piscator

flott at noen forsøker å få problemene frem i lyset. Men dessverre er det kanskje bare "likesinnede" som leser slike viktige bøker? De "lissepasningen" er ment for vil kanskje aldri åpne en slik bok? Og om de mot formodning leser den, vil de dessverre ikke ta budskapet til seg, fordi det bryter med det de trodde på fra før...?

For å ta det siste først, ja det er dessverre nok av idioter der ute. Og det er neppe noen tvil om at EN av (mange) grunner til at gjedde har spredt seg har vært sabotasje, for eksempel fra folk som har blitt tatt i tyvfiske ("fem fisker tok jeg, fem fisker satte jeg ut" - men de som ble satt ut var gjedde). Hvorvidt dette er en årsak til at gjedde har havnet på Vestlandet vet jeg ikke, men det kan jo ikke utelates. Det kan også tenkes at noen har vært dumme nok til å tro at de skal skape et nytt "sportsfisketilbud" ved å sette ut gjedde, men disse kan umulig være SERIØSE gjeddefiskere. Det burde ikke minst forvaltere innse. Nå er nok ikke sannheten så kategorisk som du gir inntrykk av Erik. Hvis du setter ut gjedde i et ørretvann, kan nok fiskene fra originalutsettingen med tiden vokse seg store selv i næringsfattige vann. Og forvaltere burde også forstå at selv om det "plutselig" dukker opp "store" gjedder, så er IKKE det et "bevis" på at de har blitt satt ut (nylig). Setter du ut noen få individer kan jo de gå lenge under "radaren". Det kan ta år får man oppdager dem. Og gjedder på 2-5 kilo er ikke "store". Ei gjedde med god tilgang på næringsrik føde kan vokse seg stor (og da snakker vi 10kg+/-) i løpet av få år. Men du har rett i at over tid vil ikke småørret være nok mat for en tikilosgjedde. Når gjeddene etter hvert begynner å reprodusere vil de derfor kannibalisere på egne avkom, og dermed bidra til en viss "terrorbalanse". Derfor vil det kunne gjøre vondt verre å ta ut de store gjeddene i slike vann; de er primært en trussel mot egen art. Men for all del, ta gjerne ut smågjedder. Men som det skrives vil dette være et prosjekt som hele tiden må gjentas, særlig hvis man også tar ut de store gjeddene. Men å tro at man skal utrydde gjedda, og reetablere en ørretbestand på denne måten er helt naivt, inkludert tittelen på denne tråden... Det har blitt forsøkt med rotenon noen steder, og dette KAN virke. Men trolig er gjedde vanskeligere å utrydde (enn ørret). Og man må i så fall også behandle nærliggende vann på grunn av faren for at befruktet gjedderogn kan spres med fugl. Det er med andre ord stor risiko for at slike prosjekter mislykkes, og det har man sett mange steder. Det betyr også ut utsiktene til å utrydde gjedde på Vestlandet er heller små. Da synes det bedre å lære seg å leve med problemet, og bruk mer kunnskapsbaserte tilnærminger.

hmm, tillater meg å være pessimist, selv om jeg håper jeg tar feil. Men tviler på om en behandling til 20 millioner er nok til å kvitte seg med gyro i Drammenselva. Time will show. Og håper ikke behandlingen går ut over andre arter.

Glalaksen: hadde det ikke vært mer praktisk om du samlet all posting om dette viktige temaet i en tråd?

og ikke bare forsøker de å snike inn en opphevelse av vern. De bruker flomvern som argument. Det er jo direkte frekt og uhederlig. For problemene med flom handler mye om dårlig politikk fra før. De burde heller bruke pengene på å ruste opp infrastrukturen slik at den ikke er truet av flom. Når du tillater å anlegge bebyggelse i flomsoner så ber du om problemer.

