Fraktaler my ass

[Ølgylt]

Som alle torsk og antropoide skapninger har fått med seg, er fraktaler mønstre som gjentar seg i uendelighet, nesten som den uendelige historien:

Og for en så ensidig fisker som meg, kan til tider fiskingen og de påfølgende rapportene kjennes som en uendelig repetisjon av mønstre. Bare for å presisere, jeg blir til tider omtalt som artsjeger, og det stemmer ikke. Jeg er artjeger, mao jeg fisker bare etter en art.

Heldigvis er jo det en langt mere givende art å fiske etter enn ufisk og doskålvætere som ørret eller laks eller torsk eller sånt som andre artjegere driver på med. Og til tider er det andre som også har lyst på denne arten.

Til daglig jobber jeg sammen med en hyggelig fyr, som også setter pris på fisking, og det det måtte medføre, som hadde lyst å sette seg litt inn i disse kystmeitegreiene, eller mere spesifikt, hadde lyst på havmus.

Vi startet da selvfølgelig med en tur på Bonten, lagt til en fredag, i selskap med nok en fyr, seks liter rhiesling, store mengder øl, og to whiskyarter. Kanskje ikke nødvendig å si at det gikk litt i dass med fiskingen. Men noe levende kom det da opp:

Vel. Det er ikke første gang jeg har fått stokket om på prioriteringene, så det var bare å prøve på nytt.

En uke senere stod vi der igjen. Med betraktelig mindre fludium medbrakt. Men denne gangen ville ikke fiskene være med på leken. Men noe levende kom det jo opp:

Og jeg synes dette beskriver godt hvordan jeg følte meg seks dager før dette:

Vel vel, dette mønsteret kjenner jeg fra før, men selvom det føles som en fraktal så...

Tiden, som jo selvfølgelig er en fraktal, hvis den da finnes i det hele tatt, gjorde som mennesker med rullator ikke gjør, gikk fort. Og vips hadde et par uker gått, og det var på tide med ett nytt forsøk. Men denne gangen dro vi ikke til Bonten, noe som jo må sies å være en god avgjørelse.

Været var strålende flott idet vi ankom åstedet, og jeg lurte på om ikke jeg hadde slept med meg strandteltet forgjeves.

Mens jeg rigget til området (eufemisme for å ta en røyk og en øl), tenkte M at vi skulle få litt ferskt agn og tok et kast med slukstanga. Og joda, det brukes ofte som agn...

Men denne fikk svømme videre.

Vi rigget til tackler som var knytt tidligere samme dag, og lempet ut, og mistet dem. Jepp, vi hadde nådd bunnen.

Nye tackler på og så kunne det begynne å skje noe, med været.

Kort fortalt, slo Bergensfraktalen til.

Men det stopper ingen, så jeg kunne raskt vise hva som er kurant agntyv:

Og det syntes jo M var eksempel til etterfølgelse:

Førstenotering av art.

Andrenotering av art, og ny fraktal opprettet.

Etterhvert ble det unektelig behageligere å sitte inne i strandteltet med nykokt kaffe med litt ildvann oppi mens håene småspiste opp agnet.

Men plutselig kom det et run som ikke så hå ut, og hva det enn var, så var den fordømt nær lysstråla idet den gikk av. Mistankene gikk i retning lange, men det var andre, mere morsomme ting det kunne være.

Et stykke nedi ... kaffekjelen, kan vi jo si for å ikke urolige yngre lesere, kom det nok et skikkelig run, og denne ville opp.

Ny artjeger hektet!

Med målet i boks trengte vi egentlig ikke drøye det lengre (selvom jeg ennå ikke har fått havmus i år), og når vi fanget opp noen skumle tanker kunne vi likegodt følge første del av oppfordringen, men neppe den siste.

[Gabrielsen]

He he

Skikkelig artig å lese - og flott at kollegaen din fikk havmus til slutt. Det viser at det gjelder å ikke gi opp - men det vet vi jo fra før....

[cral]

Bra rapport! Mangler den musa der sjøl.

[Kim Rasmussen]

Litt mer mjød så kommer fraktalene til syne... (Skål-smiley...).

[Hunter]

Moro å se at gamle kjente har havnet på artskjøret.

[Fisk og rask]

Smashing!