AsleB

Største gjedden så langt i år. Flotte greier. Hadde tre bedre fisker som rev av en wobblerskje, blad på et spinnerbait og halen på en tail men krokene unngikk de.

Tidenes tregeste vårsesong. Været har nok gjort at ting ikke har kommet helt skikkelig i gang. Det har kun blitt et par småtasser, mistet en finere som kjempet bra mens den hang på - alltid kjekt å se hoppende gjedder selv om det medfører at de slenger jiggen. I enkelte vann er leken godt i gang, og der har fisken vært mer keen på å jokke på gjeddeimitasjonene enn å spise dem.

Stokkalandsvatnet, Stokkavatnet, Mosvatnet og Hålandsvatnet har alle god mulighet for ørret på kiloen og over om du ikke har noe imot litt urbane omgivelser.

Absolutt. I grunne fjellvann kan fiske på drift mens man kaster eller oppankring være helt nødvendig. Lyd forplanter seg raskt i vann, ca fire ganger - så er fisken sky, vannet grunt og klart og bestående av stenbunn vil en båt være bra støyende. Hvordan fisken responderer og hvor lenge vil kunne variere - noen steder tilpasser fisken jaktstrategi etter båttrafikk. En gummibåt derimot vil gjøre at en kan komme mye nærmere på fisken, og jeg vil tro den lager en god del mindre lyd. Jeg har fisket en del fra diverse farkoster i diverse vann, men det er ingenting jeg kommer så nært på fisken med som en gummibåt.

Spørs hva du definerer som "grei sjanse"! Vannet med suverent best sjanse er Nordåsvatnet. I ferskvann er Nesttunelven nokså bra om en liker urbant fiske, og har jevnt levert ørret opp til 1.5 kg i kubbekondis. Haukelandsvatnet i Arna har også ørret av grovere størrelse enn du finner ellers, men det er langt mellom eksemplarene. Ellers kan jeg nevne at det i en god del av vannene jeg fisker gjedde smeller på ørret på wobblere, agn og jerkbaits opp til 40 cm - og de er en god del større enn 500 g. Felles for de vannene med høy snittstørrelse er dog at de ikke er veldig lett å få fisken i, da det følgelig er færre av dem. Flere av vannene i Osvassdraget leverer bra ørret også, men det er enda en del smått selv om det har vært gjedde der i noen tiår. Gaupåsvatnet i Åsane er også et sted for ørret mellom 1.5 og 2 kg, men det er også langt mellom dem der.

Her er det like mange svar som det er fiskere. Knuters styrke øker som regel med økende snørediameter, og det samme gjør slitestyrken til snøret. En fortom på 1 mm bytter jeg sjeldnere enn 0.08 multifilament. 0.10-0.20 knyter jeg på ny hver tur om det er mulighet for stor fisk eller er ruskete bunnforhold. Det går selvfølgelig an å gjøre som du sier, og se det an på snøreslitasje, hvor mye fisk en har fått og hvor stor slitasje knuten har vært utsatt for. En er tryggest med å knyte om hver gang, men jeg skal ærlig innrømme jeg sjelden gidder med de knutene jeg vet holder bra så lenge jeg ikke har hevet havbunnen med for mange meter.

Redigert fordi jeg svarte før jeg leste hele tråden

Jepp! Vinklinger er dog interessant - det er vel strengt tatt planktivor fisk som er problemet, men det klinger bedre å si at gjedde som spiser gjedde er problemet. Vi har hatt noen vann med kun gjedde her, der dyreplanktonsamfunnene har vært unike og enorme og holdt vannkvaliteten god. Etter det kom abbor har vannene kollapset, med algeoppblomstring og oksygentap på dyp under 3 m. I større vann med mye stimfisk er en jo avhengig av et visst "nett" av predatorer som de skal gjennom før de blir så store at få predatorer kan ta dem - smågjedder, abbor og ørret tar småfiskene mens større gjedder og gjørs samt grov ørret tar seg av de større. Dessverre er det disse fiskene folk er glad i å ta opp, de store predatorindividene.