ja, det er nok av slike utbyggingssaker der man forsøker å omgå demokratiske prosesser (som de kaller byråkrati, i nedsettende vendinger dersom de ikke får viljen sin eller man følger vedtatte spilleregler) ved å kuppe hele greia, med desinformasjon, og vikarierende argumentasjon som villeder de som skal ta beslutningene. At denne utbyggingen ved Fredrikstad gikk i gjennom er jo både en naturmessig og demokratisk skandale. Og at Skien kommune kunne gi Google både et enormt naturområde, men enda verre, love dem billig strøm (som var en forutsetning for at Google skulle akseptere) som utgjør 5% - fem prosent - av den norske produksjonen av strøm (som er på ca 155TWh) er jo fullstendig galematias. Hvis 20 kommuner gjør det samme som Skien har man gitt bort all egenproduksjon av strøm i all overskuelig fremtid. Snakk om å skyte seg selv i foten. Hvordan et prosjekt av en slik størrelse kan vedtas av en kommune, uten å gå veien om Stortinget er ubegripelig. Tror noen at denne saken vil bidra til å gi billigere strøm til borgerne? Istedet er det vi som betaler for strømmen til Google. Og i elveutbygginger bruker man den samme strategien. Da man la Glomma i rør mellom Hummelvoll og Kvennan for noen år siden (ca 14km), og bygde ut omtrent resten av de utnyttbare strykene i Glomma, ble Tolga kommune på mange måter lurt. De fikk riktignok økte skatteinntekter av dette, men knapt en eneste arbeidsplass. Og de ødela vel nesten den eneste kilden til turisme i kommunen... Og selv om dette antagelig er en av de mer skånsomme av alle slike utbygginger; inntaksdammen er pent utført som en steinfylling, er det vanskelig å tenlke seg at den kraftig reduserte vannføringen på denne strekningen ikke har gått ut over fiskebestanden i elva, eller ikke bidratt til økt begroing.

det er jo galskap det de forsøker å sette i gang nå. Og problemet er at det eneste de vil oppnå er å ødelegge den siste rest av våre vassdrag. Men det kommer ikke til å løse energiutfordringene, eller bidra i særlig grad til det grønne skiftet, verken på kort eller lang sikt. Og for villaksen vil dette lokalt være enda en spiker i kista.

enig i saken, men overskriften er mildt sagt misvisende; et kvantesprang er MYE kortere enn et museskritt!! men det er dessverre liten tvil om at villaksen er utdøende, og at myndighetene ikke forstår alvoret. Og næringen får lov til å ture på som før...

her belyser du noe viktig, at hva som fungerer kan endre seg over tid. Å fiske med dupp og splitthagl forankret på bunnen, med påfølgende tydelig løftenapp, kan slutte å fungere dersom fisken blir så sky at tyngden på haggelet er nok til at den spytter. Man kan fiske lettere, med litt underdyp, og agnet svevende litt over bunnen. Mer følsomt, ja, men samtidig er det ikke alltid at fisken er villig til å ta et agn over bunnen. Og når man fisker med underdyp driver jo takkelet lett avgårde, og det blir mer kasting, med de ulemper det medfører. Det er jo noe av fascinasjonen, det er ingen absolutt fasit. Swingtip er utvilsomt veldig følsomt. Samtidig er det en teknikk som krever veldig konsentrasjon, fordi tilslaget må komme umiddelbart. Med dupp og underdyp har man som regel litt mer tid på seg, skjønt tilslaget må uansett settes raskt. Og som sagt, hvilken metode som er mest effektiv kan variere over tid, og fra vann til vann.

gode argumenter for swingtip dette. Min preferanse for duppfiske henger litt sammen med erfaringer. For drøye 25 år siden var jeg med og utforsket et nyoppdaget sutervann. Vi startet med bunnmeite, og testet ut ulike nappindikasjoner. Men det ble mye sløsing. Knakk først kodene da jeg gikk over til duppmeite. I et annet vann jeg var med og utforske startet jeg derfor med duppmeite. Men der var det mort, og da fungerte ikke vanlige nærfisketeknikker. Det ble for mange plagsomme agntyver. Da måtte vi krype til korset og bruke boilies og boltrig for å få fremgang. Dette viser om ikke annet at man må vurdere hvert vann for seg, og være villig til å tilpasse seg situasjonen. Men uansett er det liten tvil om at nærfisketeknikker egentlig er morsommere å bruke, der det er mulig.

