Leaderboard

Ikke kjøp vanlig elastikktråd fra sybutikker. Det er laget av polyene / andre polymer stoffer. Kjøp fra fiskebutikk så vet du at det råtner ila noen få dager i havet. De er også beregnet til formålet.

Aaarrgh, smerten er ekte - det gjør vondt langt inn i sjela!! Det er ikke så mye jeg har fisket i Årungen de siste årene selv om jeg dro en gjedde på 7.5 kg fra pynten utenfor Kinn/Kinnåsen (på "måfå") i fjor. Jeg ble litt inspirert av posten som henviste til hvor "problematisk" fiske har vært tidligere i år til å nedlegge litt tid på gjeddefiske i vannet jeg fisket som ungdom. Etter at alle de store gjeddene ble fisket ut av NMBU i 2004-2006 har det ikke vært en hemmelighet at gjeddefisket ikke har vært inspirerende i flere år. Likevel burde det nå være vokst opp noen store rugger som svømmer rundt gitt at det har vært overvekt av byttefisk og estimert bestand av gjedder i lengde 45-64.9 cm var +1.500 stk. i 2005. Så, det nedstøvede gjeddeutstyret ble hentet frem fra skapet (, litt utstyr byttet ut) og så har det vært banking av sivkanter og utenfor lekplasser, kanter, grunnplatå samt innløp og utløpet i noen uker. Det har vært piss lunkent i vannet og ganske så treigt, og de "innlysende ungdomsplassene" har overhodet ikke innfridd (Skuggebukta har ikke innfridd og i "Gjeddebukta" syd for Berg/rett utenfor Kinn er det livløst - fullstendig livløst!). Jeg har fått noen små gjedder med flere dagers mellomrom, men det første virkelige lyspunktet kom for 2 uker siden da jeg dro en gjedde nord for rostadion/syd for Lurenga. Den var ikke allverden i lengde, men - man - for en tanks av en fisk!! Så ut som den hadde gått på steroider ift. hvor kraftig den var over ryggen og buken hang stappfull. 2. lyspunktet kom forrige tirsdag da det var lett overskyet, nordavind og regndråper i lufta. En bekjent plasserte seg i nordenden (hvor jeg tenkte det ble for grunt ift. vanntemperatur) og jeg dro på meg vadebukse og bukserte ut i en sivåpning ved søndre lekvik, nærmere bestemt fra innløpet til Syverudbekken og bort mot agilitybanen, på østsiden. Mens jeg stod i det "perfekte området" og banket i 6 timer med kun ett napp, stod Daniel i nordenden og dro - wait for it - 3 gjedder på henholdsvis 7, 8 og 10 kg!! Noe lignende har jeg ikke opplevd siden jeg var ungdom og dro 8 fine gjedder på 45 min. utenfor Sollia (dog litt mindre størrelse). 3. lyspunktet, eller katastrofen - it´s all in the eye of the beholder, kom i kveld da jeg forsøkte meg i sydenden. Allerede etter 3. kastet satte jeg meg dønn fast i "bånn". Deretter kom det 2 treige hoderykk før det raste ut sene hvorpå jeg la press på fisken uten ønsket effekt. Så stoppet det plutselig opp og stod stille i dypet. Deretter kom det nok et utras samt 2 kraftige hoderykk og det-var-det!! Og 2-3 sekunder senere kom det en gigantisk malstrøm til overflaten som "takk-for-sist"...

+120t. på 6 uker, gått igjennom "gjeddebøtta" dusinvis av ganger og bare funnet 2 ting/1 farge som jeg har fått til å fungere. Med størrelse 12-23 cm har bifangst av "sykkelpumper" også vært minimal så det har vært - mildt sagt - frustrerende til tider. Kun hatt 2 korte vinduer med bitt - det her ble nesten mer "arbeid" enn fornøyelse må jeg si.

Til trolling etter gjedde bruker jeg bare braid. Årsaken er at braid kroker bedre med de grove krokene man bruker på gjeddebaits, i lave hastigheter. (Men bruker selvfølgelig fortom, en grei meter med 0.8 eller 1.0 fluorkarbon). Som «allroundstang» er denne i 12-25LBS fin: https://www.skittfiske.no/shakespare/206760/ugly-stik-tiger-2-delt-eva-grep-rustfrie-stangringer Den er stiv nok for ny norgesrekord og tunge baits på sideparavan.

Tatt turen fra Trondheim ca to timer sørover til området Kviknebrona. Mange vann lett tilgjengelig hvor en lokal fiskeguide jeg fant på Google lover stor fisk. Det stod også den kunne være vanskelig å lure.. Ganske spesielt område med utsikt mot Innerdalsvatnet som på Tidlig 80-tallet ikke eksisterte. I likhet med mange steder var det sterk motstand mot å demme opp en slik vakker Setesdal. Elven Inna renner ut i sørenden hvor jeg var nedom å prøvde lykken. Flere andre som fisket der og det er nok potensiale for stor fisk her utover høsten. Som tidligere har jeg smelt i hop en film. Begynner bli en slags hobby dette. Uansett, ta gjerne en titt og trykk på abonner.

