piscator

Når du skal langt til havs trenger en båt som er stor nok og sjøsterk nok, rigget med VHF, og nødvendig elektronikk. Du bør skaffe deg tørrdrakt, i kombinasjon med flytevest. Sørg for å ha nok klær under dressen. Ekstra livsforsikring å skaffe seg nødpeiler hvis man skulle havne i vannet. Med andre ord; sikkerheten MÅ alltid gå foran alt annet. Og les værmeldinger nøye, og følge med underveis, for været skifter fort til havs. Jeg husker en gang i Nord-Norge hvor vi var utaskjærs, og vi visste det var et uvær på gang, og vi så fronten langt der ute i horisonten, men ifølge yr skulle det blåse opp først tre-fire timer senere, og vi satt jo der i glimrende forhold, så vi drøyde det så lenge vi kunne. Plutselig kom været, mye tidligere enn meldt, og i løpet av et par minutter var vi innhyllet i et kaos av vind og regn, og med sikt på kanskje under femti meter. Vi tok jo oss pent innover, og verken kartplotter eller motor sviktet, så det gikk jo greit. Men det var en øyeblikks ubehagelig opplevelse av tap av kontroll. I en 20 fots båt mener jeg 10 sekundmeter er omtrent det sterkeste det er forsvarlig å gå utaskjærs i, av og til bør man ikke gå ut selv om det "bare" blåser sju-åtte sekundmeter, det avhenger litt fra hvilken retning det blåser, så dette bestemmes mye av lokale forhold. Langs norskekysten er generelt vinder fra vest og sørvest verst av åpenbare grunner. Jeg har vært ute i 14 sekundmeter i en 20-fots båt, og da må man konsentrere seg veldig om å kjøre båt, og det blir nesten umulig å fiske effektivt uansett. Så må man jo også se på om det er "gammel" sjø. Hvis sjøen i utgangspunktet er flat er det mindre farlig om det blåse opp litt, enn hvis det kommer dønninger fra en annen retning i tillegg. For da vil man oppleve veldig grov og rotete sjø, som både er vanskelig og potensielt farlig å kjøre i, og i tillegg vanskelig å fiske i som nevnt. Og husk at sjøen kan være nesten flat innaskjærs, mens det er voldsom sjø utaskjærs. Slike dager prøver vi oss typisk å komme utaskjærs, men vi vurderer raskt om det er forsvarlig å fortsette eller om vi bør snu. Det har vi gjort mange ganger. For øvrig bør du ha det du trenger for praktisk fiske; dregg og dreggetau hvis nødvendig (det må man jo uansett ha av sikkerhetsmessige grunner), eventuelt drivanker. Det du trenger av landingsutstyr (klepper etc). Og en god kartplotter er et must, viktigere enn ekkolodd på havet, men man har naturligvis begge deler. Uten kartplotter er det vanskelig å finne gode fiskeplasser langt til havs. Du må jo ofte fiske veldig presist.

enig med betraktningene dine Erik. Utfordringen er når man skal gå på ski langt til fjells. Da blir det både et plass og vektproblem når det gjelder hvilket isbor man skal dra med seg. Dessuten må man gjerne ha med et par forlengere for sikkerhetsskyld. Da har jeg funnet ut at et 155 bor er det beste kompromisset, og jeg har aldri opplevd at hullet er for lite, selv om jeg har mistet noen store røyer som har bendet seg løs eller tatt sena rett oppunder. Når jeg ikke skal gå langt avgårde på ski og isen ikke er for tykk foretrekker jeg 205 boret.

det lar seg nok gjøre å få opp en 2-kilos ørret med et 115mm bor, men da skal du kjøre den med veldig fin hånd, og det kommer nok litt an på kondisjonen... og hva hvis du skulle få på større fisk? Med et 155-bor kan du klare å få opp fisk i firekilosklassen. Dette er sjanseløst med et 115-bor. På fjellet med 1 meter is blir det vanskelig med klepping og utvidelse. Hvorfor ta slike unødvendige sjanser på å miste ditt livs fisk når det er så liten forskjell på å bore hull med et 155-bor sammenliknet med et 115-bor? Mulig du trenger 80% mer kraft, men det er neppe den relative forskjellen som er mest interessant her, men hvor tungt det faktisk er å bore med et 155-bor. Og etter min erfaring så koster det ikke rare kreftene å bruke et slikt bor selv på 1.5m+ sørpeis. Til fjellfiske i vann med kilo+ fisk mener jeg det er en nobrainer med 155-bor sammenliknet med et 115-bor. Så kan man argumentere med at selv et 155 bor blir i minste laget dersom det skulle dundre på en virkelig drømmefisk på 4-5kg eller mer. Men sannsynligheten for dette er mye mindre enn å få på en 2-3 kilosfisk. Dessuten vil det være lettere å kleppe fisken og utvide hullet jo større det er i utgangspunktet. Så må man naturligvis vurdere hvor tungt boret er med tanke på å dra det med seg langt til fjells. Jeg har funnet ut at et 205 bor blir for tungt, særlig hvis man skal ha med forlenger, og et slikt bor er mye tyngre å bore med enn et 155-bor, som for meg fremstår som det beste kompromisset til dette fisket.

