Lenge leve optimismen

[Ølgylt]

Etter mye om og men og hjelp herifra var det start igjen på båten på onsdag, Men jeg hadde ikke tid til noen tur da, så lørdagen booket jeg hele dagtiden til fiske.

Det ble kaldere og kaldere og jeg så med mismot på isen som begynte å legge seg rundt havna, men satset likefullt på at det skulle la seg gjøre å komme seg ut.

Dagen opprant, og jeg pakket med meg en haug av varmeremedier og litt fiskeutstyr og bega meg nedi havna.

Issjekken var ikke oppløftende, 2cm og sterk nok til at jeg kunne gå på den. Men jeg ga frikst igang med å hugge meg vei. Etter en halv time og 3-4 meter av ca 150 til iskanten måtte jeg bare innse at selvom jeg hugget meg hele veien ut ville det være et sant helvete å komme inn igjen til natta. så båtturen får vente til varmegradene kommer. Jeg vet uansett at motoren funker nå. Stor takk til alle dere som svarte i tråden om det.

Men fiske skulle jeg, jeg labbet hjem igjen og pakket om til kystmeite, og la i vei på nytt.

Nordnes eller bontelabo??? Jeg bestemte meg for å gi bonten en sjanse, mye på grunn av at det er mere bifangst å få der.

Når George Martin beskriver hvordan dvergen Tyrion går (Game of Thrones) bruker han ofte ordet waddle, og det var en god beskrivelse av ganglaget mitt i påkledning som strengt tatt var for båttur.

God og svett ankommer jeg bonten, bare for å bli møtt av dette synet:

Ikke mye fiskemuligheter her nei. Jeg har aldri sett så mye is her før.

Jeg kjente motivasjonen begynne å dale litt, men pokkern heller om jeg skulle gi meg. Det var bare å snu og labbe i retning Nordnes.

Svetten rant i strie strømmer, og jeg var veldig glad for at jeg hadde stappet ikeaposen oppi en sekk, og det begynte å skumre.

Men jeg kom nå frem til sist og nøt denne utsikten mens jeg kjølte meg ned med en øl.

Så skulle det rigges opp, og jeg oppdaget til min store "glede" at gromsnella var blitt liggende hjemme. Men et sett hadde jeg ihvertfall, og det tok ikke altfor lang tid før jeg kjørte årets første fisk

En bedre start på fiskeåret enn fjorårets sypike. (betyr dette at jeg kommer til å få ca 250 hågjel i år tro??)

og slik fortsatte det. Her er fisk 2,3,5,7,8 og 9 for året:

jeg veide bare en av dem og den var 760. Den største var nok bortimot 900.

Morsomme fisk, men det var nå ikke dem jeg hadde kommet for.

For mens jeg puslet med hågjelene begynte jeg å synes det var litt småirriterende å bare fiske med en stang, og ettersom jeg hadde tenkt meg på bonten hadde jeg tatt med en mikrostang. Det føltes på mange måter meningsløst optimistisk å sette en liten snelle med 70-80 meter 0.25 mono på surfstang, men jeg tenkte at det verste som kunne skje var at jeg mistet et tackel eller to (noe som ikke er så uvanlig kost uansett)

Det letteste blyet jeg hadde med var 150 gram, så det var spennende bare å se om jeg klarte å få lempet det ut, men det gikk.

Etter vel en halvtime kom det et umiskjennelig run, og spenningen økte når jeg kjente at det var litt vekt i den og. 0.25 mono knyttet rett på kroken, det skulle ikke mye til før det røk. Men med forsiktig pumping fikk jeg den opp til bryggekanten. Og så var det spørsmålet om å få den opp ca 1,5 meter. Håven lå i båten, og det var ikke aktuelt å seile på havet med å klatre på issvuller. Det måtte bli løfting på snøret.

Ett sprell, en tann borti snøret og det ville være over, men opp kom den.

og vekta var det ikke noe å utsette på :

Hadde noen sett og hørt meg der jeg vagget rundt og humret nærmest ond latter, ville de trodd jeg var gal, og kanskje de ikke ville tatt så feil?

Vel en time senere kom det lengste utraset jeg har hatt på kystmeite på lenge. Jeg stod og pisset når det begynte og litt tid tar det å få tinga på plass, (vel kan jeg være en anelse utilregnelig på fisketur, men ikke ***** om jeg står og kjører fisk med snadden hengende ute)

så 15-20 sekunder etter at utraset begynte fikk jeg strammet opp.

Jeg hadde jo regnet med at det skulle henge en sei eller brunsnegl i andre enden så jeg ble litt forundret når det plutselig ikke var motstand i det hele tatt. Håpet steg mens fisken gjorde det samme, og når de grønne øya kom til syne småjublet jeg.

Denne var betraktelig mindre, så løftingen opp var ikke like spennende, men jeg holdt nok pusten for det.

Og vett nok til å få tatt ordentlig bilde av min hittil minste havmus hadde jeg jo ikke. 880 gram

Beruset av microsuksessen prøvde jeg igjen, men den tredje som tok på det klippet snøret. Det kan også ha vært en lange.

Ellers har dere nok hørt om brainfreeze. En megavariant av det får man med å kyle i seg ølslush i kuldegrader.

Så kom det plutselig litt vind, og da frøs all svetten på kroppen min til is, og det var ikke annet å gjøre enn å prøve en halvtime til, noe som resulterte i den siste av de avbildede hågjelene, og så kunne jeg sette snuten hjemover. Godt fornøyd med årets første fisketur, og sannsynligvis en av de mest slitsomme.

Forøvrig tok alle fiskene på makrell som var saltet før frysing

Endret January 13, 2013 av Ølgylt

[nanablag]

Innsatsen står det stor respekt av!!!

Dobbeltmus er jo også kjempebra

Endret January 13, 2013 av nanablag

[PeterSL]

Dere drar jo opp mus etter mus, men jeg får bare drittfisk. Gratulerer med dobbel havmus!

[Kim Rasmussen]

Mye gåing.... Og mye is. Men grattis med 2 fine muz og annet!

Grei vekt da, du nærmer deg...

Min andre muz...

BTW: Må snart ut å prøve å ordne ny pers og øke antallet muz på godkaien...

[Backster]

Skulle gjøre en litra satsing på Musa i kveld. Men et tidsvindu på 2 timer er det begrenset

Hva en kan håpe på. Siden dykkere hadde sett myye mus

på Helleneset fredag kveld, ble det sporten.

Men stor var skuffelsen da vi kom ned å fant ut at

all isen du har sett på Bonten, nå hadde bestemt seg

for å reise i retning Knarvik.. Samtidig...

Så eg deler din følelse av oppgitthet :-)

Men grattis med pen pen dobbelmus