Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5513
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    84

Everything posted by piscator

  1. Ja, det er en gåte at de får lov til å rotenonbehandle et vann med en rødlistet art (ål). Naturligvis kan ikke ålebestanden i Gillsvannet reddet ålen, men det tillates altså å utrydde en lokal bestand av en rødlistet art for å redde en lokal bestand av en art som på ingen måte er truet. Dvs, man "skjuler" seg bak argumentet at man er bekymret for laksen i Tovdalselva, men det skinner jo igjennom at det er den lokale ørretbestanden som er greia. Og risikoen for laksen er høyst usikker. For all del, den norske villaksen er også i ferd med å bli en truet art, men det er neppe gjedde de bør bekymre seg for dersom de skal redde den...
  2. har nå lest denne boken, og enig med Lars Lenth sin reklame-kommentar på baksiden; "årets viktigste bok". Utrolig godt skrevet. Og utrolig mye å ta tak i. Denne boka bør dere rett og slett lese!
  3. interessant oppslag. Stikling er vel stingsild? for øvrig interessant at de har fått sjøaure, og skriver at de ikke har funnet en eneste ørret. Vel, sjøaure er ørret! Og hvis det er noe dette viser er det at anadrom fisk ikke nødvendigvis tar skade av gjedde, men naturligvis også at stasjonær ørret takler gjedde dårlig i mindre vann. Også erketypisk at sportsfiskere får skylda for gullfisken. Men hallo, to individer! hvis sportsfiskere ville forsøkt å etablere en ny art ville de satt ut flere. Dette er med 99.9% sannsynlighet en akvarieeier som har tømt sitt akvarium. Faunakriminalitet, Ja, teknisk sett, og ikke noe man bør gjøre. Et stort problem i praksis? Neppe. Hvis det er noe dette viser er vel at den varmekjære gullfisken er ganske så konkurransesvak i norske vann, særlig i vann med mange arter. Gullfiskens nære slektning karuss er jo også der, uvisst når den har havnet der, og også uvisst om den har kommet for egen maskin eller blitt utsatt. Btw, noen av "karussene" kan for øvrig også være gullfisk, eller sølvkaruss. All erfaring viser at dersom fargesprakende gullfisk settes ut, vil de fleste avkommene få mer naturlige farger. Dette er en sterk seleksjon, og det er blant annet mye høyere overlevelse blant disse. oransje gullfiskyngel er snaskens for både abbor, gjedde, ørret og ål... de naturfargede derimot har bedre kamuflasje og vil ikke bli beitet like hardt på.
  4. Morsom bifangst! Laks er ikke en art man ved første øyekast forbinder med en næringsrik innsjø som Årungen. Men dette må jo bety at vannkvaliteten i sjøen ikke er så ille?
  5. til Asle M: Takk for grundig svar og viktige presiseringer. Noen kommentarer. Det hjelper ikke om fagfolk mener at gjedde egentlig ikke er en ufisk, når det er dette inntrykket som fortsatt får stå uimotsagt - også av fagfolk - i nesten alt som skrives om arten. Dette bidrar heller til å sementere gamle fordommer. Og jeg er ikke nødvendigvis enig i fremstillingen at ALLE arter som spres blir karakterisert som ufisk. Her er det stor forskjell. En utilsiktet spredning av ørret vil aldri bli omtalt på denne måten, mens dette næmest er en ryggmargsrefleks når det gjelder gjedde og karpefisk. Det er denne "artsdiskrimineringen" vi ser, og som mangler faglig grunnlag men som stilltiende blir akseptert av fagfolk og forvaltning, mange av oss er ganske leie. Erkjennelsen av at det ville være en hinsides jobb å rydde opp i gammel "moro", og reversere all menneskelig spredning av arter, står ikke i stil med hvordan slike prosjekter prioriteres. Det er ytterst selektivt hvilke prosjekter det satses på. Og det handler som regel ytterst lite om økologi, men desto mer om menneskelige interesser. Men da må man si det istedenfor å drive med vikarierende argumentasjon. Jeg bestrider med andre ord narrativet at det er de økologisk sett mest skadelige utsettingene som prioriteres. Ja, sekundærspredning er også en uønsket