Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5538
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    91

Everything posted by piscator

  1. ja, man kan jo på generelt grunnlag lure på hvorfor snelleprodusentene lager så mange overlappende modeller, selv om det er forståelig at de videreutvikler modellene. Men dette bør vel ikke bekymre oss, selv om det kan gjøre valget vanskeligere når man skal kjøpe ny snelle? Men hvorfor bry seg om dette hvis du har en snelle du er fornøyd med? For øvrig enig i at Shimano er overpriset, og veldig oppskrytt. Forstå meg rett; Shimano lager veldig mye bra, og jeg har selv mange Shimano-sneller. Men generelt sett er de ikke noe bedre enn andre. Når prisen på en vanlig ørretsnelle bikker et par tusenlapper blir forskjellen i kvalitet marginal. Man betaler veldig mye ekstra i forhold til det man får. Stella er flotte sneller, men ti laken pluss/minus for en vanlig haspelsnelle er hinsides.
  2. nå kjenner ikke jeg Steinbruvann spesifikt, men jeg synes "lite action" er en gjennomgangsmelodi i omtrent alle de vannene I Oslomarka (ene) jeg har fisket i. Årsaken til dette er nok sammensatt; tynne bestander av fin fisk, kanskje overfisket noen steder? Uansett tror jeg at den som skal satse i Oslomarka må forberede seg på at fisken ikke står i kø. Så kan det jo hende man en sjelden gang råker på? Dette er ihvertfall min tilnærming til Marka-fisket.
  3. til info har siste nummer av Jakt & Fiske en større sak om Oslofjorden og problemene der, av Torgeir W. Schanke; "100 års overfiske årsak til kollaps". Veldig bra og viktig at de tar denne saken.
  4. utraderingen av leppefiskene i et forsøk på å bekjempe lakselus ble det også gjort et poeng av i gårsdagens Dagsnytt 18 om avlusing av oppdrettslaks. Trygve Poppe påpekte at ut over det økologiske perspektivet, at leppefiskbestandene trues, er det høy dødelighet blant leppefiskene i merdene. Det er altså langt på vei dyreplageri å fylle laksemerdene med leppefisk for at de skal gnage vekk lus. for øvrig var hovedpoenget med Dagsnytt 18 sendingen det at man har begynt å putte laksen i lunket vann for å fjerne lus. Dette er en meget kontroversiell praksis, og den samme Poppe påpekte at dette er dyreplageri. Det er veldig ubehagelig for en laks å bli plassert i varmt vann, og det ble påstått at det var smertefullt fot laksen. Uansett kan ikke laks leve i vann som holder over 25 grader, så varmt vann kan rett og slett ikke mette nok oksygen til laksens behov. Den vil derfor nærmest kveles av å bli puttet i så varmt vann. O-næringen finner på stadig nye grep for å kvitte seg med lusene, men ingen metode har så langt fungert tilfredsstillende, og ingen har vist seg bærekraftige. Det synes som den eneste måten å løse utfordringene er å nedskalere driften, og ha færre laks i merdene, og akseptere lavere produktivitet og dermed mindre lønnsomhet. Det ble påpekt at oppdrett er OK, men de har ukritisk fått lov til å ekspandere, uten krav til å løse problemene næringen medfører, med katastrofale følger for miljøet.
  5. ja, det er lurt å sette tilbake stor abbor som du skriver Bonavar. Bestandene av slike er tynne de fleste steder, og de er utrolig viktig for stabiliteten i bestanden, det vil si å unngå at bestanden degenereres til en tusenbrødrebestand. De er også effektive predatorer på småvokst karpefisk. Og de er stort sett helt uegnet som mat. Abbor er super mat, men kun de små, de godt under halvkiloen. Og de små kan man kakke hvor mange man vil av. I mange vann på Østlandet inneholder dessuten stor abbor mye miljøgifter, nok en grunn til ikke å spise dem.
  6. flott video. Abbor fra næringsrike svenske vann, særlig rett før gyting er i rimelig bra kondisjon sammenliknet med hva vi vanligvis ser her hjemme. 45cm lang abbor på 1.7 er sjeldent her. Har fått mange 45cms abborer, men de fleste har vært under 1.2...
  7. ja, grattis med episk fangst! ikke så sjelden at selv store gjedde kan finne på å ta en myshka, men desto sjeldnere å få dem opp!
  8. Mutu Light blir kanskje litt sped i godset for kveite, selv i de største størrelsene den produseres i? Super Mutu et jo mer enn solid nok. Ja den er kanskje i drøyeste laget? Kan jo trekke en lastebil med den kroken!
