nordmøring

Her finner du holker som burde passe. Men, du trenger innvendig diameter på holkene eller utvendig diameter på stanga under holkene. I tillegg trenger du tråd til å surre fast holkene og epoxy til tråden. https://reelseats.com/shop/index.php?main_page=product_info&cPath=33_48_115&products_id=220&zenid=38e17b09dd9d899f1c6ca010be5380fa I verste fall kan du jo lime sammen i holkene.

PM sendt

Kjenner ikke til stanga, men legg ut et bilde så jeg ser om og hvordan det kan gjøres.

En Jigging Master Freejigger 500 ble årets første bygg. I mars tar den turen til varmere strøk og sprekere fisk enn vi er vant med her i nord. Eier ville ikke ha bling, men litt sølv i ringsurringene var ok. Klarte ikke å motstå fristelsen til litt bling og la en enkel surring i splittgrepet.

Ingen av dem har vært brukt. Denne går for kr 5300 + frakt. Denne andre er nederst i dette innlegget. Kom aldri på sjøen med den. Kr 4500 + frakt.

Vi er forskjellig slik. Nærmeste jeg har vært en nostalgitrip nylig, var da jeg dro frem stanga fra skapet og nesten holdt på å kjøpe en Lada Niva igjen

Synes det er mer helligbrøde å la stanga og snella ligge i skapet til jeg havner i grava. Nå kommer den i alle fall å bli litt brukt. Kanskje kommer jeg til å sette ny pers på ørret igjen med den. Den innehar også den gamle på 4,3 kg.

Sommeren -78 kjøpte jeg denne komboen, en Hørgård "Speed I". Glassfiber på 6 3/4 fot og med kastevekter fra 2 til 15 gram. De første årene etterpå ble den brukt både titt og ofte, med en ørret på 4,3 kg som største fisk. Etter hvert som interessen for fettfinnefiske falt til null, havnet stang og snelle bakerst i et skap og var nærmest glemt. Da et par prosjekter ikke ble noe av før påske, fant jeg den frem for å se over den. Syntes å huske at den var bortimot strøken. Men, årene den hadde vært brukt hadde satt sine spor. Snella hadde jeg brukt til litt mikrofiske så den var grei og klar til bruk. Ut en tur og testkastet med et par kastevekter. Overrasket over hvor langt den kastet både med en spinner på 3-4 gram og en sluk på 10 gram. Men aksjonen var ikke slik jeg husket den. Oppspent i kastet bøyde hele stanga seg godt helt ned til snellefestet. Bestemmelsen om en oppgradering til et mer moderne utseende og ytelse var derfor ikke vanskelig å ta. Korken hadde enten sett bedre dager eller så var det kork langt unna Flor Grade som var blitt brukt. Snellefestet i aluminium hadde også fått sine sår og skraper. Forsiktig med lakken hadde de vært. Lakken på ringsurringene var begynt å gå i oppløsning på grunn av at den hadde sprukket rundt ringfoten så vann hadde kommet inn til tråden. Og, vedkommende som hadde lagt på lakken hadde ikke vært så nøye med å fjerne alle luftboblene i lakken før han la den på i et tynt lag. Toppringen hadde også fått litt juling. Når jeg så nøye etter hadde ene støttebent løsnet og begge var bøyd og rettet på. Og lakken hadde selvsagt begynt å løsne. Etter å ha sett over stanga var det bare å begynne på slaktejobben. Alt gammelt skulle av og i søpla. Kork, snellefeste, ringer , tråd og finnish på selve stangemnet. Det eneste som ble igjen av det gamle, er holkene. Da jeg skulle fjerne finnishen på emnet, ble jeg gledelig overrasket. Den mørkebrune fargen var delvis et resultat av farge i glasfiberen, og delvis i finnishen. At fargen ikke var helt jevn på de to delene får jeg bare leve med. De fem gamle stålringene uten innlegg, var i rustfritt og så helt fine ut. Men, de vil ikke bli gamle med stadig bruk av multiline. Jeg måtte legge dem på vekta og sammenligne med de ni nye ringene. Joda, ting har skjedd i løpet av noen tiår. Nå må jeg innrømme at dette har vært en kosejobb hvor jeg har tatt tiden til hjelp, og vel så det. Liming av kork, pussing av kork, planlegging av ringoppsett, surring og lakking har vært bare kos. Har til og med bare gjort ting helt enkelt uten pyntesurringer. Hadde i utgangspunktet tenkt å bruke en annen snelle når jeg var ferdig. Men etter hvert bestemte jeg meg for at de to skulle få være et par til et stangbrudd eller en snellekolaps skilte dem ad. Dermed var det også enkelt å velge ut farger på de få trådene jeg måtte surre. Første steg var å legge på ny finnish. Den finnishen jeg bruker er enkel å legge på og gir en matt oveflate som etter tre lag enda er bare en brøkdel av tykkelsen til originalfinnishen. Allikevel er den mer motstandsdyktig mot skraper og slitasje. Toppring fra Fuji med surring i svart og to enkle runder med sølv metallic er utgangspunktet for at resten av ringene kommer på som de skal. Resten av ringene får en sølv metallic tråd forran surringen og en rød metallic oppe på ringfoten. De rustfri holkene får svart og rød tråd på hver side. Svart, sølv og rød metallic tråd igjen. Snellefestet er et todelt Fuji-feste. Fant ut at her kunne jeg legge inn kork. Så litt nakent ut og jeg hadde ikke deler til å sette inn så endene ble dekket. Mens jeg fjernet den gamle korken, så jeg at limet som var brukt den gang hadde trengt ned i emneet og det ble svarte merker som jeg ikke fikk bort. Irriterende når jeg visste at jeg skulle ha et splittgrep her. Men da jeg la epoxy over dekalen min, skjedde det noe morsomt. Det brune og svarte gjorde at det ser ut som tre. Kommer kanskje ikke frem så godt på bildet, men setter en liten spiss på hele stanga. Før jeg begynte slaktingen, måtte jeg legge stanga på vekta. Da veide den 115 gram. Etter en ny tur på vekta nå, stopper vekta på 93 gram. Skuffende lite forskjell, men bedre kvalitet på kork pluss mer epoxy enn originalt gjør sitt. En tur ut for testkasting var også en hyggelig opplevelse. 50% økning på kastelengden og bedre presisjon er ikke hverdagskost. Er faktisk så fornøyd med denne at det spørs om jeg ikke må ofre en dag eller to etter fettfinner igjen.