spredning. Men retorikken som brukes hver gang en ny art dukker opp er at det skyldes utsetting, der særlig sportsfiskere blir syndebukker. Langt flere nyetableringer av ørekyte skyldes vel heller sekundærspredning via kraftverkstunneller, eller som blindpassasjer ved utsetting av ørret, enn utsetting av agnfisk gjort av sportsfiskere. Hvorfor har ikke dette blitt sterkere fremhevet av fagfolk i media? Ja, det er usikkerhet rundt spredning av gjedde. Som allerede påpekt er gjedde som regel negativ i små ørretvann. Men det fins så vidt jeg vet ingen dokumentasjon at gjedde er et problem for anadrom fisk. Men gjedde blir uansett møtt på samme måte av alle i slike tilfeller, med "passiv" støtte fra fagfolk, i den forstand at de ikke nyanserer bildet. Da bidrar da heller til å sementere fordommene. Og i dette konkrete tilfellet angående stilleflytende partier av Tovdalsvassdraget; hvor mye lakseunger oppholder seg på disse strekningene? Selv om man har klart å fjerne gyro fra de fleste vassdrag, hvilket er en enorm solskinnshistorie, er det fortsatt en utopi å utrydde arten i Norge på grunn av Drammensvassdraget. Det virker også høyst usikkert å behandle et vann som er 10 kvadratkilometer stort og 70 meter dypt. Med et estimert gjennomsnittsdyp på 10 meter, gir dette 0.1 kubikkilometer vann. Hvor mye rotenon trengs egentlig for å sikre seg at all gyro forsvinner fra et slikt basseng? Selv om det så langt ser ut til å ha fungert, hvem kan garantere at det ikke fortsatt er gyro i vassdraget. Sier ikke at prioriteringen nødvendigvis har vært gal, men at man må være forberedt på at det fortsatt er gyro der, og at den på et tidspunkt vil komme til syne igjen. Og dette handler ikke om at jeg ikke tror at de som gjør jobben ikke vet hva de driver med. Dette handler om noe så enkelt men undervurdert som statistisk usikkerhet, som vi aldri klarer å definere oss bort fra, uansett hvor dyktige vi blir. Og Drammensvassdraget virker helt meningsløst å skulle forsøke å gi seg i kast med. Der må man simpelt hen heller fortsett å leve med gyro, og takle det som best man kan. Ikke bare er det for komplisert, og artsrikt. Det kommer til å kreve helt enorme mengder kjemikalier. Kan ikke se at dette på noen måte kan forsvares, verken økologisk eller økonomisk.
  6. jeg forstår bekymringen for laksen i Tovdalselva. Men det at gjedde generelt ikke anses som et stort problem for anadrom fisk, kombinert med andre faktorer burde kanskje indikert at den valgte løsningen ikke nødvendigvis var den rette. Sett utenfra virker dette som et panisk hastverksarbeid med uvisst utfall.
  7. Ålens desperate flukt fra forgiftet vann – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio liten oppdatering om saken på NRKs hjemmesider. Litt drama er jo virkningsfullt nok, men det er jo nettopp slik fisk responderer når de holder på å bli kvalt (som jo er måten rotenon virker på). Ser jo både ål og suter som sliter på videoen. Hvis det er slik det står i saken at man satser på "naturlig" reetablering, så er det vel også stor sjanse for at det også er gjedde i nærstående lokaliteter der de andre artene er? I så fall kan man forvente at også gjedda dukker opp på nytt, og da er jo konklusjonen at de har gjort en elendig jobb, og at hele denne aksjonen har vært meningsløs. Skal man først rotenonbehandle må man også ta alle nærstående lokaliteter der artene som søkes fjernet kan være, og hvor den kan reetableres fra. Denne tabben har vi blitt sett gjort i forbindelse med alt for mange rotenon-behandlinger opp gjennom årene, og må anses som et av de sterkeste argumentene mot praksisen, slik den har blitt utført i Norge. Og hvis det ikke blir noen naturlig reetablering ab abbor og suter for eksempel, vil de bli satt ut på nytt? Suter har riktignok blitt satt ut av mennesker i sin tid, men det er vel så lenge siden at arten nå må anses som en naturlig del av økosystemet.
