Laks

[Nordhauk]

WOW! Dette er rå lesning. Nesten som å lese en spenningsroman eller se en god thriller. Jeg liker spesielt beskrivelsene dine av det som skjer RUNDT selve fisket. Jeg er ingen laksefisker selv om jeg pleier å ta meg noen kast i kulpen vår i Målselva (vi har hytte der), men må bare si det at du legger ord på det på en slik måte at det høres ekstra spennende og majestetisk ut! Gratulerer med flott fisk på et flott sted. Er ofte oppover Dividalen på småturer når jeg er på hytta.

[potbelly]

[Mr Tucker]

Takk for den! Nå føltes det veeeeldig lenge til sommeren... Neida, kjemperapporter. Grattis med kjempelakser. Divielva er ei nydelig elv. Hadde bare ett døgn der i år, men med fin uttelling. Det privatvaldet høres veldig fint ut.

[PerH]

Artig lesning - du har hatt en flott sommer, skjønner jeg!

Natur og elv der i Dividalen er fantastisk. Har jo fiska en del av dens kilder innover etter ørret og røye, men det er skammelig lenge siden jeg var der i dalbunnen på anadrom strekning. Vi holder oss gjerne i hovedløpet nedenfor Øverbygd, men snakker hvert eneste år om å ta turen innover til "Divibekken". Men du vet - så skal man bare ro en liten tørning etter frokost, så ramler kjenninger innom, så ror man dem, så spretter man en pils, .... , så blir det pokker tute med praten den gangen også..!

[Millionas]

Knall rapport!

[Carla]

Morsom lesing

[Maritim]

Navnet har nok kulpen fått etter gamledagers bjørnefangst. Ei bjørneborg lagde man for åtejakt på bjørn. "borga" var der skytteren lå i skjul. En sjøldauda hest eller ku, ble gjerne tynget ned med svære stokker for at bjørnen ikke skulle dra avgårde med åta. Kan godt tenkes du finner rester av både muren(skjulet), og stokkene viss du leiter litt i nærommrådet rundt kulpen. Dividalen er et fasinerende landskapsområde, med like fasinerende kulturhistorie. Bjørnejakta var en del av dette. Takk for hyggelig lesning, og grattis med flott laks!

M.

[Nikolassisen]

Nå har jeg tatt meg et glass for mye igjen.. Og gjestene er gått hjem og jeg er litt for hyper til å gå og legge meg så da tenkte jeg at jeg kunne dele ytterligere et kapittel fra sommerferien i Dividalen..

Denne hendelsen skjedde midt i uka i slutten av juli. Jeg hadde fått besøk av Walter, en kjenning i fra Lofoten og vi hadde installert oss på hytta mens vi ventet på å starte nytt kortdøgn. Døgnet begynner klokka 18.00 og vi var på plass ved kulpen i god tid før dette. Vi får selskap av 3 andre fiskere og jeg liker i utgangspunktet ikke å fiske i kø, men bestemmer meg for å ikke bry meg så mye om det, men bruker tiden på bålkos og kaffekoking istedet.

Elva er veldig stor og det er vanskelig å avfiske hele kulpen, jf forrige rapport.. Og vi ser stadig fisk som er oppe og slår. Jeg lar alle de andre fiskerne fiske før meg og bruker som sagt tiden til bålkos, men jeg studerer selvsagt elva. Jeg har sett en fisk som har vært oppe flere ganger mot andre siden av elva og har tatt mè mot ei stor hvit bjørk. Forøvrig en kjent standplass i kulpen. Når det blir min tur å fiske starter jeg så langt opp jeg kommer, men får ikke fisket av øverste del av kulpen. Når jeg nærmer meg fisken jeg har tatt mè på bruker jeg noen ekstra kast på denne plassen og det går ikke lang tid før jeg kjenner det første lugget i flua. Når laksen er å lugger i flua på denne måten er den på hugget og jeg forventer hogg på hvert kast. Et par kast senere gjentar det seg og laksen lugger på nytt - uten å sitte. Nå har en av de andre fiskerne startet på øversiden av meg og jeg må fiske meg videre nedover kulpen. Uten flere kontakter så jeg går på land og opp til benken til Walter og de andre fiskerne.

Mens vi sitter å drikker kaffe og boksøl så viser en stor fisk seg øverst i kulpen på nedsiden av holmen og jeg fastslår tvert at denne fisken er pluss/minus 10kg. En av de andre fiskerne har også sett fisken og mener bestemt at fisken er 10kg pluss. Fisken står imidlertid så langt opp at det ikke lar seg gjøre å nå ut til fisken på denne vannføringa fra denne siden av elva. Men vi prøver selvsagt og får av og til flua ut til laksen, men den strie strømmen på vår side tar flua bort i samme sekund som den har landet.

Jeg sitter med benken og funderer på hvordan jeg skal nå ut til fisken og kommer fram til at den eneste plassen jeg kan få presentert flua på et vettig vis er i fra holmen på øversida av kulpen. Det lar seg ikke gjøre å vade over til holmen fra nedsida der vi sitter på denne vannstanden. Men mon tro om det ikke går an å gå et stykke på øversida av holmen å vade seg nedstrøms så man slipper å vade mot strømmen. Jeg har gjort det før, men på mindre vann.