Det hendte i de dager at jeg fikk lyst på en overnattingstur til Ormhilleren. Tilfeldigvis skulle Ølgylt og Ølgyltkutlingene det også, så da slo vi oss sammen. Stedet fristet dessverre en god del andre folk også, men vi gadd ikke hive dem på sjøen. Stemningsrapport: Målet var kveite og laget var Brann. Neida, driter i Brann. For å gjøre en lang, men riktig så trivelig historie kort: ingen kveite eller andre flattbrød, bare 2 små torsk (ut fra Vestlandske mål, ikke Østlandske), en liten lange og 53 makrell. Resultatet av 12 kast med 3 kroker. MEN– Så kom natten, og i tretiden begynte jeg å bli trøtt og sliten i ryggen, så jeg lusket inn i gapahuken og begynte å kle av meg og skifte til et mer behagelig antrekk (nei, ikke den typen, din tulling). Sekunder før jeg endelig kunne legge meg ned, gauler Ølgylt at jeg har napp. Shit, hadde glemt å ta opp stangen. Jaja, gadd ikke kle på meg for å dra opp en hvitting eller annet tull, så det fristet å be ham ta den (Nå i etterkant får jeg grøssebyger over at jeg overhodet tenkte tanken. Ikke hente opp fisken min selv? Tsk tsk). Men så gauler han at det er et skikkelig run. Da fikk jeg fart på meg! Ut fra min erfaring, lønner det seg oftere å vente enn å dra opp med en gang, så var ikke kjempestresset over at det gikk et minutt eller så før jeg var på plass. Oj, dette var tungt. Og det var futt og fres, så definitivt ikke tangklasen fra helvete eller en monsterkrabbe. Yay! Jeg drar og sveiver, drar og sveiver, evig takknemlig for at det er surfstangen med 14000-snellen jeg har mellom beina, ikke karpestangen med lettere snelle. Jeg begynner å lure på om det kan være en skikkelig kveite, større enn minstemål – så jeg kan spise den, men mindre enn en sværing jeg bør slippe ut igjen av hensyn til den vestlandske bestanden. En infernalsk stemme hvisker at det kan være en kjedelig brosme eller lange, men jeg sender den til the Pits of Hell sammen med marshmallowsen. Jeg drar og sveiver, drar og sveiver, mens Ølgylt henter kleppen. Håven min er neppe sterk nok til å tåle dette beistet her. Endelig kommer noe til syne. Ja! Det ser da ut som noe flatt? Vent, nei, det er langt og rundt. F***, f***, f******* møkk, en lange. Hvorfor? Hvorfor?!? Men den ser da litt snodig ut til å være lange? Ølgylt har klatret ned, klar til å løfte den opp. –Hva er det? gauler jeg. – Havål. Sukk. Havål. Denne testosteronfisken, manndomsprøven, machodrømmen. Ikke min drøm. Første gang jeg var på Ormhilleren, 15. oktober i det Herrens år 2018, observerte jeg en gjeng unggutter som stod og dro havål. Siden den gang har jeg jo begynt å fiske selv, men det der var definitivt ikke min greie. Og jeg har hørt at de er gufne, at slimet nesten velter ut av dem. Yuck. Jaja, nå var den der, og på land skulle den. Ølgylt gjorde sitt, og så gjorde han sitt en fire–fem ganger til, ettersom beistet prøvde å stikke av. Vi fikk dratt den lengre innover, og så var det tid for fotosession. Mnja. Ikke alle var like samarbeidsvillig. Muligens ikke dens beste vinkel. Nå begynte jeg å synes at den faktisk var veldig kul. Stor, men ikke kjedelig lange-stor. Nydelig, svart farge, elegant kropp, elegante bevegelser. Futt og fres, rikelig med temperament, det var så vidt jeg klarte å holde den. Ikke var den spesielt slimete heller. Jeg ble mer og mer fornøyd med fangsten min. Og ny art er alltid gøy. Blodige hender som Lady Macbeth, men i litt bedre humør. Havålfisking er åpenbart bedre enn kongedrap. Observer også det røde merket under nesen. Hvis du ikke har et sånt, har du ikke tilbrakt nok tid med nesen utenfor en bryggekant i sommer. Skal ikke påstå at den var enkel å veie, men til slutt lyste tallet 8,71 på vekten. Ny pers. Men hvordan i all verden klarer folk å å veien en 20-30 kilos havål? Skjønnheten og udyret. Hvem som er hvem, ble vi aldri helt enige om. Til slutt må jeg takke fotobutleren for bilder, kleppbutleren for oppdragelse og lysbutleren for god innsats for en lady som i forvirringen hadde glemt å ta med hodelykten. Antall turer: 68 pr. 1. august 2020 Fornøydliste for 2020: 1. Knurr på 715 g som stod til gull 2. Årets første havmus (måtte det komme flere!) 3. Få oppleve å være jordmor for 4 nydelige pigghåbabyer. It's a long story, yet to be told 4. Spisskate fra land nær Bergen - hvor kult er ikke det?!? 5. Piggskate – har blitt svak for skater og vurderer å utvide tittelrepertoaret til Sypikedronning, Knurrlady og Skateprinsesse 6. Havål på 8710 g. En fisk jeg aldri ønsket å ta, men da den først kom, var det jo ganske kult. Og min hittil største fisk. Ved nyttår satte jeg meg en del mål. Hva har jeg oppnådd? 8 mål for 2020 – i tilfeldig rekkefølge: 1. Fløyfisk, aller helst en finfin hann med vakre farger. Nope. 2. Ulke. Vanlig, dverg, glatt, pigg og whatnot. Itteno’ knussel, je tar alt, bare den er kul. Nope (Ikke mangel på forsøk. Vi er visst ikke på talefot) 3. Kveite på over 6 kg. Hva kan jeg si? Nam. Nope 4. Rødknurr. Selvfølgelig. Nope 5. Ha minst 35 ulike arter registrert på artsfiske.com. Nope. Men denne fikser jeg garantert. 6. 1000 fisk. Bare fordi det høres kult ut. Unntatt når 700 av dem er sypiker (en reell fare). Nope. Og ikke lenger et mål. Gidder ikke dra så mange kjedelige fisk. Kvalitet fremfor kvantitet! 7. 3 gullmedaljer på artsfiske.com (1 i boks denne uken. Yay!) Nope. 1 gull, 1 sølv og 3 bronse 8. Lære meg trylleformelen som får garn til å snøre seg rundt halsen til garnjævler som føkker opp livet til både bifangsten og fritidsfiskere. Nope Men hva skal man nå med mål anyway? Snart dukker det opp en rapport fra årets ferie i Vestfold, men den får jeg legge i Østlandsforumet. De har jo bare 58 977 innlegg, stakkars små.

