Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5513
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    84

Everything posted by piscator

  1. tror ikke på konspirasjonsteorier, men synes dette heller lukter av politisk apati og det at det generelt sitter svært langt inne å begrense næringsliv. Tror rett og slett ikke at politikere og andre med makt her egentlig forstår hvor ille det er, og de synes å tro at alle fakta i sakens anledning er "skremselspropaganda" som kommer fra "venstrevridde" forskere og aktivister. Men fakta er fakta uansett hvilken side man befinner seg på politisk. Det verste er naturligvis at vi ødelegger økosystemet, men det er ille at politikerne, som til de grader følger prinsippet om at "penga rår", ikke innser at det også er et økonomisk idiotprosjekt å fortsette som de nå gjør. Det er et mye større økonomisk potensial i å rendyrke Oslofjorden som rekreasjonsområde enn man noen gang kan få ut av kommersielt fiske, hvis det skal drives bærekraftig. Det er en gåte at de ikke innser det. Og her har jo de som har forsøkt å ta tak i dette, så langt talt for døve ører dessverre.
  2. Ja, ved nærmere ettertanke er kanskje ikke et fiskesertifikat en god løsning. Selv om Erik adresserer problemene på en god måte er det viktig at eventuelle løsninger ikke blir for "byråkratiske" og tungvinte. Fisking bør være et lavterskeltilbud. På den annen side er det relativt ukontroversielt med ferdighetsprøve for den som skal jakte, så det er kanskje vel verdt å diskutere hvordan fiskere flest skal skoleres også? Men selv om man ikke skal kreve sertifikat bør jo informasjonen, både på internett, og i form av plakater etc som redegjør for fredningsbestemmelser, fangstbegrensninger, minstemål og redskapsbegrensninger, økes betydelig. Og at kommersielt fiske bør avvikles for godt i Oslofjorden er vel de fleste av oss enige om, og de faglige argumentene for dette er overveldende.
  3. veldig bra innlegg Erik. Stort sett enig i det meste av det du skriver. Dette innlegget fortjener å bli lest av et bredt publikum, særlig de som styrer og steller. Hvor mange når du frem til på din blogg?
  4. piscator

    Dorge dypt

    støtter Eriks vurdering. Dypdykkende wobblere har generelt sett en mer langsom gange enn de med mer vertikal skje, som får en mer "hissig" gange. Det er ofte det som skal til for å trigge fisken, uansett om wobbleren går dypt eller høyt i vannet.
  5. piscator

    Dorge dypt

    fin presisering erik. Hvor dypt man klarer å komme avhenger naturligvis av tyngden på søkket, og fart, og avstanden til agnet. Har dorget med shad og med 10-15 grams hode, og vært i bunnen på fem-seks meters dyp i hastighet ca 1 knop. Generelt er paravan og dipsy diver noe "herk" når man kjører fisk. Skal man fiske dypt er derfor en rigg å anbefale.
  6. piscator

