Morten sprer seg i Trondheim

[kristiangr]

men, gjedda i malvikmarka har sikkert satt pris på litt mat, for det er lite tilgang på føde i samtlige vann.
vi fikk faktisk ørret i et av garna på vulusjøen..

[Roall]

Det fantes mort i ei tjønn den gang jeg var i tenårene (ca.1985) og det var i Midtidammen som ligger mellom Jovatnet og Jonsvatnet. Det fantes heller ikke gjedde i noen av vannene i Malvik, og det fantes mange gode ørretvann med røye i noen få. Karrus finnes vel fortsatt i Kardusdammen hvis den ikke har grodd igjen. Gjedda ble spredt rundt ca.1990 og ingen blant de jeg fisket med drev å flyttet på gjedde og mort. Men det var vel noen som dro med seg en og annen ørreten til fisketomme myrtjønner i området. Så fra å ha mange "gode" ørretvann er det i dag nesten ingen igjen her i Malvik!!

Så hadde jeg møtt noen med levende gjedde, mort eller karrus under arma her i Malvikmarka den gang eller i dag, så er det stor sjanse for at vedkommende hadde ramlet overende og brukket noe når han eller hun la på sprang.......

[ivan_]

men hvem bruker sjuhektosmort som agnfisk, eller får tak i slik fisk til formålet?

7 hektos agnfisk er jo mye lettere å skaffe i trøndelag enn hektos fisk

Tror nok det er fugl eller østeuropeer med agnbøtte som er synderen i denne saken.

Fiska ganske mye gjedde i det vannet da jeg gikk på ungdomsskolen(2000-2003) da var det ikke mort å se i vannet iallefall. Men finnes derimot ett par relativt store gjedder til å være i Tr.heim der

[Kay-Arne Olsen]

Å tro at andefugler skal fly fra Bymarka til Vikerauntjønna med klaser av klissete morteegg på bena er vel litt naivt!? Er snak om en ganske lang flygetur. Hvorfor har ikke alle nærliggende vann fått mort vis det er vanlig at dette skjer? en skulle tro at disse endene ville landet på et av disse vannene mange ganger før disse evt skulle flydd til andre siden av Trondheim.

I fangsetene var det 4 rene årsklasser samt noen større fisk i diverse årsklasser. Det kan tyde på at det er flyttet relativt stor fisk.

[ivan_]

Ja, er jo snakk om hele 8,5 km. Om du ser på kartet er også vikarauntjønna første vann man kommer til med unntak av de to dammene i Estenstadmarka og Nidelva om man velger å fly østover. Ingen har sagt at det er vanlig, men at det forekommer.

Er nok mer sannsynelig at noen har livebaita med de, mista mye fisk av kroken eller valgt å sette ut resten av bøtta i vannet etter endt økt. Tror ingen har interesse av å flytte mort rundt til nye vann

[Audiosan]

Og da ville nok Morte standen i Andedammen (les Theisendammen) vært mye større enn hva den er.

[piscator]

Å tro at andefugler skal fly fra Bymarka til Vikerauntjønna med klaser av klissete morteegg på bena er vel litt naivt!? Er snak om en ganske lang flygetur. Hvorfor har ikke alle nærliggende vann fått mort vis det er vanlig at dette skjer? en skulle tro at disse endene ville landet på et av disse vannene mange ganger før disse evt skulle flydd til andre siden av Trondheim.

I fangsetene var det 4 rene årsklasser samt noen større fisk i diverse årsklasser. Det kan tyde på at det er flyttet relativt stor fisk.

som Ivan skriver er det nok ikke vanlig. Det er heller ikke noe som skjer systematisk. Spredningen skjer derfor heller ikke "logisk" i den forstand at morten kommer til det nærmeste vannet først. Og det er ingen tvingende nødvendighet at det vil skje. Og ingen av oss kan VITE HELT SIKKERT at det er dette som har skjedd her. Som de fleste er inne på er kanskje løsningen en annen. Men gitt at det er ganske mange fugl som flyr mellom disse vannene, og man tar tiden til hjelp er SANNSYNLIGHETEN for at det skjer - før eller senere - større enn det man kanskje skulle tro. Og 8,5km er nok ingenting i en slik sammenheng. Befruktede morteegg har nok ingen problemer med å overleve en slik transport... (det er vel ingen som tviler på at gyro, eller soppen som forårsaker krepsepest, eller et vasspest-skudd kan overleve mange hundre kilometers transport på en våt båtdørk for eksempel...? befruktede fiskeegg er nok mer sårbare enn de nevnte eksempler, men fortsatt mye mer robuste enn mange tror)

at det er fire årsklasser viser jo at morten har vært der minst fire år. At det er store fisk tyder enten på at morten har vært der lenger enn man tror (som sagt kan en tynn bestand eksistere lenge uten at den blir lagt merke til, det skjer først ved første vellykkede gyting, og det behøver ikke skje det første året). Alternativt har noen satt ut relativt store eksemplarer (agnfisk?), som i løpet av noen år har vokst seg skikkelig store.

som Ivan skriver er det neppe noen som er aktivt interessert i å spre mort i Trøndelag, og han nevner den mest sannsynlige forklaringen, men vi kan altså ikke utelukke at forklaringen er en annen.