Ettersom denne tråden ble plukket frem fra glemselen, må man vel rapportere. Jeg var tre dager i Vikbekkfjell ved Mår sist helg, med to barn på 8 og 13. Vi opplevde både sol og rufsevær. Det var ikke primært en fisketur, men vi lurte da opp noen mindre fisker, om lag fem stk. Alle på flue og etter modellen jeg kaster ut, jr. får stanga, vi gjør et slags felles tilslag og han sveiver inn ... Jeg får vel lære dem fluekasting etterhvert ....

Kvenna har meget høy vannstand nå om dagen. Så det er trolig mye vann i Skvetta også. Noe som kan gjøre det litt vrient å krysse skvetta.

Forflyttet meg sørover. Nærmere bestemt Valdres. Tok turen innom hytta til foreldrene mine for noen dagers fiske og kos i fjellheimen. Prøvde noen vann ved Spåtind første dagen hvor hellet ikke var med oss. Fikk kun en liten tass på rundt 200g. Grønn som vannet og fin, men liten. Etter å ha prøvd flere av vannene her bestemte vi oss for å rusle nedover igjen langs elva/bekken og se om det var noe å få der. Det var det ! Mange, men alle små. Noen dager senere etter en tur til Fagernes for kjøp av fjellstøvler gikk turen til ett vann noen hundre høydemeter lenger ned. Pappa favorittplass mellom to vann delt av en kort bekk. Her dro han på tre flotte ørreter før jeg rakk knyte på omtrent.. måtte se meg utklasset her når ingen var interessert i hverken wobbler, spinner eller sluk med opphengsflue. Mark og andersdupp var tingen der. Bestemte meg for å flytte meg opp i bekkens eneste kulp ! Her høgg det på en flott fisk på rundt 400g som ble med hjem til middag. Også på Wobbler i strømmen da! Rapala Original er saker ! Veldig gøy. Iløpet av dagen tok jeg 3 fine. En av de andre på ei ny 10g møresild jeg kjøpte på Fagernes. Blank med røde/gule prikker. Fisk på første kastet. Noen kast senere røyk sena og sluken fløy til Voss sånn ca. F*en.. men men flere spennende nye sluker i skrinet ! Aura flake i grønn knytes på! Dagens tredje fisk etter kort tid ! Herlig. Super tur og takk til mamma og pappa som varter opp. Som vanlig fikk jeg filmet litt og jammen filmet ikke mamma noen klipp. Ble en snutt ! Ta gjerne en titt ved å trykke på den under. mvh Ole