    Dorge dypt

    En blyparavan eller et søkke får jo wobbleren ned, men sjelden dypere enn 5-8 meter. Dyptdykkende wobblere går vel også ned på tilsvarende dyp. Skal man dypere må man bruke rig (best) eller eventuelt en såkalt "Dispy diver" eller liknende. Men angående hvor dypt man bør fiske, så har jeg inntrykk at en stor andel av fisken tas ganske høyt i vannet, også tidlig på sesongen. Men det er rimelig å anta at ørreten er å finne i de vannlagene byttefisken (lagesild eller krøkle) går.
  7. strålende, takk for info. Ja, det viktigste for fiskeren er å se fiskestimer (med byttefisk), og eventuelt større enkeltfisk.
  8. det er flott at dere deler dette, men som et generelt hjertesukk bør produsentene lage software som transformerer informasjonen til et bilde med mye høyere kontrast, og som er enklere å tolke for bruker. Detalj er vel og bra, men noen ganger kan det bli for mye detalj. Et bilde bør inneholde den informasjonen som er relevant for fiskeren, men ikke noe ut over det. Et perfekt detaljert bilde vil inneholde for mye "støy".
  9. isen bar på vannene i Losbyvassdraget på fredag. Da så jeg isfiskere utpå. Begynte å bli vanskelig å komme utpå noen steder. Isen lå også på mandag, men vet ikke om den fortsatt bar. Det var for øvrig is på Langvannet på lørdag, men den var nesten borte i går. Så nå forsvinner isen raskt.
  10. Ja, packraft eller liknende er nok den beste løsningen i Gjersjøen og andre vann der det ikke er så lett å sette ut båt, og/eller der motor er ulovlig.
  11. har ingenting imot utenlandske fisketurister, de er hjertelig velkommen. Men de må jo følge reglene som alle andre. Litt pussig at tyskere, som bør være vel vant med strenge reguleringer, siden alle tyske vann er gjenstand for slike, ikke innser at det samme kan være tilfelle i Norge. Når det er sagt har norske aktører og det norske samfunnet en enorm formidlingsutfordring med tanke på hvilke regler som gjelder. På fiskecampene bør det settes opp store plakater der alle regler om minstemål etc står klart og tydelig.
  12. jeg bruker Ugly Stik sine 3 fots ismeitestenger, til abbor, ørret og røye. God ryggrad og myk tupp. Og solide, med gode ringer. Litt for spinkle til målrettet gjeddefiske, men har tatt større gjedder på de som bonusfisk uten at det har bydd på særlig problemer under kjøring. Det går til nød! En god ismeitestang bør være ca en meter lang pluss/minus. De fleste stenger som er såpass lange er som regel for stive til abbor, ørret eller røyefiske. de nevnte stengene er ikke spesielt billige, de koster vel 350 kroner stanga eller noe sånt, men det er vel verdt å koste på litt ekstra for å få en stang som fungerer som man ønsker.
  13. det er jo ikke gitt at alt er ræl. En kopi av en kjent sluk kan sikkert fungere like bra som originalen. Og selv på originalsluker bytter jeg ofte ut splittringer og kroker. Men man bør jo teste gangen, og for eksempel hvor lett spinnerblader roterer, før man tar de i bruk. Uansett om man kjøper originalt eller kopi, det viktigste er å være kritisk, og vurdere soliditet og funksjonalitet. Generelt sett synes jeg å ane at mange billig-produkter ikke kan være laget av folk med særlig innsikt i fisking. Når det gjelder ismeitestenger er det viktig at stanga har ryggrad nok til den arten man er ute etter, slik at man kan kjøre fisken effektivt, men samtidig som den har myk nok tupp til å kunne kjøre fisken på kort sene uten at risikoen for senebrudd eller at krokholdet slites i stykker blir for stor. Svært få ismeitestenger jeg har testet imøtekommer begge disse kravene. Jeg tror jeg testet nesten et titalls forskjellige typer før jeg fant stenger jeg endelig var fornøyd med...
  14. kokte reker er effektive agn til særlig røye, men også til stam, sik og harr, og kanskje ørret og abbor noen ganger, og er helt uproblematiske mhp spredning av parasitter på grunn av varmebehandlingen. Døde saltvannsfisk, særlig sild og makrell, er jo gode agn til gjedde og lake, men dette er vel nå forbudt, jfr den nye lakse og innlandsfiskeloven? Men man kan jo bruke død ferskvannsfisk istedet, fra samme vassdrag man fisker i. Blåskjell og blekksprut kan også være gode agn til ferskvannsfisk, og er vel innafor så lenge de er varmebehandlet før bruk, på samme måte som reker. Men som det påpekes ovenfor; det enkleste er ofte det beste; mark og maggot fungerer godt til de fleste arter i ferskvann.