lenge siden jeg har fisket med swingtip. Som jeg antydet fisker jeg helst med dupp på så korte avstander. Og hvis jeg bunnmeiter foretrekker jeg heller en lett "bobbin", kanskje bare i form av en liten kløftet kvist. Det viktige er uansett at her bruker man helt motsatt tilnærming av boltrig. Det handler om å gjøre ting så følsomt som mulig, med minst mulig motstand. Skal ikke rare greiene til før sky suter eller karper spytter ut agnet. Jeg la merke til at du brukte en klassisk Terry Eustace stang! Kult! Jeg har også suter og karpestenger som er nesten 40 år gamle. Ingen av dem er kastemaskiner; de er bygget for relativt korte avstander, der det å kjøre fisk er viktigere enn kastelengde.

flott rapport! karpe på duppmeite, noe av det kuleste fisket man kan bedrive. De er vanskelige å lure, og det blir som regel en "eksplosjon" når man gjør tilslag, med lange heftige utras. Og med relativt spinkelt utstyr, og mye vegetasjon er det en stor utfordring å unngå at de kjører seg fast i "grønska". Selv en 3-4-5 kilos fisk byr på høy puls og høy adrenalin-faktor! Og alt skjer på korte avstander. Egentlig artigere enn boltrig-fiske på lang avstand, selv om fiskene da pleier å være tildels betydelig større...

gjenkjennelig historie! ja, selv om ikke fisket var så sensasjonelt, og en selv manglet både utstyr og ferdigheter, var mulighetene alltids der, og det ble jo tatt mye bra fisk av andre, som fungerte som en gulrot. Jeg har egentlig en kort historie som Oslofjord-fisker, var egentlig godt voksen før jeg prøvde meg der. Det var egentlig over før det egentlig hadde startet. Men det var en snaue ti års periode hvor jeg fisket regelmessig etter sjøørret, havabbor, makrell og torsk. Og selv om fangstene ikke var fantastiske var det alltids mulighet for å få en OK fisk eller tre. Om ikke annet få noen fine makrell til grillen. Min interesse for Oslofjorden handler mer om at dette kanskje er norges viktigste rekreasjonsområde; omtrent 40% av den norske befolkningen sogner naturlig dit. Sett fra et samfunnsperspektiv er det derfor synd og skam at man har klart å ødelegge dette, et område som historisk sett har vært veldig bra, og som har vist hva potensialet egentlig er. Og når denne muligheten er ødelagt, vil det legge press på områdene rundt, med overhengende fare for at også de blir ødelagt, jfr det Erik skrev.

TT skrev: "Poenget mitt over var ikke at det ikke skulle bli nullfiskeområder fordi de rammer meg personlig, men i og med at jeg blir rammet av dette har jeg en ekstra oppmerksomhet på temaet. Men jeg tror vel det var slik det ble oppfattet". Ja TT, det jeg skrev var ikke myntet på deg personlig i det hele tatt, det var et svar på det Erik skrev. Jeg tror vel at du, Erik og jeg er relativt enige om denne saken. Det er bare tragisk at myndighetene har latt det gå så langt, på tross av at varselklokkene har ringt i nesten 20 år. Et totalforbud mot alt fiske, og å fjerne mange andre negative påvirkninger, slik at økosystemet får fred til å reparere seg selv, er nok den eneste løsningen som kan ha sjanse til å lykkes. Det vil aldri bli som det var; et restaurert økosystem vil bli annerledes, der andre arter vil dominere enn de som var her i "gamledager". For eksempel vil neppe torsk noen gang bli en dominerende art igjen i Oslofjorden, delvis på grunn av oppvarmingen. Men arter som havabbor og ørret, burde jo ha alle muligheter til å lykkes, hvis de får sjansen. Erfaring viser at mye av skadene kan repareres raskt dersom økosystemet får utvikle seg uforstyrret, men det kan like gjerne ta lang tid. Det er nok en fare for at mange av oss som begynner å dra på årene, aldri vil få oppleve et bra fiske i Oslofjorden igjen. Det er det jo litt vemodig å tenke på.