vet ikke om jeg forstår helt hvordan disse ringene er montert ut fra beskrivelsen. Kan du legge ut et bilde?

helt utrolig at de kan tillate seg og leve med et slikt svinn. Og det strider mot alle dyrevernprinsipper. Tenk om man hadde tilsvarende dødelighetsrater i landbasert landbruk. Da hadde fjøsene blitt stengt øyeblikkelig.

ville det ikke vært mye raskere og enklere å bare fisket opp disse fiskene, og knekt nakken på dem, sløyet de og kastet de i steikepanna? Mye ressursbruk uten særlig synlig gevinst? Men morsom innretning da!

Likte patentet deres! men jeg vet ikke om jeg liker jaw-jacker som prinsipp. Ser naturligvis poenget. Og kanskje dette også er en fordel fordi det vil redusere risikoen for sluking, hvis man skulle ønske å praktisere fang og slipp. Men det er mye ekstra utstyr å dra med seg for eksempel langt til fjells. Og mulig jeg er konservativ, og mulig jeg er inkonsekvent (jeg bruker bolt rig til karpe), men merker jeg er litt skeptisk.

ja, det blir for lite fisking dessverre. Det er for mye annet som skjer, og for mange forpliktelser. Og at de fleste fisketurene er såkalte "vanlige" kan det underskrives på. Men nettopp derfor setter man ekstra pris de sjeldne gangene det dukker opp en uvanlig bra fisk...

dette fremstår som ytterst fortjent. Kenneth Bruvik er en ekte entusiast som gjør en stor uegennyttig innsats for fellesskapet!

gratulerer med flott ørret. Fantastisk å få en slik fisk fra land i Mjøsa. Jeg pleier å bytte ut krokene på mange sluker med noe jeg vet holder mål. Mange slukfabrikanter som utstyrer sine sluker med for dårlige kroker dessverre.

Fireball er jo (semi)aktivt fiske. og kan være veldig effektivt, men kan neppe sammenliknes med meite. Dine erfaringer med akvarium illustrerer godt det alle erfarer der ute; at det er vanskelig å få abboren til å ta død agnfisk. Men noen jeg kjenner har opplevd at det er lettere å få de på død agnfisk om sommeren, og jeg selv har også fått et par fine abbor som bonusfisk under gjørsefiske med død laue som agn. Men egentlig er dette kanskje litt kontraintuitivt? For man skulle kan skje tro at abboren er mer på farta om sommeren, og da heller foretrekker et livlig agn, og at de heller foretrakk å ta en død agnfisk som bare er å plukke opp, om vinteren, da de er litt mer trege. Men sånn ser det altså ikke ut i praksis. Vet ikke om jeg har noen plausibel forklaring på dette, men kanskje mindre aktivitet (vinteren), og det at den svinser mindre rundt, gjør at den ikke så lett oppdager en død agnfisk da? Abboren er som kjent veldig avhengig av synet, i mye større grad enn for eksempel gjedde og gjørs, som i større grad bruker luktesansen.

flott rapport. Abbor på 43-980 er nok ganske vanlig, selv om den er litt i underkant av gjennomsnittlig kondisjon. Det er nok sjelden i Norge at en abbor på 43cm nærmer seg 1.4. Normalkondisjon vil være et sted mellom 1.1 og 1.2. Det mest oppsiktsvekkende var at den tok en død agnfisk, for det er ikke så vanlig.

Det er vel på sin plass å påpeke at man kun skal bruke agnfisk fra det samme vannet/vassdraget man fisker i. Så spørs det om det er is i Stavanger regionen. Hvis det er landbasert fiske vil jo kunstagn kanskje være enklere, selv om man naturligvis kan meite med agnfisk fra bredden. Men fiske med kunstagn om vinteren kan være en utfordring, det krever gjerne saktere innsveiving enn i sommerhalvåret, og gjerne presentert nærmere bunnen. Softbaits, dvs shad-jigger kan fungere også på vintertreg fisk, og slike agn setter seg ikke like lett fast i bunnen. siden kroken peker oppover. Kan være et tips å dusje agnet i luktstoffer, da lukt kan være en vel så viktig trigger som syn om vinteren.

mulig tre og et halvt år er for kort tid til å konkludere. Men selv om forbudet kanskje har gått en del mennesker hus forbi, har dette neppe hatt noen betydning for effekten, rett og slett fordi tiltaket uansett var å begynne i helt feil ende. De som eventuelt har brutt forbudet utgjør antagelig så få mennesker, og det er uansett så lite torsk i fjorden, at dette ikke utgjør mange kiloene med torsk. Da er det langt viktigere å rette fokuset mot hvor tåpelig dette forbudet fungerer med tanke på fiske etter andre arter, som Erik er inne på. Og det burde fokuseres langt mer på hvilke tiltak som faktisk kunne ha hjulpet torsken. Sånn som det er nå virker dette nærmest som en sovepute; man har innført et tiltak for å vise at man gjør NOE, selv om tiltaket neppe utgjør noen forskjell fra eller til. Kun et spill for galleriet.