  15. Jo, men man må ikke se seg blind på bruddstyrke. 0.25mm er jo vanlig diameter for ferskvannsfiske etter abbor og ørret for eksempel. Og 0.25mm fluorkarbon har mer enn høy nok bruddstyrke. Dens andre egenskaper, dvs slitestyrke er mye viktigere. Jeg bruker stort sett 0.25-0.30 fluorkarbon som fortom under abborfiske, og det blir jo da en del gjeddehugg på kjøpet. Men det er faktisk relativt sjelden at gjeddene kutter selv såpass tynn fluorkarbon. Har fått gjedder på 5kg+ som har slukt agnet, men fortommen har ikke røket. Tipper at under 1/5 av gjeddene kutter fortommen. Statistisk sett er det naturligvis umulig å unngå at noen kutter fortommen.
  16. neida, det er ikke noe stort problem at raften snurrer, bortsett fra at det kan bidra til at fighten blir litt lenger, og en noe økt risiko for å miste fisken. Generelt er det gøy å kjøre fisk fra packraft. Og packraft er helt genialt konsept i vann der det ikke er så lett å komme til fra bredden.
  17. Ja, man må tilpasse stanglengde til hva slags fiske man bedriver. Fra båt og packraft lønner det seg med korte stenger med tanke på landing, men da er ikke kastelengde et aktuelt problem. Jeg bruker en sjufots stang til mitt packraft-fiske etter abbor og ørret. Det fungerer utmerket. At fisken kan snurre packraften er noe man må lære seg å leve med. Til landbasert fiske i fjellvann, eller i fjorden etter sjøørret vil fiske på langgrunne steder gjøre at en lang stang er en fordel. Som det sies vil en 13 fots stang være en fordel særlig hvis man meiter eller fisker med bombarda, selv om man gjerne kan denge jern med en slik stang også. Men en lang stang krever lengre håvskaft ved landing. Derfor er ofte et kompromiss bedre på fjellet. Jeg bruker en 11-fotsstang til slikt fiske.
  18. UNI er sterk, men er et problem på tykk sene, og 0.40 er kanskje i grenselandet? Kan redusere antall vindinger med tykkere sene. Vanlig dobbelt slukknute gir veldig høy bruddstyrke, som regel mer enn nok. Et alternativ er såkalt (forsterket) fast nylonløkke, eller Rapala-løkka, som den også kalles, fordi den er spesielt egnet til wobblere. Det er knuten jeg bruker til ørretdorging, vanligvis med 0.30-0.40 fluorkarbon sene/fortom. Har aldri opplevd at den har gått opp under praktisk fiske. EDIT: NB! det er viktig å stramme løkka nøye, og teste den før bruk.
  19. har vært med og kjørt båt på henger på glatt føre til Sverige noen ganger. Båten må forankres på hengeren på samme måte uansett føre, så der er det ingen forskjell. Men skrekken er jo å få sleng på hengeren. Da er man i deep shit. Løsningen er å unngå bråbremsing, og derfor må farten ned. Tror det er det beste tipset. For øvrig er det påkrevet med hengere med bremser, men det er uansett en selvfølge med en 20 fots båt. Sjekk bremsene grundig før du legger ut på tur. Generelt gir en tung båt ganske stort trykk mot underlaget, slik at man har ganske godt feste selv med (nye) helårsdekk, men vinterdekk er definitivt å foretrekke. Men det skal litt til for å få sleng hvis man kjører fornuftig. Medmindre det er helt ekstremt glatt da, type underkjølt regn. Men da bør man vel ikke begi seg ut på veien.
  20. fantastisk innsats av alle de frivillige i Finnmark! 150 000 individer er vel noe i mellom 1/3 og 1/4 av HELE den årlige oppvandringen av vanlig laks i norske elver! Det forteller noe om hvor skremmende dette er. Og når man tenker på at dette er konsentrert til noen elver i Øst-Finnmark (ja, jeg vet at det har dukket opp pukkellaks også lenger sørover, men foreløpig er vel dette et fåtall individer?) blir det hele ekstra groteskt. Har også skummet gjennom rapporten som vurderer risikoen videre. Det som ikke lover bra er at arten har etablert seg i mange vassdrag i det nordvestre Russland (Kola-halvøya og andre steder med avrenning til Kvitsjøen), og at bestandene øker. Det indikerer at arten også kan trives i Finnmark, og de russiske bestandene vil utgjøre en evig risiko for nye invasjoner i norske elver i fremtiden. Og rapporten synes å antyde at klimaendringene vil bidra til å gi pukkellaksen økte konkurransefortrinn i fremtiden. Dette er virkelig bekymringsverdig. En invasjon av pukkellaks vil kunne utkonkurrere laksen fordi det blir så utrolig stor forskjell i antall individer. I tillegg kommer naturligvis risikoen for introduksjon av sykdommer og parasitter. Så kommer eventuelle økologiske konsekvenser på toppen av dette, som risikoen for elvemusling. Heldigvis ingen fare for hybridisering, men for oss sportsfiskere vil naturligvis tapet være at kvaliteten på fisket blir mye dårligere. Ikke spesielt interessant å fiske i en elv stappfull med pukkellaks, selv om nygåtte individer sikkert kan være morsomme å fiske på lett utstyr, og da også er OK spise.