  9. det er fortsatt is de fleste steder, men er svært usikker på om den bærer lenger. Har ikke tenkt å prøve. Men det er nok fortsatt en stund til det blir åpent vann? Kanskje isen går i løpet av påsken hvis mildværet fortsette? Det er jo typisk når nattetemperaturen kryper over null at isen går raskt.
  10. skjønner godt ditt ønske om å unngå treblekroker. Sirkelkrok kan fungere til kveite. Har aldri prøvd kroken til Mustad, men den fungerer sikkert. Men jeg har primært brukt kortskaftede enkeltkroker til dette fisket, som for eksempel Owner Offshore 5129 eller Gamakatsu LS4123. Har også brukt Big Game kroken til Mustad (husker ikke koden), men den var litt sløv i utgangspunktet, og måtte slipes opp. Men solid og funksjonell krok til formålet. Må uansett sjekke krokspissen regelmessig. Størrelse 7/0-10/0 er passe, litt avhengig av agnfiskstørrelse. Til sei eller makrell på 500-700 gram er nok 10/0 å foretrekke. Har rigget med to kroker, en festet ved hodet og en ved haleroten. Lager riggen "gjennomløpende", der den forreste kroken festes med spade-end knute. Vanskelig med nylonfortom (eller fluorcarbon) på 1-1.2mm. Vær derfor nøye med samsingen, og beregn slik at tampen fra knuten er 20cm+. I denne festes den andre kroken. IKKE KNYT TYKK NYLON DIREKTE I ET KROKØYE MED SÅ TYKT GODS!! Det vil gli opp, og det vil du ikke skal skje når 100+ plata sitter i den andre enden. Istedenfor festes en solid virvel med ditto splittring, som så kroken festes i. Virvelen er mye tynnere i godset, og da glir ikke knuten opp så lett. Utfordringen med agnfisk og enkeltkrok er at man risikerer at krokspissen klemmes inntil agnfisken, og da får ikke kroken så lett feste i kveitekjeften. Bruk eventuelt agnstrikk for å få kroken til å "stå ut". Jeg kan for øvrig anbefale duppmeite, eller dupptrolling som det også kalles. Da kan dupptakkelet drive kanskje 50 meter bak båten, samtidig som man jigger vertikalt. Utrolig kult når ei kveite tar agnfisken på dupp. Selv en stor dupp røskes under med et smell, og det gjelder å ha finstilt knarren på snella, for her går det som regel unna. Det er ikke så nøye at agnfisken sleper bunnen. I Nord-Norge er vannet så klart at en kveite som ser opp uansett vil se en agnfisk som svever 5 meter eller mer over hodet på den, og med letthet kan svømme opp og plukke den. Derfor er jeg ikke så bekymret for å fiske med noen meters underdyp. Dessuten fiskes det som regel ikke på så store dyp etter kveite, typisk 20-40 meter. EDIT: har forresten selv bestilt tur nordover i juni. Så får vi se om det blir koronarestriksjoner, eller om vi klarer å karre oss nordover. Kveite - strongest there is!
  11. til opplysning; har vært i Østmarka i dag; 40cm stålis med 20cm tørr snø og skare på. Lenge til det blir åpent vann å fiske i...
  12. ja, det er utrolig at de så til de grader fullstendig mangler ydmykhet eller vilje til å gå i seg selv. Men det er vel fordi de kanskje innser at dersom samfunnet (politikerne) endelig ser tegninga på veggen vil næringen i Oslofjorden avvikles, noe den for øvrig burde ha blitt for lenge siden. Men nettopp derfor kan de tillate seg å fortsette å leke struts så lenge det går. Men uansett hvor mye av årsaken til problemet som skyldes yrkesfiske, det mest problematiske med denne saken er og blir at interessene til et ytterst lite mindretall skal gå foran interessene til mer enn en million mennesker. Det er alt for underkommunisert i denne saken. Næringsvirksomhet er og blir en hellig ku som kan tillate seg nesten hva som helst, selv om deres samfunnsmessige betydning er ytterst liten.
  13. rapporten fra HI blir tema i dagens Dagsnytt 18 på NRK. Kommer soon. det var påfallende hvor fullstendig og langt ned i skyttergrava representanten fra fiskarlaget stupte. Men dette er kanskje ikke så overraskende? Mulig jeg misoppfattet hva han sa, men jeg oppfattet det slik at han mente at Fiskarlaget skulle være bidragsyter, eller høringsinstans i en slik rapport. Men det er jo absurd. De er jo en interessepart her. Det er utrolig viktig at slike rapporter er skrevet av en uavhengig instans, selv om Fiskarlaget aldri så mye kommer drassende med den gamle og barnslige hersketeknikken der de insinuerer at HI har en agenda, og ikke er faglig uavhengige. Selv om det er flere årsaker til at Oslofjorden har blitt dårligere som levemiljø for fisk, blir det bare for dumt å forsøke å dra frem disse for å prate bort fiskerinæringens negative bidrag.