takk for info

hvilke stenger som er best kommer jo helt an på hva man er ute etter. Synes de fleste ismeitestenger har for stiv tupp, det er jo når fisken er rett oppunder hullet at dramatikk kan skje, og da er det ekstra viktig at stanga demper rykk mest mulig. De gule wigglerstengene har ganske myk tupp, men synes likevel de blir for ufølsomme til abbor/ørret/røye/harr/sik, og egentlig kun egner seg til gjedde og stor ørret. PS Erik, hvor tykk var isen?

selvgjort er velgjort. Bruker dere ikke elektroniske nappvarslere? Nå vet jeg at det heller ikke nødvendigvis er en helt idiotsikker løsning. Ikke alltid de fungerer like godt med alle typer stenger og sener, og i kaldt vær. Så bjelle er uansett et fint supplement dersom elektronikken skulle svikte.

Ja, nedtappingen av Nøklevann har vel trolig gått ut over det som måtte finnes av rester av Canadarøye, og det gikk vel muligens ut over ørreten også. Likevel er vel ørret trolig det mest interessante å satse på der.

Kaldt i Femundstraktene (12-15 blå), og på småvannene er det farbar is. Var på et vann ca 850moh, der var det 20cm is, men et stykke ut var det mye overvann, og der var isen mye tynnere. Så vær oppmerksom! Ble dessverre ingen røyer. Engersjøen er fortsatt åpen, bortsett fra i nordenden.

Jo, formelt sett forstår jeg naturligvis dette. Man kan gjerne flisespikke, og skille mellom å leie bruk av et område (grunnrenteskatt), og sende dem regningen for de skader man påfører eiendommen. Det blir jo som å leie en leilighet; vi betaler en fast leie, men hvis vi herper leiligheten risikerer vi å måtte betale ekstra for det. Depositumet går ihvertfall tapt. Og som saken med sykdom på rømt laks viser (på lik linje med lakselus, genetisk forurensing, nedslamming av havbunn osv); oppdrettsindustrien har i tillegg til å få lov til å bruke våre felles områder til å tjene penger, herpet våre felles områder på verste vis. Det burde de jo betale for.

og oppdretterne mener fortsatt at grunnrenteskatten er urimelig, når man tenker på hvor mye skade deres virksomhet påfører vår felles eiendom...? Har ikke prinsipielt noe i mot oppdrett, men hvis de ikke sørger for at virksomheten ikke skader fellesskapets eiendom, eller betaler for eventuelle skader, er det vanskelig å forsvare dette. Ville disse oppdrettskaksene akseptert at vi andre tømte søppel eller gjorde fra oss i hagene deres? For det er jo i realiteten det virksomheten deres gjør på fellesskapets eiendom...

bruker "grusskiene" i starten av sesongen! med kulda som nå kommer bærer nok isen i de fleste mindre vann til helgen? Men man bør nok holde seg unna bekkeos etc... og teste isen grundig før man drister seg utpå. Dessuten ekstra viktig med ispigger når isen fortsatt er tynn. Og bruk flytedress. Og beveg seg sakte; isen kan ha forskjellig tykkelse. Jeg pleier å vente til isen er 10cm pluss før jeg drister meg utpå, for da er det gode sjanser for at den holder de fleste steder.

tid er jo den viktigste faktoren, men dessverre vanskelig å få i julegave. Men generelt er gavekort bedre enn konkret utstyr, for det er sjelden noen har såpass innsikt at de vet helt hva en kresen fisker ønsker seg eller trenger...?

dette kan jo forklare mye. Men siden det er Garmin som har overtatt Navionics, er det rart at de sender på markedet noe som er såpass dårlig. Vanlige kartplottere produsert av Garmin holder da generelt bra nivå, på lik linje med de som for eksempel Lowrance og Raymarine lager? Vanligvis har jeg tilgang på kartplotter når jeg er på sjøen, men Navionics på Ipad har fungert som reserve i tilfelle kartplotteren skulle falle ut, og til å planlegge nye "tokt" når man er på land.

ble veldig skuffet da jeg skulle oppdatere Navionics. Har blitt MYE dårligere enn tidligere, kartene har blitt mye mindre detaljerte, og dårlig oppløsning, med "hakkete" dybdekurver, og mindre intuitiv funksjonalitet med tanke på å markere waypoints etc. I tillegg har det blitt dyrere... basert på testversjonen valgte jeg ikke å oppdatere, og må finne andre løsninger. har du tilsvarende inntrykk Erik?