Ja, å være i mot forslag til regler BARE fordi det legger begrensninger på ens eget fiske og ens egne anarkistiske holdninger blir for tynt. Man bør i det minste forsøke å argumentere for HVORFOR forslaget ikke vil virke etter hensikten. Tror du har mye rett i at man legger opp til forbud fordi det blir for ressurskrevende med en løsning som innebærer et oppsyn som likevel bare klarer å skrape i overflaten. Selv om sportsfiske ikke er hovedårsaken til at Oslofjorden har kollapset, må sportsfisket dessverre finne seg i at deres aktivitet inntil videre blir begrenset hvis man skal ha noe håp om en forbedring på (lang) sikt. Sånt virker urettferdig, men det er jo liten vits å fiske hvis det ikke er noe å fiske etter. Og hvordan skal man tro at man kan få etablert tillitsbaserte løsninger hvis man ikke viser seg tilliten verdig? Har aldri tenkt på hva som kan skje når tusenvis av frustrerte fjordfiskere, som er vant med å gjøre som det passer dem, plutselig skal fiske i sårbare vann i omegnen til Oslofjorden. Fint at du løfter denne faren frem Erik. Du løfter også frem en viktig generell debatt; hvis all skader på natur skal føre til generelle forbud er man på en farefull ferd. Oslofjorden er et ekstremtilfelle, men vanligvis løses jo slike utfordringer i "minnelighet", for eksempel ved at man stopper rypejakt i år hvor rekrutteringen kollapser. Vi kan naturligvis ikke fortsette som før, som du skriver. Naturen er under sterkt press, og dette er en variant av allmenningens tragedie; naturen tåler at noen av oss får boltre seg, men den tåler ikke den kollektive belastningen. Men mange folk er grådige og egoistiske, og sliter med å vise magamål. Begrensninger i kortsalg, bag limit, og eventuelt C&R under fiske er noen tiltak som kan hjelpe, men blir det for ille er kanskje fredning den eneste vettuge løsningen? Disse utfordringene kan også overføres til andre typer aktiviteter. Slitasje på de mest populære turiststiene, og nedleggelse av turisthytter for ikke å forstyrre de sky reinsdyrene er to eksempler. Og hvis fisking er så ille, hva da med akvarier, kjæledyr og hagebruk? Mange eksotiske fisk har havnet i norske vann gjennom tømming av akvarier, kjæledyr drar med seg sykdommer, og brunsneglene har kommet til landet via import av hageplanter. Burde ikke slik import vært forbudt for lenge siden?

Lenge siden jeg har fisket i vannene rundt Arendal, og den gangen satset jeg bare etter suter. Longum er vel så vidt jeg kan bedømme et betydelig mer potent gjeddevann enn Langsæ. Åpenbart stor gjedde i Longum, men 10+ individer er det aldri mange av i slike innsjøer. Men det burde jo være gode sjanser på fisk i str 4-8kg.

sånt er surt ja. Jeg knyter aldri braiden direkte til en splittring, er redd endene på splittringen skal slite av braid-knuten. Jeg knyter braiden til en virvel, som jeg så fester en splittring til. I denne fester jeg en ny virvel som så nylonfortommen festes til, slik at jeg alltid har to virvler. Dette reduserer dessuten tvinn ytterligere. Det gjør også at det går raskere å skifte fortom. Under vanlig shad-fiske etter kveite bruker jeg vanligvis en nylon-fortom på halvannen meter eller så. Da fungerer dette utmerket. Under fiske med agnfisk kan det være hensiktsmessig med lengre nylonfortom, og da forstår jeg at en albright-knute kan være nødvendig, hvis man skal trekke nylon-fortommen gjennom stangringene, og inn på spolen.