Fisket litt i sjø også, traff greit i et sund akkurat i det tidevannet snudde. Jiggen fikk aldri treffe bunn før det var fisk mens det stod på, endte opp med 9 torsk, uante mengder lyr, tre makrell, en ørret, et par sypiker og en voksen berggylte før det ble dødt. Alle svømmer videre bortsett fra makrellen.

Blitt litt aurefiske i det siste siden det skorter på tålmodighet til å fiske stor gjedde pelagisk eller gnure på dypet. Ingen store enda, men de er aktive nå. I går satte jeg ut en liten gjedde som et par minutter senere kom opp til overflaten, og mens jeg satt og puslet med noe greier i båten kom det et plask. Jeg stakk bort for å se om den var tatt av en annen gjedde, og så en kubbe av en ørret svømme bortover med gjedden på snei. Det har blitt noen greie ørret, der to stk har snust på kiloet men jeg har til gode å få en ørret på over 1 kg i år. Tar av og til en matfisk eller to av passelig størrelse som den under i sjelden kondis.

Samtidig som gjedde kan utrydde ørret i små og grunne innsjøer er det greit å nevne at gjedde kan ha en svært positiv effekt på både vannkvalitet, mattilgang og snittvekt på øvrige fiskeslag i større vann og elver. Samtlige vann der gjedde og ørret sameksisterer i Bergensområdet har inntil nylig hatt ørret av anseelig størrelse - dersom gytebekker ikke er avstengt. Der en har lagt gytebekker i rør, stengt dem av eller fylt dem igjen går det ikke noe videre bra med ørreten, naturlig nok. I vannene der de sameksisterer - selv i relativt små vann i landsmålestokk går kvaliteten på ørreten opp snittvekt og den har mindre parasitter. Det som imidlertid har vært hardt for alle lokale fiskeslag og som ikke nevnes er de 15+ nye abborvannene vi har fått. Det er flere nye lokaliteter med abbor fra 2015-2017 bare i Bergen enn det er nyutsettinger av gjedde i hele Norge til sammen. Dette er vann som inntil abboren kom hadde stor ørret med høy snittvekt, men som etter abboren kom har hatt forverring av vannkvalitet og kollaps av dyreplankton.

Noen større individer som går over til å spise mindre artsfrender vil det alltid være, men i de fleste vann der ørret dominerer og det ikke er stimfisk å spise som røye, stingsild, ørekyte, sik, laue osv vil flesteparten av ørretene spise dyreplankton, insekter, krepsdyr, muslinger og annet rask. I noen vann er meitefiske med dupp suverent, i andre er det mer effektivt å dekke over større områder med sluk. Har du en sildesluk eller to i 10-18 g, et par skjesluker i 10-12 g og en spinner eller to er du rimelig bra dekket. Små jigger er også bra til ørret - det er svært få vann jeg har fisket i der jeg opplever ørreten som selektiv med unntak av i korte klekkeperioder der ett spesifikt insekt dominerer totalt. Når det gjelder farger - ha noe naturlig og noe skikkelig gyselig, helst fluoriserende. For eksempel, har du kobber/rød , sølv/grønn , svart og fluoriserende gul/oransje dekker du de fleste lysforhold.

Denger med hele slukboksen, når det smeller er det med en dønn kjedelig skjesluk til 19,-. Jeg og gjedden har ofte litt forskjellig smak.

Kjapp oppsummering av en heller sørgelig vårsesong: 0 fisk over 5 kg. I fjor på denne tiden hadde jeg 5, men så har jeg heller ikke fisket i noen av 5+-vannene i godmånedene. Jeg la ned så mange hundre timer i fjor med meite og konsentrert fiske etter de større at det ga litt avsmak. I år har det blitt mer sporadiske tulleturer, med vesentlig magrere resultat. Jeg har hatt som mål å bikke 3+ i to vann der jeg enda ikke hadde fått gjedde over 2, og det gikk. Ellers har det blitt litt tøysefiske som i går, fisking under trær og gjennom vannliljer med sivbeskyttede greier. Fisken under ga en utrolig artig fight, og er fra et vann der jeg fra tidligere ikke hadde bikket kiloen.

Det blir sikkert ikke noe bedre enn et middels Østlandsvann, det er bare at de andre vannene vi har her er så elendige