Hmm, i ren «nei, forumet er ikke dødt-ånd» skrev jeg en lengre rapport søndag kveld. Men av en eller annen grunn ble den verken lagret som innlegg eller kladd. Så da ble jeg litt sur og måtte ha to dagers karantene før nytt forsøk med en kortversjon;
Vel, vel, søndagen var en fantastisk fin dag selv til Østlandet å være, men det lå ikke an til annen uteaktivitet enn litt lek med ball med kidza (håndball, selvsagt. Jeg jobber hardt for å holde dem unna fotball). Men så var plutselig bilen og barnevakta tilbake litt over 16 og det slo meg at sola har lagt på adskillige timer oppetid siden nyttår, så jeg lasta sykkelen på bilen og kasta meg rundt.
Det var fint ved sjøen, men når sola krøp nedover merket man at det fortsatt var vinter og ganske kaldt.
Stille ble det også, så ev. aktiv fisk ville vært synlig på langt hold. Første plass ga intet tegn til liv, bortsett fra en sel som etterhvert stakk snuta opp av vannet. Sel er ingen höydare for fisket, så jeg tok pedalene fatt for å teste en annen vik før mørket tok over.
I utkanten av den vika smalt det jaggu på en fisk på første kastet. Det slo meg raskt at jeg ikke akkurat var rigga for CR denne kvelden. Jeg hadde ikke håv, ikke noe å legge fisken på og ikke vekt. Derimot hadde jeg husket målebånd, for denne fisken skulle inn på Havfiskern koste hva det koste ville. Det kosta fisken livet, men ellers gikk det ganske udramatisk for seg. Stranding av fisk er ganske standard prosedyre når jeg fisker alene med bombarda med over 3 meter fortom.
Fisken var en gyllen halvmeter, som Ari ville sagt. Og med det ligger jeg milevis forran fjorårets prestasjon i Havfiskern. I fjor endte jeg nemlig med en mikro-makrell, og makrell er jeg rundt 98 pst sikker på at jeg skal klare i år også.
Fisken veide for øvrig 1150 gram på kjøkkenvekta hjemme.