  8. så heller ut som abborbestanden hadde trengt mer gjedde... Men nå er jo både abbor, gjedde, og ørret en saga blott. så vil det bli satt ut ørret naturligvis Og så bør de reintrodusere abbor, siden den var naturlig forekommende der. Men jeg skal se det før jeg tror det. Og det triste er jo at hvis de setter ut abbor vil det ikke være noen predator til å begrense abborens reproduksjon. Det kommer trolig til å bli et enda verre tusenbrødrevann enn det var fra før. For nå deler man ut kortene på nytt, og det vil bli helt andre forutsetninger som gjelder. Dette kommer neppe til å gagne ørreten særlig, ironisk nok... Det er heller ikke likegyldig hvor de tar abbor fra. For om abboren på Sørlandet ikke er så storvokst, er den veldig interessant genetisk. Faktisk er den nærmere i slekt med abboren helt i nord (Finnmark) enn med abboren på Østlandet. Dette forteller mye om hvordan arten vandret inn til Norge etter istiden. Trolig kom abboren til Sørlandet først, og må da sannsynligvis ha vandret nordover og krysset Skagerrak i brakkvannslag, eller fulgt vestkysten av Sverige. Østlandet var da trolig fortsatt dekket av is, slik at arten ikke kunne etablere seg der, kun i de kystnære og isfrie områdene helt i sør. Først gjennom dannelsen av Ancylussjøen (der Sør-Sverige er i dag), mye senere, åpnet det seg en innvandringsvei for abbor til Østlandet. Og hva så med abboren helt i nord. Den har kommet fra Finland, og det må altså ha vært en innvandring via Bottenviken fra sørøst FØR Ancylussjøen ble dannet og mens store deler av Sør-Skandinavia fortsatt var isdekt. Hvis man faktisk mener det som sies i festtaler om å ta vare på stedegne bestander og biologisk mangfold, og dette ikke bare er et vikarierende motiv, bør definitivt abboren på Sørlandet og dens genotyp tas bedre vare på. Den er sannsynligvis mye mer unik biologisk sett enn ørretene i det samme området.
  9. ja, man må nok et stykke ut av Oslo for å kunne få stor gjedde, men ikke så langt; Drammenselva, Tyrifjorden, Øyeren, Glomma... Båt naturligvis en stor fordel, hvis ikke nesten et must på slike steder.
  10. utrolig at forskere kan undergrave egen troverdighet på denne måten. Dette lukter lang vei at det er viktigere å finne en "syndebukk", en felles "fiende" heller enn å faktisk løse problemene. Poenget er jo at de virkelige årsakene ofte er ubehagelige sannheter for aktørene som er involvert, og de koster gjerne uhorvelig mye penger å gjøre noe med...
  11. dette tror jeg er ren spekulasjon. Tana er truet av mange verre faktorer enn gjedde. Gjedde forekommer naturlig i mange vann på vidda med avrenning til Tana (i Anarjokka nasjonalpark for eksempel). Sånn sett er gjedde en etablert art i vassdraget. I den grad gjedde skulle utgjøre noen trussel måtte det være på roligere strekninger i elva, men dette er ikke typisk strekninger der lakseyngelen holder til. Har aldri vært noe diskusjon om gjedda som trussel mot laksen i Tana i de årene hvor laksebestanden var bra. Nei, Tanas tragedie handler om en bestand som er feil forvaltet i mange år, som nå har fått en ny utfordring på toppen av det hele; pukkellaks. Vassdraget har blitt skadelidende av at elven er grenseelv mellom to nasjoner som ikke klarer å utarbeide en felles forvaltning.
  12. en liten kommentar om økologien her: gjedde vil kunne overleve som eneste fiskeart i et vann. Det fins flere eksempler på dette, men kanskje ikke i Norge? Gjedda vil da overleve gjennom kannibalisme, samt å spise andre dyr, som frosk, andunger, mus, kreps, igler,... slike bestander blir nok generelt fåtallige fordi det blir et veldig beskatningspress på reproduksjonen. Og vil store gjedder klare å finne mat nok? sannsynligvis ender dette derfor opp med en relativt fåtallig bestand av saktevoksende og ganske små gjedder. Når det er sagt; hvis gjedda havner i et vann der det er andre fiskearter fra før skal det mye til for at gjedda klarer å utrydde de andre artene. Ja, erfaring viser at ørretbestander kan gå veldig tilbake i små vann, men jeg anser det som helt utelukket at gjedda klarer å utrydde abbor. Det tror jeg ikke det fins et eneste dokumentert eksempel på.