hmm, hvis du ikke bruker svivel under kveitefiske, hvordan skjøter du da braiden til nylonfortommen? Albrightknute eller liknende? Jeg har testet begge deler, og virvel/splittring/virvel, der braiden festes med en uniknute, og nylonfortommen med en slukknute, tåler generelt mer en enn Albrightknute, naturligvis forutsatt at virvler og splittring er sterk nok, dvs sterkere enn braid og fortom. I tillegg er det jo fordel med virvler pga reduksjon av tvinn. Tønnevirvler er sterkere enn kulelagervirvler, men så lenge man bruker virvler og splittringer som tåler 50kg+ er man vel på den sikre siden? Men jeg bruker ikke sluklås med hempe lenger. Jeg har aldri opplevd at virvler eller splittringer har røket, kun at braiden har blitt slitt av. Braid og fortom under kveitefiske bør ha bruddstyrke på 30-40kg eller deromkring. Dette må også ses i forhold til bremsekraften til snella, og det er sjelden hensiktsmessig at denne overskriver 20kg. Du skal jo klare å holde igjen selv også, uten å risikere å miste stanga uti. Og grunnen til å ha så sterk braid som opptil 40kg handler mest om slitestyrke. Det er jo ellers en fordel med så tynn sene som mulig, innenfor det som er forsvarlig, for å gjøre det lettere å holde bunnkontakt under raske drift og på større dyp.

du har rett i at karpefiske ikke er enkelt, og noen ganger krever enormt med grundig jobb, og ikke minst tålmodighet. Mange steder skyldes det kanskje primært at karpene er fåtallige, og da handler det mye om statistikk (sånn er det mange steder i Norge). Andre steder handler det om å presentere agn for en bestemt fisk, og unngå alle agntyver (små karpefisk), og i hardt fiskede vann, som sydover i Europa, handler det om at fiskene er kroksky. Det praktiseres C&R, og fiskes hardt; de fleste individene har vært på krok tidligere. Når vi har erfart at karper i tillegg er flinkere til å lære enn de fleste andre fisk, så sier det seg selv at det kan bli vanskelig. Men det betyr ikke at utfordringen er uoverkommelig, og i noen situasjoner er nok tålmodighet viktigere enn å bruke veldig "avanserte" metoder. I relativt jomfruelige vann er det ikke nødvendigvis veldig vanskelig å få fisk, bare man gjør "hjemmeleksa" og er villig til å bruke tiden som trengs. Og selv om karper kan bli veldig "picky" er det grenser for hvor langt ned i senetykkelse man kan gå, på grunn av fiskenes størrelse og styrke. Når jeg fisker karpe bruker jeg utelukkende nylon hovedsene på grunn av slitestyrke, det er mye bunnkontakt og i tillegg gjerne vegetasjon der de holder til. ca 0.30mm er passende, i vann med veldig store fisk bør man gå opp i tykkelse, kanskje til 0.35-0-40mm. Hvordan man skal presentere agn er en helt egen vitenskap, men man trenger ikke å gjøre ting vanskeligere enn de er. I vann med moderat store karper (opp til ca fem kilo) synes jeg noe av det mest spennende er å fiske dem med dupp og mais, og da bruker jeg vanligvis 0.25mm sene, avhengig av mengden vegetasjon. Kanskje det aller mest spennende er å fiske med flytende brødbit og friline; teknisk sett veldig enkelt. Taktisk sett håpløst vanskelig. Det er nesten umulig å få dem til å ta en brødbit med krok i, mens de ukritisk tar alle "frie" brødbiter man lokker dem med.

grattis med pigghå. Jeg har verken den eller rødhai på min liste, men så kan jeg heller ikke påstå at jeg har forsøkt særlig hardt... dvergmalle klarte jeg i første forsøk, og har siden ikke sett noen grunn til å forsøke. Tok med et par til akvariet, og de så ut til å trives ganske bra så lenge jeg hadde de der.