Jeg bestemmer meg til slutt for å prøve og annonserer for de andre at jeg har en "skummel plan". De er noe skeptisk til planen min, men jeg labber i vei over et berg og kommer ethvert ned til elva igjen godt på øversida av holmen. Jeg har som sagt vadet over her før og vet det går en rygg på skrå ned mot holmen og hvis jeg klarer å treffe denne ryggen skal det være grunt nok til å komme over. Elva er rolig her, men strømmen er ganske tung . jeg begynner å vade på skrå ned mot holmen og det går veldig greit med strømmen i ryggen, men når jeg er 2/3 deler over elva blir det så dypt at jeg begynner å miste fotfeste og nærmest danser nedover elva med ett og annet ballett-trinn med tåspissene i botn, men det er nok til at jeg får styrt kroppen nærmere land på holmen. Og til slutt grunner det og jeg kan gå i land på holmen.

Jeg går ned til spissen av holmen og setter meg ned å fyrer på en cigarill mens jeg roer ned og venter til Walter - som nå har startet ny runde øverst i kulpen har fisket seg lengre ned.

Når Walter har kommet på behørig avstand går jeg litt oppstrøms og til side for holmen for ikke å vise meg for laksen og trekker 12-15 meter snøre av snella og lar snøret bli tatt av strømmen. Så løfter jeg snøret ut av stristømmen i et overhodekast samtidig som jeg vinkler kastet ut over kulpen og flua lander noen meter på øversiden av der jeg mener storlaksen må stå. Flua får et fint drift i øverenden av kulpen, men uten respons. Når flua henger rett nedstrøms løfter jeg snøret på nytt og legger ut flua på nøyaktig samme plass. Flua lander med et lite plopp i blankvannet og sekundet etter ser jeg en ørliten ring der flua skal være samtidig som snøret strammes opp. Jeg er sikker på at det er en ørret eller harr som har tatt flua og når jeg løfter stanga er det ikke noe særlig tyngde, men mer småristing i snøret. Jeg blir derfor mer sikker på at det ikke er laks i andre enden og begynner bare å sveive inn "småfisken". Men da blir det etterhvert tyngre og til slutt virker det som jeg sitter bom fast. Jeg skjønner da at det er storlaksn allikevel - og ettersom det er dårlige landingsforhold på holmen i tillegg til at jeg står rett overfor fisken og må dra den oppstrøms for å få den på land - tar jeg sjansen på vade over elva mot der de andre fiskerne står. Det går overraskende greit til tross for den sterke strømmen, men dette skyldes selvfølgelig at jeg vader medstrøms. Walter står fortsatt i elva på nedsiden av meg og ser ut som et spørsmålstegn når jeg kommer springende i et vassfokk nedover elva med kraftig bøy på stanga. Han tror jeg er fast i botn, men skjønner fort at det er storlaks på gang og kommer seg unna veien og på land.

Laksen er rolig og tung og står fortsatt på samme plass uti elva og jeg prøver heller ikke å provosere den for mye, men holder bare jevnt press. Det kommer et par tunge utras hvor 20-30 meter snøre rives av snella, men laksen kommer hele tiden tilbake til standplass. Det blir en lang og tung kamp hvor laksen etterhvert begynner å sige sakte nedover mot brekk-kanten. Jeg tar det som et svakhetstegn og øker presset slik at fisken samtidig kommer nærmere land. Når laksen er helt nede på brekk-kanten er den også kommet inn på grunna og nå setter jeg maks press på fisken så mye som jeg tror sena holder. Fisken gjør motstand og prøver å komme seg uti hølen igjen, men har ikke krefter nok og ganske snart kan Walter skyve fisken inn på tørt land.

Fisken er mye større enn antatt og jeg må nesten gni meg i øynene mens jeg lurer på om det er mulig. Jeg har perset 2 ganger i løpet av de siste 14 dager, først i Repparfjordelva og så for et par dager siden på privatvaldet i Dividalen. Og nå står jeg her med nok en fantastisk flott storlaks. Jeg er overgitt og overlykkelig og blir behørig gratulert av alle fiskerne rundt meg. En av dem leter fram ei vekt og fisken veier hele 14,5kg. Jeg går inn i ei salig tilstand som jeg forsterker utover kvelden mens jeg senker et ukjent antall glass Montifaud ved benken og leirbålet. Mens jeg studerer de andre fiskerne og kommer med mer eller mindre velkomne råd...

Hittil har sommerens laksefiske vært usannsynlig godt for mitt vedkommende. Og jeg hadde enda mange opplevelser tilgode..

Ill. foto (fra Repparfjorden..)

Endret December 28, 2010 av Nikolassisen

[Even A]

Takk for ein fantastisk flott historie, og grattis med storlaksen. Enda godt du tok deg tid til å knotta ned storyen medan inspirasjonen var der, sjølv om det vart seint.....

[Nymfejeger]

Har aldri vært borti lignende fangster i Dividalen. Den rekorden kommer til å stå i mange, mange år!

Flott historie som blir kronet med rekordlaks!

Gratulerer!