Gå til innhold
Fiskersiden

Laks


Nikolassisen
 Share

Recommended Posts

Det har egentlig vært lite både lakse- og kveitefiske på meg i sommer. Men jeg hadde leid hytte og laksevald i Dividalen og tilbragte stort sett alle frihelgene der. Og den ene hele ferieuka mi var jeg også der.

Dividalen er en fantastisk fin plass som oser villmark og man får også en følelse av å oppholde seg i villmarka selv om dalen er bebygd. Og så får jeg en veldig ro der inne.

En av kulpene på det private valdet som jeg var så heldig å få lov å fiske på heter Bjørneborg - Et fint fluestryk på ca 150 meter hvor det er mange fine standplasser for laksen. Kulpen er nok definitivt best på middels til høy vannføring og det har det vært stort sett hele sommeren der inne. Jeg antok at kulpen hadde fått navnet for at det var så mye bjørn der - Og jeg er sånn passe komfortabel med å oppholde meg i bjørneland i halvmørket - Men jeg tenkte også at den hadde fått navnet for at det kunne være noen bamser i elva...

En kveld jeg hadde fisket i sone 10 og var på tur tilbake til hytta fant jeg på at jeg skulle gjøre et par kast i bjørneborg. Klokken var elleve om kvelden og jeg hadde tidligere på dagen pratet med broren til bonden som jeg leide hos og han hadde vært borti fisk i kulpen. Så jeg tenkte det måtte være verdt et forsøk.

Det var mildt og fint med en varm sørlig bris og på tur ned mot elva fikk jeg selskap av en rev som sprang foran meg på stien. Det er sånne naturopplevelser som gjør at jeg trives så godt her inne. En annen kveld vadet elgen over elva 10 meter overfor kulpen uten å bry seg om oss.

Jeg var alene i kulpen og før jeg startet fisket puffet jeg på en Moods cigarill mens jeg studerte elva og landskapet rundt. Fjellvåken sirklet over kulpen og sang sin melankolske låt.

Jeg la ut flua øverst i kulpen og fisket meg nedover - ett kast og 2 skritt. Jeg hadde fisket halve strekket når Jan-Erik kom gående nedover elva og jeg snur meg og står og prater med han. Flua har fisket seg inn til land og henger rett nedstrøms fra der jeg står. Jeg trekker inn snøre for nytt kast, men aner at noe er galt - flua henger liksom fast i noe. Jeg løfter stanga bestemt og kjenner at det er betydelig tyngde i andre enden og jeg skjønner at jeg har på storlaks. Laksen gjør noen tunge rykk og går midt uti elva og stiller seg. Jeg holder moderat press på fisken for å ikke provosere den for mye. Fisken kjører oppover og tvers over elva og utrasene er så tung at jeg må bare la fisken gjøre som den vil. Den viser seg oppe i vannflata helt attmed bredden på andre sida av elva og det lille glimtet jeg får av laksesporden forteller meg at det kan være ny pers. Gjeldende pers ble forøvrig satt i Repparfjorden bare 3 uker tidligere i sommer og var på 12,5kg.

Etter 10 minutt legger jeg litt mer press på fisken og den svarer med å gå tungt nedover elva. Det var dette jeg fryktet og jeg letter litt på presset samtidig som jeg følger etter for å komme på høyde med fisken. Fisken står nå på brekk-kanten i kulpen og jeg ønsker ikke at den går utfor så jeg presser ikke hardere foreløpig. Etter ytterligere 5 minutt begynner fisken å sige mot meg og jeg tolker det som et svakhetstegn og legger litt mer press. Når fisken kommer så nært land at den botner gjør den på nytt motstand, men nå setter jeg hardt mot hardt og slipper den ikke lengre ut. Fisken blir stående 10 meter fra land i 5 minutter til og når den begynner å legge seg på siden skjønner jeg at den er innen rekkevidde og begynner å rygge innover land med fisken på slep. Jan-Erik kommer seg i posisjon og skyver fisken den siste biten inn på tørt land.