Da skal han få bygge sine egne Har ikke tatt det helt ut her. Har mye som kan plassere lista langt over dette.

Første barnebarnet fylte nettop to år og måtte selvfølgelig få sin første fiskestang. Siden han bor i Halden, måtte det bli en stang både for lett fiske, og en som kunne brukes både fra båt og til litt kasting fra land. Valget falt igjen på et stangemne fra Phenix, Black Diamond Inshore 8-25 lbs og med kastevekt 25-60 gram. ALPS alu snellefeste. ALPS titanium ringer montert i en "slow spiral" for kastingens skyld. Og selvfølgelig, en pyntesurring med navet hans på endesurringen.

Kork av laveste kvalitet er vel det materialet du vil få best resultat med siden du skal dekke den med shrink tube. Jobben høres enkel ut, men krever litt utstyr til å tilpasse korkringene til stangdiameteren, lime disse sammen og pusse de ned til rett diameter utvendig. Pluss fjerning av gamle grep og snellefeste. Kanskje også surring av en ring eller to.

Er jo greit å starte året med de to siste fra fjoråret. Har lenge sagt at jeg skal holde meg laaangt unna fluestenger. Men, fikk spørsmål om å sette sammen et byggesett en hadde kjøpt og latt bli liggende. Etter at denne var ferdig, levert, fisket med og knekt, fikk jeg lyst å bygge noe fra bunnen av. Deler og emner ble bestilt fra litt forskjellige plasser rundt om i verden, stangemner fra USA, ringer, toppringer og snellefester fra Sverige og kork fra Portugal. Med deler på plass var det bare å sette sammen korkringer og forme disse, lime på plass snellefestet og montere ringer og toppring på den første. Her skulle jeg gjøre ting så enkelt som mulig. Akkurat det er ikke vanskelig med ei fluestang. Begge stengene er bygd på emner fra St.Croix. Emnene er bygd med deres SC IV-grafit som er den nest høyeste graden de bygger med.Den første er 9', femdelt i lineklasse 6 med rask aksjon. Snellefeste, ringer og topp er fra ALPS. Grepet ville jeg ikke bruke for mye penger på og brukte derfor ikke den dyreste korken jeg har. Kvaliteten på den er vel tett oppunder det som går under Flor grade hos de fleste store produsentene. Jeg bruker ikke korkfyll for å "øke" kvaliteten og å kalle den noe den ikke er. En kveld jeg satt og lette etter noe på ebay, kom jeg over et snellefeste og forgrep i tre. Etter ca et tidels sekund visste jeg at dette måtte jeg ha til den andre stanga. Samme materiale i emnet som den første, men 8', firedelt, klasse 4 med rask aksjon. Ringer og topp her er også fra ALPS. Her fikk jeg problemer med hvilken farge jeg skulle ha på ringsurringene. Etter mye prøving med forskjellige farger og kombinasjoner, kom jeg til at grønn uten fargebevarer ville bli litt mørkere enn den mørk grønne stanga når epoxyen kom på. Gull metallic ville matche fargene i treverket. Treverket er stabilisert Buckeye Burl både i snellefestet og grepet.

Ringsurringen på filmen er helt grunnleggende. Om noe hender i felt, er det bedre å bruke en elektrikertape til man kommer hjem enn å fikse ringene med lynlim, Araldit og skolisser.

Du kan jo få kjøpe den Christian. Men det blir noen kroner mer enn du fikk for den

Har nå et par år blitt spurt av flere om å lage denne luka uten at det har blitt noe av. Hadde planene klare tidligere i år, men må innrømme at de ble glemt. Senest i midten av november var det spørsmål igjen, men da var det eneste jeg hadde et par prosjekter som skal i konkuranse til våren og jeg kan ikke offentliggjøre noe av det før til sommeren. Men, bare et par dager etter kom det inn døra to stenger som eieren lurte på hva han skulle gjøre med. Jeg gav ham mine råd og kjøpte ene stanga. En runde i skuffer og skap og ringer og toppring dukket frem. Et par korkgrep som var laget til et annet prosjekt som hadde blitt forandret under veis, fant jeg også. En e-post til Portugal om at jeg trengte mer kork i en fart, ble besvart med at kork var på vei så snart det ble lyst. Når sola står opp der nede vet ikke jeg, men det gikk i alle fall ei uke før jeg fikk beskjed fra transportøren om at de hadde pakken. Fire dager etterpå kom korkpakken inn døra her og jeg kunne begynne på stanga som hadde blitt ribbet for alt inklusiv finnish. Planene var å lage en video på 15-20 minutter. Men, den ble lengre enn det. Myyyye lengre! Så dere får være tålmodig og prøve å henge på til slutt https://www.youtube.com/watch?v=MpTa8OlZr-I&feature=youtu.be