Rauåte og fluefiske.

[Gjest Brage]

Kom over en eldre herre idag. Han mente at sjøøretten spiste noen små røde plankton liknende dyr. Dette hadde han observert flere ganger når han brukte maglight og lyste ned i vannet. Ørretten spiste masse av disse små røde krabatne, mente han.

Jeg syntes det hørtes litt pussig ut. Har aldri sett sånne i magen på noen øretter. Har noen av dere vært borti dette?

[ ][ ]

[MP]

Aldri hørt om.. Klarer ikke helt å skjønne hva han mener, ikke plankton-liknende dyr..

[Gjest Brage]

Små røde dyr som kom frem om natten. Han brukte ordet plankton, men det virket ikke som om han var noe marinebiolog akkurat.

[ ][ ]

[Davidsen]

Rauåte?

[Gjest Brage]

Jepp, det må være Rauåte han mente. Leste meg opp på Rauåte nå. Den eldre karen mentet det var et must med små røde prikker på natt fluene pga dette. Det er unektelig interesant, men det er ikke nevnt ett pip om dette i de bøkene om sjøørett som jeg har. Noen som har erfaringer ang. dette? Og er det noen som har et bilde en Rauåte?

[ ][ ]

[Davidsen]

Opplever hvert år stimer med makrell som svømmer helt inntil land, med ryggen over vannet og vidåpen munn. Man kan legge ut fluer, men de enser den ikke - de bare støvsuger vannet for rauåte. Det er jo et krepsdyr som opptrer i enorme mengder utpå sensommeren - ser ut som små, røde kuler.

[Jørgen]

Er rauåte og hvalåte det samme? Jeg har iallefall observert det som kalles hvalåte, de er også røde i kjernen.

[Davidsen]

Godt mulig - vi må få Rudolf over på denne tråen, så forteller han oss sikkert alt om dette.

[TP]

Rauåte- er det det samme som krill eller er det no mindre dyr?

TP

[Gjest Brage]

Det bør være svært enkelt å lage en slik flue. Alt man trenger er en liten fluekrok og litt rød epoxy. For å bedre krokingen kan man legge den røde kula med eopxy over krokøyet etter at man har knyttet på en fluorkarbon fortom. Fluorkarbon stumen (på feks 20 cm) kan festes på fortommen med en kirurgknute el. Det kan også tenkes at det går ann å bruke flere imitasjoner på en og samme fortom.

Skulle gjerne sett ett bilde av en Rauåte. Og visst litt om hvordan de oppfører seg i vannet. Flyter de i overfaten eller "svever de i de frie vannmassene? Har de følehorn montro? Og hvilken størrelse har de?

[ ][ ]

[MP]

Sant, men problemet er at disse krypene tydeligvis er små og da oppstår samme problemet som "teppeklekkinger" av fjærmygg under ørretfiske. Det er relativt vrient å få fisken til å ta akkurat DIN flue blant hundrevis av like individer. Må vel lage noen ekstra store, eller etterligne klumper slik man ofte gjrø under fjærmyggfiske. Eller rett å slett sette på noe stort og stygt som skiller seg ut

[Davidsen]

De jakter ikke aktivt etter dem, men svømmer i matfatet med vidåpen munn. Men man kan jo legge den ut, og se om ikke akkurat din tilfeldigvis blir truffet av en gapende kjeft.

[Lars M]

Det er nok sannsyligvis rødåte(hoppekreps-art) han har observert.

Den er helt vanlig langs kysten, spesielt i nord-norge, derav navnet "Calanus finmarchicus"

I finnmark er det også helt normalt med hoppekreps i vatn i lavlandet (ikke samme art).

Her finner dere nok det dere er ute etter http://www.akvaplan.niva.no/calanus/livet_..._hoppekreps.htm

Mvh. Lars

[Lars M]

Si ifra når dere har komponert en imitasjon som funker[ ][ ][ ]...

[Jørgen]

sitat:Opprinnelig postet av Rolf.B

Jeg har noen ganger sett 10mmlange og ca 3mmbrede knallrøde/oransje larver som svømmer i vannet inne ved land der jeg fisker sø kan det være slike??

Høres ut som det samme jeg har observert, det er faktisk en snegleart som lever som plankton.

[Gjest Brage]

Da vet vi at rauåte er ett krepsdyr. Gruppen som var beskrevet på akvaplan sin side inneholder neppe rauåte eem. Fant litt mer om rauåte på en internett side:

sitat:Rauåte har daglige vertikalvand-ringer. De står på dypt vann om dagen og kommer nærmere opp til overflaten om natten. I de nordlige polhavene er krillen rundt 3-4 cm når den er fullvoksen. Denne kan vi høste inn ved hjelp av loddetrål eller tobistrål uten problemer. Rauåten fra disse farvannene er imidlertid veldig liten, rundt 3 mm som fullvoksen.

Forskjellige rauåte i forskjellige farevann..... 700 arter i skandinavia. Børstemarken hadde vel 400 arter? Det er hard å være fluefisker i sjøen!

Men men, dette må jo testes i praksis. Tror jeg begynner med 2 varianter på str 14 -16 krok.

En variant med ett lite (!) splitthaggel klemt rundt krokøyet, etter at fortommen er festet. Deretter rød epoxy rund splitthaggelet. Noen fålehorn og øyne må vel også bindes inn. Denne varianten bør vel fiskes med flyteline og nappindikator i dead drift. Nappindikatoren kan eventuellt byttes ut med en streaking caddis og rauåteflua kan henge ca 20-30 sm under denne. En slik løsning vil kunne sørge for at caddisen viker som atraktor, feks på natta.