  13. Ja, den generelle omtalen av gjedde som art oser av gamle inngrodde fordommer. Og enig at argumentasjonen om å fjerne gjedda for laksens skyld er syltynn. Aldri hørt at gjedde representerer et problem for anadrom fisk, kun ørret i mindre vann. I det hele tatt er det ganske typisk at argumentasjonen for å rotenonbehandle vann for å fjerne gjedde er dårlig faglig forankret. Det forsterker inntrykket at dette handler mer om fordommer mot gjedde som art, enn om fornuftige økologiske betraktninger. Selv om jeg liker gjedde er det ikke noe big deal å fjerne den i et vann den er satt ut i moderne tid, og egentlig ikke hører hjemme. Spørsmålet er mer om man oppnår det man ønsker, og til hvilken kostnad, både økonomisk og med hensyn på andre faktorer.
  14. jeg er enig i det du skriver her Erik. Noe av problemet er at rotenon primært brukes mot arter som gjedde og karpefisk, uavhengig av om disse er "norske" arter eller ikke. Og hvis det brukes i ørretvann handler det om å fjerne en art som gjedde, eller en parasitt. Det som bør bety noe er om arten har kommet til et vann for egen maskin historisk sett, og ikke nasjonalgrenser. Mange arter tar seg frem for egen maskin til nye områder etter først å ha blitt spredd til ett vann, såkalt sekundærspredning. Det kan mange ganger være svært vanskelig å avgjøre hva som er tilfelle. For arter sprer seg også på "naturlig" vis, noe vi (kanskje) ikke bør motarbeide, selv om det skjer med arter vi ikke liker, og det skjer via menneskelige innretninger som kraftverkstuneller. Og skulle man begynne å reversere all menneskelig utsetting ville en stor andel norske ørretbestander måtte utryddes... det ville være den reneste galskap, og derfor må man bruke en god dose pragmatisme her. Rotenon er et virkemiddel som kun fungerer i mindre vassdrag, herunder mindre innsjøer, og elvesystemer. I større vassdrag er effektiviteten alt for lav, og potensielle skader på økosystemet større enn forventet gevinst, og det til en svært høy kostnad (det kostet vel mer enn 100 millioner å behandle Rana-vassdraget?). Det er blant annet derfor det er eller bør være uaktuelt å behandle Drammensvassdraget. Det er dømt til å mislykkes og koster alt for mye. Da snakker vi nok milliardbeløp. Gyroen der er dessverre kommet for å bli. For øvrig er selve rotenon-giften "miljøvennlig" i den forstand at den brytes raskt ned (den er et ekstrakt fra en plante), men problemet er at for å sikre god effekt av middelet benyttes tvilsomme løsemidler som er alt annet enn miljøvennlige...
  15. Her drepes gjedda med plantegiften rotenon – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio Selv om jeg generelt sett er skeptisk til bruk av rotenon er det mulig dette er fornuftig. Det er jo ikke bra at gjedde spres ukontrollert. Og ja, erfaring viser at gjedde går dårlig med ørret i små vann. Det er velkjent. Heller ikke så overraskende at en enkeltart oppviser en slik kraftig oppsving rett etter introduksjon. Og siden det er en lokal behandling er neppe skadevirkningene særlig store. Faren er naturligvis at behandlingen ikke virker; at gjedda fortsatt fins i tilstøtende bekker eller vann, og kan dukke opp på nytt etter en stund. Men fortsatt skapes dette skremmebildet av gjedde som en ufisk. Jeg tror heller ikke på argumentet om at gjedde nærmest har utryddet abboren også. Vil vel heller tro at gjedda vil være til gunst for abboren, og kanskje øke sjansene for bedre vekst hos denne.