  14. Mulig jeg tar feil, men jeg mener bestemt å huske at mort ble observert i vann lenger nord på Hadeland på begynnelsen av 1990-tallet, blant annet i Mæna nord for Røykenvik. Dette var før den dukket opp i Hermannstjern. I dag er det vel også mort i det sagnomsuste karussvannet Bergstjern på Brandbu? Jeg er derfor ganske sikker på at morten faktisk har tatt veien via Randsfjorden-Randselva-Tyrifjorden. Og det er vel tross alt mer logisk at morten har spredd seg nedover enn oppover i vassdraget? Vanskelig å tenke seg at mort i Steinsfjorden har spredd seg motsatt vei... i hvilken rekkefølge morten har etablert seg i Tyrifjorden og nærliggende lokaliteter (Juveren, Synneren og Steinsfjorden) kan jo ha vært litt tilfeldig. Men uansett startet dette med menneskelig utsetting av mort, i en eller flere lokaliteter. Arten har så spredd seg videre på egenhånd i løpet av en tredveårsperiode. Egentlig et skrekkeksempel på hva ukontrollert utsetting av arter kan føre til.
  15. mange interessante opplysninger her Erik, og godt å høre at man har begynt å tenke nytt. Det trengs, men det tar gjerne en generasjon eller så før reelle endringer skjer... Som den tyske fysikeren Max Planck sa, fremgang skjer ikke fordi man klarer å overbevise motstanderne, men fordi de dør... Mønsteret du aner å se er ganske typisk for alle nyintroduksjoner. Den første generasjonen mort vokser seg store, i fred og ro som du skriver. Disse kan kanskje bli 10-20 år gamle før de begynner å dø ut, slik at en ny generasjon kommer inn. Først da blir mulighetene bedre for rovfiskene til å beite, og disse vil atter begynne å vokse, og man kan etter hvert oppnå en slags balanse i systemet igjen. Men det er også riktig at mort har magrere kjøtt enn sik, og derfor vil nok ikke ørret og gjedde vokse like raskt på mort som på sik. Naturligvis er det mort i mengder i Tyrifjorden, men usikker på om den er særlig konkurransesterk med sik og krøkle ute i pelagialen i så store innsjøer. I Mjøsa for eksempel er jo morten ingen konkurrent til sik og krøkle, men holder seg heller nærmere strandsonen. Til og med i Lyseren (som er mindre enn Steinsfjorden) synes det være en fin balanse mellom mort, laue og krøkle. Der går jo typisk krøkla ute i pelagialen over dypere vann (10+ meter), mens karpefiskene delvis holder seg nær strandsonen, eller pelagisk over noe grunnere vann. Men så er jo Mjøsa og Lyseren stabile økosystemer der disse artene har vært tilstede i tusenvis av år, sannsynligvis siden kort tid etter siste istid. Så det kan jo hende man får noen relativt kortsiktige (i det tidsperspektivet vi her snakker om) negative effekter i Tyrifjorden etterhvert.
  16. trist det som har skjedd med Steinsfjorden etter at morten kom dit. Tidligere var jo Steinsfjorden et bra abborvann, og som du nevner Erik fikk man også fin sik der som bonusfisk. Og gjeddefisket var utmerket, men har inntrykk at det er stadig lengre mellom store gjedder der nå. Det ble kakket for mye stor gjedde. Vet ikke om det finnes noen "quick-fix". Å utrydde morten er naturligvis umulig, men hvis det hadde vært vilje til å satse kunne nok rusefangst av mort bidratt til å redusere problemet, Men dette krever store ressurser både økonomisk og i innsats hvis det skal kunne monne. Størstemål på gjedde (og abbor) kunne kanskje også hjulpet noe på sikt? Noe av problemet i Steinsfjorden består muligens i at mesteparten av morten er for stor som byttefisk for abbor, og kanskje også for de smågjeddene som er tilbake? da vil rovfiskene aldri komme over terskelen til å beskatte bestanden av stor mort, og vi får ikke noe naturlig fungerende økosystem. EDIT: kan også føye til at all den storvokste morten er en enorm næringskonkurrent til mindre abbor, og sikkert en viktig grunn til at abborbestanden i Steinsfjorden "lider", og at abboren sliter med å vokse seg stor nok til å bli fiskespiser.