Og for en fisk - jeg har gruset den ferske persen min og babler usammenhengende om kilo og kampen og dividalen og gudvethva.. Jan-Erik prøver å roe gemyttene og anslår fisken til 13-14 kilo. Jeg mener absolutt at den må være mye større, men tenker samtidig at Jan-Erik er sikkert klarere i toppen enn jeg er og slår meg til ro med det.

Jeg bløgger fisken og lar den blø ut i elva. Det tar sikkert 5 minutt å tømme fisken for blod.

Oppe ved hytta veier vi fisken til 18,5kg :lol: Foruten en solid pers viser det seg iflg de lokale at det neppe er fanget større laks på stang i Dividalen tidligere. Det var forøvrig årets største laks i Målselv på det tidspunktet. Helt til Bjørn Dæhlie fikk en på 19 i fossekulpen et par dager senere.

Det blir et par glass Montifaud den kvelden og jeg suger lenge på karamellen. Faktisk helt til neste storlaks noen dager senere. Men det er en annen historie..

storlaksen2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tifold grattis!

Har jo tatt noen laks i Målselv selv etter hvert, har ingen ide om hvor mange, men aldri fått så stor fisk. Storlakser i massevis ja, men fisk på 18 kg og over er det svært langt i mellom.

Dette er en sjelden fangst, som jeg virkelig unner deg. Helt suverent - men det triste er jo at denne persen blir svært vanskelig å gruse, i alle fall i Målselv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rått! hva med denne andre historien som du hinter til på slutten da?

Hehe. Fikk en på 14,5 noen dager senere. Mulig jeg skriver en strofe om den også - det var også en morsom opplevelse :)

@PerH: Jeg regner med at denne persen blir stående, men jeg har fått flere storlakser etter denne og gleden og opplevelsen var like stor som før :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Inspirert av en fantastisk skribent på forumet fikk jeg lyst å dele en morsom opplevelse fra i sommer.

Jeg brukte som nevnt mye av fritiden på laksefiske i Dividalen - denne villmarksperlen i Indre Troms. Dette skjedde en torsdags ettermiddag i ferieuka mi. Jeg hadde vært på et møte i Tromsø og tok turen innover til Dividalen rett etter møtet. Litt av en kontrast må jeg si :) Fra kjedelig forretningsmøte og rett ut i villmarkens herligheter..

Etter å ha vært en snartur innom hytta dro jeg til kortselgeren og hentet fiskekortet. Jeg tenkte å starte fisket i en av de beste (?) kulpene i elva og ankom kulpen i 9-tida på kvelden. Vannføringen var ganske stor og jeg visste at det måtte stå fisk i kulpen og de siste skrittene ned til kulpen gikk automatisk fortere. Framme med kulpen satt det som ventet et par fiskere fra før. Det står en gapahuk og et par benker 20 meter fra elvebredden og jeg går bort til de andre fiskerne for å slå av den obligatoriske praten. Jeg anser det som god folkeskikk og ikke gå rett ut i elva når det er andre fiskere tilstede.

Jeg spør spent de 2 andre fiskerne om de har sett eller vært borti fisk. De svarer lavmælt og med unnvikende blikk at "nei, det var temmelig dødt.." Men jeg gir meg ikke og nærmest påstår at det er umulig at de ikke kan ha sett fisk i løpet av 3 timer med denne vannstanden og den oppgangen som har vært. Det kommer etterhvert fram at begge 2 har vært borti flere fisker, men ikke fått noen til å sitte. Denne "bekreftelsen" gjorde at jeg begynte å småskjelve, men jeg bestemte meg for ikke å stresse, men tente istedet på en liten cigarill for å roe nervene.

Etterhvert kom elvevakta og vi måtte alle fram med de nødvendige dokumenter for fiske. Forøvrig første gang jeg har blitt kontrollert i vassdraget. Men det er utelukkende positivt at oppsynet er tilstede.

Når alle dokumenter er kontrollert og funnet i orden sier den ene fiskeren til meg at jeg kunne gå en runde hvis jeg ville. Og OM jeg ville. Jeg svarte påtatt likegyldig at jeg alltids kunne prøve et par kast og småsprang ned til elva.