Variant to blir en uten splitt haggel som fiskes med hand twist og intermediate.

Skulle gjerne hatt et bilde av en typisk rauåte fra Oslofjorden!

[ ][ ]

[rottars]

sjøørreten spiser ikke plankton, men små kreps dyr og andre skapninger, men igjen, ikke plankton. [ ]

[Jørgen]

For å få noen som har peil til å oppdagen denne tråden bør man kanskje ha en mer tydelig overskrift på tråden. "Matprat" høres jo ut som utveksling av oppskrifter. Om den forandres til "Rauåte?" vil jo dette være mye tydeligere!!!

[Wiggy]

Kanskje denne fluen skal fange disse 'plankton' spising ørret?

http://www.diptera.co.uk/patterns/a_d/daphnia_log.htm

[Erlend]

Finnes en del info om raudåte/rødåte på http://www.kystsone.no Klippet ut ett lite utdrag:

Hoppekrepsen raudåte, Calanus finmarchicus (Copepoda, Calanoida) er en av fire Calanus-arter som forekommer langs norskekysten.

De øvrige artene er C.helgolandicus, C. hyperboreus og C.glacialis. Artene er vanskelig å skille fra hverandre og forekommer ofte sammen i planktonet. I Nordsjøområdet kan C.helgolandicus være dominerende, men innslagene avtar betydelig nordover langs kysten (Skreslet et al 2000).

Utenfor Nordsjøområdet er C.finmarchicus den vanligste arten langs kysten, men C. hyperboreus som er en større art, kan trolig dominere i biomasse i enkelte områder. Den gyter imidlertid tidligere på vinteren og forsvinner fra overvintringshabitatene før raudåta gyter (Sømme 1934). Raudåta er derfor totalt dominerende under våroppblomstringen i fjordene og er også enerådende som gyter på Midt-norsk sokkel om sommeren (Skreslet & Olsen 1998).

C.glacialis er en arktisk art som har forholdsvis liten betydning langs norskekysten.

Ett par bilder:

[Gjest Brage]

Sjørøya spiser iallefall rauåte:

sitat:I sjøen tar sjørøye fiskeslag som sil og sild samt unger av sild og torskefisk. Den spiser også krepsdyr som krill, amfipoder, pelagiske larver av eremittkreps og rauåte (Calanus).

(fra www.fjellogfiske.no)

Rauåta er ett dyreplankton og ikke planteplankton:

sitat:Hoppekrepsen er den største og viktigste gruppen planktondyr. De største hoppekrepsene er krill og rauåte.

Det er velkjent at innlandsørreten gjerne spiser vannlopper som er den største gruppen med planktondyr i ferskvann. Det er blant annet vannloppene som gir innlandsørretten den fine røde fargen. Jeg antar derfor at sjøøretten spiser rauåte. Men sikker er jeg ikke før det kan bekreftes av noen som kan dette.

Jeg har laget første utgave av en imitasjon. Den blir helt sikkert forbedrett utover våren. Oppskriften er nå:

Krok str 16

Orange tempelhund til "Munn" og tvinnet rundt kroppen

5 min epoxy

Bildet er litt dårlig (skjønner ikke kameraet enda...)

Jeg prøvde rauåte imitasjonen første gang idag (250105). Jeg fikk en voksen torsk og mistet en meget pen fisk i skumringen. Det var ergelig, siden det var første gang jeg prøvde flua. Det viktigste nå blir å pønske ut noe for å bedre krokingen. Torsken så slik ut:

[ ][ ]

[MP]

Såvidt jeg vet så er det ikke vannlopper som gir ørret i ferskvann rød farge, men ett krepsdyr som heter marflo/gammarus...

[Gjest Brage]

sitat:Såvidt jeg vet så er det ikke vannlopper som gir ørret i ferskvann rød farge, men ett krepsdyr som heter marflo/gammarus...

Det er ikke ett krepsdyr som gir ørreten rødfarge. Det er en rekke forskjellige krepsdyr. (Videre er det en utbredt misforståelse at vannloppe er de små innsektene som løper oppe på vannskorpa.) Vannloppene er krepsdyr, de også:

sitat:vannlopper, Cladocera, orden av bladfotinger, små krepsdyr, 1—4 mm lange. Sammentrykt kropp, to par antenner, det bakre par viktig svømmeredskap. De fleste slekter holder til i ferskvann og er viktig fiskenæring, blant dem Daphnia og Bosmina. I alt er ca. 600 arter kjent, derav ca. 90 i ferskvann i Norge.

Vannlopper inneholder også astaxanthin (et rødt fargestoff som ikke fordøyes av laksefisk).

[ ][ ]

[Even A]

Sist vinter fikk jeg en del pen sø på en liten orange flue med kuleøyner, de av fiskene som fikk æren av å bli med hjem, ble nøye disekrert med tanke på matvaner.Det viste seg at mange av de hadde ett lite orange krepsdyr blandt mye annet i magen.Dette var formet som en liten,5 mm, tangloppe.Så når jeg presenterte en overdimmensjonert "imitasjon" kunne de nok ikke stå imot fristelsen[ ].

[Gabrielsen]

Da var da en voksen torsk, Brage. Tok du den på flue i str 16?