hvordan folk med forskjellige interesser tolker historien og

virkeligheten til sitt eget beste. Tenker mer generelt nå ikke kun på denne saken.

Fornuften seirer vel kanskje til slutt, men ting tar tid.

[Glalaksen]

Jeg er enig med deg b2 om at riktig fokus er viktig i disse dager!

Men vi må ikke glemme historien om Gyrodactylus salaris, dei feil som ble begått den gang, og konsekvensene for villaksstammene i dei elvene som ble smittet.

I dag står våre villaksstammer overfor store utfordringer med lakselus, rømming av oppdrettslaks, sykdommer og miljøgifter.

Vi må følge prinsippet om å være "føre-var"!

Dersom vi ikke gjør det er jeg stygt redd for at vi ikke har lært av tidligere feil, og at historien vil gjenta seg.

Det er forøvrig mye informasjon om Gyrodactylus salaris på hjemmesiden til Norske lakseelver.

Link:

http://www.lakseelver.no/Tema/Gyro/Gyrofakta.htm

PS: Grunnen til at jeg startet denne tråden var for å avsløre "Myten om at det er sportsfiskerne som har spredt Gyrodactylus salaris".

Endret March 21, 2010 av Glalaksen

[Berntjk]

Hvordan kom Smitten til Skibotnelva? Det var vel en ren oppdretts sak.

Bernt

[BAN]

I skibotnelva kom Gyroen via smolt fra Sverige.

referanse

Endret March 23, 2010 av BAN

[Glalaksen]

Kan tilføye:

Den andre introduksjonen skjedde i 1975 da en last med svensk smolt som skulle til norsk oppdrettsnæring ble dumpet i Skibotnelva. Dumpingen skal ha funnet sted fordi fisken var nær ved å dø i tankbilen. Den svenske laksen kom fra Hölle-anlegget beliggende ved Indalsälva.

Link:

http://www.dirnat.no/sok/?q=handlingsplan+mot+Gyrodactylus+salaris&thisId=125&ContentParents=19&SiteId=1

Dokumentet "Handlingsplan (forslag) mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris" (side 9).

Endret March 23, 2010 av Glalaksen

[cb]

Jeg jobbet som sivilarbeider for Akvaforsk på Ås på begynnelsen av 90-tallet, og fikk dessuten en omvisning på anlegget på Sunndalsøra. På direkte spørsmål fikk jeg bekreftet at Litjdalselva var den første elva i Norge der det ble oppdaget gyro, og at smitten kom fra Sverige. Dette er forøvrig gammelt nytt.

Endret March 24, 2010 av cb

[Glalaksen]

Jeg finner grunn til nok en gang å minne om hvor viktig det er å følge prinsippet om å være "føre-var"!

I dagens meget alvorlige situasjon for våre villaksstammer og økosystema i sjøen må vi ikke glemme historien om Gyrodactylus salaris, dei feil som ble begått den gang, og konsekvensene for villaksstammene i dei elvene som ble smittet.

I dag står våre villaksstammer og økosystema i sjøen overfor meget store utfordringer i form av lakselus, giftstoffer i lusemiddel, rømming av oppdrettsfisk og annen forurensing.

Jeg oppfordrer alle, også representanter fra oppdrettsnæringen, om å lese kronikken nedenfor:

Adressa: Skippertak for norsk oppdrettsindustri

Skal det lykkes å redde oppdrettsindustrien for fremtiden, må det tas et realt skippertak. For å hindre en totalkollaps kreves det en betydelig politisk innsats, for industrien må berges fra seg selv, og det haster.

Link:

http://www.adressa.no/meninger/article1477640.ece

Endret May 8, 2010 av Glalaksen