Kulpen er litt spesiell på den måten at den dannes av 2 løp som går isammen på nedsiden av en holme i elva. på den siden som vi fisker fra er elva grunn og strømmen sterk. På motsatt side er djuphølen hvor elva renner rolig. Midt i elva mellom det raske og rolige vannet er det en kant som fisken liker å stå mot. Når det fiskes mye og vades mye trekker fisken lengre ut.

Når det er mye vann er det vanskelig å avfiske hele hølen ettersom strømmen er svært sterk der man står og fisker og man må kaste skrått nedstrøms for ikke å få bukt på snøret. Jeg liker å starte så langt opp som mulig, men for å kunne fiske øverst i kulpen må man vade i svært sterk strøm og når jeg har nådd knehøyde vasker vannet oppetter ryggen. Jeg registrerer at de andre fiskerne småler av tullingen som setter livet på spill i elva. De vet ikke at jeg med mine knappe 100 kg har godt feste på bunnen og derfor kan starte høyere opp enn dem.

Jeg ruller ut snøret et par ganger til flua nærmer seg kanten på djuphølen og så lar jeg strømmen strekke snøret nedstrøms, mens jeg drar en 4-5 meter av snella. Uten at verken flue eller snøret har vært synlig for fisken selvsagt. Og på neste kast speyer jeg ut flua akkurat dit jeg vil ha den - et par meter utfor kanten - og "kjenner" at flua blir sugd ned i tungstrømmen samtidig som den får fart inn mot kanten. Alt føles så riktig og resultatet lar ikke vente på seg. Selv om jeg forventer hugg skvetter jeg til av det tunge rykket. Laksen har tatt flua og snudd, det er bare å løfte stanga i et rolig tilslag. Fisken er tung og går momentant på et illsint utras tvers over elva. Jeg rygger et stykke nærmere land og litt lengre ned for å komme i litt rolig vann. Når fisken har nådd andre siden bråsnur den og kommer opp av vannet i et høyt sprang og jeg får se hele fisken i luften og det er en fin fisk, men jeg tror ikke den er stor nok til å gi rødt kort. (kvoten er 3 laks/døgn under 7kg eller en over 7kg)

Jeg står nesten vinkelrett på fisken og litt nedstrøms. Jeg holder tungt press når fisken står og gir etter når den går. Jeg håper ikke fisken går nedover for det er litt kronglete og følge etter. Fisken er usedvanlig vill til størrelsen å være og har mange akrobatiske luftsprang. Jeg får etterhvert fisken nærmere land og ser at fisken er større enn først antatt. jeg snur meg for å se om de andre fiskerne kommer for å hjelpe til, men de sitter fortsatt oppe med benken. Fisken trøtner etterhvert og jeg får den inn på grunna. Det er sjelden populært og det blir også belønnet med nok et illsint utras tvers over elva. Men fisken må gi seg og kommer på nytt inn på grunna hvor den blir stående ei stund mens jeg øker presset. Det er vanskelig og nå ut og få godt grep på fisken med ei 15 fots stang i handa, men jeg har ikke tenkt å rope om hjelp heller. Jeg klarer imidlertid til slutt å få fisken så langt inn at den velter over på siden og jeg kan skyve den på land. O lykke! Og for en vakker fisk, så blank og feit at man skulle tro den var fisket i elvemunningen og ikke milevis innover fjellet.

Nå kommer de andre fiskerne til for å uttrykke sin begeistring, men samtidig sin frustrasjon over hvor fort jeg lyktes etter at de hadde fisket etter tur i 3 timer. Vakta er snar til å dele ut rødt kort og finner fram vekta. Den viser 8,2kg og det er liten vits å protestere så jeg pakker sekken og drar på kaffebesøk på et vald litt lengre ned i dalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid artig å lese andres opplevelser :) Særlig når det er snakk om laks, og på svarteste vinteren. Og jeg kjenner meg igjen når andre fiskere svartmaler fisket hvis man spør :)

Laksefiske er ikke så ulikt poker når jeg tenker meg om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.