  17. Havforskningsinstituttet om Oslofjorden: – Vi bør gripe denne muligheten – NRK – Klima Interessant artikkel på NRKs hjemmesider angående rapport fra Havforskningsinstituttet om ståa i Oslofjorden. Her slås det tydeligvis fast at bunntråling etter reker, som har foregått i mange tiår, systematisk har endret økosystemet dramatisk, og at dette er en av de viktigste årsakene til at Oslofjorden nå er mer eller mindre ødelagt som fiskearena, ihvertfall etter torskefisk. Næringsinteressene til et lite mindretall, uten nasjonal betydning, har blitt prioritert foran fritidsinteressene til 1.5 millioner mennesker. Egentlig helt hårreisende. Men som HI påpeker er det von i hangande snøre. Det er mulig å restaurere systemet. Så får vi se på den politiske viljen etterhvert...
  18. fortsatt solid is på vannene i Østmarka, over 30cm de fleste steder. Det er noen åpne bekkeos.
  19. det er store lokale variasjoner med tanke på hvor stor andel av fisken som er infisert. Der jeg pleier å fiske i Nord-Norge (Vesterålen) har vi for eksempel observert mye større innslag av kveis i kysttorsken enn i fisk fra "yttersia", ihvertfall er det slik enkelte steder. Vet ikke helt hvorfor, men sjøpattedyr (særlig sel, men også hval) er sluttvert for kveis, og der det er mye slike vil jo parasitten bli "resirkulert" i økosystemet, og akkumulert oppover i systemet igjen til de via krepsdyr og byttefisk havner i torsken igjen. Kveis er nok generelt sett vanligere enn mange tror; hvis det kun er et par larver i fiskekjøttet blir de lett oversett. men det er vanskelig å anslå et tall. Må ikke spise fiskekjøtt infisert av kveis rått, men varmebehandling dreper parasitten, og hvis det ikke er for mange kveis skjærer vi de bare bort. Fisk som er sterkt angrepet kasseres.
  20. nok en gang takk for informative artikler om båtelektronikk Erik. Et lite hjertesukk. Hvorfor utstyrer de ekkolodd og kartplottere generelt sett med så dårlige ("puslete") ledninger og kontakter? Ja, jeg vet det er små strømmengder det er snakk om, men dette er problematisk hvis man må skjøte ledninger (for eksempel skjøting til en batteriklemme), og det er større risiko generelt for at det oppstår dårlig kontakt et sted. Man skulle jo tro at dette var ekstra viktig på elektriske artikler som skal brukes i fuktige miljøer, som til sjøs. En ledning kan vel ikke utgjøre noen stor kostnad sammenliknet med instrumentet som sådan? Uten sammenlikning for øvrig, dette er litt som det idiotiet man har sett på enkelte båter med innebygd motor, der man har brukt motorfester i ikke syrefast stål... Greit at syrefast stål er dyrt, men det kan jo uansett ikke utgjøre noen stor relativ ekstrakostnad i en båt til flere hundre tusen kroner. I saltvann vil motorfester som ikke er i syrefast stål ruste i filler ganske raskt...
  21. flott luke, har fått mye sei, men ingen store. Har det som en plan B hver gang jeg er nordover for kveitefiske, men uten suksess til nå. Har nok brukt for lite tid på sei...? stor fordel om man har samme musikksmak når man skal kjøre langt. Husker for noen år siden da vi skulle til Lierne på røyefiske. Gode ti timer i bil. Vi spilte oss gjennom Pink Floyds samlede verker på turen... helt til vi ble "komfortabelt numne"..! Vi hadde "High hopes" før turen, men det var ingen "signs of life" oppe i fjellvannene. Turen ble nå likevel "another brick in the wall"!
  22. bra luke, med sterk gjenkjennelsesfaktor! Som oppvokst øst for Oslo var Steinsfjorden et sted jeg ble kjent med først i voksen alder, etter at man fikk seg bil. Den gangen var Steinsfjorden fortsatt et bra abbor og gjeddevann, og vi hadde mange fine turer dit. Og det var mye de samme greiene som hang i enden av snøret; HILO, Swim Whizz, Rapala, Cisco Kid, og hva de nå het. Har også et lager med pensjonerte gjeddewobblere fulle av tannmerker...
  23. fin luke, og artig stunt! har selv forsøkt å fiske i Øvre Sjoa et par ganger, med magert resultat, og har egentlig hatt litt dårlig tro på breelver, så sånn sett var dette en øyeåpner!
  24. fin luke, og gratulerer med stor lyr. Mye større enn min pers. Og som vanlig typisk at vi kjipe voksne vil gi oss alt for tidlig... vi har dessverre mistet pågangsmotet og gutsen til dere unge!
  25. sei i Nord-Norge er noe annet enn bergensernes pale... og sjefsagntyven der oppe er småbrosme, eller "lubbjävler" som svenskene kaller dem...
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.