  21. Oslofjorden | Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden (nettavisen.no) ser ut som ordførerne i mange kommuner rundt Oslofjorden innser alvoret. Spørsmålet er om de får gjennomslag overfor sentrale myndigheter, for dette løftet klarer ikke kommunene å ta, her må staten inn. EDIT: for øvrig er kommentaren fra fiskerne håpløse, men som forventet. Naturligvis kan ikke to båter fiske i stykker en fjord som allerede er fisket i stykker gjennom flere tiår med overfiske. Poenget er jo at det ikke er liv laga for yrkesfiske i Oslofjorden. Det er den triste sannheten. Men interessene til en håndfull fiskere kan ikke går foran interessene til 1,5 millioner mennesker.
  22. tja, du har noen viktige poenger Ølgylt. Men det er nettopp her NJFF kunne spilt en mer aktiv rolle. Per i dag er de den eneste organisasjonen som (påstår de) representerer sportsfiskerne, og som er stor nok til å kunne bli en stemme som blir hørt. Men de har altså valgt å være alt for passive, og i for stor grad kjøpt det ensidige tiltaket om å forby torskefiske. For all del, og for å gjenta meg selv og understreke; jeg er ikke i mot fredning av torsk, tvert i mot. Men dette tiltaket alene kommer til å forbli det samme som å pisse på seg for å holde seg varm, med mindre man i tillegg tar tak i de bakenforliggende årsakene på en ordentlig måte. Det er der skytset må rettes inn. Og der har NJFF vært påfallende passive. I tillegg til bekymringen omkring ståa i Oslofjorden, og den oppgitthet som nå råder blant mange sportsfiskere, jfr det du skriver Ølgylt, er dette også et grunnlag for en debatt om hvorvidt NJFF faktisk representerer sportsfisket i Norge på en god måte, og om det foreligger noe reelt og slagkraftig alternativ til NJFF. Per i dag og i overskuelig fremtid synes det ikke å være et slikt alternativ, men desto mer trist (men kanskje derfor?) er det at NJFF i for liten grad jobber for sportsfisket. Det blir for mye "jeger og beger", i den forstand at de har mye større gjennomslagskraft i saker som har med jakt å gjøre, enda det er omtrent tre ganger så mange sportsfiskere som jegere i Norge, dog med et stort overlapp, mange driver med begge aktiviteter.
  23. ja, til isfiske i ferskvann er maggot alltid med, enten det er for "target-arten" (ørret/røye/harr/sik/abbor) , eller for å skaffe agnfisk.
  24. Tja, finnes vel intet eksakt svar på spørsmålet ditt. Som du skriver er dette med diameter på braid et ullent tema, og produsene jukser mye på dette punktet. Men i dypet er diameter og slitestyrke viktigere enn bruddstyrke. Så lav diameter som mulig innenfor det forsvarlige er viktig for å minimere avdrift og opprettholde bunnkontakt. Kan nok fint klare seg med en bruddstyrke på rundt 10-15kg til lange og brosme. Husk på at fisken knapt veier noe i vannet, og både lange og brosme har jo en tendens til å "flyte opp" når fisken presses oppover i vannlagene på grunn av trykkfallet som gjør at svømmeblære/magesekk blåses opp. Så er det naturligvis litt gambling å gå så langt ned i bruddstyrke hvis det skulle smelle på ei større kveite... ad slurebrems som "glipper" så handler det mest om kvaliteten på snella, En god snelle for slikt fiske bør ha rundt 20-30lbs (10-20kg) maksimal bremsekraft, tilpasset braidens bruddstyrke (eller omvendt). Hvis man stiller bremsen på "strike" (spakbrems er det som duger til slikt fiske), og kalibrerer denne godt innenfor braidens bruddstyrke, skal verken braiden ryke, eller bremsen gi etter i tilslaget. 10kgs bremsekraft er mye. det man bør gjøre er å teste dette ut hjemme før man drar avgårde.
  25. det spørs jo helt hva jeg fisker etter. Er jo intet agn som er med på ALLE turene. Men hvis jeg skal til fjells etter ørret har jeg alltid med meitemark, Andre agn er ofte bedre, men meitemark er det sikreste. Kan alltid få ørret på det. Viktig hvis man trenger fisk til mat. Men i realiteten tar jeg med meg flere agn uansett hva jeg fisker etter. Prøver alltid å helgardere mest mulig. Spinner er vel og bra det, i mindre vann og elvekulper, og har alltid med noen spinnere i sekken. Men i større vann har man større rekkevidde med sluk. Har alltid med en boks med ymse sluk; Møresilda, Aura Flake, Atomsild osv. Trenger ikke så mange forskjellige typer sluk, bedre å ha med et par tre ekstra av de typene man har med i tilfelle man mister favorittsluken som virker best der og da. Har også med flueutstyr. Artig med fluefiske, og hvis forholdene er gode kan det utfiske andre agn. Men det er dessverre ganske sjelden jeg opplever.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.