Vi har alle våre nemesiser, men vet ikke om dvergmalle er en slik. Misforstå meg rett, forstår jo at det alltid er stas med en ny art. Det synes jeg også, og bra at du fikk krysset den av. Men på mange artsprosjekter er det grenser for hvor mye innsats jeg gidder å legge ned for å få en ny art. Men det er nå meg. Men hva nemesiser angår, så synes jeg det er verre med litt mer utfordrende (les storvokste) arter og prosjekter, der man virkelig gjør et skikkelig forsøk, kanskje i flere år, uten å lykkes. Som et eksempel brukte jeg 12 år før jeg fikk en sik over halvkiloen, med mye innsats, samtidig som kameratene bagget kilosfisk. Det kaller jeg en nemesis. Da jeg først brøt grensen veide fisken over to kilo... og etter det var liksom ikke kilosfisk noe stort problem lenger...! Hørte jeg noen si "ketchup-effekt"? Og det interessante er at slik har det vært med flere arter. En bekjent kalte meg det klassiske eksempel på en "late bloomer". Eller er det et tegn på at jeg er treg til å lære, eller rett og slett dårlig til å fiske?

om man har sovet i timen vet ikke jeg. Men endringsblindhet gjør at man typisk ikke oppfatter de virkelige faresignalene før det er for sent. Ofte kan ting se OK ut lenge, selv om bestandene ser ut til å avta sakte. Da er det lett å rote seg inn i en falsk trygghet. Men plutselig oppstår en såkalt terskeleffekt, og da kollapser ting forbløffende raskt. Uten sammenlikning for øvrig, så var det nettopp det som skjedde utenfor østkysten av Canada, da torskebestanden der kollapset i 1992. Man hadde sett en nedadgående tendens i mange år, men det var tilsynelatende ingen dramatikk før det plutselig "smalt". EDIT: kan også legge til at slike kollapser typisk oppstår når man hele tiden forvalter bestander opp mot hva de tåler, altså på randen av destabilisering. Og det er slik mange bestander forvaltes. Da skal det lite til før man trår over grensen. Det er derfor man alltid bør legge inn romslige sikkerhetsmarginer når man skal forvalte en art.

"Laksen blir forvaltet på bestandsnivå både internasjonalt og i Norge, i henhold til retningslinjer fra NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation) og råd fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea)" jo da, man har retningslinjer for forvaltning. Men når det er så kritisk at arten har havnet på rødlista, da er det neppe noe reelt høstbart overskudd igjen, kanskje bortsett fra noen fåtalls elver. Og klarer politikerne å følge forvaltningsrådene de får for eksempel fra ICES?

oppdrettsnæringen påstår de har brukt enorme ressurser på å redusere luseproblematikken. Det har de sikkert, men de har ikke klart å redusere problemet i det hele tatt, det har snarere bare blitt verre, sikkert et uttrykk for flere anlegg og mer fisk i merdene. Og så har vi klimaendringene på toppen av det hele, som trolig bidrar til å forsterke problemet. Men de får vi ikke gjort noe med på kort sikt. Det eneste vi kan endre er næringen selv. Det er snart på tide å stikke fingeren i Jorda og innse at dette ikke er bærekraftig, og ikke praktisk løsbart på noen annen måte enn å få anleggene på land. Men som nevnt i en annen tråd, selv om de gjør det, og klarer å løse luseproblematikken, tror jeg dessverre at det er for sent for villaksen uansett. Galskapen har gått for langt.

nå ble det en komisk trykkfeil i emnetittelen her. Det skal naturligvis være "fisk" istedenfor "disk". Men hvorfor er det ikke en opsjon der jeg som trådstarter kan editere trådtittelen? EDIT: klarte å endre.