  16. fin rapport. Og bra satsning. Det er litt pussig at ikke flere i Norge satser på kystmeite, når man tenker på hvilke enorme muligheter det er for slikt fiske her hjemme. For mitt eget vedkommende skulle jeg gjerne prøvd slikt fiske mer, men det er få muligheter innenfor rimelig avstand fra der jeg bor. og angående ditt hjertesukk om forumet. De fleste er vel på Facebook. Generelt har sosiale medier gjort at forum som dette har nesten forsvunnet. Men sosiale medier er ikke hele forklaringen. Mange av de som var medlem før, ønsket også mer spesialiserte forum, med et mer rendyrket fokus på deres kjepphester, heller enn et generelt forum om sportsfiske, som dette. På lukkede forum på Facebook og andre sosiale medier blir det også utvekslet mer "sensitiv" informasjon, og da især fiskeplasser. derfor er det inspirerende at sånne som deg fortsatt er på dette forumet, som deler slike historier.
  17. småfisken ved båthavna var trolig laue. Ja, det er mye sik i Mjøsa, men ikke så enkel å fiske målrettet etter. Jeg har fått sik noen ganger som bifangst under bunnmeite med mark etter brasme, og venner av meg tar titt og stadig sik som bifangst under ordinært isfiske med agnet pimpel når de fisker etter abbor. Vanlig størrelse i Mjøsa er 0.5kg+/-. Storsjøen i Rendalen har også mye sik, og der har det vært populært å fiske sik fra isen. Der fikk man tidligere mye sik, både små og store, men jeg vet ikke hvordan ståa er etter at det ble satt ut krøkle der. Dette har utvilsomt gagnet den fiskespisende ørreten, men usikker på den totale effekten på økosystemet. I Øyeren er det også sik, og sik er muligens arten med størst biomasse i Øyeren, kanskje til overraskelse for mange. Men der går siken veldig dypt. Det er store planktonspisende stimer som holder seg nede på 30-60 meters dyp, dvs sør for Enebakkneset der det er slike dyp. Disse fiskene er nesten umulig å fiske målrettet etter med sportslige metoder. Men det er en tynn bestand med sik også i selve Glomma oppstrøms og nedstrøms Øyeren, og jeg har fått noen sik som tilfeldig bifangst i dette området.
  18. takk for oppdatert informasjon om Jarenvannet Erik. Jeg har ikke fisket i Jarenvannet på mange år. Trist å høre at morten har tatt så fullstendig over der, men ikke så overraskende når arten først har kommet dit. Ja, sik i passende størrelse er utvilsomt en meget bra agnfisk til gjedde og ørret. Arten er viktig naturlig føde for disse rovfiskene der de forekommer sammen med sik. Sik er dessuten en slank fisk som er lettere å svelge for rovfiskene. Det eksisterer også en teori om at rovfiskene foretrekker sik som mat fremfor for eksempel mort fordi sik har mye fetere kjøtt (som sant er), uten at jeg vet hvor godt vitenskapelig underbygd denne teorien er.
  19. sik er en undervurdert matfisk. Ypperlig både stekt og røkt. Mange steder tåler bestanden mye hardere beskatning enn hva tilfellet er i dag. Man burde faktisk tynne ut bestanden av små sik mange steder, hvis man ønsker større sik som er mer spennende å fiske etter. Det har nok heller ikke like stor negativ innvirkning om man tar ut et og annet større individ, som tilfellet er med mange andre arter. Men riktig store sik (1.5kg+) er gjerne ganske gamle, og ikke like bra som matfisk betraktet. De pleier jeg å sette ut igjen. I den grad det lar seg gjøre. For siken er ganske skjør, og det er slett ikke alltid mulig å sette de tilbake selv om de er kroket fint, og handtert pent. Men må de kakkes, havner de i gryta!
  20. Man må ikke se seg blind på relativ bruddstyrke. Som andre er inne på er det mye "juks" ute og går, når det gjelder hvilke diametere og bruddstyrker som oppgis, og det er ofte andre egenskaper som er viktigere. De fleste sener er sterke nok. Viktigere er slitestyrke, knutestyrke, glatthet (påvirker hvor sterke knutene blir, samt kastelengde), strekk, minne, holdbarhet, farge (synlighet i vann) osv. Her må man rett og slett prøve seg frem, og vurdere senas egenskaper sett opp mot det fisket man bedriver. Generelt bruker jeg fortsatt monosene til isfiske og meite (fordi nylon tåler slitasje mot bunn eller iskant bedre enn braid), mens til spinnfiske og havfiske bruker jeg primært braid. Bruker uansett fortom av fluorcarbon, da denne synes dårlig i vann, er tyngre enn nylon, er mer slitesterk, og har mindre strekk.
  21. Mormyshka, eller bare en agnet krok tynget med et lett søkke fungerer. Til agn fungerer både maggot og mygglarver. Eller små rekebiter. Ikke bruk for store kroker (str 10-14), fordi siken kan være ganske "picky". Samtidig bør du bruke solide kroker og ikke for tynn sene, da en stor sik på kort sene lett rett oppunder hullet, lett kan ta sena, eller rette ut svake kroker. Risikerer også å rive løs kroken fordi siken er litt løsmunnet. Foring fungerer ypperlig, enten frosne mygglarver, eller små rekebiter. Kan gjerne fiske oppover i vannsøylen, og ikke bare ved bunnen. Jarenvannet har både små og store sik. Ellers er vel fin sik i Glomma fra Rena og nordover, og i Trysilvassdraget. Oppsøk steder der det ikke er for hard strøm.
  22. helt enig i dine betraktninger Atle. Alt er forbundet med større eller mindre risiko, og det handler om å møte denne på en god måte, og gjøre nødvendige grep i forkant. Tørrdrakt anser jeg for å være det aller viktigste under slike satsninger. Faller man overbord vil man raskt fryse ihjel dersom man ikke har tørrdrakt, og sannsynligvis lenge før noen rekker å komme ut og hente deg, selv om de vet hvor du er. Jeg har forsøkt å skaffe meg (GPS-basert) nødpeiler til å henge på tørrdrakta, slik at det bare er å trykke på SOS-knappen hvis man faller overbord. Da vet redningstjenesten øyeblikkelig hvor du er, og kan komme ut og hente deg i løpet av kort tid. Med tørrdrakt kan man holde ut i over fem timer i 10 graders vann. Det har imidlertid vært problem med leveranse av nødpeilere under Corona-pandemien. Garmins fabrikk i Kina har vært stengt så vidt jeg vet.
  23. mange gode refleksjoner her Teddy. Forstår at slitasjen på braiden er stor når man fisker der det er mye vegetasjon, og at det er fordel med litt tykkere sene når man skal dra seg løs. Hva med tilsvarende tykkelse (0.30-0.35) nylon istedenfor braid? Nylon er stivere, og gir vel ikke så lett backlash, og tåler mye mer slitasje. Den skjærer seg heller ikke like lett ned i spolen. Ved samme tykkelse skulle det vel ikke bli så stor forskjell i kastelengde? Ulempen med nylon er vel at den ikke er like "stum" som braid, og derfor ikke gir like god kroking. For øvrig er jeg enig i det du skriver om snørefører og krysslegging. Det er viktig at denne fungerer bra. Synes også du bruker veldig tykk fluorkarbon-fortom. Jeg fisker ikke mye gjedde, men bruker 0.27-0.30 fluorkarbonfortom under abborfiske, og får jo der mye gjedde som bifangst. Det er ganske sjelden at gjedda klipper fortommen, selv om agnet sitter langt inne i gjeddekjeftene. Det er utrolig hvilken slitasje flurkarbon tåler. Ser derfor ingen grunn til å bruke så veldig tykk fluorkarbonfortom.
  24. den abboren var jo stygg da. Må jo ha vært syk ser det ut til. Ganske typisk i vann der det er store og relativt jevndype områder at fisken farter mye omkring, og at det å finne fisken er den største utfordringen. Og i slike vann kan fisken gjerne gå langt ute, slik at det er vanskelig å fiske effektivt fra bredden. Å kunne kaste langt vil naturligvis kunne hjelpe noe, men ofte er en båt den beste løsningen. I Årungen burde vel en packraft eller liknende kunne fungere?
  25. Fin film. gratulerer med hvitskate! satsning for spesielt interesserte dette. Må si det er dristig å dra langt ut i Skagerrak alene i småbåt! Har du nødpeiler på havfiskedressen i tilfelle du skulle falle overbord?
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.